FORSKNING: – BARN GJØR OSS MINDRE LYKKELIGE

[Fanteria]

Jeg leste en gang i tiden en lignende forskning, men denne tok også for seg tiden når barna var blitt store. Da scoret familiene høyere på "lykkeskalaen". 

Det er tøft å være småbarnsforelder, men jeg hadde ikke bytta det mot noe.

det var en tråd her hvor noen lurte på om man fikk en bedre mening med livet (husker ikke ordrett trådtittelen). Jeg vil nok heller kalle det en ny mening med livet.  

[FantasDick]

Jeg er definitivt lykkeligere med barn! Jeg er den som ikke liker barn, som aldri skulle ha barn, men som ble gravid når alt var "på stell" og tenkte at dette er sjansen vår, hvis vi skal ha barn.. Og hjelpe meg, så glad jeg er for at vi tok det valget! Hverdagen er selvsagt veldig annerledes, men SÅ mye bedre! Vi fikk tilogmed en til! Og da ble det enda bedre! <3

Vi kjenner selvsagt på bekymringer for de små, frustrasjon, trøtthet o.l, men jeg føler ikke at det gjør meg mindre lykkelig enn før barna kom. 

[sofie777]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

Dette var ikke noe hyggelig lesing. Jeg er gravid og nå vurderer jeg abort

Anonymkode: 72973...1ea

[Rosa Dartle]

MajorasMaske skrev (På 20.10.2017 den 23.17):

Slik pseudovitenskap beviser ingenting.

Det er ikke pseudovitenskap, men TV2 formidler på enormt dårlig vis og det var uklart hva funnene faktisk er. 
Det lykkeforskningen viser generelt er at man ikke blir lykkeligere av å få barn, og det stemmer nok. MEN, som det vises til i artikkelen er ikke utslagene like tydelige i Norge, og som de viser til er dette muligens pga velferdsordninger osv. Hvis man ser på norske studier er foreldre i Norge mer lykkelige og har bedre livskvalitet. Så her i Norge kan man fint bli lykkeligere av å ha barn, men det kommer an på en del faktorer som økonomi, tidsklemme osv. TV2 er ikke veldig gode på å formidle funnene i denne artikkelen.. Utenlandsk forskning er heller ikke nødvendigvis gyldig for norske forhold, fordi vi har andre velferdsordninger.

[AnonymBruker]

Føler også det er viktig å nevne i hvilke land dette gjelder, og hvilke aldersgrupper? Så klart blir man nok mindre lykkelig av å få barn i et land som ikke tilbyr se velferdsordningene vi har i Norge, som gjerne krever at du er tilbake i full jobb 2 uker du har født et barn osv. Og jeg tipper en nybakt mor på 22 har et helt annet og gjerne mer stressende liv enn en nybakt mor på 33, og at en barnløs 22-åring er mer lykkelig og fri enn en barnløse 42-åring.

Jeg føler også man har en tendens til å se tilbake på perioder i livet som mye bedre enn hva de egentlig var. Da jeg var student var jeg mye deprimert og ensom, samtidig som jeg hadde mange fine stunder også. Likevel ser jeg tilbake på den tiden med et stort savn og kan tenke at jeg var mye lykkeligere da, selv om dette faktisk var realiteten. Jeg har aldri vært så langt nede som i den perioden😂?

Tipper dette også kan være tilfellet for mange av de som har fått barn, at livet før barn plutselig virker mye bedre og mer rosenrødt enn hva det kanskje faktisk var. Og at de tøffe stundene med barn derfor sammenliknes med det tidligere livet og fremstår som ekstra tøft. Man tenker på hvor fantastisk livet var før, men glemmer at der kanskje ikke var såå fantastisk allikevel. Det var bare… annerledes?

 

Anonymkode: e5103...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2017 den 19.54):

Det er jo helt umulig å lage troverdig forskning av dette og er helt verdiløst som "fakta".

 Klart de som ikke har barn og er frivillig barnløse ser det som et rett valg som gjør dem lykkelig fordi de gjør det de vil. Det betyr jo ikke på noe nivå at man kan si at folk er lykkeligere uten barn. De som er ufrivillig barnløse er selvsagt ikke lykkelige..og livet som barneforeldre er like selvsagt mer anstrengende enn å være egoist som aldri trenger forsake sine egen behov for et barns hele livet, selv om man ønsket seg barn og har tatt rett valg for seg selv. 

Anonymkode: d27ac...4b9

DER var det igjen: enten har man barn, eller så er man egoist, ikke sant?

For det er selvsagt ikke mulig å tenke på andre selv om man ikke har barn?

De som har barn kan være blant de mest egoistiske som finnes. For det første er det å få barn et like egoistisk valg som det å ikke få barn. 
For det andre er det svært mangw foreldre som bare tenker «mitt barn skal ha, mitt barn skal gjøre» osv. Det er ikke snakk om å tenke noe særlig på ANDRES barn, nei, de er kun opptatt av sitt eget. Og da blir det jo egoistisk det også.

Anonymkode: 7af6a...037

[AnonymBruker]

Slike tråder er tydeligvis startet av barnløse som er ute etter å støtte opp om eget valg ved å snakke negativt om de som har tatt andre valg. Hvis man virkelig var trygg i sitt valg som barnløs ville man ikke hatt behov for å få foreldre til å tro at de er mindre lykkelige. Lykkelige mennesker har ikke behov for å rakke ned på andre. Man ser aldri foreldre starte tråder hvor de snakker om hvor forferdelig det må være å ikke ha barn. at de ser på barnløse venner og er glade det ikke er dem og alt mulig annet som barnløse av en eller annen grunn føler behov for å skrive på dette forumet (som må være omtrent det merkeligste stedet å bruke tid på om man er lykkelig barnløs). Det er egentlig mest trist. 

Anonymkode: 69049...b99

[AnonymBruker]

Å få og oppdra unger er også en investering i fremtiden. Det kommer en dag da man trenger hjelp på grunn av alderdom, og da er det praktisk å ha noen barn.

Anonymkode: f5d8d...e08

[Kågebruker]

Der er forskjell på folk. Det finnes ingen objektiv mening med livet. Vi må finne ut av det selv. For noen er barn det mest fantastiske, for andre er det helt andre ting.

 

 

Endret 24. juli 2021 av Kågebruker

[AnonymBruker]

Å ha barn gjør at en scorer dårligere på lykkeskalaen når barna er små. Mens når barna har flyttet ut scorer de som er foreldre høyere på lykkeskalaen enn de som ikke fikk barn (samme alder, altså 50/60)

Anonymkode: 308d8...a87

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Slike tråder er tydeligvis startet av barnløse som er ute etter å støtte opp om eget valg ved å snakke negativt om de som har tatt andre valg. Hvis man virkelig var trygg i sitt valg som barnløs ville man ikke hatt behov for å få foreldre til å tro at de er mindre lykkelige. Lykkelige mennesker har ikke behov for å rakke ned på andre. 

Anonymkode: 69049...b99

Å jøje mitt land, hvis det er et uttrykk. Hvor skal man en gang begynne? Jo, man ser ofte foreldre beskylde frivillig barnløse for egoisme, både her på nett og ute i det virkelige livet. Svært ofte, faktisk. Akkurat det valget må forsvares i omtrent hver eneste sosiale sammenheng. Derimot er det absolutt aldri noen som spør tilbake, ville du virkelig ha de barna dine, angrer du ikke sånn innerst inne? 

Anonymkode: 7d841...aaf

[AnonymBruker]

Lykke er ikke en objektiv størrelse som kan måles eller telles. Det er høyst subjektivt hvilke forventninger folk har til lykke, hva som gjør dem lykkelige og hvordan de opplever lykke.

Anonymkode: 50d1b...01a

[AnonymBruker]

Hadde man spurt eldre mennesker på dødsleiet om hvor lykkelige de hadde vært i livet, så hadde det nok stilt seg veldig annerledes. På gruppenivå ville nok de som fikk barn og barnebarn (og kanskje oldebarn) være de som var lykkeligst. Barn kan være sinnsykt slitsomt mens de er små, så lykkenivået synker akkurat da, selv om man elsker barna over alt på jord. 

Anonymkode: b1f46...fa9