Råd om å velge abort eller beholde

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du ts?

Anonymkode: 54a97...538

[Maleficenta]

32 minutter siden, Liven_ skrev:

Hvorfor kaller man det fornuft å velge vekk eget barn i mage når man har slle forutsetninger for å klare dette. 

Det at Ts er usikker er et direkte tegn for meg på at hun innerst inne ikke vil det. Selv de som er 100% sikre kan bli dypt deprimerte pga sånn, og her snakker vi om å være vårlig usikker i utgangspunktet. Kjenner derimot om ingen tilfeller der man angret at man beholdte. 

 

Du sa at du har sterke følelser rundt det med søsken og at du ikke visste at du hadde søsken. Men det er da forskjell på å skjule at en har søsken og aktivt gjøre noe med det (uten at foreldre selv bidrar til det). 

 

Sist, ville bare si at det at det første barnet er så stort ville vært et avgjørende moment. Da er det enda lettere. Kan passe på lillebror/søster. Ta aktiv rolle i oppdragelse /ta ansvar. Ville vært verre om det første barnet var 5-7 eller mindre.  

 

Til alle som råder å ta abort fordi man "ikke orker" det - dere burde ikke hatt lov til å ha ubeskyttet sex. Det er baby vi snakker om, ikke en vare fra butikk som man kan velge vekk som bare det. Jeg blir skremt av sånne holdninger. Det heter faktisk å ta litt ansvar og konsekvenser. 

Åh ro ned eggstokkene. Det ER en liv om selvbestemt abort enten du liker det eller ikke.

[Gjest hmc]

Et så alvorlig tema - ikke les så mye råd her inne, det kommer mye rart. Snakk med fagpersoner eller personer du stoler på. Og gå aller mest etter egen magefølelse. (Et barn som blir født inn i dagens verden bør for øvrig være 100 % inderlig ønsket av begge foreldrene mener nå jeg. )

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du skal være helt sikker på at abort er det riktige for deg før du velger det alternativet.

Du har selv nevnt mange aspekter som er svært viktige å tenke over, blant annet det å sette et barn til verden med en far som tydeligvis kan velge hvilke barn han ønsker å ha et forhold til. Det synes jeg er uansvarlig og det ville veid tungt både med tanke på fortsatt forhold til mannen og å ha barn sammen med han.

Lykke til med avgjørelsen!

[AnonymBruker]

Stol på magefølelsen og ta abort. ❤ Jeg tror at valget uansett vil føles vanskelig, nettopp fordi abortspørsmålet ER vanskelig. Jeg trodde aldri at jeg noen gang skulle ta abort, men har nylig gjennomført en. Det var veldig tøft, men jeg stolte på meg selv og valget mitt. Jeg angrer ikke, og kjenner en enorm lettelse. Dersom du velger abort er det lurt å jobbe med å endre tankegang. For meg hjalp det å tenke at det ikke var meningen...for da hadde jeg vel ikke overveid abort i så stor grad? Og tanken på at celleklumpen ennå ikke engang var et foster. Det barnet jeg er ment å få kommer senere. Slike tanker hjalp for meg. Selv om man kanskje ikke har utviklet følelser for fosteret ennå, er man påvirket av hormoner som motarbeider abort.

Lykke til med valget ❤ 

Anonymkode: 92e8e...df8

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du ts?

Anonymkode: 54a97...538

Jeg er 34, mannen er et år yngre. 

6 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg synes du skal være helt sikker på at abort er det riktige for deg før du velger det alternativet.

Du har selv nevnt mange aspekter som er svært viktige å tenke over, blant annet det å sette et barn til verden med en far som tydeligvis kan velge hvilke barn han ønsker å ha et forhold til. Det synes jeg er uansvarlig og det ville veid tungt både med tanke på fortsatt forhold til mannen og å ha barn sammen med han.

Lykke til med avgjørelsen!

Ja, det er vel nettopp det som gjør et forhold umulig for min del. Han har latt meg leve i en tro om at dette ville bedre seg når barnet ble eldre, så viser det seg at han egentlig har bare snakket meg etter munnen. I tillegg til noen flere ting selvsagt. Men det gjør vondt å svelge, siden jeg tidlig informerte om at akkurat dette var svært viktig for meg. Takk!

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stol på magefølelsen og ta abort. ❤ Jeg tror at valget uansett vil føles vanskelig, nettopp fordi abortspørsmålet ER vanskelig. Jeg trodde aldri at jeg noen gang skulle ta abort, men har nylig gjennomført en. Det var veldig tøft, men jeg stolte på meg selv og valget mitt. Jeg angrer ikke, og kjenner en enorm lettelse. Dersom du velger abort er det lurt å jobbe med å endre tankegang. For meg hjalp det å tenke at det ikke var meningen...for da hadde jeg vel ikke overveid abort i så stor grad? Og tanken på at celleklumpen ennå ikke engang var et foster. Det barnet jeg er ment å få kommer senere. Slike tanker hjalp for meg. Selv om man kanskje ikke har utviklet følelser for fosteret ennå, er man påvirket av hormoner som motarbeider abort.

Lykke til med valget ❤ 

Anonymkode: 92e8e...df8

Takk for svar! Det hjelper med alle erfaringer, jeg får tenkt gjennom litt nye ting etter svar i denne tråden. Det var nettopp det jeg håpet på. 

Anonymkode: 55894...893

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du vil klare dette fint Det som holder deg igjen fra å ta abort er kanskje nettopp det at noe inni deg roper om at det vil bli feil. Tror virkelig på at du ikke kommer til å angre hvis du får barnet

Anonymkode: 6c20b...e88

Behold barnet,erman usikker vil man angre på abort.om dere går fra hverandre vil barnet uansett få det bra!!!!tenk om du ikke kan få fler...jeg ble alene under vanskelige omstendigheter, men jeg og barnet har hatt 22 fantastiske år,og mann får du om du har barn uansett 💜 

Anonymkode: 743f9...f0d

[AnonymBruker]

masse lykke til uansett hva du velger ❤️❤️ er like gammel som deg, har ingen barn, men barneønske. Det er tøft å stå i en slik situasjon, hadde selv to aborter som dum og ung (16 og 19). Med samme kjæreste som jeg trodde ville det samme som meg, helt til det ble virkelighet. Jeg vet idag at valgene var riktige, men tenker selvsagt på om jeg aldri vil oppleve å få barn. Du har i allefall en fra før ❤️ 

Anonymkode: 54a97...538

[AnonymBruker]

Jeg trodde også på at man vil angre på aborten dersom man er usikker. For meg stemte ikke det. Abort BØR vurderes nøye, og jeg tror de aller færreste tar lett på det. Så klart angrer man ikke på de barna man får. Likevel kan abort være riktig og en beslutning man ikke skal trenge å ha det vondt med i ettertid ❤ For meg var tiden før aborten den tøffeste.

Anonymkode: 92e8e...df8

[Gjest anonymjente21]

Jeg synes du skal beholde Jeg har sittet å lest innlegget ditt nøye nå og noe sier meg at dette barnet er ønsket, men du er usikker på grunn av situasjonen og du trenger støtte. Du sier selv innledningsvis at barnet er ønsket fra begge, at det er noe inni deg som stopper deg fra å ta abort, du har alltid ønsket deg flere barn og at du vil klare å ta vare på barnet. Stol på disse tankene Du har aldri en garanti for et forhold uansett, ingen har, det kunne like godt hende at det hadde blitt slutt mellom dere etter barnet hadde blitt født, og det kan også hende dere finner tilbake til hverandre etter en tid. Problemet ligger ikke i at du er gravid, problemet ligger i relasjonen til kjæresten din og du bør ikke løse det ved å ta abort. Fosteret er helt uskyldig i dette, ikke la det gå ut over den lille, det finnes masse støtteaperater rundt deg som vil hjelpe deg, du kan gjerne kontakte amathea for råd og veiledning. Hormonene begynner og fly og det er lett å velge feil, men man angrer ikke på de barna man har fått, men mange angrer på de barna man ikke fikk!. Du har en tanke om at andre menn kanskje vil finne deg mindre attraktiv dersom du får ett barn til, men det tror jeg ikke. Det finnes menn som ikke vil date kvinner med barn og det finnes menn som vil date kvinner med barn, og av de som faktisk vil date kvinner med barn fra før så sier 80% av de jeg har snakket med at det ikke spiller noen rolle om det da er 1 barn, eller 2 barn i bilde.. Det hadde vært annerledes om det var snakk om 4 barn eller fler, men selv de med en ungeflokk klarer å finne seg flotte menn, så hvorfor skal da ikke du, det tar kanskje litt lengre tid, men ikke umulig Hovedpoenget er at menn faller stort sett for personlighet, utstråling, utseened, energien, kjemien og relasjonen dere bygger, hvis alt føles riktig for han så vil ikke denne lille skatten hindre han fra å velge deg! Faktisk vil sjansen for at du finner deg et seriøst forhold heller øke! Lykke til og send meg gjerne melding om du vil snakke  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, anonymjente21 skrev:

Jeg synes du skal beholde Jeg har sittet å lest innlegget ditt nøye nå og noe sier meg at dette barnet er ønsket, men du er usikker på grunn av situasjonen og du trenger støtte. Du sier selv innledningsvis at barnet er ønsket fra begge, at det er noe inni deg som stopper deg fra å ta abort, du har alltid ønsket deg flere barn og at du vil klare å ta vare på barnet. Stol på disse tankene Du har aldri en garanti for et forhold uansett, ingen har, det kunne like godt hende at det hadde blitt slutt mellom dere etter barnet hadde blitt født, og det kan også hende dere finner tilbake til hverandre etter en tid. Problemet ligger ikke i at du er gravid, problemet ligger i relasjonen til kjæresten din og du bør ikke løse det ved å ta abort. Fosteret er helt uskyldig i dette, ikke la det gå ut over den lille, det finnes masse støtteaperater rundt deg som vil hjelpe deg, du kan gjerne kontakte amathea for råd og veiledning. Hormonene begynner og fly og det er lett å velge feil, men man angrer ikke på de barna man har fått, men mange angrer på de barna man ikke fikk!. Du har en tanke om at andre menn kanskje vil finne deg mindre attraktiv dersom du får ett barn til, men det tror jeg ikke. Det finnes menn som ikke vil date kvinner med barn og det finnes menn som vil date kvinner med barn, og av de som faktisk vil date kvinner med barn fra før så sier 80% av de jeg har snakket med at det ikke spiller noen rolle om det da er 1 barn, eller 2 barn i bilde.. Det hadde vært annerledes om det var snakk om 4 barn eller fler, men selv de med en ungeflokk klarer å finne seg flotte menn, så hvorfor skal da ikke du, det tar kanskje litt lengre tid, men ikke umulig Hovedpoenget er at menn faller stort sett for personlighet, utstråling, utseened, energien, kjemien og relasjonen dere bygger, hvis alt føles riktig for han så vil ikke denne lille skatten hindre han fra å velge deg! Faktisk vil sjansen for at du finner deg et seriøst forhold heller øke! Lykke til og send meg gjerne melding om du vil snakke  

Takk for svar! Jeg har vært i møte med Amathea, og det var ikke god hjelp. Det var svært tydelig at hun mente jeg burde ta abort, og det positive ved å beholde ble ikke diskutert i det hele tatt. Kun det negative (kontakt med far resten av livet, logistikk, alle mine argumenter for abort kort sagt). Så egentlig så følte jeg at jeg ble mer forvirret, siden jeg trodde de skulle være nøytrale. Fikk også et tidspress, med beskjed om å bestemme meg innen en dag siden jeg hadde en legetime, at det var det beste. Jeg klarte selvfølgelig ikke det, og jeg synes ikke jeg skal forhaste meg med en slik beslutning heller. 

 

Jeg må bare takke dere alle her for at dere svarer så saklig og respektfullt, selv om det kommer svar fra begge sider (og alle kanter  ) så er det ingen som sier noe vondt om andre forslag. Det setter jeg pris på. Det hjelper å høre argumenter både for og mot. Jeg følte mer fordømmelse fra Amathea enn jeg føler her, for å si det sånn. Det hadde jeg ikke trodd.

Anonymkode: 55894...893

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stol på magefølelsen og ta abort. ❤ Jeg tror at valget uansett vil føles vanskelig, nettopp fordi abortspørsmålet ER vanskelig. Jeg trodde aldri at jeg noen gang skulle ta abort, men har nylig gjennomført en. Det var veldig tøft, men jeg stolte på meg selv og valget mitt. Jeg angrer ikke, og kjenner en enorm lettelse. Dersom du velger abort er det lurt å jobbe med å endre tankegang. For meg hjalp det å tenke at det ikke var meningen...for da hadde jeg vel ikke overveid abort i så stor grad? Og tanken på at celleklumpen ennå ikke engang var et foster. Det barnet jeg er ment å få kommer senere. Slike tanker hjalp for meg. Selv om man kanskje ikke har utviklet følelser for fosteret ennå, er man påvirket av hormoner som motarbeider abort.

Lykke til med valget ❤ 

Anonymkode: 92e8e...df8

Og jeg trodde aldri at jeg skulle ha så store problemer med å gjennomføre en abort som jeg faktisk endte opp med å ha, og kjenner en enorm lettelse (og gleder meg til å snart bli mamma!) over at jeg "turte" å beholde selv om ikke absolutt alt var helt på stell.

(resten er ikke rettet mot sitert innlegg)

Jeg synes egentlig det er umulig å gi noen særlig bastante råd om abort, da opplevelsen av det og følelsene rundt det varierer så veldig fra kvinne til kvinne. Men jeg har bitt meg merke i at det har blitt vanlig å måtte "forsvare"/argumentere for å beholde (alt må liksom være 100% på stell) i stedet for omvendt - at man skal ha en eller flere gode/tungtveiende grunner (praktiske eller følelsesmessige) for å ta abort. "Bare" ta abort liksom. For ingen unger lever helt fint, faktisk mer enn fint, selv om mamma hadde litt dårlig råd i et par år, eller foreldrene ikke bor sammen, eller hva enn... 

Bare gjentar at jeg er helt for selvbestemt abort. Men ikke se deg blind på den såkalte fornuften heller, gjør det som føles rett for deg - for det å få et barn når man er en ressurssterk, voksen mamma, og begge foreldre ønsker å beholde... Det er ikke et håpløst utgangspunkt. Samtidig som det er helt forståelig å ta abort i en slik situasjon også altså. Dette er ikke en situasjon hvor det ene er åpenbart mer riktig enn det andre, synes jeg.

Anonymkode: 9f5ef...6b1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg trodde aldri at jeg skulle ha så store problemer med å gjennomføre en abort som jeg faktisk endte opp med å ha, og kjenner en enorm lettelse (og gleder meg til å snart bli mamma!) over at jeg "turte" å beholde selv om ikke absolutt alt var helt på stell.

(resten er ikke rettet mot sitert innlegg)

Jeg synes egentlig det er umulig å gi noen særlig bastante råd om abort, da opplevelsen av det og følelsene rundt det varierer så veldig fra kvinne til kvinne. Men jeg har bitt meg merke i at det har blitt vanlig å måtte "forsvare"/argumentere for å beholde (alt må liksom være 100% på stell) i stedet for omvendt - at man skal ha en eller flere gode/tungtveiende grunner (praktiske eller følelsesmessige) for å ta abort. "Bare" ta abort liksom. For ingen unger lever helt fint, faktisk mer enn fint, selv om mamma hadde litt dårlig råd i et par år, eller foreldrene ikke bor sammen, eller hva enn... 

Bare gjentar at jeg er helt for selvbestemt abort. Men ikke se deg blind på den såkalte fornuften heller, gjør det som føles rett for deg - for det å få et barn når man er en ressurssterk, voksen mamma, og begge foreldre ønsker å beholde... Det er ikke et håpløst utgangspunkt. Samtidig som det er helt forståelig å ta abort i en slik situasjon også altså. Dette er ikke en situasjon hvor det ene er åpenbart mer riktig enn det andre, synes jeg.

Anonymkode: 9f5ef...6b1

Det er dette jeg synes er litt håpløst. For jeg føler ikke noe særlig. Jeg klarer ikke å kjenne om jeg bryr meg om den lille, eller om jeg ville slitt med å gjennomføre en abort. Jeg kjente ingenting da jeg så en klump på ultralyd i uke 6. Hvordan skal jeg vite, når jeg ikke klarer å føle det ordentlig? 

(Jeg har mistet flere ganger tidligere, og sammen med krangling og usikkert forhold tror jeg at jeg skrudde av ganske tidlig som et forsvar hvis jeg måtte velge abort.)

Anonymkode: 55894...893

[Gjest anonymjente21]

Oi, det er synd at du opplevde det du gjorde hos Amathea, det er heldigvis flere som jobber der, men du har vært uheldig å møtt på en som ikke var nøytral, en som var fordomsfull og som ikke kunne se saken fra flere sider.. Jeg har vært der selv for noen år siden da jeg var tenåring  og da fikk  jeg snakket med ei som faktisk var veldig omsorgsfull og flink! En ting jeg lærte var at det finnes ikke en perfekt tid for å bli gravid, de fleste som blir gravid føler ikke at tiden er 100% riktig, det vil nesten alltid skje forandringer og ting blir ikke alltid slik man har tenkt, men man prøver likevel å gjøre det beste ut av det.

Se ting fra den lyse siden, hva slags ressurser har du, de rundt deg og samfunnet, se på mulighetene og ikke begrensingene, tenk positivt! Om du beholder så vil alltid ting løse seg på en eller annen måte og tenk når det barnet blir eldre, hvor glad du kommer til å være for at du ikke tok det bort.

Du sier du har et barn fra før, som er tenåring, tenk så god storesøster/bror h*n vil være for dette barnet og hvor glad de kommer til å bli i hverandre Og ved tanke på at det eldste barnet er såpass stort så har det i hvertfall veldig lite å si at du har to barn når du en gang i fremtiden møter den riktige mannen

Og en ting til, ikke tenk på at du får to barn med to ulike menn, det er faktisk ikke så ille. De fleste har hatt mer enn to sexpartnere og alle vet at det kan bli barn ut av det. Hvis du forklarer situasjonen  (om det i det hele tatt blir et tema) så er jeg sikker på at de fleste vil forstå deg og i dagens samfunn er dette så normalt, jeg ville ikke ha dømt deg i det hele tatt. Jeg kommer også sannsynligvis til å sitte i denne situasjonen en dag, barn med ulike fedre, og vet du hva, jeg bryr meg ikke nevnverdig over det og jeg er heller ikke nervøs for fremtiden, for stien blir til mens man går og man klarer det man vil!   

 

[AnonymBruker]

Hvorfor vurderer du å beholde? Jeg skjønner ikke.

Anonymkode: 8c24b...16d

[AnonymBruker]

Hva ville vi ha sagt hvis vi hadde kunnet snakke den dagen mamma var på tur til sykehuset for å få oss fjernet? Vi ville ha ropt av full hals: «Mamma, la meg få leve, vær så snill!» Skulle ikke vi, i rettferdighetens navn, prøve å stoppe trenden, prøve å gi de stemmeløse en stemme, en klar og tydelig stemme? I mange år har det vært stille om abort. Motstanderne har nærmest gitt opp kampen mot Norges mest urettferdige lov.

De tause skrikene. En sterk, men fin bok som tar for seg det etiske ved abort og generelt om abort. Les gjerne utdraget i denne linken, kanskje noe av det vil gi deg en a-ha opplevelse, sette ting i perspektiv, samtidig er bokens innhold veldig på at man skal ikke dømme og den prøver også å gi håp og styrke til dem som har valgt feil:

http://www.mjl.no/art.php?i=736

Anonymkode: e84c2...9a8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vurderer du å beholde? Jeg skjønner ikke.

Anonymkode: 8c24b...16d

Det er vanskelig å forklare, men jeg skal forsøke. Jeg skjønner ikke helt meg selv på dette, så derfor sliter jeg litt med å poengtere annet enn det under her. 

1. Fordi jeg alltid har ønsket meg flere barn. 

2. Fordi jeg mener jeg kunne gitt et barn et godt liv. 

3. Fordi jeg gjerne skulle ønske at mitt barn fikk søsken. 

4. Frykten av hvordan jeg ville reagert etter å ha gjennomført en abort.. 

5. Og det ekstremt egoistiske: Mitt eldste barn begynner å bli så stort at jeg faktisk kjenner litt savn etter barn som trenger meg hjemme, noen å stå opp med i helger, noen å leke ute med, en til å være glad i. Det er litt vemodig når eldste farter rundt med venner og lever eget liv (noe som er bra!), og da har jeg tenkt mye på hvor koselig det hadde vært med flere barn i huset. Jeg vet jeg ikke kan bruke dette punktet som noe argument, men jeg må jo være så ærlig at jeg skriver det. 

Anonymkode: 55894...893

[AnonymBruker]

Men vil du ha barn med denne mannen da? Med alt det innebærer. 

Anonymkode: 8c24b...16d

[AnonymBruker]

De 5 argumentene du kom med over her er såpass viktige og gode at du gjør lurt i å beholde. Det er ditt valg, det er et veldig viktig valg og dette valget får du ikke tatt om igjen.

Til dere som mener abort: Det er slettes ikke alltid til det beste for kvinner å ta aborter når de ikke ønsker det. Det er veldig sjeldent det beste for kvinner da!!. Og å komme å si at et foster har det best dødt er bare absurd, for ja det dør når man tar det bort, det er faktisk snakk om et liv, et liv som holder på å utvikle seg til et velskapt lite menneske. Ingen vet hvordan et ufødt barns liv vil bli!

 

Anonymkode: e84c2...9a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men vil du ha barn med denne mannen da? Med alt det innebærer. 

Anonymkode: 8c24b...16d

Nei, det er det jeg ikke vil  Han er snill og har ikke noe vondt i seg. Men han er ansvarsløs, umoden og tar ikke vare på seg selv. Han jatter med, men får sammenbrudd om noen ber han ta en avgjørelse.  

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De 5 argumentene du kom med over her er såpass viktige og gode at du gjør lurt i å beholde. Det er ditt valg, det er et veldig viktig valg og dette valget får du ikke tatt om igjen.

Til dere som mener abort: Det er slettes ikke alltid til det beste for kvinner å ta aborter når de ikke ønsker det. Det er veldig sjeldent det beste for kvinner da!!. Og å komme å si at et foster har det best dødt er bare absurd, for ja det dør når man tar det bort, det er faktisk snakk om et liv, et liv som holder på å utvikle seg til et velskapt lite menneske. Ingen vet hvordan et ufødt barns liv vil bli!

 

Anonymkode: e84c2...9a8

Det verste er jo at jeg har egentlig flere og tydeligere argumenter for å ta abort.. 

1. Jeg blir helt fri fra far til barnet. 

2. Jeg kan prioritere meg selv og barnet jeg allerede har. 

3. Jeg kan starte på nytt neste gang jeg møter en mann, uten ekstra bagasje enn det jeg allerede har. 

4. Jeg slipper å forklare et lite barn om hvorfor det er halvsøsken rundt omkring h*n ikke får treffe. 

5. Jeg slipper å avtale samvær, og ikke minst være sist i rekka av mødre som skal avtale med samme mann. 

6. Jeg slipper å starte på nytt alene med et lite barn (vært alene i mange år med eldste). 

Anonymkode: 55894...893