Lattermild minnetale - noen som har opplevd dette?

[AnonymBruker]

Var i begravelse i går, masse folk og full kirke.

Den yngste datteren til avdøde holdt en av de morsomste talene jeg har hørt, det var nesten stand up. Jeg tuller ikke. Folk lo og gråt om hverandre. Jenta er 17 år og dette var faren hennes. Det var ingen tegn til sorg hos henne og jeg syntes dette var så rart. En bitteliten tåre i det hun gikk og satte seg var det hele.

Har noen opplevd noe lignende? På minnestunden var hun også livlig og morsom. 

Anonymkode: 7046c...5c8

[AnonymBruker]

Så flott! Hun klarte å få folk til å huske pappaen hennes sånn han faktisk var, midt oppi sin egen altoppslukende sorg. For ei jente!

Anonymkode: f1cc3...003

[Leo]

Ja. Sønnen til en mann som hadde vært alvorlig syk og levd med en dødsdom i mange år var tydelig glad over at faren endelig hadde fått fred og virket lettet i begravelsen. Han holdt også en veldig fin og humoristisk minnetale. Det er jo også viktig å huske på at når begravelsen er så har det allerede som regel gått en uke eller to siden vedkommende døde og, selvfølgelig avhengig av omstendighetene rundt dødsfallet, mange vil da være over den første sorgen.

[Gjest Catalina Culès]

Beklager feil tråd

Endret 3. november 2017 av Catalina Culès

[minister-mio]

jeg syntes det er ille at du kritiserer sorgen til et barn

[Tilma]

Så fantastisk gjort, og for en styrke og denne ungdommen. All ære til henne som klarte dette. Husk alle reagere forskjellig. Ingen tsklery sorgprossesen likt. Kanskje hadde ddn avdøde sakt noe om dette? 

Vet selv at min farmor ønskdtu en lattermild begravelse.. Noe det også ble, mellom tårene. 

 

Men ja beundrer denne 17åringen!!!

[Tibbie]

Jeg tipper at den talen gjorde det mye enklere for de som satt i kirka og hadde det vondt. Jeg er i hvert fall sykt dårlig til å takle begravelser, spesielt når prest og kjære taler. Det hadde letta litt på trykket for meg i hvert fall

Men ja, folk er forskjellig. Noen er som meg, som uttrykker alt gjennom gråt Mens andre er litt flinkere til å holde tårene tilbake og bare være trist på innsiden, i stedet for på utsiden. Sånn er mannen min. Noen ganger har han det så vanskelig at han ikke sover om nettene, men det er helt umulig for meg å se. Tipper at hun er sånn. Og det er aboslutt ikke en svakhet. Hun hadde aldri klart å holde den minnetalen om hun var gråtkvalt : )

[AnonymBruker]

Det fins ikke noen fasit på sorg. Noen blir rasende, noen griner, noen blir gal, noen ler, noen føler absolutt ingenting. Men de aller fleste blir preget av å miste noen nær seg i et større perspektiv der reaksjoner fra øyeblikk til øyeblikk har heller lite å si.

 

Anonymkode: 0a8d1...781

[Krokanis]

Det kan være hun bruker denne formen å oppføre seg på som et "skall" for å ikke knekke sammem, særlig blant mange andre folk. Jeg kan også begynne å småfnise i stedet for å gråte hvis jeg ønsker å ikle vise omverdenen hvordan jeg har det. Syntes derfor det er dårlig gjort av deg å kritisere henne. 

[Minlillesky]

På 3.11.2017 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Var i begravelse i går, masse folk og full kirke.

Den yngste datteren til avdøde holdt en av de morsomste talene jeg har hørt, det var nesten stand up. Jeg tuller ikke. Folk lo og gråt om hverandre. Jenta er 17 år og dette var faren hennes. Det var ingen tegn til sorg hos henne og jeg syntes dette var så rart. En bitteliten tåre i det hun gikk og satte seg var det hele.

Har noen opplevd noe lignende? På minnestunden var hun også livlig og morsom. 

Anonymkode: 7046c...5c8

Så flott tale fra hennes side da! Utrolig koselig å minnes de gode stundene med pappa sin og kunne le. Alle sørger på sin måte, ingen er like. Jeg er som henne, jeg viser ingen tegn til sorg offentlig. Jeg er en privat person, og sørger som alle andre. Bare at jeg ikke viser det offentlig. 

Synes det er flott at man er livlig og morsom på en minnestund. Selv om man er der for å minnes den avdøde, så er alle følelser velkomne. Noen vil gråte litt, andre vil le og smile  Ingen av delene er galt..hvorfor synes du det er rart? 

[AnonymBruker]

Latter hører ikke hjemme i en begravelse.

Anonymkode: dd403...f1e

[Gjest Mass]

På 3.11.2017 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Var i begravelse i går, masse folk og full kirke.

Den yngste datteren til avdøde holdt en av de morsomste talene jeg har hørt, det var nesten stand up. Jeg tuller ikke. Folk lo og gråt om hverandre. Jenta er 17 år og dette var faren hennes. Det var ingen tegn til sorg hos henne og jeg syntes dette var så rart. En bitteliten tåre i det hun gikk og satte seg var det hele.

Har noen opplevd noe lignende? På minnestunden var hun også livlig og morsom. 

Anonymkode: 7046c...5c8

Jeg skulle ønske at alle begravelser var slik som dette. Man hyller den avdøde og livet hen levde. Synes hun var tøff som turde dette! Kanskje faren døde etter langtids sykdom? Da er man jo hakket mer forberedt enn om personen dør brått. 

Som en annen skrev her.. etter langtidssykdom så er man bare lettet for at det endelig er over og at den lidende har fått fred. Det er en påkjenning å være pårørende, også med tanke på at man hele tiden venter på telefonen som kommer til å komme eller at man risikerer å finne personen død. Jeg sørget veldig mye før han døde at døden ble en avslutning på sorgen. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Latter hører ikke hjemme i en begravelse.

Anonymkode: dd403...f1e

Anonymkode: 3e3a9...23d

[AnonymBruker]

Så flott og fantastisk. Blir litt rart om en begravelse skal være helt mørklagt og folk bare gråter

Humør og det denne datteren gjorde, viste kanskje det meste og beste av far. Litt trist om folk går i graven, og det siste folk husker er det triste

Anonymkode: a27a6...641

[Cata]

På 3.11.2017 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Var i begravelse i går, masse folk og full kirke.

Den yngste datteren til avdøde holdt en av de morsomste talene jeg har hørt, det var nesten stand up. Jeg tuller ikke. Folk lo og gråt om hverandre. Jenta er 17 år og dette var faren hennes. Det var ingen tegn til sorg hos henne og jeg syntes dette var så rart. En bitteliten tåre i det hun gikk og satte seg var det hele.

Har noen opplevd noe lignende? På minnestunden var hun også livlig og morsom. 

Anonymkode: 7046c...5c8

Jeg har holdt en liknende tale selv, i begravelsen til min far. Helt standup var det vel ikke men folk humret og lo innimellom. Jeg lot selvsagt min mor "godkjenne" talen først, men hensikten min var rett og slett at folk skulle minnes ham slik han hadde vært og ettersom han hadde mange påfunn og smarte løsninger på hverdagsproblemer som kunne kalle på smilet så trakk jeg fram noen av disse, for det var så typisk far. 

Fikk senere tilbakemelding fra presten om at "det var en av de letteste og fineste begravelser hun hadde forrettet". Jeg fikk heller ingen negative tilbakemeldinger etterpå, men flere kommenterte "det var jo slik han var". 

17 åringen har min fulle respekt for måten du sier hun fremførte talen på. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott og fantastisk. Blir litt rart om en begravelse skal være helt mørklagt og folk bare gråter

Humør og det denne datteren gjorde, viste kanskje det meste og beste av far. Litt trist om folk går i graven, og det siste folk husker er det triste

Anonymkode: a27a6...641

En begravelse er et siste farvel med den avdøde og selvfølgelig er det trist.

Anonymkode: dd403...f1e

[EvaLena]

Jeg synes sånne begravelser er flotte.

Jeg kjente selv en som ønsket en morsom begravelse etter seg selv. Han ønsket også at de som møtte opp kom i de klærne de likte best. Om det så var en klovnedrakt du likte best, så møt opp i den.

[AnonymBruker]

Var nettopp i en sånn begravelse selv. Er så fint å minnes folk med glede og latter i sorgen.

Anonymkode: 1c798...ba7

[AnonymBruker]

Husker jeg var helt oppløst i tårer i min mors begravelse, hadde virkelig ikke taklet humor da.

Anonymkode: dd403...f1e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker jeg var helt oppløst i tårer i min mors begravelse, hadde virkelig ikke taklet humor da.

Anonymkode: dd403...f1e

Det var jeg også, men jeg ønsket at min far skulle bli husket som den humørsprederen han var, så uansett hvor trist jeg selv var prøvde jeg alt jeg kunne for å gjøre talen morsom og noe man kunne minnes med et smil. Jeg gjorde det ikke for meg, men for han. 

Anonymkode: b7d9f...509