Han har aldri hatt kjæreste før

[AnonymBruker]

Er redd han ikke skal ta tak i noe eller initiativ. Ikke bare med meg, men med å si fra til andre, sette foten ned, la seg dilte etter andres meninger og gi blanke osv .... 

Anonymkode: 2ec5d...038

[DewPoint]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å banke og banke på en låst dør. Det var en fin måte å si det på. Sånn føles det. Dessverrre så er det sånn at grunnen til at jeg fortsetter, er at noen ganger er døren åpen. 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Ja, det er en grunn til at du fortsetter. Det du beskriver er det som kalles hekt, det at man får sporadiske belønninger gjør at man hekter langt sterkere enn hvis man får belønning hele veien.

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Men så har du også det problemet at han kan oppfatte deg som masete, og dermed frigjør han seg fra deg, slik jeg gjorde. Tro meg, når man ikke har den store affeksjonen for andre, så kan man reise seg og gå. Særlig når den andre banker og maser og ikke setter seg selv i respekt. 

Jeg ser ingen god grunn til å fortsette å banke.

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er redd han ikke skal ta tak i noe eller initiativ. Ikke bare med meg, men med å si fra til andre, sette foten ned, la seg dilte etter andres meninger og gi blanke osv .... 

Anonymkode: 2ec5d...038

Jeg synes du skal droppe å gi det et forsøk. Ser at mange anbefaler deg å prøve, man vet ikke før man prøver osv. Joda, det vet man, det er bare å lese om forholdene som beskrives her inne hvor kvinner maser og menn flykter.

Edit; Beklager trådstarter! Jeg leste gjennom tråden igjen nå, og ser at det ikke er du som har skrevet om dårlige erfaringer. Jeg ser ikke at du skriver noe om hvordan han fremstår nå, men mer om din egen redsel. Likevel, jeg legger merke til du snakker om giftermål og barn. Der kan jeg bare snakke for meg selv, og det er slike ting som før fikk meg til å virkelig ta beina fatt. Når det gjelder å stå opp for seg selv og sette grenser, så vet jeg ikke om det er noe å frykte. Mulig det er det.

Uansett, jeg trekker tilbake anbefalingen om å ikke prøve inntil jeg vet hvilke konkrete utfordringer akkurat du føler dere har, med mindre magefølelsen din er dårlig, da synes jeg bare du bør la det gå.

Endret 16. januar 2018 av DewPoint

[Maleficenta]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Men stakkar de vil jo ha dere. Grunnen til at de tar lite insj er jo fordi det er skummelt for de og de er redd for avvisning. Er de sjenerte må de få sjans til å føle seg trygg. Da tør de gjerne ts mer insj også

[Maleficenta]

1 time siden, DewPoint skrev:

Ja, det er en grunn til at du fortsetter. Det du beskriver er det som kalles hekt, det at man får sporadiske belønninger gjør at man hekter langt sterkere enn hvis man får belønning hele veien.

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Men så har du også det problemet at han kan oppfatte deg som masete, og dermed frigjør han seg fra deg, slik jeg gjorde. Tro meg, når man ikke har den store affeksjonen for andre, så kan man reise seg og gå. Særlig når den andre banker og maser og ikke setter seg selv i respekt. 

Jeg ser ingen god grunn til å fortsette å banke.

 

Jeg synes du skal droppe å gi det et forsøk. Ser at mange anbefaler deg å prøve, man vet ikke før man prøver osv. Joda, det vet man, det er bare å lese om forholdene som beskrives her inne hvor kvinner maser og menn flykter.

Edit; Beklager trådstarter! Jeg leste gjennom tråden igjen nå, og ser at det ikke er du som har skrevet om dårlige erfaringer. Jeg ser ikke at du skriver noe om hvordan han fremstår nå, men mer om din egen redsel. Likevel, jeg legger merke til du snakker om giftermål og barn. Der kan jeg bare snakke for meg selv, og det er slike ting som før fikk meg til å virkelig ta beina fatt. Når det gjelder å stå opp for seg selv og sette grenser, så vet jeg ikke om det er noe å frykte. Mulig det er det.

Uansett, jeg trekker tilbake anbefalingen om å ikke prøve inntil jeg vet hvilke konkrete utfordringer akkurat du føler dere har, med mindre magefølelsen din er dårlig, da synes jeg bare du bør la det gå.

Jeg føler de forholdene du snakker om nå overhode ikke handler om sjenerte menn. Mer konfliktsky og egoistiske menn. Det er jo ikke det samme. 

Å være sjenert handler jo ikke om å drite i andre. Det handler jo om at man er redd. Man ønsker gjerne å ta initiativ men man er hjerne klosset og usikker på hvordan man skal gå fram. 

[AnonymBruker]

Han har liten pikk...

Anonymkode: e1fdd...a91

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Datet dere eller var dere venner/ kjente, han du lenge var forelsket i? Ante du at han var interessert i deg? Eller var du ikke sikker på det heller?

 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Vi møttes på en datingnettside, så premissene for hva vi holdt på med var i grunnen lagt. Han klarte å vise interesse i den forstand at han åpenbart trivdes med meg og tok mye kontakt, men det var så langt det gikk.

8 hours ago, AnonymBruker said:

Men tok ikke du intiativ da? Han var vel kanskje usikker på deg? Det er jo ikke sånn at det er nødt å være mannen som tar initiativ.

Anonymkode: d8867...6ae

Jeg tar min del av ansvaret for at jeg heller ikke tok initiativ, men for at noe initiativ skal tas så trenger man et ørlite signal på om det vil være velkomment. Ingen ønsker å bli dyttet vekk fra en klem eller klemme en statue som åpenbart ikke ønsker det. Og det ørlille signalet fanget jeg aldri opp. Jeg begynte å tvile på min egen evne til å lese signaler fra folk rundt meg. Mannen kunne se på meg med et blikk som jeg tidligere hadde lest som forelsket, men nå... Var det bare at han trivdes rundt meg? Rent vennskapelig? Vi var åpenbart ingen god match, så jeg er glad det gikk som det gikk.  Som nevnt er kjæresten min nå i samme gate, like uerfaren, men han tviler jeg aldri på interessen til. Han vil så gjerne ha den klemmen eller det kysset at han viser det helt ned i lilletåa.

Anonymkode: 8853c...3a6

[DewPoint]

32 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jeg føler de forholdene du snakker om nå overhode ikke handler om sjenerte menn. Mer konfliktsky og egoistiske menn. Det er jo ikke det samme. 

Å være sjenert handler jo ikke om å drite i andre. Det handler jo om at man er redd. Man ønsker gjerne å ta initiativ men man er hjerne klosset og usikker på hvordan man skal gå fram. 

Det jeg mener å snakke om er unnvikende menn, basert på beskrivelsen til de som forteller her inne.

Konfliktsky er noe litt annerledes, man behøver ikke være unnvikende for å være konfliktsky.

Så har du sjenert. Det er også noe annet, som ikke nødvendigvis har med unnvikenhet å gjøre, men som meget godt kan føre til konfliktskyhet.

Men uansett hva det er, så mener jeg at man skal ikke bare løpe inn i omsorgsrollen, når man skal finne seg en mann. Det blir en skjevhet som forsterker seg fra ende til annen. Og man kan heller ikke ta det for gitt at den mannen det gjelder, ender opp med å knytte seg.

Hva skjer når kvinnen har rukket å hekte seg emosjonelt helt fast til mannen, fordi hun lar seg beruse av at døren av og til åpnes, men så forlater mannen henne uten problemer, fordi han ikke har knyttet seg, og fordi han finner seg en kvinne som står opp for seg selv og stiller krav til han?

[Maleficenta]

4 minutter siden, DewPoint skrev:

Det jeg mener å snakke om er unnvikende menn, basert på beskrivelsen til de som forteller her inne.

Konfliktsky er noe litt annerledes, man behøver ikke være unnvikende for å være konfliktsky.

Så har du sjenert. Det er også noe annet, som ikke nødvendigvis har med unnvikenhet å gjøre, men som meget godt kan føre til konfliktskyhet.

Men uansett hva det er, så mener jeg at man skal ikke bare løpe inn i omsorgsrollen, når man skal finne seg en mann. Det blir en skjevhet som forsterker seg fra ende til annen. Og man kan heller ikke ta det for gitt at den mannen det gjelder, ender opp med å knytte seg.

Hva skjer når kvinnen har rukket å hekte seg emosjonelt helt fast til mannen, fordi hun lar seg beruse av at døren av og til åpnes, men så forlater mannen henne uten problemer, fordi han ikke har knyttet seg, og fordi han finner seg en kvinne som står opp for seg selv og stiller krav til han?

Joda det er jeg jo enig i. Men syns likevel det blir feil å avskrive en sjenert mann helt umiddelbart uten å gi det en sjanse. Er jo og lurt å snakke med personen om hva man tenker rundt det med initiativ og sånt.

[DewPoint]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Joda det er jeg jo enig i. Men syns likevel det blir feil å avskrive en sjenert mann helt umiddelbart uten å gi det en sjanse. Er jo og lurt å snakke med personen om hva man tenker rundt det med initiativ og sånt.

Men vet vi at han er sjenert? Jeg tenker at trådstarter må på banen og si litt mer om hva som er problemet hennes, slik at vi ikke blander med de andre som folk forteller om  

[Maleficenta]

10 minutter siden, DewPoint skrev:

Men vet vi at han er sjenert? Jeg tenker at trådstarter må på banen og si litt mer om hva som er problemet hennes, slik at vi ikke blander med de andre som folk forteller om  

Hun påstår så. Men du sier noe. Vi veet jo ikke at det er sjenert han er. Kan jo være noe annet

[AnonymBruker]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Men stakkar de vil jo ha dere. Grunnen til at de tar lite insj er jo fordi det er skummelt for de og de er redd for avvisning. Er de sjenerte må de få sjans til å føle seg trygg. Da tør de gjerne ts mer insj også

Det er noe med det at det er ikke så veldig turn on å se på mannen man er interessert i som en ‘stakkar’ - en man må dulle med fordi han er så tafatt.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

[AnonymBruker]

1 time siden, DewPoint skrev:

Det jeg mener å snakke om er unnvikende menn, basert på beskrivelsen til de som forteller her inne.

Konfliktsky er noe litt annerledes, man behøver ikke være unnvikende for å være konfliktsky.

Så har du sjenert. Det er også noe annet, som ikke nødvendigvis har med unnvikenhet å gjøre, men som meget godt kan føre til konfliktskyhet.

Men uansett hva det er, så mener jeg at man skal ikke bare løpe inn i omsorgsrollen, når man skal finne seg en mann. Det blir en skjevhet som forsterker seg fra ende til annen. Og man kan heller ikke ta det for gitt at den mannen det gjelder, ender opp med å knytte seg.

Hva skjer når kvinnen har rukket å hekte seg emosjonelt helt fast til mannen, fordi hun lar seg beruse av at døren av og til åpnes, men så forlater mannen henne uten problemer, fordi han ikke har knyttet seg, og fordi han finner seg en kvinne som står opp for seg selv og stiller krav til han?

Han jeg snakker om (jeg er ikke TS) tviler jeg på om er i stand til å knytte seg til noen andre enn sine foreldre og to brødre. Jeg innser at han kanskje aldri vil være den jeg håper på, men jeg lurer samtidig på om jeg skal gå for han likevel. Selv om han er en blanding av tafatt, uerfaren, unnvikende, sjenert. Kanskje jeg innbiller meg at jeg ikke fortjener bedre? Eller er han kanskje drømmemannen?    Jeg sliter mye med sjalusi. Frykt for at han skal finne en annen enn meg. Selv om han er 38 og alltid vært singel. 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe med det at det er ikke så veldig turn on å se på mannen man er interessert i som en ‘stakkar’ - en man må dulle med fordi han er så tafatt.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Trenger vel ikke bety at han er noen stakkar vel

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne historien holdt på å ende trist, skjønner jeg. Kanskje han sa den første gangen at han ikke hadde de rette følelsene, for å komme bedre utav situasjonen selv? For at han liksom skulle ha en grunn til å være så lite engasjert? Har dere snakket noe om det i ettertid?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Det har vi. Spurte han når han sa han angret seg og har også tatt det opp med en senere anledning. Hans respons var at han fikk kalde føtter.. Høres litt rart ut men kan gjerne stemme. Jeg har måttet la det ligge å ikke spekulere i det, det gir meg jo bare hodebry. Mye av oppførselen hans endret seg etter da.

9 timer siden, DewPoint skrev:

Det er alltid en grunn.

Det forholdet du beskriver, Anonymkode: 9521f...7e3, er som å høre om de forholdene jeg har vært i. Han fyren din har unnvikende tilknytning, og bryr seg rett og slett ikke tilstrekkelig mye om verken deg eller forholdet mellom dere. Ikke på det nåværende tidspunkt, i alle fall.

Du kan stille krav til han, noe det virker som du gjør, og det kan bli bedre. Det beste ville nok være om han innså hvor mye han kunne ha å tjene på å innse problemene sine, åpne opp, og styrke tilknytningen. Men sjansen er dessverre der, for at han ikke vil innse gledene ved, og viktigheten av, en nær relasjon.

En annen ting er hva som driver deg til å forsøke. Er du vant med at folk ikke gir deg ting, helt av seg selv, slik at du er blitt den som må stille krav?

 

Enig med deg i at dette er viktige spørsmål å stille seg. 

Alle bør kunne forvente dette. 

Tja.. Jeg er nok av den oppfatning at ingen er perfekte og ingen forhold er perfekt. Alt krever jobbing og vi alle har noe drit å dra på, mens noen har manglende erfaring som skaper problemer har andre mye erfaring som skaper problemer. Jeg ser jo utrolig mye bra i mannen. Det er jo derfor jeg enda er her. Samtidig er jeg veldig klar over begrensninger og utfordringer. Vi har vært sammen i over to år, men jeg ønsker ikke å bo med fyren. Jeg har hatt to samboere tidligere og i begge tilfeller var det de som tok det opp etter ett års tid sammen. Så situasjonen er veldig ulik egentlig. Og vanskelig og sårende å måtte være den som ber om mer.. men, jeg er ikke klar for å gi slipp på mannen. Så da er det nå sånn det er. 

Jeg har en ganske klar virkelighetsoppfatning, og ser at mest sannsynlig vil enten jeg gå dritlei ila året, eller så vil han få en åpenbaring og vi vil gå oss til. Mannen har Mangen av de kvalitetene jeg har savnet hos tidligere partnere, og egenskaper som jeg setter høyt, som gjør at det er foreløpig verdt det. og jeg ser en utvikling hos han. Det går treigt som fy. Irriterende til tider. Men han kommer seg. 

Anonymkode: 9521f...7e3

[Lee Jones]

Mange rare kvinner her i tråden. Et forhold skal man ha for at det tilfører noe bedre til begge parter. Jeg får jo inntrykk her at kvinner må ha en perfekt mann med alle de perfekte personlige egenskapene som kan "enlighte" et ellers kjedelig liv. Det er sykt mange krav til hvordan han skal være og hvor negativt at han ikke er ditt eller datt. Lær dere å trivest med dere selv. 

[AnonymBruker]

På ‎15‎.‎01‎.‎2018 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Hva ser du etter? Vurdert andre etnisiteter?

Anonymkode: 2ec5d...038

intelligente kvinner vokser ikke på trær. 

Anonymkode: a7b33...c18

[AnonymBruker]

12 timer siden, Lee Jones skrev:

Mange rare kvinner her i tråden. Et forhold skal man ha for at det tilfører noe bedre til begge parter. Jeg får jo inntrykk her at kvinner må ha en perfekt mann med alle de perfekte personlige egenskapene som kan "enlighte" et ellers kjedelig liv. Det er sykt mange krav til hvordan han skal være og hvor negativt at han ikke er ditt eller datt. Lær dere å trivest med dere selv. 

Denne tråden handler om menn som er så unnvikende eller sjenerte at de - til tross for at de er interessert - ikke klarer å vise initiativ og interesse overfor dama. Hun må dra hele lasset selv. For de fleste er det et minimumskrav til en date eller partner at vedkommende viser initiativ og interesse. Men i denne tråden skriver kvinner som lenge har holdt på menn som ikke viser dette - til tross for at de er interessert.

innspillet ditt er derfor ikke spesielt relevant i denne saken.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

[Lee Jones]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden handler om menn som er så unnvikende eller sjenerte at de - til tross for at de er interessert - ikke klarer å vise initiativ og interesse overfor dama. Hun må dra hele lasset selv. For de fleste er det et minimumskrav til en date eller partner at vedkommende viser initiativ og interesse. Men i denne tråden skriver kvinner som lenge har holdt på menn som ikke viser dette - til tross for at de er interessert.

innspillet ditt er derfor ikke spesielt relevant i denne saken.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Vet du. Blant majoriteten av forhold så må menn ta initiativ til det meste. Sex, date, osv. Det er likevel ingen menn som legger seg ned og gråter av at de må ta mest initiativ. Kanskje på tide at kvinnene i denne tråden får litt baller.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Lee Jones skrev:

Vet du. Blant majoriteten av forhold så må menn ta initiativ til det meste. Sex, date, osv. Det er likevel ingen menn som legger seg ned og gråter av at de må ta mest initiativ. Kanskje på tide at kvinnene i denne tråden får litt baller.

Igjen - du misforstår. Dette handler ikke om kvinner som ikke tar initiativ. Det handler om kvinner som spør seg om det er verdt å opprettholde en relasjon der man er den eneste som tar initiativ. Det samme må jo gjerne menn også spørre seg i tilsvarende tilfeller der det er kvinnen som forholder seg passiv.

En relasjon der bare én tar initiativ, mangler noe. Den mangler gjensidighet. I denne tråden handler det om passive menn. Men det finnes såklart kvinner også som er slik.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen - du misforstår. Dette handler ikke om kvinner som ikke tar initiativ. Det handler om kvinner som spør seg om det er verdt å opprettholde en relasjon der man er den eneste som tar initiativ. Det samme må jo gjerne menn også spørre seg i tilsvarende tilfeller der det er kvinnen som forholder seg passiv.

En relasjon der bare én tar initiativ, mangler noe. Den mangler gjensidighet. I denne tråden handler det om passive menn. Men det finnes såklart kvinner også som er slik.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Er jo så mange dårlige forhold der ute (iallefall etter kg og bedømme), så om det er ´litt´ ubalanse kan vel ikke være så mye å ta på vei for 

Anonymkode: 49220...f8d