Dårlig samvittighet.. Vurderer å gå fra min handikappede sambo

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vanskelig problemstilling, men hvis du virkelig er glad i han, så ville jeg blitt. Du må se mulighetene, ikke begrensingene. Se forbil stolen. Han har mye å by på som du ikke vil finne hos en annen, feks. han vil sannsynligvis aldri komme til å være utro mot deg og han vil elske og sette pris på deg for alltid, uansett hva som skjer med deg, du vil oppleve en kjærlighet fra han som aldri vil dø ut (slik som mange andre damer opplever med mannen sin). Mange av problemstillingene som feks. urinlekasje, ser jeg løsninger på og husk at du er kjæresten hans, du skal ikke bli satt i en rolle som en ekstra hjelpepleier, du bør snakke med helseapparatet i kommunen om dette. Det største problemet jeg ser er selve sexen, men sex er ikke alt i et forhold, par har gjenomsnittlig samleie bare 2 timer i løpet av en uke på 168 timer, dessuten kommer kosen og intimiteten ved siden av, og selve kosen/forspillet er jo ikke noe problem for dere, du er heldig som får så mye kos av kjæresten din!. Han har jo følelse i penis, og sexen har jo fungert fint slik at du har blitt tilfredstilt, du er heldig som sannsynligvis klarer å oppnå orgasme bare ved å ri (mange damer får ikke orgasme i den stillingen). Dere kan bruke sexleketøy, eller kanskje han også er åpen for trekant med en ekstra mann? Uansett bør du snakke med han om dette, kommunikasjon er nøkkelordet i denne situasjonen og jeg vil absolutt anbefale dere å ta en prat hos en parterapeut før du tar en beslutning, få sortert tankene dine og luftet dem med din kjære. Lykke til 

Anonymkode: fba4b...fb8

Skrivefeil, mente: (slik som mange andre damer IKKE opplever med mannen sin)

Anonymkode: fba4b...fb8

[AnonymBruker]

Har dere diskutert et åpent forhold?Så får du den spontane sexen din og han får beholde deg? 

Anonymkode: c1bfc...e4b

[Gjest supernova_87]

Flere av de praktiske tingene kan man kanskje gjøre noe med? 

Jeg vet det var en som skrev her inne om at han brukte bleie om natten mot urinlekkasje? Det er jo ikke spesielt tennende, men kanskje bedre enn lekkasje i sengen? Og så vet jeg ikke om muligheten for å få stomi for urin? Altså jeg har ikke peiling, men tenker at det kanskje finnes andre muligheter enn urinlekkasje i sengen støtt og stadig. (Teit argument, men jeg så i alle fall i en Grey's anatomy-episode om ei jente i rullestol som synes det var så flaut med kateterposen hele tiden, som fikk et eller annet sånn stomi-greier.)

Når det gjelder leilighet. Det er jo uansett de færreste som kan flytte/flytter inn i knirkete, gamle hus i utkanten, selv om man egentlig drømmer om det. De fleste leiligheter som blir bygget i dag skal være universelt utformet, det betyr at de også skal være tilgjengelig for mennesker med handikap eller som bruker rullestol. Det finnes mange leiligheter som er tilgjengelig på plannivå, med rulleplass for rullestol, og som kan tilrettelegges for å komme seg rundt med rullestol og inn og ut av seng og do osv. Og der man kan gjøre det like koselig som alle andre som eier dem uten å ha handikap eller rullestol. Du må nesten si det til ham at du ikke ønsker deg en leilighet lik den dere har nå. 

Jeg tenker at det er fullt ut forståelig at du blir lei av et sånt liv. Men hvis du virkelig elsker ham kan det være verdt å se på noen av de praktiske problemene som gnager deg for å se om det er de som i hovedsak tærer på kreftene dine, eller om det er at livet med HAM ikke er nok. 

(Når det gjelder sex, jeg vet ikke om han er lam fra livet og ned, eller er lam i armene også. Hvis han ikke er lam i armene så kan han jo riktig nok ikke knulle deg hardt med penisen, men han kan jo ta deg hardt likevel. Men han kan gjerne ikke gjøre det uten at du har ytret noe om at det er det du ønsker. Å bli tatt hardt handler vel mye om det psykiske. Du kan kanskje ikke noen gang virkelig få det du vil at han tar deg i doggy liksom, men det er mye i det psykiske. At det ikke er rolig, men plutselig i hverdagen. Han kan jo ta på deg selv om dere ikke legger til rette for samleie. Slå deg på rumpa, eller fingerknulle deg i stua og lignende. Kanskje det å be ham om å være litt kreativ og teste ut slike ting kan gjøre at du føler deg "tatt hardt".) 

[Horten Market]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for at han går inn i depresjon eller isolerer seg om jeg forlater han. At han begynner å skylde på handikappet sitt, at ingen vil ha ham pga det... Huff vanskelig dette

Anonymkode: 3a09b...284

Men det er jo sant: Du vil ikke mer på grunn av handikappet. Du elsker ham, men din kjærlighet er ikke sterk nok til å utstå utfordringene. Det er den harde sannheten du forteller selv. Og ingen kan klandre deg.

La oss ha i bakhodet alle mulige årsaker til at par skiller lag. Vi vurderer noen årsaker som akseptable, andre ikke. Men er ikke alle årsaker egentlig fordekte påskudd for at den andre ikke er bra nok? Den kjærligheten man måtte ha, er ikke sterk nok til at man orker å leve med alt personen ikke er. Ikke ulikt din situasjon i det hele tatt, altså.

Du er ærlig om årsaken til at du vurderer å bryte, og det gir deg dårlig samvittighet. Fordi det samsvarer ikke med den personen du ønsker å være. Det du ønsker å gjøre samsvarer ikke med den du ønsker å være. Dette er en indre konflikt som kan fortsette å gnage på deg uansett om du velger å bli eller å gå. Du har tre valg:

1. Bryt med dine verdier. Du er fri til å gjøre som du vil. Men hva tenker du om en person som lever i konflikt med sine verdier? Slik vil du tenke om deg selv, og det vil gå på selvfølelsen løs.

2. Lev opp til dine verdier. Din dårlige samvittighet overfor ham opphører, men hva med deg selv? Vil det gjøre deg bitter over det livet du aldri levde?

3. Revurder dine verdier som gir deg dårlig samvittighet. Er verdigrunnlaget egentlig ditt eget, og noe du ønsker å stå for? Eller har du bare akseptert verdier fra familie og samfunn ukritisk. Ofte kommer dårlig samvittighet av en konflikt mellom det vi ønsker å gjøre, og forventninger andre har til oss. Det vil si andre har forventninger om at vi lever opp til deres verdier.

Selvransakelse kan like gjerne medføre at du kommer frem til at kjærligheten din likevel er sterk nok til at du vil fortsette å leve i forholdet.

Endret 12. januar 2018 av Horten Market

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på dette lenge, men har ikke hatt hjerte til å gjøre noe med det. Jeg elsker han, men "gnisten" er definitivt borte... 

Da vi traff hverandre var det full klaff fra første stund. De seneste årene derimot har jeg begynt å tenke mye. Ser kun det negative i alt. På grunn av rullestolen må alt planlegges ned til hver minste detalj. Nytter ikke å ligge å slumre en halvtime ekstra på morgenen, for han trenger tid til å komme seg opp i stolen, stelle seg og sette på utstyr. Sexen har på noen områder vært den beste jeg har opplevd. Han er en mester i å slikke og kose, noe jeg elsker, for det har jeg ikke opplevd ved tidligere partnere. Men han er lam i underkroppen, så selve sexen er det jeg som må styre selv  ved å ligge oppå ham å ri han. Ingen spontansex da det er praktisk umulig pga rullestol. 

Jeg er lei av at jeg må ta hensyn til hans handicap, at det er enkelte plasser vi ikke kan dra fordi det mangler heis. Enkelte venner vi aldri får besøkt pga bratte trapper. Lei av urinlekasjer i sengen, og alt utstyret han behøver som tar opp masse plass overalt. Leiligheten vi leier, en kommunal bolig tilplasset rullestolbruk er kald og sykehusaktig uten sjel. Når vi snakker om fremtiden prater han om at vi snart har råd til å kjøpe oss egen leilighet lik som den vi bor i nå. I mitt stille sinn drømmer jeg om å bo i et gammelt og knirkete pippi langstrømpehus med masse historie og sjel... 

Selv om jeg elsker ham er jeg drittlei. Jeh vet at han elsker meg tilbake og at jeg er det store lyspunktet og redningen i livet hans. Jeg savner en kjæreste som faktisk kan gå, og som kan gi meg et kraftig kn*ll det savner jeg virkelig når jeg ligger der gang på gang å rir han.. Men jeg får så fryltelig dårlig samvittighet bare av tanken:( Han virker fremdeles nyforelsket, forelskelsen min forsvant for lenge siden. Er det noen her som har vært i samme situasjon? Jeg er redd for at han går inn i depresjon eller isolerer seg om jeg forlater han. At han begynner å skylde på handikappet sitt, at ingen vil ha ham pga det... Huff vanskelig dette

Anonymkode: 3a09b...284

Hvor gamle er dere og ser dere vanlige ut ? Jeg kan gi han det du er for dårlig til... vet åssen det er å ha det jævlig og være forelsket og bli dumpet av en dårlig person som deg som BARE ikke bryr seg mer !!! Kan bare si med en gang at det er veldig vanskelig å finne seg en ny partner for de fleste bryr seg ikke og bruker andre, og menn har som regel mange damer å velge imellom og de går videre og finner noe bedre... Jeg er selv 25 bra utseende og personlighet, men har vansker med å finne noen i det hele tatt som vil ha meg og barn... skjønner ikke hvordan de mindre heldige klarer å gifte seg og få det jeg aldri kommer til å få... 

Men ta kontakt. Jeg er interessert. Alt jeg vil ha for å klare å komme meg er noen som er forelsket i meg og snill og behandler meg bra for engangsskyld. 

Anonymkode: aa169...b25

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere og ser dere vanlige ut ? Jeg kan gi han det du er for dårlig til... vet åssen det er å ha det jævlig og være forelsket og bli dumpet av en dårlig person som deg som BARE ikke bryr seg mer !!! Kan bare si med en gang at det er veldig vanskelig å finne seg en ny partner for de fleste bryr seg ikke og bruker andre, og menn har som regel mange damer å velge imellom og de går videre og finner noe bedre... Jeg er selv 25 bra utseende og personlighet, men har vansker med å finne noen i det hele tatt som vil ha meg og barn... skjønner ikke hvordan de mindre heldige klarer å gifte seg og få det jeg aldri kommer til å få... 

Men ta kontakt. Jeg er interessert. Alt jeg vil ha for å klare å komme meg er noen som er forelsket i meg og snill og behandler meg bra for engangsskyld. 

Anonymkode: aa169...b25

For en dømmende og egoistisk tankegang! Æsj

Anonymkode: d4d3c...973

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere og ser dere vanlige ut ? Jeg kan gi han det du er for dårlig til... vet åssen det er å ha det jævlig og være forelsket og bli dumpet av en dårlig person som deg som BARE ikke bryr seg mer !!! Kan bare si med en gang at det er veldig vanskelig å finne seg en ny partner for de fleste bryr seg ikke og bruker andre, og menn har som regel mange damer å velge imellom og de går videre og finner noe bedre... Jeg er selv 25 bra utseende og personlighet, men har vansker med å finne noen i det hele tatt som vil ha meg og barn... skjønner ikke hvordan de mindre heldige klarer å gifte seg og få det jeg aldri kommer til å få... 

Men ta kontakt. Jeg er interessert. Alt jeg vil ha for å klare å komme meg er noen som er forelsket i meg og snill og behandler meg bra for engangsskyld. 

Anonymkode: aa169...b25

Min eks, som dumpet meg, kanskje pga sykdommene mine, er ikke et dårlig menneske. Han klarte det ikke, blant annet fordi han har sine egne sårheter og svakheter. Det var hell i uhell at han dumpet meg. Nå har jeg gått fra å være sammen med en som syntes synd på seg selv og tolererte meg, til noen som ser meg som en lottogevinst! Kanskje eksen min finner noen som han passer bedre sammen med, også.  

Det er mer som skal til i kjærlighet, enn å se vanlig ut. Ofte til og med mye, mye mer til enn å være pen og ha ok personlighet. Folk ønsker trygghet, spenning, å bli sett og hørt. Noen ønsker ro, andre vil bli dratt med på spennende ting eller få høre nye tanker. De fleste ønsker en som er noenlunde "ferdig" person i seg selv - som har andre interesser og venner enn dem, og som går ut i verden og opplever ting og kommer tilbake. Personer som har kjæledyr fra før, som har en familie de er glad i, som liker å synge eller kjøre motorsykkel. Eller personer som usedvanlig omsorgsfulle og kjennes som å ta seg et varmt bad å være i nærheten av dem. Noen å oppdage nye sider av sex med. Noen å kjøpe bolig med, eller reise verden rundt med, eller diskutere politikk med. Noen som bryr seg om noe og noen. Hvor vanskelig det er å finne partner, handler blant annet om hvor lett en forelsker seg og hvordan en ivaretar ballansen mellom å være tilpasningsdyktig og å ha integritet/vise personlighet. De færreste har lyst til å være sammen med dem bare fordi de er tiljgengelig og "noen" (frisk, handicappet, har penger, ser noenlude ut osv) - de vil ha noen som er spesielle for dem (minner dem om noe(n) de liker, eller virker spesielt spennende, eller spesielt trygg, eller noen som deler ens interesser eller livsplaner (mer ann å ville ha barn).  

Jeg ble dumpet og gråt mine tårer, men å få meg kjæreste var lett som en plett, ettersom jeg har kvaliteter andre setter pris på. Det kan sikkert han fyren i rullestol få også, hvis dama dumper ham og de begge går videre. Han har jo både leilighet, framtidsplaner og seksuell erfaring. Men det betyr ikke at en tar hvem som helst, eller synes det er flott at folk er opptatt av våre handicap. Jeg og han og du og vi eller er så mye mer enn korte merkelapper som syk, frisk, pen, stygg, normal osv. 

De "mindre heldige" i dine øyne har kanskje kvaliteter du ikke har like mye av, det er jo uansett ikke ditt problem hvordan andre får seg kjærester. Noen menn har mange damer å velge mellom, andre har færre, det viktigste er vel uansett at de er motivert for å faktisk ha et forhold og bli i det forholdet, en del ønsker jo ikke det. Det er jo litt en klisje dette med bad boys og snille menn, men mange oppdager nok over tid at en del spennende trekk med årene virker mer slitsomt og at trygghet og mangel på kaos framstår som mer sexy. Og ikke minst en selv, hva helt konkret en ønsker og hva som er viktig for en i livet, ting som ikke er like viktige for alle andre, sånt kan ta litt tid å finne ut. Man kan ikke gå rundt og si "jamen jeg vil jo bare bli lykkelig", fordi lykke er så forskjellig fra person til person. 

Anonymkode: afcde...e7a

[AnonymBruker]

Det virker som du tenker at hvis du går vil han blir ulykkelig for resten av livet, og hvis du blir er det du som blir ulykkelig resten av livet. Jeg skjønner at situasjonen er veldig vanskelig. Hva om du oppsøker en psykolog på egen hånd? Heller det enn parterapi hvis du virkelig dypt og inderlig kjenner at du ikke vil dette mer. Du trenger en klok person du kan prate helt åpent og dønn ærlig med, en person som ikke dømmer og bare er på ditt lag. Hvis det ender med brudd kan jeg tenke meg at det også vil være bra for deg å ha en terapeut å snakke med.

Anonymkode: 02c93...8bd

[Ulla Ullsokk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere og ser dere vanlige ut ? Jeg kan gi han det du er for dårlig til... vet åssen det er å ha det jævlig og være forelsket og bli dumpet av en dårlig person som deg som BARE ikke bryr seg mer !!! Kan bare si med en gang at det er veldig vanskelig å finne seg en ny partner for de fleste bryr seg ikke og bruker andre, og menn har som regel mange damer å velge imellom og de går videre og finner noe bedre... Jeg er selv 25 bra utseende og personlighet, men har vansker med å finne noen i det hele tatt som vil ha meg og barn... skjønner ikke hvordan de mindre heldige klarer å gifte seg og få det jeg aldri kommer til å få... 

Men ta kontakt. Jeg er interessert. Alt jeg vil ha for å klare å komme meg er noen som er forelsket i meg og snill og behandler meg bra for engangsskyld. 

Anonymkode: aa169...b25

Ok, så alle som vil slå opp med noen er dårlige mennesker? Fin logikk!

Ts, du kan ikke bli fordi du synes synd på han! Du må behandle han som du ville gjort med en funksjonsfrisk! Han er voksen og må faktisk takle det! Tenk heller på at han er heldig som har hatt deg og du han! Og han kommer til å finne en ny, akkurat som deg!

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere og ser dere vanlige ut ? Jeg kan gi han det du er for dårlig til... vet åssen det er å ha det jævlig og være forelsket og bli dumpet av en dårlig person som deg som BARE ikke bryr seg mer !!! Kan bare si med en gang at det er veldig vanskelig å finne seg en ny partner for de fleste bryr seg ikke og bruker andre, og menn har som regel mange damer å velge imellom og de går videre og finner noe bedre... Jeg er selv 25 bra utseende og personlighet, men har vansker med å finne noen i det hele tatt som vil ha meg og barn... skjønner ikke hvordan de mindre heldige klarer å gifte seg og få det jeg aldri kommer til å få... 

Men ta kontakt. Jeg er interessert. Alt jeg vil ha for å klare å komme meg er noen som er forelsket i meg og snill og behandler meg bra for engangsskyld. 

Anonymkode: aa169...b25

Æsj,hva er dette for noe?

Anonymkode: b1bca...c2b

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Ok, så alle som vil slå opp med noen er dårlige mennesker? Fin logikk!

Ts, du kan ikke bli fordi du synes synd på han! Du må behandle han som du ville gjort med en funksjonsfrisk! Han er voksen og må faktisk takle det! Tenk heller på at han er heldig som har hatt deg og du han! Og han kommer til å finne en ny, akkurat som deg!

 

 

Anonymkode: afcde...e7a

[AnonymBruker]

Hei ts. Hvordan går det med deg og samboer nå?

Anonymkode: 0afd7...f89