Kollega har fucka til alt (oppdatering til Kollega sa at jeg stinker)

[AnonymBruker]

Wow, synes du er tøff TS, som tør å fortelle og tar imot hjelp. Enkelte som svarer her inne er frekke, jeg blir faktisk irritert over hvorfor noen tror at TS «bare» er paranoid og at de mener TS bare finner på ting. Jeg tviler på at TS hadde skrevet om det lenge og nå dette lange innlegget om det var oppdiktet. 

Håper det ordner seg, TS, så bra du får sove og hvilt deg litt. Masse lykke til. 

Anonymkode: 9fb6f...1f1

[Gjest marie_82]

Jeg vet ikke helt hva jeg tror om denne historien..høres mer ut som manus frs onsdagsfilmen på tvnorge..

[AnonymBruker]

Etter å ha lest den forige tråden din og denne så er det bare en ting å si; det er deg ts, ikke alle andre, søk hjelp. 

Anonymkode: 995dd...166

[AnonymBruker]

Du burde skrive bok.

Kan lage din egen slutt som terapi, ender ved med at Frida dreper kollegaer sin med 22 øksehugg og en liter lightervæske. 

Men likevel, du burde skrive bok. 

Anonymkode: 6d1d5...99c

[AnonymBruker]

Tror ikke vi skal oppfordre Ts til å «ta» kollegaen her da det mest sannsynlig er noe som ikke stemmer helt hos psyken til Ts for tiden. Det er ganske klare symptomer på paranoia i teksten slik jeg oppfatter den. og selv om denne kollegaen ønsker Ts vekk så er det veldig lite sannsynlig at folk går rundt med brukerdoser av stoff kun for å plante det hos andre, etterligner håndskrifter på en til og fra lapp osv.  Spytte i sko, knyte sammen lisser, punktere dekk, klype osv er ganske absurde ting for voksne mennesker å gjøre

Bra Ts får hjelp.  Bli sykemeldt , få behandling, flytt vekk om mulig og start med blanke ark! Om du begynner å merke at du føler noen er ute etter deg igjen, så kom deg fort under behandling igjen. 

Kan se for meg at dette er relativt belastende for kollegaene dine også om det er psyken din som spiller deg ett puss. 

God bedring Ts, håper det løser seg for deg  

Anonymkode: 73124...a32

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, synes du er tøff TS, som tør å fortelle og tar imot hjelp. Enkelte som svarer her inne er frekke, jeg blir faktisk irritert over hvorfor noen tror at TS «bare» er paranoid og at de mener TS bare finner på ting. Jeg tviler på at TS hadde skrevet om det lenge og nå dette lange innlegget om det var oppdiktet. 

Håper det ordner seg, TS, så bra du får sove og hvilt deg litt. Masse lykke til. 

Anonymkode: 9fb6f...1f1

Saken er vel at mange av oss tror at i hodet til Ts er dette realiteten, det er bare ikke ssnt eller virkelig. Men for Ts er det blodig alvor 

Anonymkode: 73124...a32

[wintergirl]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Saken er vel at mange av oss tror at i hodet til Ts er dette realiteten, det er bare ikke ssnt eller virkelig. Men for Ts er det blodig alvor 

Anonymkode: 73124...a32

Selv om det høres utrolig ut så kan det være sant.  Og ikke bare i ts sitt hode.

Endret 15. november 2017 av wintergirl

[AnonymBruker]

Jeg for min del har ingen problemer med å tro at ts snakker sant, men jeg ser den at hvis man ikke har opplevd slike mennesker selv så har man sikkert vondt for å tro det er mulig...

Kjære ts, jeg anbefaler deg faktisk å gå til fastlegen og få tatt prøver for narkotiske stoffer (hår og blod), samt gå til en psykolog så du kan snakke fritt og få hjelp til teknikker for å håndtere situasjonen. Det er tydelig for meg (og dette mennesket) at hun klarer å påvirke deg, selv om du ikke åpenlyst reagerer. De har fine antenner for sånt, sosiopatene... Sannheten er også at andre nok allerede har erfart eller mistenker at hun er en person som kan gjøre livet vanskelig for dem, det er lite sannsynlig du kan regne med mye støtte fra dine kolleger..... 

Anonymkode: 49529...fa6

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal være ganske ille før familie og venner snur ryggen til en uansett. Min erfaring er at disse støtter personen det gjelder uansett hva.

Ble en gang hengt ut for å slenge ut rykter om en venn, var vennegjeng på ca 8 stk og søsteren hans var med. Gikk lang tid hvor jeg ble pekt ut som den skyldige, familien deres hang meg ut offentlig. Da det tilslutt kom frem at alt kom fra søsteren ble det bare skyvd under teppet som en uheldig feil, mens jeg mistet alle mine venner.

Anonymkode: 38973...0ae

Så da er inke din erfaring at familie og venner støtter uansett hva...? Heller det motsatte? 

Anonymkode: 4471d...99e

[Blackbird]

Vil bare sende deg mange GODE KLEMMER, TS! 

Uansett om det er kollegaen eller inni deg så er dette ikke en god situasjon. Om det er din paranoia så oppleves det 110% ekte! Etterhvert kan man forstå at man  selv har innbilt seg det man har hørt etter sett, eller må ha gjort mange av tingene selv. Slike ting starter i det små, umerkelig nesten. Så til slutt blir det oftere/sterkere/større ting en opplever. Og en er overbevist om at det en opplever er riktig. (Er jo Ingen grunn til å tvile på seg selv!)

Når det er sagt så syns jeg du i forrige tråd fremstod som veldig oppegående og klar. At disse (for andre) usynlige tingene hun gjorde var vanskelige å bevise pga dere var alene, og hun kom så brått på at du ikke rakk å filme eller ta lydopptak. Dersom hun virkelig har vært ute etter deg og gjort dette på en så jævlig utspekulert måte at hun har greid å vende alle mot deg OG fucke opp hodet ditt i samme slengen, da må hun være direkte psykopat og ondskapsfull!

Selv om det viser seg at du ikke er kronisk psykisk syk nå, så kan alle få seg en psykisk knekk og bryte sammen. Særlig når det er mye press rundt, lite søvn, dårlig kost (?) og alkohol med i bildet. Paranoid kan en også bli i perioder uten at en ALLTID ER det! 

Jeg syns du skal fokusere på å redde deg selv. Dette (jobbsituasjonen) er ikke en sak du kan vinne! Her er du stemplet og det vil bli vanskelig videre, selv om du har rett og hun er et troll. Her har hun resten i sin hånd og du er offeret. Du vil ikke klare å bevise hva hun har gjort! Og i mellomtiden bearbeider hun alle de andre. 

Dersom du faktisk er blitt psykisk syk, og kommer deg fra dette, så vil det nok desverre bli vanskelig å gå videre på jobben, i og med at de har snudd deg ryggen. (Eller, det kan jo også være en innbilning.) Men det vil kreve mye av både deg og kollegaene for å rette opp i dette! Og heg syns ikke de har håndtert det særlig bra i utgangspunktet. 

La de tro hva de vil! Bruk tiden nå til å komme deg psykisk OG fysisk, og etterhvert så ser du etter andre muligheter. Vær sykmeldt og ta den tiden du trenger for å komme deg og bli STERK.

Ønsker deg alt godt! Stor klem

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da er inke din erfaring at familie og venner støtter uansett hva...? Heller det motsatte? 

Anonymkode: 4471d...99e

Familien og vennene til den som opplevde ryktene støtten han uansett. Det var lett å legge skyld på ei som ikke var familie eller nær venn, for søsteren som var i samme vennegjeng hadde jo samme familie og nærere venner i gjengen. Når det kom frem hva søsteren hadde gjort galt så var ikke feilen så ille som om det hadde vært fra meg, en utenforstående.

Anonymkode: 38973...0ae

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, synes du er tøff TS, som tør å fortelle og tar imot hjelp. Enkelte som svarer her inne er frekke, jeg blir faktisk irritert over hvorfor noen tror at TS «bare» er paranoid og at de mener TS bare finner på ting. Jeg tviler på at TS hadde skrevet om det lenge og nå dette lange innlegget om det var oppdiktet. 

Håper det ordner seg, TS, så bra du får sove og hvilt deg litt. Masse lykke til. 

Anonymkode: 9fb6f...1f1

Paranoide mennesker finner jo ikke på ting... For dem er det virkelig og har skjedd.

Anonymkode: 03b34...d83

[Elghund]

Privatdetektiv?  Hun må ha noe grums i fortiden, andre ofre som vil fortelle.

Unnskyld hvis flåsete...veldig sympati hvis dette ikke er pilot for en psykologisk thriller.

[AnonymBruker]

Å kjære TS... 

For hva det er verdt, jeg tror på deg. Jeg tror på at du har opplevd alt dette. Min erfaring er at når noe høres for sykt ut til å være sant, så er det ofte sant. 

Det er neimen ikke rart at du er blitt syk av det. Og det er ikke fordi du har gått fem på, det er fordi du har kjempet imot. Du har sett hva hun har gjort mot deg - og vært ute av stand til å bevise det. Du har vært under et umenneskelig press som kunne tvunget hvem som helst i kne!

Jeg forstår det slik at du er innlagt nå? Jeg vil anbefale deg å bli der en stund. Be om hyppige samtaler og få hjelp til å sortere de siste månedene. For uansett om hele historien er objektivt sann (jeg tror den er det) så har din subjektive oppfatning av de siste månedene ført til at du nå er alvorlig syk. 

Skit i om de tror deg eller ikke. En dyktig psykolog eller psykiater vil uansett kunne hjelpe deg til å bli frisk, få beina under deg og kunne fungere igjen!

Anonymkode: ff8ea...c1c

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å la deg si opp. Sjefen foreslo sykemelding, det rådet bør du følge. Du har langt flere juridiske og økonomiske rettigheter som sykemeldt. 

Anonymkode: 14522...ae9

[Gjest Sugemerke]

På tide å slutte i jobben, flytte hjem til mor og kun ta vare på deg selv. 

[AnonymBruker]

Her var det jammen en del innlegg som også prøver å gaslighte. Jeg var vel naiv når jeg trodde og håpte på noe annet. Men jeg forstår jo også at dette er helt utrolig å forstå, og det hele realitetsorienterer meg litt, når dere kan tro at jeg har drevet og innbilt meg dette helt siden slutten av sommeren til nå, og skrevet alt det der og vært helt ute og kjøre mens jeg har skrevet alt det der, så er det kanskje ikke rart at mennesker som kun pleier å forholde seg til psykisk syke tror jeg er nettopp det, og plaget av vrangforestillinger. Men hele situasjonen er bare helt håpløs nå. For jo mer jeg påstår at jeg ikke finner det på, eller at det ikke er meg det er noe galt med (bortsett fra at det åpenbart har klikka for meg, og at jeg tydeligvis har hengt meg helt opp i trening uten å huske å få i meg nok mat, og at jeg tenker at livet har gått i grus, som alt dette åpenbart er en psykisk knekk eller sammenbrudd eller hva man skal kalle det), jo mer jeg påstår at det ikke er meg det er noe galt med, og begynner å snakke om situasjonen, jo mer prøver de å roe meg ned, og da blir jeg fylt med enda mer avmakt og stritter enda mer i mot fordi det er jo jævlig å være i denne situasjonen der "ingen" tror deg. Den håpløshetsfølelsen, den der "nei, dere MÅ forstå! Dere må høre!", det er helt ekstremt! For jeg er oppegående nok til å se at det ødelegger for meg, men hva er det liksom meningen man skal gjøre når noen prøver å få deg til å tro at du er paranoid?

Det hele minner meg om Rosenhan-eksperimentet. Jeg er fucked. I alle ender. Eller jeg har i alle fall familien min da! De tror jo på meg! Håper jeg. Og jeg håper M tror på meg, hun var innom på mandag, men vi snakket mest bare om andre ting. 

Jeg skal i alle fall snakke med noen etter lunsj, og så har jeg en avtale med sosionom nå snart, hun skulle hjelpe meg litt med dette i forhold til jobben. Og så ja, de tok blodprøver på lørdag morgen? Vet ikke om det var for rus jeg, jeg glemte å spørre om det da jeg snakket med lege på lørdag og på mandag, tror egentlig det bare var sånn rutineblodprøver. 

TS

Anonymkode: 55993...049

[AnonymBruker]

til deg ts. Vi som har møtt slike mennesker som kollegaen din og blitt utsatt for lignende forstår frustrasjonen.  Lykke til!  Og ikke gå tilbake til den jobben!  Helsa først.  Sannsynligvis vil dama finne nye ofre og forhåpentligvis en dag bli gjennomskuet, men det er ikke din kamp nå. Du må ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 0cf88...2e7

[AnonymBruker]

Hvis dette overhodet er reellt så skulle det blitt tatt videre gjennom HR og/eller fagforening for lenge siden og åpnet sak.

Anonymkode: eeb43...39f

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg føler med deg!

For å ta det mest praktiske først: Jeg tror ikke sjefen din kan si deg opp på grunn av sykdom. Uansett om det er gaslighting eller psykose som har ført deg dit du er nå, så er du beviselig syk. Og dette har gått ut over arbeidet ditt. Sjefen din skal tilrettelegge arbeidet for deg til du er tilbake på beina. Men først bør du være sykemeldt til du kommer deg på beina. Kanskje du kan snu skuta og gi kollegaene (og sjefen) et annet inntrykk når du får litt profesjonell hjelp. Folk er forbausende omsorgsfulle, så når de skjønner hvor syk du virkelig er, tar de nok vare på deg.

Når det gjelder historien din, så høres det veldig usannsynlig ut. Men det betyr ikke at det ikke er sant. Jeg har møtt en del mennesker i psykose de siste årene, og felles for dem alle er at de er veldig "rablete" og usammenhengende. Du skriver ryddig og forståelig, kronologisk og grammatisk riktig. Det er vanskelig for noen som er i psykose. I tillegg er det kun beskrivelsen av oppførselen til kollegaen din som høres helt vill ut, resten av beskrivelsen din er troverdig og uten noen form for overdrivelser. 

Men det er en ting som jeg ikke får til å stemme i din fremstilling. Denne posen med narkotika... Det høres veldig rart ut at den moderlige, omsorgsfulle kollegaen din skal kjøpe stoff. Det er litt av en sjanse å ta! Men hvordan vet dere at det er narkotika i posen? Og hvorfor insisterer du ikke på å ta en test? Det er den enkleste sak i verden å motbevise narkotikamisbruk.

Lykke til, og prøv å overse innlegg som provoserer. Det er kg, liksom, det er alltid noen surmaga hurper som bruker tastaturet for å føle seg bedre selv...

Anonymkode: 7e771...5d9