Vil stenge av min seksualitet totalt

[AnonymBruker]

Jeg lurte på om det er noen som vet hvilke medisiner som stopper sperm produksjon og senker seksualiteten min helt? Har nå hatt prostatitt i 10 år, fikk det når jeg fylte 18, jeg er ikke seksuelt aktiv overhode og onanerer kanskje en gang i måneden. Og jeg onanerer bare fordi det samler seg opp og gir smertene i testiklene om jeg går for lenge uten å få tømt meg. Jeg har for det meste klart å senke min seksualitet bare via å endre på mentaliteten rundt sex. Men jeg sliter ekstra den siste tiden med uønsket ereksjon som om jeg er i tennårene igjen og jeg er en av disse mennene som kan ejakulere uten orgasme, og nå daglig så rener det ut når jeg egentlig ikke er kåt men jeg kanskje ser noe ved uhell som tenner meg litt og jeg må legge papir for å ikke søle ned boksern. Jeg har lyst å stoppe min seksualitet helt men vet ikke hvilken medisin jeg burde be om, og håper egentlig helst å kan unngå å måtte involvere legen i det hele tatt.

Anonymkode: dac5f...c0f

[AnonymBruker]

Spør legen. Dette kan du ikke gjøre uten. 

Anonymkode: 9eacc...394

[SlemUlv]

Hva behandling har du fått for prostatitt ? 

[AnonymBruker]

23 timer siden, SlemUlv skrev:

Hva behandling har du fått for prostatitt ? 

Så og si alt har blitt prøvd, medisiner funket noe, men det har bare blitt gradvis verre og verre til jeg nå er på det punktet hvor de for i fjor gav opp og gjorde meg ufør. Har vært innestengt i min egen leilighet i 5 år nå, får hjelp 2-3 ganger om dagen av pleiere hvor de handler for meg, lager mat, vasker alt slags vanlig daglige ting da jeg ofte ikke kan komme meg ut av soafen som har blitt min nye seng. Jeg fysisk kan nesten ikke gjøre noen ting lenger, måttet gå glipp av 3 bryllup i vennegjengen og selv om de vet at jeg har lyst å være med så skjønner jeg at det ikke er noe digg å måtte ha noen som meg sammen med dem når jeg ikke kan gjøre så mye så har trukket meg unna. Får ikke en gang lov å håndtere min egen medisin lenger da jeg prøvde å overdosere med smertedryppet som jeg går med i armen 12 timer om dagen. Jeg har spurt om jeg kunne fått fjernet prostataen men de mener jeg er for ung til de, og ble lagt inn i en måned på psykisk avdeling fordi jeg prøvde å ordne meg legetime i utlandet hvor jeg ikke ville gå igjennom en kjønnsoperasjon men rett og slett ville fjerne kjønnsorganet mitt helt. Jeg ser ikke hvorfor jeg har bruk for det når jeg aldri skal ha barn og det ikke gir meg noen nytelse men bare lidelse. Men jeg er vel den som er gal som ikke skjønner at "ting blir bedre" bla bla bla. Det er noe tøv, ting blir ikke bedre, de blir bare verre.

Anonymkode: dac5f...c0f

[Cbunke90z]

hadde prostate kreft selv, vet smertene er noe dritt, håper du kan få hjelp

Endret 17. november 2017 av Cbunke90z

[SlemUlv]

Høres rart ut at de setter deg på ufør, om en operasjon kanskje kunne hjulpet. 

[Lilly21]

Hei! 

Det står hos Lommelegen at "Forskerne mener at over 90% av de med kronisk prostatitt egentlig lider av kronisk bekkensmertesyndrom".

http://www.lommelegen.no/legesvar/prostatitt-19

Dette kan komme av at bekkenmusklene dine er for stramme, og rett og slett dysfunksjonelle. Med stramme muskler der nede, vil nerver overreagere, huden ikke få nok luft etc. med påfølgende (og helt jævlige) symptomer. Det eneste som fungerer på denne diagnosen er fysioterapi, i kombinasjon med smertestillende og stressmestring. Du kan lese mer om dette her: 

https://www.pelvicpainhelp.com/prostatitis/

Det er altså gode nyheter - fordi det er mulig å bli kvitt det. De dårlige nyhetene er at det i Norge er så og si NULL kunnskap om det. Du må muligens til utlandet for å få behandling hos fysio der. 

Jeg har lest at Røa Osteopati behandler kvinner med denne tilstanden, det kan jo være en ide å kontakte dem. Jeg aner ikke om de er gode, og har selv svært dårlig erfaring med norsk helsevesen og denne diagnosen. 

Om du lurer på om det er muskulært - prøv å ta et kokende varmt bad og se om du får lindring. Varmt vann er muskelavslappende, og vil kunne hjelpe musklene til å slippe litt tak (midlertidig). Merk at det må være kar, ikke dusj.  

 

Ønsker deg god bedring! 

 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Lilly21 skrev:

Hei! 

Det står hos Lommelegen at "Forskerne mener at over 90% av de med kronisk prostatitt egentlig lider av kronisk bekkensmertesyndrom".

http://www.lommelegen.no/legesvar/prostatitt-19

Dette kan komme av at bekkenmusklene dine er for stramme, og rett og slett dysfunksjonelle. Med stramme muskler der nede, vil nerver overreagere, huden ikke få nok luft etc. med påfølgende (og helt jævlige) symptomer. Det eneste som fungerer på denne diagnosen er fysioterapi, i kombinasjon med smertestillende og stressmestring. Du kan lese mer om dette her: 

https://www.pelvicpainhelp.com/prostatitis/

Det er altså gode nyheter - fordi det er mulig å bli kvitt det. De dårlige nyhetene er at det i Norge er så og si NULL kunnskap om det. Du må muligens til utlandet for å få behandling hos fysio der. 

Jeg har lest at Røa Osteopati behandler kvinner med denne tilstanden, det kan jo være en ide å kontakte dem. Jeg aner ikke om de er gode, og har selv svært dårlig erfaring med norsk helsevesen og denne diagnosen. 

Om du lurer på om det er muskulært - prøv å ta et kokende varmt bad og se om du får lindring. Varmt vann er muskelavslappende, og vil kunne hjelpe musklene til å slippe litt tak (midlertidig). Merk at det må være kar, ikke dusj.  

 

Ønsker deg god bedring! 

 

Faktisk fått beskjed om at bekken bunnen sitter noe feil og har en større prostata enn normalt, men fordi de ikke kan finne noe på prøvene som har blitt tatt, mener de at jeg egentlig ikke er syk på papiret. De tror på meg at jeg har smertene, men at det ikke er noen sykdom som gjør det, og siste legen jeg var hos sa det nok er phantom smerter hvor det har vært noe galt og så vil ikke kroppen gi slipp på det selv etter det har leget av seg selv. Men jeg tar ikke noe leger sier for go fisk lenger, jeg utfører det jeg får beskjed om fordi jeg er desperat men det er ikke snakk om at de vil gi meg mer smertestillende da de mener at det er bedre å kan leve et langt liv med smerter enn å forkorte det med medisiner. Jeg sitter i 4 timer i badekaret hver eneste dag da jeg må ha varmt vann og tar ca en time hvor jeg skriker av smertene tils de begynner å slippe litt. Det aller verste jeg kan gjøre er å få utløsning, det er russisk rulett og ender ofte opp i ambulanse da det kan ta opp til 6 timer før prostataen slutter å gi krampe. Hadde en gang en lege som mente hun var smart nok til fikse det med prostatamassasje når jeg kom opp dit, og det hadde samlet seg opp såpass mye veske at det føltes som om man tisset utløsningen sin hvor det rant utav meg i nesten et minutt og etter orgasmen/ejakulasjonen var over skrek jeg så høyt at det ble tilkalt vakter da de trodde noen holdt på å bli drept. 

Anonymkode: dac5f...c0f

[AnonymBruker]

På 16.11.2017 den 12.08, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte på om det er noen som vet hvilke medisiner som stopper sperm produksjon og senker seksualiteten min helt? Har nå hatt prostatitt i 10 år, fikk det når jeg fylte 18, jeg er ikke seksuelt aktiv overhode og onanerer kanskje en gang i måneden. Og jeg onanerer bare fordi det samler seg opp og gir smertene i testiklene om jeg går for lenge uten å få tømt meg. Jeg har for det meste klart å senke min seksualitet bare via å endre på mentaliteten rundt sex. Men jeg sliter ekstra den siste tiden med uønsket ereksjon som om jeg er i tennårene igjen og jeg er en av disse mennene som kan ejakulere uten orgasme, og nå daglig så rener det ut når jeg egentlig ikke er kåt men jeg kanskje ser noe ved uhell som tenner meg litt og jeg må legge papir for å ikke søle ned boksern. Jeg har lyst å stoppe min seksualitet helt men vet ikke hvilken medisin jeg burde be om, og håper egentlig helst å kan unngå å måtte involvere legen i det hele tatt.

Anonymkode: dac5f...c0f

Du kan ikke selv bestemme hvilke medisiner du skal be legen din om. Det er en medisinskfaglig vurdering hva eller om du skal behandles slik du selv ønsker. Videre må det og vurderes om du forstår komsekvensene av det du her ønsker og hva som kan gjøres or å oppfylle dine ønsker. 

Å skru av og på naturlige kroppsfunksjoner med kunstige midler er ikke noe som gjøres uten en diagnose av alvorlig karakter. 

https://www.felleskatalogen.no/t/medisin/zoladex-10-8-mg-astrazeneca-565663 Dette brukes til "kunstig kastrering". På din indikasjon får du neppe dette legemiddelet.

Anonymkode: e85bc...97c

[Gjest Sugemerke]

Zoladex kan benyttes til kjemisk kastrering, men hjelper neppe på smertene. Har du vært hos smerteteam/smerteklinikk?

[Lilly21]

Hei! 

Ja, det du har fått beskjed om overrasker meg overhodet ikke. Jeg har selv fått beskjed om at det "sitter i hodet", og blitt bedt om at det går over når jeg slapper av etc. For min del var det bare tull og jeg er litt bitter på det norske helsevesenet fordi jeg stolte på det for lenge. 

Selvsagt vil noe av smertene være "psykiske" fordi du har hatt smerter såpass lenge, og de har "festet seg" (men ikke nødvendigvis permanent med rett behandling!). Jeg er ikke god på å forklare, da jeg ikke er utdannet innen helse, men google litt rundt smerte, og les litt om det (selv om du sikkert har gjort det allerede). 

Jeg ville ikke gitt opp håpet, alt er nemlig ikke prøvd. Synes du skal ta kontakt med Wise & Anderson som har behandlet bekkensmerter pga stiv muskluatur lenge. Jeg har selv snakket med en av dem (husker ikke hvem i farten, det var i 2010), og ble møtt med sympati og forståelse på telefon og mail (som jeg ikke trengte å betale for). Se her: 

https://www.pelvicpainhelp.com/contact-us/

Jeg vet fra fysioterapeuter i utlandet at de har hatt pasienter som ikke kunne forlate huset, og måtte ligge på gulvet på venterommet fordi de hadde så mye smerter. Hun jeg hørte om er bra i dag. Det er altså fortsatt HÅP om det er stiv musklatur som er årsaken til smertene dine. 

 

[Lilly21]

Og - du kan og snakke med fastlegen og be om henvisning til Smerteklinikken i Oslo. Her jobber en som heter Gunnar Rosen. Han er smertepsykolog og jobber med hypnoterapi. Hjalp meg MASSE. Han jobber også med fantomsmerter, sånn i tilfelle det er noe i det hos deg. 

[Lilly21]

Her kan du lese mer: 

https://www.pelvicpainrehab.com/male-pelvic-pain/4342/male-pelvic-pain-its-time-to-treat-men-right-2/

[AnonymBruker]

Beklager all denne teksten. Først før du leser alt dette, om du faktisk gidder, jeg klandrer deg ikke om du mener jeg går overboard og off topic. Jeg bare begynte å skrive og tydeligvis har jeg sittet på en del ting som jeg trenger å få ut på noe vis, kan liksom ikke snakke med mange om galskapen som foregår i hode mitt. Og kan ikke gå til lege eller psykolog, risikere å bli innlagt igjen fordi jeg har tanker som de mener ikke er normale. Jeg var heldig at de på avdelingen mente jeg var den mest oppegående pasienten de hadde hatt selv med mine problemer, da de var fysiske problemer som ødela psyken. De sa til meg at det beste bare vil være å ha fullført den måneden for å få det på papiret slik at de kunne skrive en ordentlig rapport og få meg ufør slik at jeg kan fokusere på helsa istedenfor økonomien. Men det er sjeldent jeg er så heldig og møter slike leger. 

12 timer siden, Lilly21 skrev:

Og - du kan og snakke med fastlegen og be om henvisning til Smerteklinikken i Oslo. Her jobber en som heter Gunnar Rosen. Han er smertepsykolog og jobber med hypnoterapi. Hjalp meg MASSE. Han jobber også med fantomsmerter, sånn i tilfelle det er noe i det hos deg. 

 

Fikk ikke lov å være med i smerte gruppen da jeg var for syk til å kunne delta selv uten å måtte ha en pleier med meg på reisen, og selv om jeg er for syk til å gjøre det selv, fikk jeg ikke godkjent ledsager. Du får jo ikke snakke med noen idag, men isteden skal du svare på all slags mulig spørsmål og så håpe at den som sitter på andre enden faktisk gidder å lese det før de trykker godkjenn eller avvis. Tror jeg har hatt 6 møter totalt med hun som var saksbehandlern min på NAV, for selv de har ikke noe med det å gjøre lenger så møter er mindre viktige. Du bare sender dem all infoen, de tar den imot og så videre sender de det til en som ikke vet noen ting og bestemmer din skjebne. Den eneste grunnen til at jeg fikk godkjent ufør var fordi jeg er heldig og har en tante som jobber på Nav og hun måtte lære meg alle "triksene", hva du skal svare på hvilke spørsmål for å kunne garantere at du får det godkjent. Det handler ikke om hvor syk du er lenger, du må følge malen de har satt opp for å få godkjent noen ting som helst lenger, det er som om de tror at folk liker å gå på nav å få utbetalt en liten sum som man knapt kan leve på isteden for å kunne jobbe og føle at man bidrar med noe. Det samme gjelder sykehus, fordi det er noen som er rusmisbrukere og bare prøver å få ordnet seg sin neste fix tror de alle som kommer inn med smerter prøver å stjele medisinene deres. Jeg har bokstavelig talt spilt inn alle svar som er mulig på telefonen min og bare gir dem videoen når jeg må hentes med ambulanse da jeg ikke klare å svare på spørsmålene når smertene er som verst. Jeg har bedt dem om å legge meg inn i kunstig koma for å kunne slippe smertestillende, jeg HATER at jeg nå er blitt narkoman men uten smertestillende hadde jeg jo gjort mer enn å bare prøve å overdosere den ene gangen og hadde ikke kunnet skrive dette nå. Og fordi du har blitt avhengig så behandler de deg som rusmisbruker, og jeg ser ikke ned på rusmisbrukere, de må jo også ha en forferdelig eksistens siden de bare leter etter sin neste rus og mister alt annet i livet. Men jeg våger å si at det er en forskjell på de som jager rusen og de av oss som jager på smertelindring. 

 

12 timer siden, Lilly21 skrev:

Her kan du lese mer: 

https://www.pelvicpainrehab.com/male-pelvic-pain/4342/male-pelvic-pain-its-time-to-treat-men-right-2/

Jeg har lest mye (selvfølgelig må man ta mye av det med en klype salt da det er mye feil informasjon på nette, men jeg har faktisk fått hjelp av å følge en del ting som jeg har lest meg fram til) , men nå sitter jeg å griner for jeg hadde gjort hva som helst for å kunne fått halvparten av den hjelpen han har fått. Jeg trenger ikke et stort flott hus, dyr bil, stor inntekt med kone og barn.

Jeg skulle gjerne ville ha opplevd å bli elsket tilbake like mye som jeg elsker min bestevenn selv om jeg har prøvd å ikke ha følelser for henne. Og iblant er det vanskelig å ikke tenke at jeg har begått mitt livs største tabbe da hun senere fortalte at hun var interessert men opplevde at jeg puttet henne i "friendzonen". Jeg tenkte bare aldri tanken at det ville være mulig at hun kunne like meg på det viset, og det betydde så mye for meg å ha en som henne jeg kunne snakke med. Hun hadde allerede nok problemer å måtte takle her i livet og jeg ville ikke være enda en byrde på hennes skuldre, hun har nå funnet en fantastisk flott mann som ikke har baggasje. Så det har vært en justering siden jeg liksom ikke fått snakket mye om problemene med andre enn leger fordi det har vært mye skam involvert. Jeg fikk det i så ung alder hvor det er meningen at du skal lære, men jeg fikk aldri oppleve den biten av livet. Det er også et press på at menn skal kunne prestere i sengen, noe kvinner må tenke mindre på, så føltes lettere å bare stenge seg av. Jeg fikk aldri sjansen til å utforske noe særlig mer enn det man gjorde selv i tennårene.

Han var sjalu på oss i starten, og jeg sa ikke selvfølgelig ikke at jeg elsker henne. Men innrømte at hun betydde utrolig mye for meg, at grunnen til at vi har funnet tonen er at vi begge har opplevd å bli kastet til side av samfunnet pga sykdom. At det bare er ting som en frisk person aldri kan forstå uansett hvor mye sympati du måtte ha. Men at jeg er så utrolig glad for, og det er sant jeg vil at hun skal være lykkelig da hun virkelig fortjener det, at hun har funnet noen som ikke bare avfeier eller tror det er bare å gjøre sånn og sånn. Han stiller opp uten noen spørsmål og skjønner at han ikke skjønner men aksepterer at sånn er det bare og gjør det beste han kan utifra det. Jeg tror samtidig ikke vi kunne ha fungert som et par da vi nesten er litt for like, så støtten vi ga hverandre som venner betyr mer for meg enn noe annet jeg har opplevd. Jeg behøvde aldri å endre oppførselen min, og da mener jeg ikke at jeg skal ha lov å behandle folk rundt meg som dritt, men at jeg kunne være meg selv uten at det ble noen fordommer. Nå som de skal få barn har derimot kontakten og møtene våre blitt mindre, vi snakker forsatt sammen når vi møtes og om det er en av oss som sliter men det blir ikke det samme lenger og jeg vil ikke være i veien for dem.

Jeg trodde det skulle bli lettere med årene, men jeg ser at foruten om de få i vennegjengen som forsatt bytter partner hver uke har alle roet seg ned og funnet noen å dele livet med. Og jeg har en fantasi i hode jeg ikke blir kvitt hvor jeg ligger på sofaen med en kvinne i armene mens vi ser på tv og koser. Jeg vil ikke ha det bilde i hode da jeg vet det egentlig ikke er viktig, det som er viktig nå er å finne noe som fungerer slik at jeg kan ha noe som ligner på et liv. Men når du har vært isolert så lenge som jeg har vært og da klarer å komme deg ut og ser folk som holder hverandre i hendene, er for meg som om jeg kommer fra en annen planet og ikke skjønner hvordan det er mulig. Er derfor jeg vil stenge av min seksualitet helt, i håp om å kan bli kvitt det savnet. Jeg ser i danmark for eksempel hvor det nå er lovlig med prostitusjon for handikappede, og jeg vet at sex neppe er like stort som jeg har forstilt meg men jeg vet at det er ikke slik jeg vil ha sex for første gang. Men jeg skulle ønske det fantes kose terapauter i Norge som de også har begynt med, hvor de får en kvinne, eller mann for de som vil ha det, på besøk hvor det ikke er noe seksuelt men man for lov å holde og bli holdt, gitt massasje eller hva du nå en vil så lenge det ikke går over grensa og blir seksuelt. Jeg har lyst å bygge opp toleransen min slik at jeg ikke får ereksjon som en 13 åring bare fordi jeg har klart å komme meg ut og opplever litt kroppskontakt, nå er det utrolig sjeldent og lenge siden.

Sist gang jeg var ute på fest var for ca 2 år siden. Så var det en litt full jente som kom bort til meg som frøs, hun kunne se hvor varm jeg var, så knapt et minutt in i samtalen bare tok hun tak i armene mine, snudde ryggen til og varmet seg på meg. Jeg følte meg som en pervers gris etterpå som utnyttet at hun tydelig var beruset, men i øyeblikket klarte jeg ikke å tenke. Om jeg får lett ereksjon og har kommet noen ganger (heldigvis bare kommet en gang foran en mannlig lege under min første prostata undersøkelse men det var pinnlig nok) bare av at den blir tatt på av kvinner når det er undersøkelser så kanskje dere skjønner at dette gav reisning på hele kroppen, til og med håret på armene mine sto opp som stive stokker. Hun snudde hode og trodde at nå ville jeg få en fik i ansiktet og at det fortjente jeg, men hun bare så på meg og sa "er det sant at du er jomfru?". Jeg fikk sagt "hvordan vet du..." og så plutselig hadde jeg min første tunge i munnen min. Sto i hjørne på klubben å klinte tils klubben stengte, og jeg våget ikke å bevege mye på hendene før hun først tok tak og førte hendene under kjolen hennes både oppe og nede. Når lyset på klubben ble slått på ba hun meg om å holde veska hennes mens hun gikk og hentet jakken sin. Jeg sto ute og syntes det tok litt lang tid så jeg gikk slik at jeg fikk sett inn og alle var ferdige med å hente tingene sine og hun var ikke der. Jeg vet det er en bakvei og siden jeg hadde veska hennes tenkte jeg kanskje hadde mobilen hennes slik at jeg kunne fått ringt en vennine og i det minste gitt henne veska tilbake men foruten om sminke, p-piller og kondomer var det ingenting i veska. Jeg møtte henne aldri igjen og jeg fikk ikke en gang navnet hennes. Det var mildt sagt en bisarr opplevelse og jeg tenkte "herregud om hun var så borte at hun glemte veska si, har jeg gjort noe skikkelig galt nå?". 

Jeg skjønner at for folk flest er det å kline med en fremmed på byen, en helt normal lørdag men for meg er det noen timer som jeg har analysert til døde fra all slags kanter, og skulle ønske jeg kunne treffe henne igjen for å vite om hun følte seg utnyttet. Jeg hadde ikke noen forventninger om at jeg skulle bli med henne hjem, at det skulle bli sex, men det var ikke til å unngå å nærmest få ut alle disse årene med ensomhet og frustrasjon som hadde bygd seg opp. Jeg følte liksom ikke at jeg hadde tapt noen stor kjærlighet men var mer som om jeg hadde prøvd å ta igjen for tapt tid, og lot meg selv gå på følelser isteden for logikk, men når jeg da begynte å gå igjennom hele opplevelsen på nytt og på nytt var det vanskelig å ikke tenke at jeg burde nok ikke ha vært så ivrig på å ta imot det hun gav meg. Jeg prøver alltid å sette meg i andre sine sko, og her hadde jeg bare tenkt på meg selv og brøt løfte som jeg gav som liten at jeg alltid skal behandle kvinner med respekt og ikke utnytte dem. Moren min fikk noe i drinken sin når hun var 18 så hun har vært veldig på meg om hvordan man skal behandle kvinner riktig, og selv om jeg ikke tvang i henne alkoholen burde jeg jo ha vært den som tok ansvar i den situasjonen om det viser seg at hun var fullere enn jeg trodde. Selv da unnskylder det jo ikke oppførselen min, når det er alkohol involvert slipper jo folk hemningene sine så jeg som ikke kan drikke burde jo vise mer ansvar da jeg tross alt blir ruset men ikke høy av medisinene min lenger.

Jeg vet ikke helt hvor alt dette kom fra og hvorfor jeg begynte men jeg vil ikke slette det nå som det allerede er blitt skrevet, kanskje det i det minste gir kontekst på hvorfor jeg vil slå av den delen av meg helt. 

Anonymkode: dac5f...c0f

[Lilly21]

Hei! 

Har du noen å prate med om dette, utenom venninnen din? Moren din for eksempel? Jeg tror ikke en god psykolog vil tenke at du skal legges inn. En god psykolog forstår frustrasjonen og tankene rundt langvarig smerte, og vet at dette kan gjøre at mennesker mister motet og vil gjøre drastiske ting. Du kan og søke om å bli smertepasient på smerteklinikk, du trenger ikke gå i gruppe. Med den smerten du forteller om, skal du vel ha krav på å komme til individuell behandling? Det er ikke unormalt de tankene du sliter med, selvsagt drømmer du om en kjæreste og et vanlig liv!! :-) 

Uten å ha vært tilstede i situasjonen du forteller om på klubben, tror jeg ikke du skal tenke så mye på om du utnyttet denne jenta. På meg virker det som om hun tok initiativ, og du var med på leken, om enn noe passiv siden du ikke bevegde hendene så mye. Jenta var ikke noe offer i denne situasjonen, hun var full og ville kysse litt, det er sånn som skjer. Ut ifra det du forteller opplever jeg overhodet ikke at du gjorde noe galt. Så den tanken ville jeg bare parkert først som sist. Ikke vits i å grave seg ned i dette, du har allerede mer enn nok med smerter og livssituasjon. 

Jeg anbefaler deg å tenke på hvilke veier du kan og vil gå fremover. Jeg vet det føles håpløst, men om du kan gi det en siste skvis før du bestemmer deg for "kastrering", kan det være at fysio, smerteklinikk osv. har noe for seg. Kontakt Wise & Anderson eller Røa Osteopati. I tillegg ville jeg gått til fastlege og krevd henvisning til psykolog og smerteklinikk. En psykolog, og behandleren din på klinikken, kan få deg til å tenke klarere - tror jeg. Det å gå alene med tankespinn er veldig, veldig usunt!! 

http://www.smertemedisinskinstitutt.no/

http://www.smertespesialistene.com/

Ønsker deg lykke til fremover, håper virkelig det går din vei! 

[AnonymBruker]

Du starter tråden med et fysisk problem, og så eksploderer det i emosjonelle problemer..Det ene kan jo følge det andre, men jeg lurer på hva som er sterkest her. Går du per i dag til noe behandling? Jeg synes du burde gå til både psykolog, lege og fysio. Er flere fysioer som jobber med bekkensmerter.

Det finnes medisiner som kan kjemisk kastrere deg, men de har alvorlige bivirkninger, så det er ikke noe som vil gi deg økt livskvalitet, hvis du ikke er særdeles hardt rammet nå. En type heter Lupron, eller Procren, og brukes i kreftbehandling av menn, og behandling av Endometriose hos kvinner. Men på den medisinen, så mister du testosteronproduksjon, som påvirker energinivå, da blir liggende på sofaen i mye større grad, den kan gi deg depresjon, hukommelsessvikt, muskeltap, utvikling av bryster faktisk. Og den får du nok kun i spesialisthelsetjenesten, og ikke hos fastlege. Hvis du har lidd i åresvis, så kunne det vel være verdt å forsøke korttidsbehandling, for å se om du da får bedring av det, men det er ikke noen medisin for langtidsbruk. 

Har du vært hos smerteklinikk under anestesiavdeling? De driver med blokkeringssprøyter, der de blokkerer/lammer nerver med forskjellige ting som botox.  Du kan be om henvisning dit hos fastlegen din. 

Anonymkode: a9faa...4c6

[Blod]

Kjære Ts

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege.

Vennlig hilsen

Blod, mod