Gå til innhold

Jeg veier 150 kilo


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Just now, Tøytigern said:

På ketolyse tvinger du kroppen til å fungere som når en diabetiker ikke får behandling. Alle vet at diabetikere gjerne raser ned i vekt før de får diagnose og hjelp. Å være diabetiker uten behandling er ikke helt bra. Det er ikke ketolyse heller.

Det stemmer ikke. Jeg har hatt dønn stabilt blodsukker i ett år. Det har vel ikke en diabetiker?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, DonaldDuck skrev:

Akkurat det er ren matematikk. Spis mindre enn kroppen forbrenner = vektnedgang.

Her snakker vi ikke om matematikk, men om biologi... En menneskekropp med mange kompliserte mekanismer i verk. Blant annet den som gjør at en kropp i balanse forsøker å tviholde på den vekten den har...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, DonaldDuck skrev:

Det stemmer ikke. Jeg har hatt dønn stabilt blodsukker i ett år. Det har vel ikke en diabetiker?

Fordi du ikke har diabetes. Men du tvinger kroppen din gjennom effektene av en ubehandlet diabetes. Fordi du insisterer på å ikke spise karbohydrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Tøytigern said:

Her snakker vi ikke om matematikk, men om biologi... En menneskekropp med mange kompliserte mekanismer i verk. Blant annet den som gjør at en kropp i balanse forsøker å tviholde på den vekten den har...

Det er likevel snakk om matematikk. Det kroppen forbrenner minus det du spiser er alltid lik nettokalorier. 
Så er det jo slik at kroppen går i sparebluss om den får for lite næring, men noe vil alltid forbrennes uansett hvordan du snur og venner på det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, DonaldDuck skrev:

Det er likevel snakk om matematikk. Det kroppen forbrenner minus det du spiser er alltid lik nettokalorier. 
Så er det jo slik at kroppen går i sparebluss om den får for lite næring, men noe vil alltid forbrennes uansett hvordan du snur og venner på det.

Jepp. Der er vi enige. Jeg mistenker at T.S har gitt opp å spise mindre etter for kort tid. Eller jojoslanker seg. Eller så er det som andre i tråden har påpekt at personen ikke egentlig helt har oversikt over alt som faktisk blir spist opp på et døgn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tøytigern said:

Fordi du ikke har diabetes. Men du tvinger kroppen din gjennom effektene av en ubehandlet diabetes. Fordi du insisterer på å ikke spise karbohydrater.

Nå har jeg heldigvis vært så lur at jeg har gått jevnlig til lege, nettopp fordi mange advarer mot effektene av å være i ketose. Jeg har nå altså vært i ketose i snart ett år, og legen finner ingenting negativt med det. I mitt tilfelle er det tvert i mot.

Jeg merker selv heller ingen negative effekter ved det. Jeg har derimot blir mye lettere og har alltid bra med energi (i motsetning til før vektnedgangen). Jeg foreslår dette som et alternativ for en bruker som veier 150 kg, og råder samtidig til at dette gjøres i samråd med lege. Å veie 150 kg er vel noe av det usunneste som finnes. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje slankekurs er tingen for deg? Da får du hjelp og veiledning en gang i uken og møter mange i samme situasjon. Det tar tid å slanke seg, så det er bare å fortsette. Mellom 1200-1500 er ikke bra nok. Du må ha EN kalorigrense, og du må skrive ned hva du spiser. Last ned myfitnesspal og fyll in vekt, høyde osv. Jeg bruker det selv og har gått ned 50 kg :) bruker også mye bøkene til grete roede. 

Anonymkode: 3286d...534

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, DonaldDuck skrev:

Nå har jeg heldigvis vært så lur at jeg har gått jevnlig til lege, nettopp fordi mange advarer mot effektene av å være i ketose. Jeg har nå altså vært i ketose i snart ett år, og legen finner ingenting negativt med det. I mitt tilfelle er det tvert i mot.

Jeg merker selv heller ingen negative effekter ved det. Jeg har derimot blir mye lettere og har alltid bra med energi (i motsetning til før vektnedgangen). Jeg foreslår dette som et alternativ for en bruker som veier 150 kg, og råder samtidig til at dette gjøres i samråd med lege. Å veie 150 kg er vel noe av det usunneste som finnes. 

Så flott. Smart det der med å bli fulgt opp av lege og sjekke jevnlig at kroppen din tåler dietten.  For det må innrømmes at skal man ned i vekt må man forandre kostholdet. På den ene eller den andre måten. Jeg støtter alle som gjør det i samarbeid med legen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snabeldyr skrev:

Hva får deg til å tro at man må spise lavkarbo for å få i gang fettforbrenningen?

Du vet hva forbrenning er, ikke sant? Om ikke kan jeg opplyse deg, også med å sitere til deler av ett gammelt innlegg jeg skreiv om det emnet.

Sitat:

Det er kosthold og livsstil som varierer stort, ikke forbrenningen for den er i sin hovedsak underlagt fysiske lover og varierer absolutt ikke like mye som livsstilsvanene. Kunnskapsløst å tro annet.

Hovedsaken til at forbrenningen minsker ved lite næring er fordi da reduseres også kroppsvekten, da blir det også mindre å flytte rundt og varme opp - å missoppfattet tro at kjemiske prosesser i kroppen i stor grad påvirker forbrenningen er feil og når det er bare snakk om 2-3% fra eller til i svært alvorlige situasjoner så bør man heller se på kostholdet hvor noen kan spise 130% mer enn noen andre i energi, og fysisk aktivitet som også varierer mye... Det er i kostholdet og fysisk aktivitet mennesker kan utgjøre forskjeller. Punktum!!

Som sagt, gjelder kun de som har en overproduksjon av insulin. Altså de som har utviklet insulinresistens. Og har ikke sagt noe om endring av forbrenning.

Utskillelse av insulin gjør at glukose (karbohydrater/sukker) kan transporteres inn i cellene slik at vi kan benytte det som energikilde. Samtidig reduserer insulinet fettforbrenningen. Veldig lurt. Vi har ikke mulighet til å lagre så stor mengde glukose i form av glykogen, og glukose er en energikilde som er lettere tilgjengelig enn fett. Fett kan heller ikke omdannes til glukose. Så har vi tilgjengelig glukose bruker vi heller det som energikilde enn fett. 

Når man utskiller mer insulin enn normalt vil fettforbrenningen bli hemmet mer enn ved en normal produksjon. (Fettcellene blir av en eller annen grunn ikke insulinresistente på samme måte som andre celler). Så når jeg har brukt opp glukosen og skal gå over til å forbrenne fett stopper det opp. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg spiser for å få energi fordi jeg ikke får tilgang til energien som er lagret i fettet mitt. Og dermed er man inne i en ond sirkel.

Så jeg legger på meg fordi jeg spiser for mye. Men ved å redusere karbohydratinntaket kan jeg redusere sjansen for at jeg spiser for mye. 

Anonymkode: 26fb4...812

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Snabeldyr skrev:

Bullshit, kunnskapsløst bullshit!!

Anbefalingene fra Helsedepartementet er de beste råd, det er heller et problem at mennesker ikke følger de anbefalingene enn at mennesker gjør det.

Hva gjelder insulinresistens så er det slik at overvekten skaper insulinresistensen, det er ikke insulinresistensen som skaper overvekten. Hvordan forklare at brødforbruket er tre ganger så lavt nå enn sammenlignet med starten av 1900-tallet, potetforbruket har også falt drastisk - men vi var slanke den gang tross vi da også spiste mer energi enn nå. Les om utviklingen i Norsk kosthold som slår i hjel de mytene du henter fra omstridt kommersiell livsstilsfilosofi som i fagmiljøet er utskjelt og mennesker har gått bort fra (fordi det er feil).

Når du tydelig mangler kunnskap om emnet, så slutt å gi våsete råd.

Hvis du vet bedre enn leger spesialisert på overvekt og ernæringsfysiologer på sykehuset, synes jeg du skal gå hardt ut i media og fortelle om dette.

Jeg har ikke hentet noen myter fra "omstridt kommersiell livsfilosofi".
Alle de jeg snakker om har fått beskjed leger og ernæringsfysiologer om å følge kosthold i glykemisk balanse, og kutte ut/redusere inntaket av sukker, pasta, ris og poteter på grunn av overskuddet av insulin i blodet, og alle har begynt å gå ned i vekt, enten ved endring av kostholdet alene, eller i kombinasjon med medisiner.
Jeg forstår ikke hva som er så kontroversielt med dette?  (Lenken går til helsedirektoratets sider, med tittelen "Nasjonal faglig retningslinje for diabetes)

Anonymkode: 1d3a5...188

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt, personangrep, innlegg med lavt mat- eller kaloriinntak og latterliggjøring, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du vet bedre enn leger spesialisert på overvekt og ernæringsfysiologer på sykehuset, synes jeg du skal gå hardt ut i media og fortelle om dette.

Jeg har ikke hentet noen myter fra "omstridt kommersiell livsfilosofi".
Alle de jeg snakker om har fått beskjed leger og ernæringsfysiologer om å følge kosthold i glykemisk balanse, og kutte ut/redusere inntaket av sukker, pasta, ris og poteter på grunn av overskuddet av insulin i blodet, og alle har begynt å gå ned i vekt, enten ved endring av kostholdet alene, eller i kombinasjon med medisiner.
Jeg forstår ikke hva som er så kontroversielt med dette?  (Lenken går til helsedirektoratets sider, med tittelen "Nasjonal faglig retningslinje for diabetes)

Anonymkode: 1d3a5...188

Ja, da vet jeg bedre enn legen din, det er et stort problem at leger generelt kan for lite om ernæring og at det derfor gis sprikende og tidvis også direkte missvisende råd, du finner diverse artikler om dette på tidsskrift for den norske legeforening.

Hva gjelder å ha et kosthold i glykemisk balanse så er det strengt tatt bare de omstridte legene Hexeberg. Lindberg og Bruset som snakker mye om dette enda, årsaken er jo at det er umulig for en pasient å holde kontroll på uansett og slikt ville vært et stort prosjekt også for en faglært, selv ikke dem kan regne dette nøyaktig.

Det blir meningsløst å snakke om glykemisk index for en pasient når blodsukkeret kan få høyere nivå ved at man spiser havregryn (som har lav glykemisk indeks) sammenlignet med rent sukker (som har høy glykemisk indeks), den glykemiske indeksen forteller bare om hvor raskt kroppen bryter ned karbohydratene og kan nyttegjøre seg energien i dem, ikke hvor høyt blodsukkeret stiger i seg selv. Ergo kan det være bedre for pasient å spise rent sukker med høy GI enn å spise havregryn (med lav GI), mengde man spiser er avgjørende her.

Derfor får dette liten eller ingen betydning annet enn for å få en pasient til å forstå sammenhengen, blodsukkerstigningen blir jo viktig for en diabetes-pasient og også for oss som ikke har diabetes. Men det er ingen hensikt i å etterstrebe uttrykk som glykemisk balanse, selv om det gjerne snakkes om også i fagmiljøet. Når noe er så komplekst at selv ikke fagpersoner kan regne det eksakt og det ville vært omfattende også for dem, så kan ikke en pasient forvente å gjøre det samme.

Så  en pasient får derfor gjerne bare med seg en liste over hvilken glykemisk index forskjellige matvarer har, fordi denne forteller hvilke matvarer de skal være mer forsiktig med enn andre. Hovedfokus er å få pasient til å ha kjennskap til forskjellige matvarer og matvaregrupper. Pasienter bes heller om å spise mer av noe og mindre av annet, det er der fokus ligger mer enn noe, og pasient kan få noen føringer på hvor mye karbohydrater denne kan spise (men innenfor disse føringene så kan måltidenes totale glykemiske index svinge veldig uten at det har noen stor betydning eller er noe pasienten trenger å ha fokus på).

Endret av Snabeldyr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat

 

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det har skjedd.. 

Det begynte etter at jeg flyttet hjemmefra, kjøpte alltid med meg et eller annet etter skolen som var lett å lage og så gikk jeg til sengs. Her kom det mange kilo på. Men enda verre var det da jeg møtte samboeren min. Han liker å kose seg og liker å «overraske» meg med ting. Kan være god, usunn mat eller noe godteri. Han prøver jo bare å være snill, men jeg ber han om å ikke gjøre det. Og når han først kjøper det eller det er i hus er jeg for svak til å ikke spise det. 

 

Som jeg var inne på i et av mine innlegg tidligere TS, så er det ikke tilfeldig når mennesker starter å legge på seg (eller ta av for den saks skyld), det er ofte i forbindelse med forandringer i livet.

F.eks. så er det slik at mennesker i dagens samfunn (unge) slutter tidligere enn noen gang med idretten sin, unge har alltid vært aktiv innen idrett i alle tider, men gjennomsnittsalderen for når dem slutter har vært synkende. Grafen for unges gjennomsnittsvekt og når de unge starter å legge på deg har gått i retning av i yngre og yngre alder og grafen for dette har fulgt grafen for når de slutter å være aktive, altså kan man se sammengengen her og at grafen for når unge starter å legge på seg (den har altså gått mot i yngre og yngre alder) sammenfaller så godt med grafen for når unge slutter i idrett (også i yngre og yngre alder). Men det er jo logisk også da, men fascinerendee at det også vises i statistikker.

Det finnes også en statistikk for når unge flytter hjemmefra og blir selvstendige, utvikling av overvekt kan knyttes enda sterkere til denne grafen. Da skjer jo en stor forandring og kosthold og vaner, altså livsstilen endres mye for dem som berøres.

En annen ting er jo at mennesker opplever endringer i vekten, det kan være begge veier dette, når de får ny jobb, finner seg kjæreste og blir samboer, får en depresjon etc. Altså er vekten i sterk grad knyttet opp til forandringer som kan komme av diverse årsaker.

Du skriver at for din del kom mye av overvekten når du flyttet hjemmefra og når du fikk kjæreste, og det påvirket nok dine matvaner negativt. Mye avhengig av hvem man møter dette selvfølgelig, møter noen en person som får dem mer aktiv og som selv spiser sunt så påvirkes jo den som opplever dette mer positivt og vekten kan gå ned. Men igjen, det skyldes de endringene som har vært i din situasjon og at disse har rammet deg negativt og du har fått en mer usunn livsstil rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dersom man slavisk skulle følge en GI-skala for matvarers glykemiske indeks, så blir banan ille å spise. Slik er det jo ikke, da banan ansees som sunt.

Havregryn på den andre siden har lavere glykemisk indeks, og er derfor mer hensiktsmessig å spise om man skal følge en GI-skala.

Men i praksis så får man normalt i seg mye mer energi/karbohydrater, dersom man spiser havregryn kontra banan. Slikt forteller GI-skalaen ingenting om, altså blir blodsukkerstigningen høyere av havregrynene enn dersom man spiser bananen. Kommer selvfølgelig an på mengde, men i praksis er GI-skalaen noe som vill villede mennesker mer enn å være til praksis nytte.

Jeg kan sammenligne med å kjøre bil, dess høyrer fart jo mer rissiko, å kjøre fort er farlig. GI-skalaen forteller mer om akslerasjon på en måte, hvor fort blodsukkeret stiger, men forteller ikke hvor høyt dette blir, det er det mengde og sammensetning som gjør. banan kan sees som rask akslerasjon (høy GI) mens havregryn kan sees som sakte akslerasjon (lav GI). Men siden det er begrenset hvor høyt blodsukkeret kan stige av en banan, og siden det normalt stiger mye høyere om man spiser havregryn, så er skalaen upraktisk. Det blir farligere å akslerere sakte opp i 110 kilometer i timen å holde såpass rask fart enn det er å akslerere raskt opp i 80 og holde den farten.

Derfor gis rådet lite i praksis, og dersom det gjøres så representerer det et dårlig råd. Et godt råd er å ha fokus på matvarer og mengde av forskjellige matvarer, og det er det som gjøres også dersom man får hjelp. I alle fall når noe blir så komplekst som å skulle ha kontroll på blodsukkerstigningen. Rådene har fokus på hva man skal begrense inntaket av og at man skal spise grovt kontra fint, og at sukkerinntak bør begrenses etc. Å oppfordre noen til å spise glykemisk riktig kan slå helt feil ut siden kokte gulrøtter og banan da blir ille, mens matvaner som reelt er verre blir ok å spise.

Jeg tenker at TS må få hjelp, å kartlegge egen situasjon og få klarhet i hva som medfører overvekten. Da er veien gjennom lege som kan henvise henne videre til noen som virkelig kan hjelpe henne det riktige, å søke råd her på KG har ingen hensikt da problemet er større enn en liten justering. Her må det omfattende bevisstgjøring til og det må være kunnskapsbasert, men de riktige matvarevalgene vil kunne endre mye og det er bl.a. å øke inntaket av frukt og grønt betydelig og sikkert også at hun skal måtte spise grovere/mer råvarebasert, samt energitette matvaner må lukes ut og kanskje blir det oppfordret til mer fysisk aktivitet også (dersom det siste er relevant, noe det ikke trenger å være).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, DonaldDuck skrev:

Det stemmer ikke. Jeg har hatt dønn stabilt blodsukker i ett år. Det har vel ikke en diabetiker?

Stabilt blodsukker har du jo ikke, i så fall måtte du fått tilført næring intravenøst og etter behov. Men ja, du kan ha et stabilt blodsukker innenfor rammene for hva som sees som normalt hver gang dette måles. Men er ikke slik at man må være diabetiker for at blodsukkeret ikke skal ha betydning, uansett hvem man er så burde man vise blodsukkeret oppmerksomhet (det vil i praksis si å spise riktig og være aktiv).

Spiser man ok og er aktiv nok så trenger man ikke å bekymre seg for blodsukkeret, unntaket er om man lever usunt da i så fall utsetter man seg for risiko for å utvikle diabetes dersom man har feil livsstil. Selv de som spiser sunnest har svingende blodsukker, men ser man mot overvektige og spesielt de mest overvektige så spiser dem jo sjelden frokost og mange av dem har bare ett eller to måltider om dagen hvor de spiser mye man kan betegne som snacks innimellom dette. Noen av de største man finner der ute spiser ofte bare ett måltid om dagen, middag (men da så mye at det blir problematisk for nettopp blodsukkerstigningen). Hyppige og små måltider er blodsukkerstabiliserende til sammenligning og det er de voldsomme utslagene som er mest skadelig for da veksler man mellom svært høyt og lavt blodsukker alt etter som når på dagen det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.1.2018 den 17.35, AnonymBruker skrev:

Men du tenker kun friske kropper, kun fettceller og kun kalorier ut og inn. Den virkelige verden er ikke alltid så enkel. 

Anonymkode: 79242...5da

Har du sett de på 600ibs som slankeopereres på TLC? 

Absolutt hver eneste en av de saboterer seg selv! Jeg tror jeg har sett samtlige episoder, og uansett hva pasienten påstår selv, så får legen rett: spis 1200 kalorier, lite karbo og mye protein + en porsjon mosjon, så går vekten ned. Hver gang! Jeg vil tro det for legen handler om erfaring, og for pasienten om fornektelse. 

Anonymkode: 6a631...5f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 16.1.2018 den 20.11, DonaldDuck skrev:

Det er likevel snakk om matematikk. Det kroppen forbrenner minus det du spiser er alltid lik nettokalorier. 
Så er det jo slik at kroppen går i sparebluss om den får for lite næring, men noe vil alltid forbrennes uansett hvordan du snur og venner på det.

Enig.

Enhver som spiser veldig lite, vil temmelig kjapt begynne å gå ned i vekt. Mulig det finnes en sparebluss, men denne greier selvsagt ikke å ivareta en vekt på 150 kg. Men det er typisk overvektige — alltid masse unnskyldninger for at de ikke klarer å gå ned i vekt. Taperen er uansett bare dem selv. De lurer jo bare seg selv. Svært få vil tro at en på 150 kg, er underernært, for å si det sånn. Heller ingen leger vil tro på det.

Anonymkode: 5fa7c...faa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...