Flere og flere menn er barnløse, samtidig som flere og flere menn ønsker å være barnløse?

[Maleficenta]

3 minutter siden, Cuckold skrev:

Statistikken viser vel at det er flere menn som får barn med flere kvinner, noe som betyr at de populære går på rundgang, mens de mindre populære velges bort.

Ja men det er da man må tenke på hva som er årsaken til den manglende populariteten.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Cuckold skrev:

Hva med å følge lenkene jeg limte inn? TS tok seg ikke bryet med å underbygge påstandene sine, men jeg tok meg faktisk tid til å finne noen artikler om dette. Hvorfor ikke ta deg tid til å lese dem?

Jeg kan lime inn siste lenke igjen:

https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

La meg sitere:

Andelen barnløse er på en generasjon økt fra 9 til 15 prosent blant 45 år gamle kvinner og fra 14 til 25 prosent blant menn på samme alder. Det er langt flere enn de 5 til 10 prosentene som oppgir at de ikke ønsker å få barn.

FHS peker på mange ulike årsaker. Så kommer det en enslig forsker (Kolshus) i siste halvdel av artikkelen som uttaler at:

"Menn og kvinner vil i like stor grad ha barn, men det er gapet mellom de som er frivillig og ufrivillig barnløse som er stort. Der er det nesten tre ganger flere menn som kvinner, og det vil øke." 

Hvorfor uttaler da ikke FHS seg spesifikt om dette? Man skulle tro at de satt på samme informasjon som denne forskeren?

Og ua sett så har jeg svart  deg på dette. Menn sliter med at kvinner er dem likestilte, og at kvinner ikke lenger er tvunget til å bli i eller inngå forhold hvor de mistrives. 

Anonymkode: 3fcb0...ae1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cuckold skrev:

Statistikken viser vel at det er flere menn som får barn med flere kvinner, noe som betyr at de populære går på rundgang, mens de mindre populære velges bort.

Eller det er så enkelt at det er bra mann som faktisk ønsker barn og som er populær pga av det. 

Anonymkode: eb85c...1ac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Synes folk burde slutte med sytinga bare fordi de ikke får barn. Det er faktisk ingen menneskerett og spre sine gener videre selv om noen ser ut til å tro det.

Kan ikke huske å ha sett noen menn klage over at de ikke får barn her. Bare damene. 

Anonymkode: 7602b...5ff

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig har det vært uttallige tråder hvor menn har skrevet at det verste som kunne skje dem er å bli far, at å bli far ville ødelagt livet deres, at de ønsker å kunne økonomisk abortere barnet, osv. Hvorfor er det slik?

Tingen er at du er ikke interessert i å vite hvorfor. Du vil bare finne nok en unskyldning til å rakke ned på menn.

Grunnen er enkel. Det er et enormt risikoprosjekt for en mann å bli far i dag. Det er i praksis opp til kvinnen hva som skal skje med han etter dette. Hun kan sette han i enorm gjeld i 20 år hvis hun vil, hun kan nekte han å se ungen sin, hun kan bruke han som barnepasser i helga når hun vil ut å ha det gøy på byen, osv. Og bak alt dette står staten og oppfordrer henne til å legge hans liv i ruiner. Mange fornuftige menn kommer da frem til at denne ekstreme risikoen er ikke værdt det.

Men som jeg sa: du er ikke interessert i å vite hvorfor, du vil bare rakke ned på menn. Så innlegget mitt kommer du bare til å avfeie eller ignorere.

Anonymkode: bfebd...018

[Gjest Balian de Ibelin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan ikke huske å ha sett noen menn klage over at de ikke får barn her. Bare damene. 

Anonymkode: 7602b...5ff

Jeg skrev folk altså begge kjønn. Sier du at kvinner ikke er folk ?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tingen er at du er ikke interessert i å vite hvorfor. Du vil bare finne nok en unskyldning til å rakke ned på menn.

Grunnen er enkel. Det er et enormt risikoprosjekt for en mann å bli far i dag. Det er i praksis opp til kvinnen hva som skal skje med han etter dette. Hun kan sette han i enorm gjeld i 20 år hvis hun vil, hun kan nekte han å se ungen sin, hun kan bruke han som barnepasser i helga når hun vil ut å ha det gøy på byen, osv. Og bak alt dette står staten og oppfordrer henne til å legge hans liv i ruiner. Mange fornuftige menn kommer da frem til at denne ekstreme risikoen er ikke værdt det.

Men som jeg sa: du er ikke interessert i å vite hvorfor, du vil bare rakke ned på menn. Så innlegget mitt kommer du bare til å avfeie eller ignorere.

Anonymkode: bfebd...018

 Her var det mange konspirasjonsteorier gitt.

Anonymkode: 3fcb0...ae1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tingen er at du er ikke interessert i å vite hvorfor. Du vil bare finne nok en unskyldning til å rakke ned på menn.

Grunnen er enkel. Det er et enormt risikoprosjekt for en mann å bli far i dag. Det er i praksis opp til kvinnen hva som skal skje med han etter dette. Hun kan sette han i enorm gjeld i 20 år hvis hun vil, hun kan nekte han å se ungen sin, hun kan bruke han som barnepasser i helga når hun vil ut å ha det gøy på byen, osv. Og bak alt dette står staten og oppfordrer henne til å legge hans liv i ruiner. Mange fornuftige menn kommer da frem til at denne ekstreme risikoen er ikke værdt det.

Men som jeg sa: du er ikke interessert i å vite hvorfor, du vil bare rakke ned på menn. Så innlegget mitt kommer du bare til å avfeie eller ignorere.

Anonymkode: bfebd...018

Vel, nå står faktisk fedre sterkere i dag ved et samlivsbrudd enn før. En kvinne kan faktisk ikke nekte far samvær. Selv menn som ikke burde hatt samvær får det i dag i flere tilfeller. Og har de sammen blitt enige om barn er han heller ikke gjeldsslave om han må forsørge barnet sitt etter et samlivsbrudd. 

 

Anonymkode: 037da...71f

[Cuckold]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

FHS peker på mange ulike årsaker. Så kommer det en enslig forsker (Kolshus) i siste halvdel av artikkelen som uttaler at:

"Menn og kvinner vil i like stor grad ha barn, men det er gapet mellom de som er frivillig og ufrivillig barnløse som er stort. Der er det nesten tre ganger flere menn som kvinner, og det vil øke." 

Hvorfor uttaler da ikke FHS seg spesifikt om dette? Man skulle tro at de satt på samme informasjon som denne forskeren?

Og ua sett så har jeg svart  deg på dette. Menn sliter med at kvinner er dem likestilte, og at kvinner ikke lenger er tvunget til å bli i eller inngå forhold hvor de mistrives. 

Anonymkode: 3fcb0...ae1

Men nå er jo menn og kvinner nettopp ikke likestilt i forhold til reproduksjon. Det vi ser er en naturlig følge av en politisk linje der vi etter feminismen på 70-tallet paradoksalt nok aktivt har motarbeidet likeverdighet mellom kjønnene når det gjelder reproduksjon og forhold til egne barn. Kvinnen har fått all makt og har blitt opphøyet til hovedforelder, mens mannen gjennom lovverk og rettspraksis er redusert til bi- og støtteforelder, en nødvendig rekvisitt for at barn skal bli til og kjekk å ha til å bidra akkurat så mye som den enkelte mor måtte velge. Enten ikke i det hele tatt (hvis hun vil ha barn helt for seg selv), eller økonomisk med litt besøksrett i ny og ne (kvinner kan fortsatt være rimelig trygge på å få hovedomsorgen hvis de ønsker det, og mannen må da bidra desto mer med penger, for å kompensere for at han ikke får følge sitt eget barn i hverdagen), eller hun kan velge å la ham få delt omsorg helt på like vilkår, slik at far blir likeverdig med mor. Men det er hun som har valget, far er prisgitt mors vilje når det gjelder hvor mye han skal få se sitt eget barn. Og mange menn vil vite at de bare er sikret å være sammen med sitt eget barn i hverdagen via sitt kjæresteforhold til barnets mor, blir det slutt vil det i mange tilfeller være mors nye mann som får den daglige omgang med dine barn. Dette gir en ny mening til uttrykket «Mama's baby, papa's maybe»

Kvinnen har altså all makt over reproduksjonen, og alt er tilpasset hennes behov og ønsker:

Ønsker hun å få barn «på egenhånd» kan hun lure en mann til å tro at hun går på pillen og ustraffet nekte å oppgi far, og staten vil trå til som «økonomisk far» (kompensere for at far holdes borte fra sitt eget barn og derfor ikke kan pålegges å bidra økonomisk).

Det har heller ikke vært straffbart å narre en mann til å tro at han er barnets far selv om hun vet at barnets far er en annen. Vi har mange historier om barn som har blitt lurt til å tro at mammas mann er deres far, og deres far holdt i uvitenhet om at han har et barn han ikke får følge gjennom oppveksten.

Ønsker hun å få barn med en mann som hun vil skal bidra som far, men som ikke selv ønsker barn, har han likevel ikke noe han skal ha sagt, for hun er den eneste som kan bestemme om et barn som er unnfanget skal aborteres. Prevensjon er jo aldri 100 % sikker, og det betyr at den eneste måte en mann kan være 100 % sikker på ikke å bli far er å avstå fra samleie med kvinner, leve i sølibat. Det betyr at menn i dagens Norge har det samme valg som kvinner har i strengt religiøse land der abort ikke er tillatt: Avstå fra sex, eller risiker å få et barn selv om du ikke ønsker det. Det er få i Norge som synes det er en akseptabel situasjon for kvinnen - derfor har vi fått abortloven - men det som altså ikke er akseptabelt for kvinnen er fortsatt godt nok for mannen, den eneste måten han kan være sikker på å ikke få et barn er å avstå fra sex. 

Om hun derimot har funnet en mann og de to i fellesskap har blitt enige om at de vil ha barn sammen, kan hun likevel fjerne fosteret uten at han overhodet oppfattes som part i saken. Så heller ikke i dette tilfellet har far noe han skulle ha sagt.

At mor har det siste ord om abort så lenge barnet er i mors liv må vi kanskje leve med, selv om det jo har kommet en debatt om hvorvidt mannen skal kunne påtvinges farskap i situasjoner der partene åpenbart ikke har avtalt å få barn sammen. Hensynet til barnet tilsier muligens at juridisk abort ikke er akseptabelt. Men i så fall må vi være såpass konsekvente at vi heller ikke godtar at mor på egenhånd nekter å oppgi barnefarens identitet og tvinger barn til å vokse opp uten kontakt med sin egen far. Hvis vi mener barnets beste skal veie tyngst kan ikke barnets beste veie tyngst bare når det er til mors fordel (at far ikke kan avskrive seg ansvar for å fostre opp et barn når de ikke har blitt enige om å få barn sammen), da må det også veie tyngst når det er til fars fordel (og mors ulempe) som når jeg som mann gjerne vil ha rett til å vite det om en kvinne jeg har hatt sex med har valgt å droppe pillen og få barn med meg. 

Jeg ønsker et samfunn der mor og far stiller helt likt etter fødselen, der mors ønske kan veie tyngst ved abort, men der far alltid - såfremt fars identitet er kjent - skal være informert og få si sin mening. Og der en kvinne aldri skal kunne bruke en mann for å få barn hun selv kan beholde den daglige omgang med alene. Barn har to foreldre, og så langt det er mulig bør regelen være at begge foreldre deltar daglig i barnets liv, på like vilkår. Men vi er dessverre langt derfra. Vi har skapt et samfunn der barna er mors barn. Det er ikke det minste rart at kvinner oppvokst i et slikt samfunn føler seg berettiget til å få barn på egenhånd. Jeg ønsker meg et helt annet samfunn, et samfunn med likestilling mellom mor og far. 

[AnonymBruker]

Disse trådene går jo på det samme hver gang, hvor man diskuterer hvorfor det er så mange barnløse menn. Men hva mener man skal være løsningen da? «Problemet» er jo at nå kan faktisk kvinnen i mye større grad velge partner ut fra egne ønsker. Hun kan fint forsørge seg selv. Skal man gå tilbake på dette som en løsning? 

Anonymkode: 037da...71f

[Maleficenta]

8 minutter siden, Cuckold skrev:

Men nå er jo menn og kvinner nettopp ikke likestilt i forhold til reproduksjon. Det vi ser er en naturlig følge av en politisk linje der vi etter feminismen på 70-tallet paradoksalt nok aktivt har motarbeidet likeverdighet mellom kjønnene når det gjelder reproduksjon og forhold til egne barn. Kvinnen har fått all makt og har blitt opphøyet til hovedforelder, mens mannen gjennom lovverk og rettspraksis er redusert til bi- og støtteforelder, en nødvendig rekvisitt for at barn skal bli til og kjekk å ha til å bidra akkurat så mye som den enkelte mor måtte velge. Enten ikke i det hele tatt (hvis hun vil ha barn helt for seg selv), eller økonomisk med litt besøksrett i ny og ne (kvinner kan fortsatt være rimelig trygge på å få hovedomsorgen hvis de ønsker det, og mannen må da bidra desto mer med penger, for å kompensere for at han ikke får følge sitt eget barn i hverdagen), eller hun kan velge å la ham få delt omsorg helt på like vilkår, slik at far blir likeverdig med mor. Men det er hun som har valget, far er prisgitt mors vilje når det gjelder hvor mye han skal få se sitt eget barn. Og mange menn vil vite at de bare er sikret å være sammen med sitt eget barn i hverdagen via sitt kjæresteforhold til barnets mor, blir det slutt vil det i mange tilfeller være mors nye mann som får den daglige omgang med dine barn. Dette gir en ny mening til uttrykket «Mama's baby, papa's maybe»

Kvinnen har altså all makt over reproduksjonen, og alt er tilpasset hennes behov og ønsker:

Ønsker hun å få barn «på egenhånd» kan hun lure en mann til å tro at hun går på pillen og ustraffet nekte å oppgi far, og staten vil trå til som «økonomisk far» (kompensere for at far holdes borte fra sitt eget barn og derfor ikke kan pålegges å bidra økonomisk).

Det har heller ikke vært straffbart å narre en mann til å tro at han er barnets far selv om hun vet at barnets far er en annen. Vi har mange historier om barn som har blitt lurt til å tro at mammas mann er deres far, og deres far holdt i uvitenhet om at han har et barn han ikke får følge gjennom oppveksten.

Ønsker hun å få barn med en mann som hun vil skal bidra som far, men som ikke selv ønsker barn, har han likevel ikke noe han skal ha sagt, for hun er den eneste som kan bestemme om et barn som er unnfanget skal aborteres. Prevensjon er jo aldri 100 % sikker, og det betyr at den eneste måte en mann kan være 100 % sikker på ikke å bli far er å avstå fra samleie med kvinner, leve i sølibat. Det betyr at menn i dagens Norge har det samme valg som kvinner har i strengt religiøse land der abort ikke er tillatt: Avstå fra sex, eller risiker å få et barn selv om du ikke ønsker det. Det er få i Norge som synes det er en akseptabel situasjon for kvinnen - derfor har vi fått abortloven - men det som altså ikke er akseptabelt for kvinnen er fortsatt godt nok for mannen, den eneste måten han kan være sikker på å ikke få et barn er å avstå fra sex. 

Om hun derimot har funnet en mann og de to i fellesskap har blitt enige om at de vil ha barn sammen, kan hun likevel fjerne fosteret uten at han overhodet oppfattes som part i saken. Så heller ikke i dette tilfellet har far noe han skulle ha sagt.

At mor har det siste ord om abort så lenge barnet er i mors liv må vi kanskje leve med, selv om det jo har kommet en debatt om hvorvidt mannen skal kunne påtvinges farskap i situasjoner der partene åpenbart ikke har avtalt å få barn sammen. Hensynet til barnet tilsier muligens at juridisk abort ikke er akseptabelt. Men i så fall må vi være såpass konsekvente at vi heller ikke godtar at mor på egenhånd nekter å oppgi barnefarens identitet og tvinger barn til å vokse opp uten kontakt med sin egen far. Hvis vi mener barnets beste skal veie tyngst kan ikke barnets beste veie tyngst bare når det er til mors fordel (at far ikke kan avskrive seg ansvar for å fostre opp et barn når de ikke har blitt enige om å få barn sammen), da må det også veie tyngst når det er til fars fordel (og mors ulempe) som når jeg som mann gjerne vil ha rett til å vite det om en kvinne jeg har hatt sex med har valgt å droppe pillen og få barn med meg. 

Jeg ønsker et samfunn der mor og far stiller helt likt etter fødselen, der mors ønske kan veie tyngst ved abort, men der far alltid - såfremt fars identitet er kjent - skal være informert og få si sin mening. Og der en kvinne aldri skal kunne bruke en mann for å få barn hun selv kan beholde den daglige omgang med alene. Barn har to foreldre, og så langt det er mulig bør regelen være at begge foreldre deltar daglig i barnets liv, på like vilkår. Men vi er dessverre langt derfra. Vi har skapt et samfunn der barna er mors barn. Det er ikke det minste rart at kvinner oppvokst i et slikt samfunn føler seg berettiget til å få barn på egenhånd. Jeg ønsker meg et helt annet samfunn, et samfunn med likestilling mellom mor og far. 

Men det er ikke mulig å få full likestilling her pga biologiske forskjeller som ikke kan gjøres med... og om du tror kvinner har like mye rettigheter som menn i de land hvor abort er forbudt, så tar du feil, da de overhode ikke har noe likestilling på noen punkter og menn kan benekte farskap å bare stikke og drite i alt. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tingen er at du er ikke interessert i å vite hvorfor. Du vil bare finne nok en unskyldning til å rakke ned på menn.

Grunnen er enkel. Det er et enormt risikoprosjekt for en mann å bli far i dag. Det er i praksis opp til kvinnen hva som skal skje med han etter dette. Hun kan sette han i enorm gjeld i 20 år hvis hun vil, hun kan nekte han å se ungen sin, hun kan bruke han som barnepasser i helga når hun vil ut å ha det gøy på byen, osv. Og bak alt dette står staten og oppfordrer henne til å legge hans liv i ruiner. Mange fornuftige menn kommer da frem til at denne ekstreme risikoen er ikke værdt det.

Men som jeg sa: du er ikke interessert i å vite hvorfor, du vil bare rakke ned på menn. Så innlegget mitt kommer du bare til å avfeie eller ignorere.

Anonymkode: bfebd...018

Nei, det mange av dem gjør er å grave sin egen grav med å få barn med mye yngre utenlandske kvinner som forlater dem og tar med ungen til hjemlandet der menn har mye mindre rettigheter enn de har i Norge. Også sutrer de over hvor "ond kvinner er" sånn som den saken som stod i Bergens tidende Magasinet i dag om en tulling som fikk barn med en ung Litauisk kvinne han traff på charterferie da han var langt over 40 år der han ender med mye mindre samvær fordi Litauiske myndigheter bestemmer. Buhu, buhu.

Anonymkode: eb85c...1ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cuckold skrev:

Men nå er jo menn og kvinner nettopp ikke likestilt i forhold til reproduksjon. Det vi ser er en naturlig følge av en politisk linje der vi etter feminismen på 70-tallet paradoksalt nok aktivt har motarbeidet likeverdighet mellom kjønnene når det gjelder reproduksjon og forhold til egne barn. Kvinnen har fått all makt og har blitt opphøyet til hovedforelder, mens mannen gjennom lovverk og rettspraksis er redusert til bi- og støtteforelder, en nødvendig rekvisitt for at barn skal bli til og kjekk å ha til å bidra akkurat så mye som den enkelte mor måtte velge. Enten ikke i det hele tatt (hvis hun vil ha barn helt for seg selv), eller økonomisk med litt besøksrett i ny og ne (kvinner kan fortsatt være rimelig trygge på å få hovedomsorgen hvis de ønsker det, og mannen må da bidra desto mer med penger, for å kompensere for at han ikke får følge sitt eget barn i hverdagen), eller hun kan velge å la ham få delt omsorg helt på like vilkår, slik at far blir likeverdig med mor. Men det er hun som har valget, far er prisgitt mors vilje når det gjelder hvor mye han skal få se sitt eget barn. Og mange menn vil vite at de bare er sikret å være sammen med sitt eget barn i hverdagen via sitt kjæresteforhold til barnets mor, blir det slutt vil det i mange tilfeller være mors nye mann som får den daglige omgang med dine barn. Dette gir en ny mening til uttrykket «Mama's baby, papa's maybe»

Kvinnen har altså all makt over reproduksjonen, og alt er tilpasset hennes behov og ønsker:

Ønsker hun å få barn «på egenhånd» kan hun lure en mann til å tro at hun går på pillen og ustraffet nekte å oppgi far, og staten vil trå til som «økonomisk far» (kompensere for at far holdes borte fra sitt eget barn og derfor ikke kan pålegges å bidra økonomisk).

Det har heller ikke vært straffbart å narre en mann til å tro at han er barnets far selv om hun vet at barnets far er en annen. Vi har mange historier om barn som har blitt lurt til å tro at mammas mann er deres far, og deres far holdt i uvitenhet om at han har et barn han ikke får følge gjennom oppveksten.

Ønsker hun å få barn med en mann som hun vil skal bidra som far, men som ikke selv ønsker barn, har han likevel ikke noe han skal ha sagt, for hun er den eneste som kan bestemme om et barn som er unnfanget skal aborteres. Prevensjon er jo aldri 100 % sikker, og det betyr at den eneste måte en mann kan være 100 % sikker på ikke å bli far er å avstå fra samleie med kvinner, leve i sølibat. Det betyr at menn i dagens Norge har det samme valg som kvinner har i strengt religiøse land der abort ikke er tillatt: Avstå fra sex, eller risiker å få et barn selv om du ikke ønsker det. Det er få i Norge som synes det er en akseptabel situasjon for kvinnen - derfor har vi fått abortloven - men det som altså ikke er akseptabelt for kvinnen er fortsatt godt nok for mannen, den eneste måten han kan være sikker på å ikke få et barn er å avstå fra sex. 

Om hun derimot har funnet en mann og de to i fellesskap har blitt enige om at de vil ha barn sammen, kan hun likevel fjerne fosteret uten at han overhodet oppfattes som part i saken. Så heller ikke i dette tilfellet har far noe han skulle ha sagt.

At mor har det siste ord om abort så lenge barnet er i mors liv må vi kanskje leve med, selv om det jo har kommet en debatt om hvorvidt mannen skal kunne påtvinges farskap i situasjoner der partene åpenbart ikke har avtalt å få barn sammen. Hensynet til barnet tilsier muligens at juridisk abort ikke er akseptabelt. Men i så fall må vi være såpass konsekvente at vi heller ikke godtar at mor på egenhånd nekter å oppgi barnefarens identitet og tvinger barn til å vokse opp uten kontakt med sin egen far. Hvis vi mener barnets beste skal veie tyngst kan ikke barnets beste veie tyngst bare når det er til mors fordel (at far ikke kan avskrive seg ansvar for å fostre opp et barn når de ikke har blitt enige om å få barn sammen), da må det også veie tyngst når det er til fars fordel (og mors ulempe) som når jeg som mann gjerne vil ha rett til å vite det om en kvinne jeg har hatt sex med har valgt å droppe pillen og få barn med meg. 

Jeg ønsker et samfunn der mor og far stiller helt likt etter fødselen, der mors ønske kan veie tyngst ved abort, men der far alltid - såfremt fars identitet er kjent - skal være informert og få si sin mening. Og der en kvinne aldri skal kunne bruke en mann for å få barn hun selv kan beholde den daglige omgang med alene. Barn har to foreldre, og så langt det er mulig bør regelen være at begge foreldre deltar daglig i barnets liv, på like vilkår. Men vi er dessverre langt derfra. Vi har skapt et samfunn der barna er mors barn. Det er ikke det minste rart at kvinner oppvokst i et slikt samfunn føler seg berettiget til å få barn på egenhånd. Jeg ønsker meg et helt annet samfunn, et samfunn med likestilling mellom mor og far. 

Dette ble kynisk, bittert og kaldt. På samme måte kan man jo si at enhver kvinne og barn lever i frykt i sitt hjem fordi mannen er naturlig overlegen fysisk og kan banke opp alle sammen når han selv måtte ønske det. At kvinner og barn risikerer å leve i økonomisk uføre fordi mannen og hovedforsørgeren kan velge å holde tilbake pengene han får i lønn. JA mange kvinner er sikkert drittkjerringer men det finnes like mange menn som er drittsekker. Dersom man alltid skal gå og tenke det verste om det motsatte kjønn så blir man selvfølgelig bitter og svært lite attraktiv. 

Her i huset så er mannen min like populær hos barna som jeg. Det er fordi han i likhet med meg har valgt lange permisjoner sammen med hvert av barna, han prioriterer dem foran alt annet og viser genuin interesse for dem. Forholdet du får til barna dine er det du skaper selv, det handler ikke om at du har en penis eller vagina.

Anonymkode: 3fcb0...ae1

[Cuckold]

1 minutt siden, Maleficenta said:

Men det er ikke mulig å få full likestilling her pga biologiske forskjeller som ikke kan gjøres med... og om du tror kvinner har like mye rettigheter som menn i de land hvor abort er forbudt, så tar du feil, da de overhode ikke har noe likestilling på noen punkter og menn kan benekte farskap å bare stikke og drite i alt. 

Var det dette du fikk ut av innlegget? Fikk du inntrykk av at jeg ønsker meg til land der abort er forbudt? 

[Maleficenta]

3 minutter siden, Cuckold skrev:

Var det dette du fikk ut av innlegget? Fikk du inntrykk av at jeg ønsker meg til land der abort er forbudt? 

Litt ja...

[Cuckold]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette ble kynisk, bittert og kaldt. På samme måte kan man jo si at enhver kvinne og barn lever i frykt i sitt hjem fordi mannen er naturlig overlegen fysisk og kan banke opp alle sammen når han selv måtte ønske det. At kvinner og barn risikerer å leve i økonomisk uføre fordi mannen og hovedforsørgeren kan velge å holde tilbake pengene han får i lønn. JA mange kvinner er sikkert drittkjerringer men det finnes like mange menn som er drittsekker. Dersom man alltid skal gå og tenke det verste om det motsatte kjønn så blir man selvfølgelig bitter og svært lite attraktiv. 

Her i huset så er mannen min like populær hos barna som jeg. Det er fordi han i likhet med meg har valgt lange permisjoner sammen med hvert av barna, han prioriterer dem foran alt annet og viser genuin interesse for dem. Forholdet du får til barna dine er det du skaper selv, det handler ikke om at du har en penis eller vagina.

Anonymkode: 3fcb0...ae1

Hva er det som blir kynisk, bittert og kaldt? Dagens samfunn der kvinnen har fått all makt over reproduksjonen, eller min visjon, et samfunn der menn og kvinner er likestilte foreldre etter fødselen?

[Maleficenta]

3 minutter siden, Cuckold skrev:

Hva er det som blir kynisk, bittert og kaldt? Dagens samfunn der kvinnen har fått all makt over reproduksjonen, eller min visjon, et samfunn der menn og kvinner er likestilte foreldre etter fødselen?

Er du en av de som ønsker 50/50 permisjon og?

[Cuckold]

Just now, Maleficenta said:

Litt ja...

Ok, hvis du leser innlegget igjen vil du nok se at jeg tvert imot viser til disse landene for å illustrere hvor håpløs argumentasjonen mot menn er når kvinner sier menn bare kan bruke prevensjon eller leve i sølibat hvis de ikke vil risikere å få barn med enhver de har sex med. Dette er argumentene abortmotstanderne bruker overfor kvinner i konservative land der abort er forbudt: Dere kan avstå fra sex eller bruke prevensjon. 

[Cuckold]

1 minutt siden, Maleficenta said:

Er du en av de som ønsker 50/50 permisjon og?

Ja, jeg ønsker at foreldrene skal være likestilte som foreldre fra fødselen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Cuckold skrev:

Hva er det som blir kynisk, bittert og kaldt? Dagens samfunn der kvinnen har fått all makt over reproduksjonen, eller min visjon, et samfunn der menn og kvinner er likestilte foreldre etter fødselen?

Hvordan er de ikke likestilte? Mor har 9 permisjonsuker forbeholdt henne, far har 10 uker. Så er det ca 30 uker som kan fordeles slik som familien ønsker selv. I de fleste skillsmissesaker så fordeles barna 50/50 mellom mor og far. Hvordan er dette så fiendtlig for mennene? Og hvis man finner seg et normalt, snilt menneske å få barn med så er jo dette veldig fjernt. Og samvær med far er det nesten umulig å nekte, selv i saker der far har vært voldelig eller rusmisbruker.

Anonymkode: 3fcb0...ae1