Tvil og usikkerhet = ikke full tillit?

[AnonymBruker]

Synes det er så mange her inne som skriver om tvil og usikkerhet rettet mot partneren sin. Det trenger ikke ha skjedd noe og det kan være forhold som har vart i årevis. Følelsene har kanskje kun med den ene parten å gjøre i noen tilfeller. Alt er bra, men så føler en av dem en eller annen tvil. Kanskje hun lurer på om partneren fortsatt elsker henne. Eller han tror hun ikke finner han like tiltrekkende mer etter 5 år sammen og 5+ kg på ølmagen.

Jeg blander flere tråder, husker ikke alt jeg har lest, men flere ganger har jeg lurt på hvordan det går an å stole på hverandre og leve sammen i et kjærlighetsforhold, samtidig som man er usikker og sitter med tvil?

Kanskje en grunn til at jeg er evig singel, ha ha.. (umulige krav?) men er det ikke sånn at hvis man stoler på en annen person så blir man heller ikke usikker og i tvil om hva han eller hun føler? Jeg hadde ikke villet være i et forhold med noen jeg ikke stoler fullt og helt på og kan liksom ikke tenke meg at jeg noen gang hadde sittet og lurt på om han faktisk elsker meg osv.

Henger tilllit, usikkerhet og tvil sammen eller kan usikkerhet og tvil komme til tross for å stole 100% på partneren?

Går man virkelig inn i forhold uten å stole på hverandre eller hva er greia?

Anonymkode: eff3e...d0e

[AnonymBruker]

Man går inn i forhold med håp. Man prøver å stole på definisjonen kjærligheten, som i endelig nå er jeg to i livet.

Man er også brent fra før oftest. Så man er litt på vakt. Man vil jo ha tillit, føle glede over forholdet og kjenne trygghet i dette.

Men,...

Anonymkode: eb463...b90

[AnonymBruker]

For oss som har levd litt, så vet vi at det som ser ut som kjærlighet, og kanskje fungerer veldig bra en stund, så kan det oppstå problemer og kjærlighet kan ta slutt. 

Jeg tviler ikke på at kjæresten min er veldig glad i meg, samtidig som det er den tvilen angående om han skjønner hva han har begitt seg ut på, og om vi kan finne gode kompromisser på områder der vi er usikre eller uenige. Er han rede til å stifte bo sammen og forsake andre ting? Er han klar for å bli far og oppdra ungen i 18 år? Kan jeg stole på at han ikke blir gal, eller plutselig dør i ei ulykke eller fordi han ikke tok vare på egen helse (apropos ølmage)? 

Jeg kommer nok aldri til å "stole" på en partner igjen slik jeg har gjort før. Jeg er voksen, og ikke lenger naiv. Jeg innser at det er forskjell på forelskelse og kjærlighet, og på kjærlighet og gjennomføringsevne. Jeg lurer ikke lenger på om noen elsker meg, det tar jeg nesten for gitt. Men jeg lurer ofte på om kjæresten kan få det til, i dag og i morgen og om ti år. Det lurer jeg på. Samtidig som jeg drømmer om at vi skal gifte oss (jeg har en skilsmisse å gjennomføre først). 

Anonymkode: 06161...57f