Kan du mye om språk? Rest av dativ i dialekten min.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har hørt dette, men jeg er ikke dyktig i språk så jeg forstår det ikke helt. 

Jeg fikk høre av en lektor i Oslo at jeg hadde dativ i dialekten min, noe han synes var veldig morsomt. Jeg skjønte ikke hva han mente, så han måtte dra. Frem eksempler. 

Jeg sier:

En bil, bilen, bilane. Vi skal køyre bilen helt fram. Berre legg nøklane inn i bilen. Nøklene? De ligger jo inne i bila. 

Videre kan jeg si hus, huse(huset) men si husa i entall i settinger som:

Berre vent på meg inne i husa. 

Det sat minst tre ekorn oppå husa ditt. 

 

Altså, jeg kjører tydelig en a-ending kun i visse settinger, på tross av kjønnet til substantivet. 

Men, hva styrer dette? Og hvorfor er det så morsomt at jeg har rest av en død kasus i norske språket? Er det en uvane egentlig? 

Hvordan fungerte dativ i norsk før det forsvant? 

Hilsen språk-uviter med dativ i dagligtale. 

Anonymkode: f871b...d9b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke språkekspert, men jeg kan forsøke å svare litt likevel.

I din dialekt ser det jeg at "bila" er dativ, men "bilen" har rollen som akkusativ og de andre kasusene. Akkusativ brukes som objekt til transitive verb: "Vi skal køyra bilen", og ved preposisjonsfraser som beskriver en bevegelse eller kanskje snarere overgang: "Legg nøklane i bilen". Dativ brukes i uttrykk som beskriver noe enten i en stasjonær tilstand eller innenfor et gitt område uten noen grenseoverskridelse: "De ligger i bila". I enkelte andre språk, og tidligere også i norsk, tar verb forskjellige kasus, men jeg tror dativresten i norsk muligens kun forekommer ved preposisjoner. Jeg kjenner i alle fall ikke eksempler på noe annet.

Det er morsomt med dativresten fordi det er et spor av språket vårt slik det var for riktig lenge siden! Norrønt hadde fire kasus (nominativ, akkusativ, genitiv og dativ), slik det fortsatt er i islandsk, og dialekter ved kasusrest anses dermed som renere og noe mindre upåvirket av språklig press utenfra. Litt som levende fossiler. Og dativbruk er naturligvis ingen uvane, det er et tradisjonelt dialekttrekk. 

Min dialekt har også dativrester, og som språkinteressert synes jeg det er veldig morsomt, selv om jeg selv har lagt om til såkalt normaltalemål. Norsk er i utgangspunktet forholdsvis "fattig" på grammatikk (f.eks. personbøyer vi ikke verb, vi har ikke kasus, etc.), så enhver kompleksitet som ikke er en del av bokmålet (og dem er det mange av), kan få det til å sitre litt i et språkhjerte. Men hver sin lyst.  

Anonymkode: 514d4...1f8

[AnonymBruker]

På 15/01/2018 den 10.51, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke språkekspert, men jeg kan forsøke å svare litt likevel.

I din dialekt ser det jeg at "bila" er dativ, men "bilen" har rollen som akkusativ og de andre kasusene. Akkusativ brukes som objekt til transitive verb: "Vi skal køyra bilen", og ved preposisjonsfraser som beskriver en bevegelse eller kanskje snarere overgang: "Legg nøklane i bilen". Dativ brukes i uttrykk som beskriver noe enten i en stasjonær tilstand eller innenfor et gitt område uten noen grenseoverskridelse: "De ligger i bila". I enkelte andre språk, og tidligere også i norsk, tar verb forskjellige kasus, men jeg tror dativresten i norsk muligens kun forekommer ved preposisjoner. Jeg kjenner i alle fall ikke eksempler på noe annet.

Det er morsomt med dativresten fordi det er et spor av språket vårt slik det var for riktig lenge siden! Norrønt hadde fire kasus (nominativ, akkusativ, genitiv og dativ), slik det fortsatt er i islandsk, og dialekter ved kasusrest anses dermed som renere og noe mindre upåvirket av språklig press utenfra. Litt som levende fossiler. Og dativbruk er naturligvis ingen uvane, det er et tradisjonelt dialekttrekk. 

Min dialekt har også dativrester, og som språkinteressert synes jeg det er veldig morsomt, selv om jeg selv har lagt om til såkalt normaltalemål. Norsk er i utgangspunktet forholdsvis "fattig" på grammatikk (f.eks. personbøyer vi ikke verb, vi har ikke kasus, etc.), så enhver kompleksitet som ikke er en del av bokmålet (og dem er det mange av), kan få det til å sitre litt i et språkhjerte. Men hver sin lyst.  

Anonymkode: 514d4...1f8

Takk for svar! 

Burde introdusert seg for min bestefar. Han bøyer tallord ut fra kjønn. 

Det kjem två gåande (to gutter/menn evt skikkelser). 

Det var tvende her på døra og selde lodd. (tvende impliserer jenter eller damer) 

To om intetkjønn og telling.

Man blir vant til det men det er rart å høre. 

Anonymkode: f871b...d9b

[AnonymBruker]

Altså, to två og tvende betyr alle 2.

Anonymkode: f871b...d9b

[AnonymBruker]

Det er morsomt fordi det er kult og lingvistisk interessant at språklige fenomener som ellers har dødd ut klorer seg fast på enkelte steder. Jeg har også en dialekt med dativrester, men jeg er også siste generasjon som bruker dette. De som er født fra 90-tallet og utover bruker ikke dette lengre i min hjembygd. Det er litt trist når hele språk eller språkfenomener dør ut, selv om det er naturlig, og da er det litt artig når de overlever enkelte steder. 

Anonymkode: f350f...071

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! 

Burde introdusert seg for min bestefar. Han bøyer tallord ut fra kjønn. 

Det kjem två gåande (to gutter/menn evt skikkelser). 

Det var tvende her på døra og selde lodd. (tvende impliserer jenter eller damer) 

To om intetkjønn og telling.

Man blir vant til det men det er rart å høre. 

Anonymkode: f871b...d9b

Hihi! Ja, det fortelles at en gjeng bestående av to unge gutter og to unge jenter kom til en seter i Gudbrandsdalen og spurte om de kunne overnatte, og fikk beskjed om at de i så fall måtte ligge "två og två og tvæ og tvæ, og ikkje tvau og tvau".

Anonymkode: 514d4...1f8

[AnonymBruker]

Slekta mi kommer fra et sted der det tidligere var dativ i dialekta. Mamma bruker dativ, og på hennes barneskole var det vanlig, men da de begynte på ungdomsskolen var det bare de fra hennes bygd og ei anna bygd som brukte dativ. Tante er tre år yngre og bruker ikke dativ, og i hennes årskull var det bare et par fra den andre bygda som brukte dativ.

Selv har jeg ikke helt forstått dativ, men jeg har lært at når de voksne snakker om *bakkine snakker de om *bakken, og ikke *bakkene. At jeg, trønder, har kalt stedet *bakkan store deler av liver er derfor en feil.

Anonymkode: 39476...63c

[AnonymBruker]

Vi sier "inni bila". Da fungerer vel dativen slik den gjør på tysk; at noen preposisjoner ("inni") gir dativform. 

Anonymkode: 90769...8d1

[Gjest Tom Bäcker]

Sånn som TS beskriver det, er det mer inessiv enn dativ i mine øyne/ører. Artig, uansett.

[Arabella]

I Solør (i Hedmark) lever flere kasuser ennå. "Je sa det åt'n", "jeg sa det til henne". Denne kan dere bryne dere på:

"Tæppatte dæræ, dæ trække åt beinom!"

[Gjest Tom Bäcker]

Hvis jeg sier det til ei jente, blir jeg arrestert da? Seriøst, handler det om at det er gulvkaldt? «Beinom» tipper jeg er dativ flertall av bein.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Arabella said:

I Solør (i Hedmark) lever flere kasuser ennå. "Je sa det åt'n", "jeg sa det til henne". Denne kan dere bryne dere på:

"Tæppatte dæræ, dæ trække åt beinom!"

Lukk igjen døra, det trekker ved beina?

Anonymkode: 88ec4...aff

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Arabella skrev:

I Solør (i Hedmark) lever flere kasuser ennå. "Je sa det åt'n", "jeg sa det til henne". Denne kan dere bryne dere på:

"Tæppatte dæræ, dæ trække åt beinom!"

Lukk igjen eller inntil døra, det trekker rundt beina? 

Anonymkode: f871b...d9b

[Arabella]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lukk igjen døra, det trekker ved beina?

Anonymkode: 88ec4...aff

Stemmer. Trekker på beina. Er du fra de kantene selv, kanskje?

[Gjest Tom Bäcker]

Men, dativen?

[Arabella]

Akkurat nå, Tom Bäcker skrev:

Men, dativen?

Åt beinom.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Tom Bäcker skrev:

Sånn som TS beskriver det, er det mer inessiv enn dativ i mine øyne/ører. Artig, uansett.

Det har aldri vært inessiv i norsk eller andre germanske språk, og knapt nok i indo-europeiske språk i det hele tatt, og da bare under innflytelse av finske språk.

Anonymkode: 514d4...1f8

[Gjest Tom Bäcker]

Du har helt rett, men jeg ville se «bila» i et større perspektiv. I latin ville man ha brukt ablativ i denne kombinasjonen. I germansk språktradisjon er dativ mest nærliggende, men dativ brukes også i konstruksjoner der en handling er rettet mot noe/noen eller setningen beskriver retning mot noe. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det å trekke inn et fremmed kasus er å se det fra et større perspektiv? Uansett, denne dativresten er vel et eksempel på det at lokativ i flere språk falt bort og fikk funksjonen sin overtatt dels av dativ.

Anonymkode: 514d4...1f8

[Gjest Tom Bäcker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det å trekke inn et fremmed kasus er å se det fra et større perspektiv?

Anonymkode: 514d4...1f8

Tuller du med meg?