Noen som har erfaring med belgisk fårehund?

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg en mellomstor til stor familiehund til turer i fjellet og lurer på om belgisk fårehund groenendael eller tervuren kunne vert noe for meg. Hva tenker dere?

Anonymkode: fba40...207

[Nerine_]

De har vel ett stort behov for aktivitet, hvor mye tid har du til det i hverdagen?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nerine_ skrev:

De har vel ett stort behov for aktivitet, hvor mye tid har du til det i hverdagen?

1-3 timer, alt etter som.

Anonymkode: fba40...207

[BiancaWhite]

En av favorittrasene mine  disse hundene har veldig stort behov for aktivitet, veldig stort. De er omtrent på linje med border collie når det kommer til aktivitet. 

[Nerine_]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1-3 timer, alt etter som.

Anonymkode: fba40...207

1 time er altfor lite per dag. Jeg tenker at 1 time er minstekravet for en hund med lavt aktivitetsnivå, gjerne mange av de små selskapshundene.

Endret 12. november 2017 av Nerine_

[betrevitaren]

Ja, jeg har en del erfaring med belgere. Selv har jeg maller og kjenner en del terver. Grønniser kjenner jeg ingen personlig, men de er ganske like tervene ut fra det jeg har hørt.

Og ja, de trenger en del aktivitet, men masse mer enn 1-3 timer hver dag behøver de ikke. Det er det ingen hunder som gjør. Kvalitet over kvantitet. En til to timer (hoved)tur er helt greit, spesielt om det er i ulendt terreng eller med litt innlagt trening. De aller fleste hunder vil da være fornøyd fysisk. Men belgere bør (de fleste må) også få bruke hodet sitt. Da gjerne i form av lydighet, spor, søk, triks, agility osvosvosv. Dersom du ikke er interessert i å drive med slikt kan en belger bli utfordrende å ha i hus, for eksempel gjennom destruktiv adferd, utagering, overdreven gjeting, mer lyd og mas. Så hvis du ikke er forberedt på å trene hunden mentalt nesten hver dag ville jeg ikke gått for belger. Det kan gå bra uten, men jeg ville tenkt meg om to ganger.

En annen ting å ha i bakhodet er at en del av de (spesielt de linjene som har maller bakover) kan ha en hel del vokt og alvor. Dersom man ikke er klar over dette og synes det er en egenskap man kan leve med bør man hvertfall være veldig nøye med hvilke linjer man kjøper etter.

Til sist handler det egentlig om hva man trives med. Mange foretrekker å ha en hund man ikke ser utenom når man er på tur. Hele resten av døgnet skal hunden ligge på plassen sin og ti stille. Jeg får ikke akkurat bilde i hodet av en belger når jeg hører folk som tenker slik. Det er en smakssak hva man foretrekker, men jeg tror nok de fleste belgere er borrelåshunder som vil være der du er, og aller helst delta i det du holder på med. De er nydelige hunder, og man bør ha en hel del humor når man eier de, for fy flate hvor mye rart de finner på

[palamina]

På ‎12‎.‎11‎.‎2017 den 20.16, BiancaWhite skrev:

En av favorittrasene mine  disse hundene har veldig stort behov for aktivitet, veldig stort. De er omtrent på linje med border collie når det kommer til aktivitet. 

I tillegg til at de er skarpe, så man må håndtere en mellomting mellom border collie og schäfer. Hadde gått veldig mange runder med meg selv og gjort grundig forarbeid før jeg anskaffet en hund av det kaliberet. Sett mange som ikke har fått dem til dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en tervueren som fosterhund i 14 dager da jeg var ganske ung. Den kom fra en familie der de tydeligvis ikke hadde hatt tid til å hverken oppdra den eller mosjonere den, for den utagerte mot andre hunder på tur, og beit når den ikke fikk det som den ville.
Den ble omplassert til en familie som hadde hatt schæfer før og ble en helt fantastisk hund. Den var kjent i nabolaget som den snille og flinke hunden til den familien da jeg besøkte dem et par år senere.
Så disse hundene, og selvsagt andre hunder, har potensialet til å bli både "gode" og "dårlige" hunder. Ser for meg at den hunden kunne blitt avlivet om den var kommet til feil folk. De lærer fort, og de lærer fort både positive og negative ting, så man må tenke over hva man gjør, trene dem godt og gi dem den mentale og fysiske mosjonen de trenger. Da kan de bli fantastiske hunder.
Etter å ha hatt den hunden ser jeg at jeg har ikke energi til noe sånt, foretrekker en roligere rase som ikke vokter så mye, selv om jeg syns de er utrolig fine hunder.

Anonymkode: e473e...74c

[Mooza]

Gammel tråd, men den dukker vel opp når noen googler. 

Jeg elsker den rasen. DVS, jeg elsket min hund. Vi fikk den jeg var tenåring. Jeg og min søster kjøpte den. Vi hadde aldri hatt hund og var jo tenåringer, med to yngre brødre-. Det kunne gjerne gått ille siden alle hadde hver sin måte å lære den opp på.... haha... men det gikk fantastisk godt. 

Uhyre intelligent, snill, vakker, leken, elegant ...veldig lojal. Den likte kvinner og barn og var mer skeptisk til menn. Men ungene i gata lekte på plenen vår, og småbrødrene min lekte med henne. Det var aldri tegn til noe aggresjon mot ungene, selv om hun løp etter dem og småbet dem i bena da hun var yngre mens de lo hysterisk. Ja, litt kaos :) 

Vi trente aglity med henne på lekeplassen ved siden av oss. Hun var veldig dyktig og vi tok treningen som en del av turen. Vi hadde en stor skog og fjell ved siden av huset. Så vi måtte ut å løpe tur med henne. Jeg gikk opp på toppen av en haug og kastet pinner til henne, slik at hun kunne løpe tilstrekkelig langt opp og ned  for at hun skulle få nok mosjon og være fornøyd. Hun kunne gå eksemplarisk i bånd, og så ut som en dronning der hun overså de fleste hunder og verdiget dem ikke et blikk. Hun var flink til å springe ved siden av sykkelen-.  Veldig sosial og flink med andre hunder, og hun hadde en bestevenninne som hadde like mye energi og lek i seg som henne. Det var god trening for dem å springe rundt. 

Samtidig kunne hun få sine tulltak da hun feks stakk av med vottene til min mor da hun måkte snø, og nektet å komme tilbake med dem til stor frustrasjon. Så hun hadde slike små "hyst". Hun passet på oss alle. Merket når noen var lei seg, trøstet . Man merker at dette er en hund som beskytter deg med livet som innsats. En onkel låste seg inn hos oss om natta da vi sov, ettersom han skulle overnatte og kom kjørende på natta. Hun hadde aldri møtt han før. Vi våknet opp til en hund der tennene var flekket bare og som var i ferd med å gå i strupen på han. Hun trodde det var en innbruddstyv. Han var en stor mann med mørk stemme og hun likte han aldri etter det ....

Hun var noe spesielt-. Jeg har hatt hund nå som voksen, og har valgt liten rase grunnet livssituasjon med at unger skal kunne gå tur med den, og litt mindre tid og anledning til aktivt liv, samt enklere å ta med seg hunden på fly osv. Men ingen av dem er i nærheten av Tervurenen min. Her snakker vi hund med stort hjerte, skarp observasjonsevne, nydelige bevegelser. Noe på alerten kanskje. Men de er så kloke. Kanskje det var en fordel at hun vokste opp med oss unger og hadde mange som lekte og gikk tur med henne. Hun lærte å være tålmodig. Hadde mye humor med oss unger. Det var vill lekeslossing og tull til tider. Samtidig som vi hadde henne i senga til hun var for stor til å få plass der. Hun fikk mye kjærlighet, tid, tur og noe opplæring. ...uten at vi nødvendigvis visste veldig godt hva vi drev med :) Men vi hadde jo lest oss opp på bøker, så vi trodde jo at vi hadde hele kontrollen-

Så var vi nok veldig heldig med selve hunden. Men ja ..💓