Vurderer si fra meg foreldreansvar og flytte

[AnonymBruker]

Takler ikke tilværelsen som alenemor annenhver uke. Det var ikke meg som valgte brudd for et år siden..  Jeg er sliten og lei av alt. Er ikke en god nok mor for mine to døtre lengre. Vurderer si opp alt og bare dra. Har sett på hva jeg må betale i fullt bidrag. Utad er jeg nok en god mor, men de fortjener mer enn meg. 

Anonymkode: 0e264...d96

[AnonymBruker]

Så skaff deg hjelp og jobb med deg selv så du blir en bedre mor om det er det som er problemet. Spør om hjelp og avlastning om du trenger det, snakk med barnefaren om han vil ha mer omsorg. Ikke bare stikk av og innbill deg at det er til det beste for barna dine.

Anonymkode: 0a69b...489

[AnonymBruker]

Kan man uten videre si fra seg foreldreansvaret? En mulighet er selvsagt å dra til utlandet, kanskje helst utenfor EØS for å slippe økonomiske konsekvenser. 

Anonymkode: 94ed0...9be

[Pemafipa]

Hei

Det tat lang tid å komme seg etter ett brudd, spesielt hvis man ikke ønsket det selv. Men jeg er helt sikker på at du er en god mor for dine døtre. Har du noe familie/venner i nærheten som kan hjelpe deg litt ? Så du kanskje får tid til å hente deg inn litt,gjøre noen artige ting for deg selv , eller med ett av barna av gangen ? Vurder eventuelt at barna bor litt mer hos far en periode , så du kommer deg ovenpå. Men ikke si fra deg foreldreansvaret.

klem

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pemafipa skrev:

Hei

Det tat lang tid å komme seg etter ett brudd, spesielt hvis man ikke ønsket det selv. Men jeg er helt sikker på at du er en god mor for dine døtre. Har du noe familie/venner i nærheten som kan hjelpe deg litt ? Så du kanskje får tid til å hente deg inn litt,gjøre noen artige ting for deg selv , eller med ett av barna av gangen ? Vurder eventuelt at barna bor litt mer hos far en periode , så du kommer deg ovenpå. Men ikke si fra deg foreldreansvaret.

klem

Ingen venner som vil stille opp for de nei. Familien min bor timesvis unna. Jeg har alenetid annenhver uke men føler jo ikke jeg kommer ovenpå av den grunn. Har til nå latt vær pga dårlig samvittighet ovenfor barna + ekstra tabubelagt om en mor har minst samvær. 

Anonymkode: 0e264...d96

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man uten videre si fra seg foreldreansvaret? En mulighet er selvsagt å dra til utlandet, kanskje helst utenfor EØS for å slippe økonomiske konsekvenser. 

Anonymkode: 94ed0...9be

At den ene har fullt foreldreansvar betyr at den ene kan ta alle avgjørelser om skolebytting, pass, flytting etc. Uten den andres underskrift. Må fortsatt betale bidrag. Skal ikke utenlands..  

Anonymkode: 0e264...d96

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen venner som vil stille opp for de nei. Familien min bor timesvis unna. Jeg har alenetid annenhver uke men føler jo ikke jeg kommer ovenpå av den grunn. Har til nå latt vær pga dårlig samvittighet ovenfor barna + ekstra tabubelagt om en mor har minst samvær. 

Anonymkode: 0e264...d96

Noenlunne samme situasjon her, hvilke by bor du i, kanskje vi kan prate litt sammen?

Anonymkode: b68c7...119

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man uten videre si fra seg foreldreansvaret? En mulighet er selvsagt å dra til utlandet, kanskje helst utenfor EØS for å slippe økonomiske konsekvenser. 

Anonymkode: 94ed0...9be

Ja og da aldri komme hjem igjen! Det økonomiske ansvaret vil følge Ts til døtrene er 18 år 

Anonymkode: fcf30...abf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At den ene har fullt foreldreansvar betyr at den ene kan ta alle avgjørelser om skolebytting, pass, flytting etc. Uten den andres underskrift. Må fortsatt betale bidrag. Skal ikke utenlands..  

Anonymkode: 0e264...d96

Da kan det løses enkelt. Si at du vil prøve deg som helgemamma eller sjeldnere. Ingen skam i det. Jeg har gode venner som er helgemødre 

Anonymkode: 94ed0...9be

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Så skaff deg hjelp og jobb med deg selv så du blir en bedre mor om det er det som er problemet. Spør om hjelp og avlastning om du trenger det, snakk med barnefaren om han vil ha mer omsorg. Ikke bare stikk av og innbill deg at det er til det beste for barna dine.

Anonymkode: 0a69b...489

Tror du mer penger gjør at noen blir bedre omsorgspersoner?

Anonymkode: e8ccb...fd7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja og da aldri komme hjem igjen! Det økonomiske ansvaret vil følge Ts til døtrene er 18 år 

Anonymkode: fcf30...abf

Noen ganger er det eneste alternativ ...

 

Anonymkode: 94ed0...9be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror du mer penger gjør at noen blir bedre omsorgspersoner?

Anonymkode: e8ccb...fd7

Har ikke nevnt penger i det hele tatt.

Anonymkode: 0a69b...489

[AnonymBruker]

Hva om du går ned på samværet, har de annenhver helg og kan ha de en dag ekstra iblant hvis far har behov, eller det er noe døtrene dine virkelig vil ha deg med på. Det er mye bedre enn at du bare forsvinner.

Anonymkode: 0ab53...528

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og da aldri komme hjem igjen! Det økonomiske ansvaret vil følge Ts til døtrene er 18 år 

Anonymkode: fcf30...abf

Enda lenger. Bidragsgjeld forsvinner ikke selv om barna passerer 18 år. 

Anonymkode: 7bf77...afb

[isbjørnungen]

De følelsene du beskriver trenger ikke ha noe med hvordan du er som mor å gjøre. Har du tenkt på om du kan være på vei inn i en depresjon? Ta kontakt med f.eks. fastlege for en prat, hjelp til å sortere tanker. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enda lenger. Bidragsgjeld forsvinner ikke selv om barna passerer 18 år. 

Anonymkode: 7bf77...afb

Det betyr imidlertid ikke at du blir lagt i jern på flyplassen ved ankomst. Du har bare en del gjeld som må tilbakebetales. Hvis den vedtas tvangstrukket må du regne med livsoppholdssatser etter lønnstrekk, men etter flere år i utlandet vil dette fortsatt føles som godt betalt.

Anonymkode: 94ed0...9be

[AnonymBruker]

7 minutter siden, isbjørnungen skrev:

De følelsene du beskriver trenger ikke ha noe med hvordan du er som mor å gjøre. Har du tenkt på om du kan være på vei inn i en depresjon? Ta kontakt med f.eks. fastlege for en prat, hjelp til å sortere tanker. 

Om jeg får en depresjon bør de hvertfall ikke bo hos meg.

Anonymkode: 0e264...d96

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takler ikke tilværelsen som alenemor annenhver uke. Det var ikke meg som valgte brudd for et år siden..  Jeg er sliten og lei av alt. Er ikke en god nok mor for mine to døtre lengre. Vurderer si opp alt og bare dra. Har sett på hva jeg må betale i fullt bidrag. Utad er jeg nok en god mor, men de fortjener mer enn meg. 

Anonymkode: 0e264...d96

Min situasjon var rimelig lik din. Jeg satt med akkurat samme tankene som deg, og gjorde det.. sa opp jobben, solgte huset og flyttet fra alt. Var sikker på at det var det beste for barna og meg selv.. vel.. nå sitter jeg her med kronisk dårlig samvittighet.

De eneste virkelige høydepunktene i livet mitt er de 2 gangene i mnd. barna kommer på besøk. Når jeg leverer barna til mor igjen hender det at jeg bare knekker sammen å gråter. Savn, anger og dårlig samvittighet holder på å ta knekken på meg.. så mitt råd er; tenk deg ekstremt godt om før du flytter fra barna!!!

Anonymkode: 1ace8...145

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om du går ned på samværet, har de annenhver helg og kan ha de en dag ekstra iblant hvis far har behov, eller det er noe døtrene dine virkelig vil ha deg med på. Det er mye bedre enn at du bare forsvinner.

Anonymkode: 0ab53...528

vet ikke, skal vurdere det. Men vil helst bort fra denne drittbyen. Tungt å skulle være stuck en plass man ikke liker i 15 år til. 

Anonymkode: 0e264...d96

[Pemafipa]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen venner som vil stille opp for de nei. Familien min bor timesvis unna. Jeg har alenetid annenhver uke men føler jo ikke jeg kommer ovenpå av den grunn. Har til nå latt vær pga dårlig samvittighet ovenfor barna + ekstra tabubelagt om en mor har minst samvær. 

Anonymkode: 0e264...d96

Ikke stikk av fra barna da. Prøv heller at far kanskje har litt mere samvær. Jeg satt i samme situasjon som deg for en del år siden.  Jeg ønsket ikke brudd og bodde på hans hjemplass. Var sliten lei og deprimert. Vi prøvde mange samværsløsninger, og etterhvert ble det til at barna bodde mest hos far. Har fast samvær med de annenhver    helg. Bor i nærheten , så er med på skole/bhg ting og tar selvfølgelig barna hvis de ringer å sier de vil komme. Det var en lang runde før jeg landet på dette og var i mange samtaler med familievernkontoret før jeg ble enig med meg selv. Har slitt med dårlig samvittighet i perioder, men nå går det bra. Gleder meg masse til hver gang ungene kommer og føler at da har vi det ekstra hyggelig sammen. Pappaen dems er flink til å gjøre ting med de og jeg vet de har det bra der. Det har vært det viktigste for meg:)