En dag våknet vi og merket at det vi har til felles er å ha sett de samme TV seriene...

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i 10 år og har to unger i lag. Travle, middels vellykkede folk. Her om dagen slå det oss at vi gjør lite i lag, og har knapt noe til felles. Det blir en og annen familietur i helgene i lag, ellers trener vi hver for oss, jobber i motsatte retninger, har beholdt hver våre venner, og trener hver vår idrett. Det vi har gjort i lag er å se på TV...nå prøver vi å bli litt kjent med hverandre igjen, men vekkelsen var en rar sak.

Vet ikke hvor jeg vil hen med dette, men at det går an å være så sløv...noen som er gjennom det samme?

Anonymkode: 76201...e52

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan dere tror at andre tobarnsforeldre lever. For meg høres det fantastisk ut at dere klarer å holde hjemmet sammen, trene og attpåtil få til familieturer. Men er ungene store nok, for all del får en barnevakt og start med felles hobby, det kan ikke skade.

Anonymkode: 6364b...0c0

[AnonymBruker]

Vi har nettopp fått samme vekker selv. At dagene lever vi relativt separat fra hverandre, foruten middagene som spises og tv-seriene vi ser sammen. Ellers har vi helt forskjellige liv. Samme som du skriver; trener hver for oss, to fullstendig ulike jobber og timeplaner, og har beholdt hver våre venner, foruten om et par vennepar. Vi ser også at tekniske dingser har overtatt livene våre helt. Mobilene, ipaden, macen er på hele tiden, og vi sitter konstant med de i hendene. Vi får til et par aktiviteter her og der, men jeg føler vi for det meste sitter hjemme.

Så på søndag satt vi oss ned, og skrev en liste med punkter vi ville endre. Så kommer vi sakte til å innføre et og et punkt. Vi begynner med å føre inn to punkter de kommende to ukene.
Første mål nå er at ingen får sitte med mac, pad eller mobil når vi først skal se en film sammen, men at begge må være tilstede i stunden sammen. Andre mål er at alle middager, unntatt lørdag, spises ved spisebordet, ikke i sofaen, og at tven skal være av under i hvert fall 4 av 7 middager i uken. Hittil går det bra, men vi er jo bare tre dager inn i planen. Samboer er gira, og da er det lettere, når det ikke bare er jeg som prøver å få i gang noe.

Vi håper at dette kan være en god start på å begynne å leve sammen igjen.

Anonymkode: 8a258...030

[AnonymBruker]

Hvor gamle var dere da dere ble sammen?
 

Folk er forskjellige. Er man opptatt av politikk og samfunn, så vil man bruke en del tid på å diskutere disse tingene, og det er da utenkelig å ende opp med noen som ikke er en god samtalepartner. Det gjelder også kultur generelt - ikke bare TV, men film, litteratur, musikk.

Hva er meningen med livet for deg? Hvor passer han inn i dette?
 

Kanskje er dere enkle sjeler som bare vil ha noen å slumre foran TVen sammen med. Ingen skam i det. Det er vel en grunn til at det har gått 10 år uten at noen har tenkt over dette?

Anonymkode: 0a654...7a3

[Sillyline]

Hva så? Kanskje det er det som fungerer for dere Man trenger ikke å gjøre mye sammen for å være i et forhold. Det viktigste er at dere begge trives med det. Men så koselig at dere blir kjent med hverandre på nytt! Kanskje nyforelskelsen også kommer tilbake etter hvert, da  

[AnonymBruker]

Jau, det funker jo, det kan man si. Men er det slik vi så for oss å leve livene sammen? Vi har bare Netflix og HBO, ikke vanlig TV, så dette står aldri på når vi spiser. Og vi spiser alle måltider i lag, forutsatt at vi er hjemme. Så det synes jeg generelt er en god idé. Men jeg merker jo at når f.eks. minstemann bruker én time på middagen sin, da går det hardt utover tålmodigheten. 

Vi prøver å ha gode samtaler sammen, kanskje være mobilfri noen hele kvelder også. Men samboer og jeg har litt forskjellig fokus på de samme sakene til og med...kan jo bli gode diskusjoner av det, men det kan også føles som om vi snakker litt forbi hverandre av og til.

Men, for all del, vi krangler nesten ikke og hverdagslogistikken fungerer som bare juling. Men det var et godt spørsmål overfor; hvordan lever barnefamilier sammen egentlig? Vi har ingen foreldre igjen og da blir venner desto viktigere. Men mye kontakt med dem blir det ikke lel i hverdagen eller i helgene egentlig...

Anonymkode: 76201...e52

[AnonymBruker]

Kan dere ha barnefamilietreff med enkel mat eller som spleiselag? Eller at én er barnevakt så den andre kan gå på cafe med en venn, og så bytter dere neste gang/helg? Viktig å ta vare på vennskap når dere ikke har familie! 

Anonymkode: 6364b...0c0