Hvorfor tar det så lang tid å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Spesielt siden man (tydeligvis) kan legge på seg så fort? 

Jeg vil gå ned igjen de kiloene jeg har gått opp, men blir så demotivert over at det tar så lang tid... Gi meg styrke!

Anonymkode: f73d8...ead

[Leo]

Det går akkurat like fort/sakte å gå ned i vekt som å gå opp. Forskjellen er at det, i hvert fall for de fleste, er betydelig lettere å spise flere kalorier enn man forbrenner enn færre. Bortsett fra det så spiller det vel ikke så stor rolle om det tar litt tid? Da får både du og kroppen din tid til å venne dere til vektnedgangen og nye vaner

[AnonymBruker]

Takk for svaret, Leo!

Har ikke tenkt å gi opp ennå, men hadde vært så motiverende å sett resultater. Hadde jeg bare gått ned 5 kilo eller sett forskjellen på hvordan klærene sitter, så skulle jeg gjerne vært enda strengere med meg selv😆 

Men jeg er ingen tilhenger av dietter hvor man går fort ned (og like fort opp), men synes også det er viktig å kose seg med et kakestykke eller to i besøk osv. 

Kanskje jeg ikke har "rett" til å klage da?🙊

Anonymkode: f73d8...ead

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du holdt på da? 

Det er min erfaring at de som klager over at det tar så lang tid å gå ned i vekt gjerne nettopp har begynt. Jeg selv klagde også over det når jeg hadde holdt på i 4 uker. For da hadde jeg ikke gått ned et gram. 2 måneder senere igjen hadde jeg gått ned flere kilo. Og nå 9 måneder senere har jeg gått ned over 15 kg. Konsekvent, konsekvent, konsekvent. Det haster ikke å gå ned i vekt hvis man faktisk har tenkt å lykkes. Det haster bare hvis man har tenkt å gi opp. 

Anonymkode: b7877...0d2

[Pringle]

Du må forholde deg til realitetene, og det er at et gjennomsnittlig, forsvarlig, vekttap, er på én prosent av kroppsvekten din, max, per uke. Så det er ingen grunn til å tenke at du burde/kunne være strengere, men du må/bør absolutt være mer tålmodig. 1% per uke baller på seg over tid, selv om det blir mindre mengde per uke. Mindre nedgang per uke betyr at du har mindre overflødig fett på kroppen. Det er det du ønsker, ikke sant?

Ikke la vektnedgangen være motivasjonen, det er gjerne da man går opp igjen etterpå. Hvis du ikke kan vente med å få dette "overstått", betyr det at du er klar for å gå tilbake til livsstilen du hadde før. Du kan ikke forsere vektnedgangen, men du kan gjøre prosessen mindre ubehagelig. Den ideelle slankedietten er en du ville holdt deg til selv om den ikke resulterte i vektnedgang.

Tenk etter hvordan du vil takle vedlikehold etterpå. Du blir nødt til å gjøre mer eller mindre det samme du er nødt til å gjøre nå, hver eneste dag, hvert år, resten av livet, men uten å se resultatene på vekta (bare svingninger opp og ned). 

Hvis du synes det er urettferdig at det er mye lettere å gå opp i vekt enn ned, tenk over hvor heldige vi er som har mulighet til spise nok mat, sunn, god og trygg mat, fra hele verden, hver eneste dag. For å gå ned i vekt skal du bare spise litt mindre.

[loppekasse]

Ta bilder og sammenligne etter noen uker  Da skal jeg love deg at du faktisk ser forskjell selvom du kanskje ikke føler det så veldig der og da. Jeg gjorde det, og du verden for en forskjell det faktisk var selvom det ikke helt føltes slik.

[Tiuren01]

Å ta bilder er et godt tips. Samme med å ha en bukse som er noe for trang som du prøver innimellom. Jeg elsker å prøve klær når jeg merker at de sitter bedre.

Jeg for min del har lett for å gå ned i vekt, fordi jeg har lett for å bli for streng med kostholdet. Slik at det bikker i feil ende, altså i faresonen/faller tilbake til spiseforstyrrelse. Men for min del så er det viktigste at jeg ikke begynner å telle kcal og veie maten igjen, men hele tiden fokusere på å kun spise meg passe mett. Er aldri sprekkmett og jeg kjøper veldig sjeldent snop. Derimot drikker jeg 5-6 iskaffer i uka, på ca 180 kcal per stk. Likevel er jeg på vei nedover (kanskje litt for fort, men er ikke så lett å finne rett balanse når jeg sliter med slikt i utgangspunktet) nå. Det er utrolig deilig etter en lang sykdomsperiode med medisiner, stillesitting og overspising som har ført til at jeg la på meg 15 kg. Har ellers aldri slitt med å holde vekten da jeg trener en del og har greie spisevaner i hverdagen. Så er kanskje enklere for meg enn noen som har vært overvektig og vant til å spise for mye hele livet. 

Uansett. Ikke gi opp. Ha et mål om sånn ca 500 g ned per uke. Så vil du kanskje noen uker ikke gå ned noe, mens andre uker går du ned mer. Vektnedgang er ikke konstant, med mindre man har stålkontroll på kcal inn/ut, noe de fleste ikke har. I stedet for å tenke at du skal ned x antall kg innen for eksempel påske, tenk at du skal finne en god og sunn balanse (jada, vet det virker teit å skrive når jeg sliter med balansen selv, men fram til jeg var 25 år så har jeg altså alltid hatt den balansen, så jeg vet evnen er der) som du kan leve med. Ikke en diett hvor du blir sprø av sult og tenker at "bare vent til du har gått ned nok, DA skal du endelig få spise igjen". For du skal jo ikke sulte deg. Du skal bare få en sunnere livsstil.

[mapanda]

Det tar ikke lang tid. Kan gå ned en kilo i uka om man gjør det riktig, noe de fleste ikke gjør. Spis mindre og tren mer, verre enn det er det ikke. SYntes du det blir for lite mat syntes jeg du skal se på innholdet i maten og heller spise mye grønnsaker for å fylle opp magen. Grønnsaker inneholder også mye fiber som skal holde deg mett, alternativt en skål med havregryn om morgenen, det skal holde lenge. Eller så kan du prøve deg på intermetting fasting, skriv feil, men du finner frem 

[AnonymBruker]

Tenk at disse månedene/årene går fort og du kommer iallefall ikke i mål dersom du utsetter det. Vi har gjerne lyst til at ting skal være enkelt og gå fort, men realitetene er gjerne ikke sånn. Selv om vi blir bombardert av reklame og avisartikler som påstår det motsatte. Det er alltids noen som har gått ned 30 kg på et halvt år, men artiklene handler sjelden om de som gikk ned 30 kg på 2 år og har holdt vekten i 5 år etterpå. Nettopp fordi at når man ikke tar seg god tid, så er det for det første sjelden en livsstilsforandring man klarer å holde seg til etterpå og man har gjerne ikke latt kroppen tilpasse seg sin nye vekt. 

Jeg ville gått igjennom kostholdet. Det er ganske mange skjulte kalorier i ting, som man kanskje ikke er oppmerksom på. Og husk at sunt ikke nødvendigvis er det samme som kalorifattig. 

 

Anonymkode: faa2b...98f

[Anglofil]

Tråden er ryddet for innlegg med for lite mat- og kaloriinntak, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Det trenger jo ikke ta lang tid...? De første ukene kan man være «mer avholds» (unngå kaker og kaloritett mat helt), gå ned 1-2 kg per uke, bli motivert av det og deretter la det gå saktere. 

Jeg gikk ned over to kilo første uken. Spiste 5-6 små måltider daglig, variert og godt. Men lite mat. Og mer aktivitet. Ble motivert av det. 

Anonymkode: 1bc7f...b45

[AnonymBruker]

På 24.12.2017 den 17.41, Tiuren01 skrev:

Å ta bilder er et godt tips. Samme med å ha en bukse som er noe for trang som du prøver innimellom. Jeg elsker å prøve klær når jeg merker at de sitter bedre.

Jeg for min del har lett for å gå ned i vekt, fordi jeg har lett for å bli for streng med kostholdet. Slik at det bikker i feil ende, altså i faresonen/faller tilbake til spiseforstyrrelse. Men for min del så er det viktigste at jeg ikke begynner å telle kcal og veie maten igjen, men hele tiden fokusere på å kun spise meg passe mett. Er aldri sprekkmett og jeg kjøper veldig sjeldent snop. Derimot drikker jeg 5-6 iskaffer i uka, på ca 180 kcal per stk. Likevel er jeg på vei nedover (kanskje litt for fort, men er ikke så lett å finne rett balanse når jeg sliter med slikt i utgangspunktet) nå. Det er utrolig deilig etter en lang sykdomsperiode med medisiner, stillesitting og overspising som har ført til at jeg la på meg 15 kg. Har ellers aldri slitt med å holde vekten da jeg trener en del og har greie spisevaner i hverdagen. Så er kanskje enklere for meg enn noen som har vært overvektig og vant til å spise for mye hele livet. 

Uansett. Ikke gi opp. Ha et mål om sånn ca 500 g ned per uke. Så vil du kanskje noen uker ikke gå ned noe, mens andre uker går du ned mer. Vektnedgang er ikke konstant, med mindre man har stålkontroll på kcal inn/ut, noe de fleste ikke har. I stedet for å tenke at du skal ned x antall kg innen for eksempel påske, tenk at du skal finne en god og sunn balanse (jada, vet det virker teit å skrive når jeg sliter med balansen selv, men fram til jeg var 25 år så har jeg altså alltid hatt den balansen, så jeg vet evnen er der) som du kan leve med. Ikke en diett hvor du blir sprø av sult og tenker at "bare vent til du har gått ned nok, DA skal du endelig få spise igjen". For du skal jo ikke sulte deg. Du skal bare få en sunnere livsstil.

Hvordan klarte du å komme ut av spiseforstyrrelsen? Tenker du fremdeles mye på mat og trening? Klarer du å konsentrere deg om andre ting?

Anonymkode: c50cb...783

[AnonymBruker]

Fordi fett er veldig kaloririkt. Hvis du trenger å gå ned 20 kg, kan det fort ta mer enn et år. 

Anonymkode: 8bd3b...c32

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor som hadde et helt føkka kosthold og mengdene hun spiste varierte helt ekstremt, sikkert fra 4000 kalorier til et eple om dagen. Så jeg er helt blind på hva som er vanlig matinntak når det kommer til mengde. Jeg er nok skikkelig miljøskadet der. Jeg slet voldsomt med å gå ned i vekt, det gikk så dørgelig sakte at jeg mistet motivasjonen, og hadde garantert perioder hvor jeg spiste for lite fordi jeg ikke visste bedre og var desperat. Men så fikk jeg meg kjøkkenvekt, og duverden så mye eklere det ble å gå ned i vekt:P Jeg er rett og slett helt avhengig av å veie meg selv(på badevekt da selvsagt ), maten og telle kalorier hver dag. Så nå går det mye lettere, om enn litt omstendelig. Etter at jeg fikk kjøkkenvekt så lærte jeg at 100g salat er VELDIG mye mer enn hva jeg hadde gjettet på øyemål  

Anonymkode: 78221...0f8