Beskriv hvordan det er når kjæresten dumper deg/daten velger deg bort for en annen..

[AnonymBruker]

Føles det som at noen stjeler noe som er ditt? Hvem er det vanlig å bli sint på? Demperen eller den som "stjal"? 

Anonymkode: 13d2a...e94

[AnonymBruker]

Først ble jeg veldig sint. På meg selv som hadde holdt ut, så på han. Tenkte jeg var bedre uten han. Så kom angeren, tok tilbake alt jeg sa, prøvde forgjeves å få han til å innse at vi var rett. Etter hvert innså jeg at det var en annen jente inne i bildet, til tross for at han sverget på at det ikke var pga. andre jenter at vi var ferdige. Da kom sinnet mot henne, men også den vanvittige sorgen. Ingen søvn, ingen mat. Jeg var helt utrøstelig. Kom da han knipset, ble behandlet som luft igjen etterpå. Kan ikke beskrive denne fasen som noe annet enn sorg, jeg klarte ikke se hvor dårlig han behandlet meg og hvor mye mer jeg egentlig fortjente. Føltes som en tomhet som aldri skulle ta slutt.

...men så plutselig en dag møtte jeg en annen som viste for meg hvordan ting egentlig burde være. Han andre forsvant ut av minnet, sakte men sikkert. Eller, kanskje ikke han fullt og helt, men sinnet og sorgen. Jeg innså alt han gjorde og hvor kjip han var mot meg og klarte endelig å tenke «better off». Jeg kan fra tid til annen tenke på det og kjenne at jeg fortsatt er litt bitter, men mest på meg selv som tillot han å behandle meg slik. Samtidig ble jeg sterkere av det, jeg lærte myyye. 

Men å miste noen.. tror man går gjennom hele følelsesspekteret da altså. 

Anonymkode: 19aa9...793

[AnonymBruker]

Jeg takler sånt ekstremt dårlig. Har ganske ille relasjonsproblemer faktisk, og vil nok alltid slite med det. Jeg reagerte med en form for selvskading, det vil si at jeg fikk ekstremt negative tanker om meg selv og tenkte jeg ble dumpet og utsatt for utroskap fordi exen syntes jeg var så stygg og jævlig. Klarte ikke tenke rasjonelt og tenkte bare gang på gang at "hvis jeg bare hadde gjort sånn eller sånn". Hadde også en episode med en overdose for jeg orket bare ikke leve mer. Den smerten jeg følte er noe av det verste jeg har opplevd.

Kan også nevne at pga jeg ble forlatt oppførte jeg meg vel ikke alltid så hyggelig mot andre menn. "Alle menn er drittsekker og utro horebukker hele gjengen" var kommentarer som ofte gikk igjen hos meg. Spesielt i fylla på byen. 

Har tatt meg over 3 år og diverse psykologer å komme meg gjennom bruddet. Prøvde å date men jeg har ikke vært klar for å binde meg helt før i fjor, da jeg møtte en utrolig bra mann. Fortsatt har jeg angst for å bli forlatt og sliter litt med den angsten, men man må tøre å satse også. Og ikke dømme et helt kjønn på bakgrunn av at noen er utro. Sakte men sikkert begynner jeg å innse at jeg egentlig har det ganske fint igjen. 

Anonymkode: e24d9...f2b