Hvorfor/hvordan blir noen ekstremt feite?

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå hvorfor det er mulig å bli så overvektig. Jeg er selv bunnløs og bruker mat som trøst. Grunnen til at jeg bare er 5 kg overvektig og ikke 50 kg overvektig er at jeg går på slankekurer innimellom og går ned alt jeg har overspist. Jeg klarer å tvinge meg til dette fordi jeg rett og slett heller vil dø enn å være skikkelig tjukk. Det er seriøst en ulidelig tanke: å navigere rundt i verden og måtte forholde seg forakten til menneskene rundt meg om jeg veide 120 kg...er så uaktuelt at jeg klarer å tvinge meg selv ned i vekt.

Men i utgangspunktet er det å spise seg ekstremt fet veldig lett å forstå.

Anonymkode: 29785...01f

Det er fælt å si det, men den tankegangen der deler vi. Har alltid sagt til de rundt meg at jeg vil heller dø enn å være overvektig. Vet ikke hvorfor det er sånn, og jeg driter i om andre er overvektige. Jeg bare takler ikke tanken om at jeg skulle vært det. Skjønner deg godt!

Anonymkode: d04d8...cb9

[AnonymBruker]

Jeg selv gikk fra å være slank hele livet, til å legge på meg 15-20kg da jeg begynte på medisiner. Dette var veldig tungt for meg, som var vant med å slippe å tenke på vekta i det hele tatt. Har i ettertid fått problemer med pcos, så kiloene er en kamp å få av - men det skal gå!

Så når folk tror at overvekt alltid handler om matinntak, så handler det om uvitenhet og lite kunnskap.

Anonymkode: d35d3...03a

[_BuseMannen_]

Jeg var stor i barndommen/begynnelsen av tenårene. Hos meg lå problemet i dårlige kostholdsvaner hjemmeifra. Vi ble oppmuntret til å spise mye, noe som jeg tror henger sammen med at faren min og søskene ikke fikk lov til å spise seg skikkelig mette da de var barn. 

 

[Roci]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utfordrer deg til å ta dette utsagnet opp med så mange leger og spesialister som du klarer og se om du får et svar som bekrefter det du sier. INGEN blir sykelig overvektig av å spise 1500 kcal. 

Hva e det med sykdommen din som går så i mot alle termodynamiske lover? Forklar. Jeg er oppriktig interessert. 

Anonymkode: 74e70...059

Nå fungerer jo ikke forbrenningen i kroppen etter termodynamiske lover på samme måte som en maskin. Både forbrenning og sult- og metthetsfølelse styres i stor grad av hormoner, og en ubalanse mellom disse kan bidra til overvekt og/eller vanskeligheter med å gå ned i vekt. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for 95% av de feite er det nok sånn ja. Svært få som er tykke pga av sykdommer, men alle liker å skylde på det 😊

Anonymkode: e02a8...71a

Du trenger en reallitycheck. Men misstenker at du bare ønsker å skape en heftig debatt så jeg gidder egentlig ikke prøve å forstå tankegangen din. Ha et fint liv 

Anonymkode: fedaa...893

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for 95% av de feite er det nok sånn ja. Svært få som er tykke pga av sykdommer, men alle liker å skylde på det 😊

Anonymkode: e02a8...71a

Det stemmer. Hvorfor er det så mange mer overvektige idag enn for bare 20 år siden? Alle disse "sykdommene" som forårsaker overvekt fantes vel da også?

Anonymkode: 74e70...059

[AnonymBruker]

På 7.1.2018 den 18.27, AnonymBruker skrev:

Jeg lever på 1000 kalorier om dagen, og går ikke ned. Mindre kan jeg ikke spise, da jeg bare blir sulten. Noen dager spiser jeg mer, lever jeg på 1500 kalorier så går jeg opp i vekt. Jeg er vel 20 kg overvektig nå, har alltid hatt veldig lett for å legge på meg, men de 2 siste årene har det blitt håpløst. For nå klarer jeg ikke å miste vekten samme hva jeg gjør. Vært hos flere leger, og de finner ikke ut av det. Men jeg har flere sykdommer, bruker en del medisiner og er svært stresset. 

Jeg vil gjerne vite hvordan jeg skal gå ned i vekt.

Anonymkode: 9725a...6ca

Ikke sikkert det hjelper, men i dokumentaren From fit to fat to fit (som ligger på YouTube) blir dette diskutert av en rekke eksperter. De nevner blant annet veldig nøye det som skjer når kroppen går i sparebluss. Verdt å se!

Anonymkode: 65b5f...42f

[AnonymBruker]

Fit to fat and back* heter dokumentaren.

Anonymkode: 65b5f...42f

[AnonymBruker]

20 kilo er veldig lett å legge på seg, men det jeg av og til undrer meg over er hvordan folk klarer å legge på seg 100 kg og oppover. DA begynner det å bli veldig drøyt. Nå tenker jeg på folk som er så store at de knapt kan bevege seg. Hvorfor får de ikke hjelp før de kommer så langt? 

Anonymkode: a2d74...c52

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

20 kilo er veldig lett å legge på seg, men det jeg av og til undrer meg over er hvordan folk klarer å legge på seg 100 kg og oppover. DA begynner det å bli veldig drøyt. Nå tenker jeg på folk som er så store at de knapt kan bevege seg. Hvorfor får de ikke hjelp før de kommer så langt? 

Anonymkode: a2d74...c52

100 kg ekstra er sjeldent i klassen «kan knapt bevege seg». Da snakker du som oftest langt større overvekt. 

Når det er sagt, tror jeg du finner svært få, om noen, friske mennesker i gruppa reelt svært overvektige. Ikke fordi overvekt er usunt, men fordi ingen blir så overvektig uten grunn.

Du spør «Hvorfor får de ikke hjelp før de kommer så langt?» Da spør jeg, hjelp av hvem? Det står ikke noe hjelpeapparat klart og venter på at folk skal bli overvektige og/eller få motivasjon til å gjøre noe med det, selv om ikke-overvektige ofte ser ut til å tro det. 

Anonymkode: ab745...8f5

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

100 kg ekstra er sjeldent i klassen «kan knapt bevege seg». Da snakker du som oftest langt større overvekt. 

Når det er sagt, tror jeg du finner svært få, om noen, friske mennesker i gruppa reelt svært overvektige. Ikke fordi overvekt er usunt, men fordi ingen blir så overvektig uten grunn.

Du spør «Hvorfor får de ikke hjelp før de kommer så langt?» Da spør jeg, hjelp av hvem? Det står ikke noe hjelpeapparat klart og venter på at folk skal bli overvektige og/eller få motivasjon til å gjøre noe med det, selv om ikke-overvektige ofte ser ut til å tro det. 

Anonymkode: ab745...8f5

100 kg ekstra er absolutt i klassen "kan knapt bevege seg"! Om normalvekt er 60-65 kg for en kvinne og man veier 160 kg så vil de fleste få store problemer med å bevege seg rundt. 

Anonymkode: 74e70...059

[AnonymBruker]

På ‎08‎.‎01‎.‎2018 den 10.43, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg. Les om kosthold og om hvordan få opp forbrenningen. Du spiser ofte mye, du drikker mye vann og du trener. ALLE, uansett medisiner så går allr ned i vekt. Du må ikke tru at spise lite, så blir du automatisk slank. Spiser du lite holder kroppen på maten, fordi den vet den får lite mat. Får kroppen mat ofte, så hiver kroppen bort denne måten fort og den forbrenner og forbrenner. Hvor mange kalorier er det i vann? 0!! Den hjelper med og få magen til å jobbe, og den hjelper med at næringen i kroppen kommer seg rundt. Slike som deg..  latskap!!!!!

Anonymkode: c141b...4bd

Hva slags spesialist er du? som uttaler deg om dette?

Nå har jeg skrevet og forklart ganske mye her, jeg kan kosthold. Jeg drikker 3 liter vann om dagen, trene får jeg ikke gjort, da jeg er alt for syk. Jeg spiser små måltider, siden jeg sliter med fordøyelsen. Jeg har blitt utredet av flere leger, de vet ikke hvorfor. 

Latskap, ja dessverre så er jeg så syk, at jeg de fleste dager ikke kommer ut av døren. Før jobbet jeg, studerte og trente minst 10 timer i uken. 

Håper du bare har en dårlig dag, ellers er du utrolig frekk.

Anonymkode: 9725a...6ca

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

100 kg ekstra er absolutt i klassen "kan knapt bevege seg"! Om normalvekt er 60-65 kg for en kvinne og man veier 160 kg så vil de fleste få store problemer med å bevege seg rundt. 

Anonymkode: 74e70...059

Jeg kjenner mange i den vektklassa, og ingen av dem (og heller ikke jeg) har bevegelsesproblemer på grunn av vekt. Vi kan ikke jogge og vi blir helt sikkert fortere slitne av fysisk aktivitet enn de fleste normalvektige, men vi beveger oss normalt og gjør helt vanlige ting. Og ja, vi kan tørke oss i rumpa selv, vi kan fint ha sex og vi setter oss ikke fast i kinosetene. 

Anonymkode: ab745...8f5

[AnonymBruker]

På 8.1.2018 den 18.46, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå hvorfor det er mulig å bli så overvektig. Jeg er selv bunnløs og bruker mat som trøst. Grunnen til at jeg bare er 5 kg overvektig og ikke 50 kg overvektig er at jeg går på slankekurer innimellom og går ned alt jeg har overspist. Jeg klarer å tvinge meg til dette fordi jeg rett og slett heller vil dø enn å være skikkelig tjukk. Det er seriøst en ulidelig tanke: å navigere rundt i verden og måtte forholde seg forakten til menneskene rundt meg om jeg veide 120 kg...er så uaktuelt at jeg klarer å tvinge meg selv ned i vekt.

Men i utgangspunktet er det å spise seg ekstremt fet veldig lett å forstå.

Anonymkode: 29785...01f

Samme her. Jeg kan spise så enorme mengder at tror mange hadde blitt sjokket. Jeg trenger ikke være sulten for å spise, kan til og med være stappmett og enda stappe i trynet. Mat blir trøst, mat blir belønning, mat blir straff. Man kan bruke mat til alt!

 

I dagens samfunn er det ekstremt enkelt å bli overvektig og feit. Kalorier er lett tilgjengelig, og ikke minst billig. Vi er bygget for å spise og lagre energi til trangere tider. Det er bare det at disse trangere tidene kommer jo ikke. Ergo blir man overvektig. Dette sammen med at mange har veldig stillesittende jobber medfører også til overvekten.

Jeg er 12 kg overvektig. Er på vei nedover, igjen. Vekta svinger hele tiden. Skamfølelsen av å ikke ha den kontrollen til å holde vekta stabil er stor. At det er så mange som faktisk ikke forstår, hjelper utrolig lite. Jeg vet så veldig godt at jeg er overvektig, jeg vet det ikke er bra. Jeg vet hvorfor jeg er det, og jeg vet hvordan gå ned og bli der nede. Så var det dette med teori og praksis da...

Anonymkode: ba6fc...337

[SPOCA]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

100 kg ekstra er absolutt i klassen "kan knapt bevege seg"! Om normalvekt er 60-65 kg for en kvinne og man veier 160 kg så vil de fleste få store problemer med å bevege seg rundt. 

Anonymkode: 74e70...059

Har du selv veid dette, siden du er såpass bastant i dine uttalelser?

Jeg har nemlig veid 166 kg, så jeg vet faktisk hvordan det kan være.

Ja, jeg var i klassen ekstrem fedme den gang jeg var 166 kg, jeg skal ikke nekte for det. MEN, jeg hadde aldri problemer med å bevege meg rundt. Det kan jo selvsagt ha en sammenheng med at jeg tidligere trente mye og var godt trent i barn/ungdom/ungvoksen, at jeg generelt var relativt ung og hadde kanskje litt flaks. Jeg hadde heller ingen andre livsstilssykdommer. Jeg var nok også heldig med at jeg "bar overvekten" godt. Mange, deriblant min fastlege f.eks, tippet jeg veide 30 kg mindre enn jeg gjorde. 

Uansett. Foruten at jeg hadde, og fremdeles har, astma, var det ikke et problem å bevege seg rundt. Jeg gikk mye, og det var også en fordel ift vektnedgang. Jeg har aldri hatt bil, så det ble mye gåing, uavhengig av størrelse. Jeg begynte til og med treningen på mitt største med å jobbe mot å løpe maraton. Målet la jeg riktignok fra meg etterhvert, rett og slett fordi jeg ønsket å fokusere på andre ting, men at jeg ikke kunne bevege meg stemmer ikke. Jeg hadde aldri noen problemer med å f.eks jogge lett eller gå på en tredmølle raskt i 60 minutter. 

Mitt største grep, foruten å telle kalorier? Jeg økte skrittmengde fra ca 6-7000 skritt om dagen til minst 10 000 skritt. Jeg har vel stort sett ligget på mellom 10-15 000 skitt daglig siden. Det var egentlig nesten alt som skulle til for min del, og det var et veldig enkelt mål å oppnå. 

Myten om at fordi man er stor er man også lite mobil er vel en sannhet med store modifikasjoner, og noe jeg ihvertfall ikke kjenner meg igjen i. 

Jeg tenker at man bærer overvekt veldig forskjellig. Selvfølgelig kjenner jeg forskjell i kroppen fra jeg var 166 kg til nå når jeg veier noen og nitti. Det sier seg nesten selv. Men jeg kjenner det egentlig aller best på klærne, og ikke så mye på f.eks bevegelse. Ja, jeg er mindre anpusten, og desto lettere jeg blir desto raskere beveger meg, men siden jeg uansett har astma er ikke overgangen så stor som man skulle tro. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, SPOCA skrev:

Har du selv veid dette, siden du er såpass bastant i dine uttalelser?

Jeg har nemlig veid 166 kg, så jeg vet faktisk hvordan det kan være.

Ja, jeg var i klassen ekstrem fedme den gang jeg var 166 kg, jeg skal ikke nekte for det. MEN, jeg hadde aldri problemer med å bevege meg rundt.

Fair enough. Når man er ung kan man sikkert klare å bevege seg rundt med en så stor overvekt. Men etter en viss alder vil alle få problemer med bevegeligheten. Ingen knær tåler 100 kg pluss i lengden. 

Anonymkode: 74e70...059

[SunnivaOslo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fair enough. Når man er ung kan man sikkert klare å bevege seg rundt med en så stor overvekt. Men etter en viss alder vil alle få problemer med bevegeligheten. Ingen knær tåler 100 kg pluss i lengden. 

Anonymkode: 74e70...059

Enig. Mange som nå sier at de er superduper sunne og bare har liiiiiiitt problemer med kondisen men etterhvert som årene går kommer problemene med knær,rygg,bekken osv. Sorry jeg kjøper ikke (bort)forklaringen om at disse folkene føler seg 100% sunne eller 0 problemer ift vekta.

[AnonymBruker]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Enig. Mange som nå sier at de er superduper sunne og bare har liiiiiiitt problemer med kondisen men etterhvert som årene går kommer problemene med knær,rygg,bekken osv. Sorry jeg kjøper ikke (bort)forklaringen om at disse folkene føler seg 100% sunne eller 0 problemer ift vekta.

Jeg prøvde ikke å bortforklare, jeg prøvde å forklare. Og poenget mitt var jo nettopp at de ikke er verken friske, sunne eller problemfrie - de er ofte rett og slett syke. Men hva kom først, høna eller egget? Jeg våger meg på å påstå at det faktisk går begge veier, ikke bare den ene. 

Anonymkode: ab745...8f5

[AnonymBruker]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Enig. Mange som nå sier at de er superduper sunne og bare har liiiiiiitt problemer med kondisen men etterhvert som årene går kommer problemene med knær,rygg,bekken osv. Sorry jeg kjøper ikke (bort)forklaringen om at disse folkene føler seg 100% sunne eller 0 problemer ift vekta.

Jeg prøvde ikke å bortforklare, jeg prøvde å forklare. Og poenget mitt var jo nettopp at de ikke er verken friske, sunne eller problemfrie - de er ofte rett og slett syke. Men hva kom først, høna eller egget? Jeg våger meg på å påstå at det faktisk går begge veier, ikke bare den ene. 

Anonymkode: ab745...8f5

[AnonymBruker]

Jeg kan kun snakke av egen erfaring, men da tar vi min historie også. 

Jeg har alltid trodd jeg har vært tjukk, selv om jeg kanskje bare var ørelittegranne større enn vennene mine på ungdomsskolen eller barneskolen.. Da jeg begynte på vgs la jeg på meg ganske mye, mer tilbud av snop i kantiner og tilgang på moped (som gjorde det lettere å reise på butikken og kjøpe snop og boller og bakevarer i storefri) Gjorde det lett å gå opp i vekt. Jeg er ikke så veldig høy, Så da jeg traff 75kg i en alder av 17 følte jeg meg som verdens største. Sommeren da jeg fylte 18 begynte jeg på Grete Roede, og det holdt omtrent ett år. Jeg var nede på 64kg og var KJEMPEFORNØYD. Seriøst, jeg skrøyt så mye av hvor mye jeg hadde gått ned. Var så happy. Jeg fikk mye hjelp av mamma, som alltid laga matpakke til meg og sånn.. Så ble jeg 19 og flytta hjemmefra.. 

Og da gikk alt til helvete. Året etter ble jeg student og da gikk det væffal til helvete. Det er 7 år siden nå. De siste 3 åra har jeg liggi "stabilt" på 88-90kg. Men det har alltid vært en kamp, og uendelige slankekurer som har vart i to uker av gangen og sånn. 

Jeg sliter veldig med depresjon, og når jeg er deprimert, så spiser jeg. Det er ikke det at jeg spiser så mye, men jeg spiser feil. Det er så mye lettere å bare koke litt pasta enn det er å faktisk lage noe med grønnsaker. En frossenpizza er mye lettere enn taco. Tar mindre tid og mindre krefter. Og hey, sjokolade er jo faktisk dritgodt. Brus og potetgull ekke problemet, men sjokolade HVER dag er det. For jeg spiser faktisk sjokolade hver eneste dag. Eller annet snop. 
 Jeg husker mamma sa for noen år siden at "når du ikke har det bra, så går du opp i vekt".. 

Nå har jeg det relativt bra, men går på både ppiller og antidepp, det hjelper jo ofte  Slutta å røyke har jeg også, redd for å gå veldig opp i vekt da. I tilegg har jeg en samboer som spiser alt for unsunt og handler masse ferdigmat og sånn, jeg blir så innmari påvirka av ham, merker jeg. Selv om jeg spiser sunt en periode, så gjør ikke han det, og da er det vanskelig å holde seg. Han sitter seriøst og spiser rett fra en boks Ben&Jerrys is akkurat nå. Ved siden av meg i sofaen, på en onsdags kveld.. 

Så det er mange faktorer tror jeg, til at jeg konstant har dårlig samvittighet, men aldri liksom får gjort noe med det. 
Og tror også litt problemet er at jeg vet at det er en livsstilsendring som må til, og jeg har egentlig ikke lyst. Jeg hater kroppen min, men elsker å spise hva jeg vil. Selv om det bare er drittmat.. 🙄

Anonymkode: ebaf0...e32