Psykolog Frode Thuen råder par til å ha tilgang til hverandres mobiltelefoner

[bortebra]

Jeg vil helst ha litt rom for meg selv. Meldinger med venner er som små dagbøker, jeg vil kunne snakke om store og små problemer uten at andre har tilgang. Trenger litt gjennomtrekk i hodet innimellom, og det er ikke alt jeg snakker med partneren om.

En eks var litt usikker på slutten når det plinga mye, da forklarte jeg enkelt og greit at det dreide seg om bestevenninna eller hvilken venn det var og hvorfor - det hendte jo at det bare var sportsresultater...! Om jeg har sensa større usikkerhet, har jeg vist avsender. Men jeg har ganske mye kontakt med vennene mie, og mye er av privat karakter, også fra deres side, og angår ikke min partner. Selv har jeg IKKE lyst til å vite hva han eventuelt skriver med sine venner om. Jeg vet hvor random tanker og meninger kan være, den store skrekken er å bli tankeleser. Jeg vil helst ikke ha MER å tolke og analysere enn den normale omgangen. Men jeg er også en som pleier å si ganske tidlig i et forhold: "Gjør du noe dumt du angrer på, IKKE FORTELL MEG DET, unless det vil komme meg for øre uansett. Bær byrden alene, please." I mitt hodet er uvitenhet det mest behagelige.  

[AnonymBruker]

34 minutter siden, NotNaomi skrev:

Jeg puster så absolutt med magen :-) og jeg er helt avslappet til at telefoner er private. Aldri vært noe stress her. Så jeg må bare få lov til å være uenig:-)

Selvfølgelig helt lov å være uenig, men det er ikke vits å si at man skal overvåke telefonene til hverandre. Det er jo ikke det som er meningen. 

Hvis jeg skal ringe moren min, og min mobil er uten strøm så skal jeg ikke få lov til å låne telefonen av kjæresten min for den er liksom privat? I mine øyne er det absurd for da stoler ikke kjæresten på at jeg bare skal bruke den til det jeg sier jeg skal gjøre. Jeg går jo ikke inn å leser alle jobbmailene til kjæresten min, og sier jeg skal ringe min mor. Da er jeg uærlig. Det er man ikke åpen og avslappet rundt mobilen. 

Det handler om hvordan behandler hverandre. Hvis kjæresten din (kjæreste du har vært sammen med lenge) blir venn med noen på Facebook, og du ikke vet hvem det er. Syns jeg det skal være rom til å være nysgjerrig og kunne spør hvem den nye vennen er uten at det skal bli uvennskap, og at man får høre man er kontrollerende. 

Altså mobiltelefoner kommer i mellom kjærlighetsrelasjoner. Folk blir for opphengt i de, og folk skjuler mobilen fordi de har noe der som de ikke vil den andre skal se, eller de bryter tilliten til hverandre, og grafser på mobilen til kjæresten når han/hun sover. Mobilen blir et problem for kjærligheten, og tilliten mellom mennesker. I steden for at mobilen blir et nyttig redskap, blir det et farlig våpen mot den gode relasjonen.

 

Anonymkode: 181a3...368

[AnonymBruker]

Selvfølgelig . hvorfor er det overraskende? I mine forhold har det vært helt naturlig, vi låner telefonene til hverandre hele tiden og sjekker det vi vil uten å tenke over det 

Anonymkode: e0d91...6d2

[AnonymBruker]

Gift/sammen i 14 år. Åpne er vi med munnen. Men hverandres koder til mobil har vi ikke. Greit å ha noe som er sitt eget.

Anonymkode: 5d00f...73b

[FluffyJuggernaut]

Min kjæreste har tilgang til alle mine passord, og jeg har hans. Og vi har snakket om at om en av oss skulle føle oss usikker på kan vi sjekke mobil og andre ting med den andres velsignelse. Men vi har også avtalt at vi skal god prat etterpå om hva som har gjort at man har mistet tilliten, sånn at problemet ikke blir større.

Men hadde han eller jeg misbrukt dette og brukt det for å spionere, så hadde det gått fra å vise hverandre tillit til og bli kontrollerende. Og i sånne tilfeller syns jeg ikke det ikke en god idé.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Elliespelli skrev:

Min kjæreste har tilgang til alle mine passord, og jeg har hans. Og vi har snakket om at om en av oss skulle føle oss usikker på kan vi sjekke mobil og andre ting med den andres velsignelse.

Hadde en kjæreste foreslått noe sånt, hadde jeg nok gått på dagen. Jeg kan ikke date noen som har lyst til å ha det slik. 

Anonymkode: b651e...878

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis kjæresten din (kjæreste du har vært sammen med lenge) blir venn med noen på Facebook, og du ikke vet hvem det er. Syns jeg det skal være rom til å være nysgjerrig og kunne spør hvem den nye vennen er uten at det skal bli uvennskap,

Anonymkode: 181a3...368

Jeg legger jevnlig til nye folk på sosiale medier, kjæresten min vet ikke hvem halvparten er en gang. Samme med ham og hans nettverk. Vi bruker begge sosiale medier i jobb- og vervssammenhenger, til å holde kontakten med kolleger, samarbeidspartnere og klienter. Og vi opparbeider oss nye vennskap etterhvert. Vi kjenner såklart til det viktigste den andre driver med, men jeg vet ikke hvem hver eneste av hans nye venner er, heller ikke de nyeste. Det er lov å være nysgjerrig, men hadde nok heller brukt tid på å bli mer kjent med familien hans enn å kartlegge hver en ny bekjent. 

Anonymkode: b651e...878

[Christina82]

Det har vi hatt hele tiden. Ikke noe problem, og ikke noe å skjule. 

[FluffyJuggernaut]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en kjæreste foreslått noe sånt, hadde jeg nok gått på dagen. Jeg kan ikke date noen som har lyst til å ha det slik. 

Anonymkode: b651e...878

Helt i orden, vi prøver ikke date deg 😉

Men seriøst folk er forskjellig, og bra er det. Vi fant det som passet best for oss. Ingen av oss misbruker tillitten og ingen av oss har noe å skjule, så for oss så gir en ekstra trygghet å ha den åpenheten om en av oss skulle føle behov for det. Og jeg ser ingenting galt i det så lenge det ikke brukes for å kontrollere eller spionere på hverandre. Men skjønner også at det ikke passer for alle, hvert par får finne hva som passer best for dem.

[Gjest Skjæra på tunet]

Her skjuler vi ingenting for hverandre, men ingen gidder å snoke heller. Men hvis mobilen min ligger nærmere min samboer når en melding tikker inn og vi nærmer oss jul eller bursdag, sier jeg "ikke rør! Enten er det elskeren min, eller så informerer svigermor om hva hun har kjøpt til deg!" 

[Gjest impressa]

Får inntrykk i tråden av at man enten har full åpenhet eller "skjuler ting" fra hverandre. Min mobil er min mobil og jeg ville ikke likt at han satt med den, men jeg skjuler jo ingenting.

[AmandaVI]

For noe tull. Litt privatliv må man få lov til å ha selv om man er i et forhold.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Maetei skrev:

Jo det er det faktisk. Hvis kjæresten din så seg ut ei spesiell dame på byen og hadde sex med henne er det akkurat det samme valget han gjør foran skjerm. Og du hadde ikke sett på det som utroskap fordi det ikke innebærer følelser bak akten?

 Du kan ikke mene dette alvorlig? At å se på porno er likestilt med utroskap?? Da har i såfall jeg og mannen vært åpent utro mot hverandre jevnlig i over ti år- og vi har attpåtil vært utro med hverandre sammen  

Anonymkode: a88c6...944

[Inwe]

Vi har kodene til hverandres telefon, men kun av praktiske årsaker. Vi har også passordet som den andre bruker mest av praktiske årsaker. Jeg har hans da jeg ofte svarer på SMS for han når han kjører bil (han bruker en app så han har passord på sms også). Han har mitt da det var jeg som tok med meg Netflix inn i forholdet. Han registrerte også nettopp fingermerke på telefonen min da fjernkontrollen til Apple TV ble ødelagt å vi må bruke telefonen min. Han bruker også min Facebook om han skal sjekke noe der (har ikke egen). 

MEN jeg forventer at han ikke sjekker meldinger og slikt. Det er privat mellom meg og den jeg sender meldinger med. Jeg sjekker heller ikke hans. Ingen avtaler på det, men har jeg fått meldinger når han sitter våken med telefonen min (til Netflix) er de ikke åpnet iallefall. 

Så alt er åpent og det liker jeg (vi deler jo alt annet også), men ingen av oss invaderer den andres privatliv. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig . hvorfor er det overraskende? I mine forhold har det vært helt naturlig, vi låner telefonene til hverandre hele tiden og sjekker det vi vil uten å tenke over det 

Anonymkode: e0d91...6d2

For meg som var i et kontrollerende og voldelig forhold så er det overraskende.

Fordi som både Peder Kjøs og Torgeir Waterhouse var inne på så kan det være farlig for noen at slikt står på trykk. Selv om det er ment for "sunne" forhold. Jeg fikk helt vondt i magen og orket ikke lese hele innlegget til Thuen.

For meg er argumentet om sunne forhold også ekkelt å lese. Det er enda et våpen mot en som prøver å beskytte seg selv litt. Han eller hun vil trolig bli beskyldt for å være den som ødelegger forholdet.

Dersom man føler et behov for å ha tilgang til den andres telefon, så har forholdet problemer som ikke er knyttet til telefonen i seg selv. Problemet kan være hos en eller hos begge eller samspillet mellom partene. Da blir "alle andre" eller "alle sunne mennesker gjør det slik" et ekstra våpen.

Dersom man ikke føler et behov for å se/sjekke så ser jeg ikke noe unormalt i at man bruker telefoner om hverandre fordi begge synes det er greit, Selv så åpner jeg ikke brev adressert til andre om ikke noen spør meg om å sjekke av en eller annen grunn, det samme med telefoner. Jeg synes uansett begge deler er ubehagelig når noen ber meg om det, fordi jeg føler jeg invaderer de.

Anonymkode: 8e87f...375

[Mithrandates]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Uten tillit har man ingenting i et forhold å gjøre.

Kanskje du bare mente å eksponere din mening om at du har et godt forhold?
For det er masse mennesker som har forhold på skalaen fra "godt" til "dårlig", under ditt proklamerte "gode" nivå.
Eller det kan bare være at dere begge to er gjennomført kjedelige mennesker, som aldri leser noe interessant, ikke har noen seksuelle interesser utover inn-ut-inn-ut en gang i uka, går på bedehuset første søndagen i måneden, og leser "Kvinner og Klær", eller "Hjemmet", eller "Se og Hør".

 

[AnonymBruker]

Mannen vet koden til min mobil, men hadde han noengang gått inn på den uten en reell grunn (som for å ta en telefon som ringer, eller fordi jeg ber han om det), så hadde vi vært finito. Jeg vet også koden på hans mobil, og gir meg selv samme regel. 

Samme gjelder pc. Jeg har "hele livet mitt" på pcen og mobilen, sensitive papirer, dagbøker, bilder fra hele livet mitt, osv, helt uaktuelt at han skal kikke på noe sånt. 

Så her er det null åpenhet, selv om vi vet koder. Det er respektløst ovenfor både partneren og partnerens kontakter å gå inn for å lese ting. Og hvorfor skal man? Stoler man ikke på hverandre er ikke forholdet liv laga uansett.

Anonymkode: adf14...7ee

[AnonymBruker]

3 timer siden, Skjæra på tunet skrev:

Her skjuler vi ingenting for hverandre, men ingen gidder å snoke heller. Men hvis mobilen min ligger nærmere min samboer når en melding tikker inn og vi nærmer oss jul eller bursdag, sier jeg "ikke rør! Enten er det elskeren min, eller så informerer svigermor om hva hun har kjøpt til deg!" 

Skjønner at du forsøkte å være morsom, men tenk at du faktisk må be han om å ikke lese en privat melding til deg!! Det er ille. Hva om det ikke var nærme jul/bursdag, og en venninne sendte en melding om noe fortrolig? 

Anonymkode: adf14...7ee

[Gjest C.Tramell]

1 hour ago, AmandaVI said:

For noe tull. Litt privatliv må man få lov til å ha selv om man er i et forhold.

Det kan man ha selv om partneren kan koden til mobilen. Hos oss vet begge av vi kan sjekke hvis vi vil, men ingen av oss gjør det. Vi er ikke plaget av usikkerhet og kontrollbehov, det er bare så praktisk i hverdagen å kunne bruke den andres telefon når det er nødvendig. For eksempel til å ringe når ens egen er tom for strøm, eller når en av ungene har lovet å sende en sms for å gi beskjed om noe og det viser seg at de har sendt den til den andre forelderen. Eller jeg står over grytene og kommer på at jeg må sende en bekreftelse på et eller annet. Da er det veldig greit å kunne be kjæresten om å gjøre det for meg så jeg ikke glemmer det. Jeg tror slik åpenhet fører til mindre kontrollbehov. Bare vissheten om at man faktisk kan sjekke hverandres meldinger er nok til at man ikke føler behov for å gjøre det.

[AnonymBruker]

Gjensidig tilit er vitktig i et forhold. Dette handler ikke nødvendligvis om å ha behov for å kontrollere partneren, men ved å ha full åpenhet så er det heller ingen grobunn for mistilit. I mitt ekteskap hadde vi alltid alt åpent. Om noen jeg kjente ringte på mannens telefon når han feks var i dusjen eller noe, så tok jeg telefonen. Og motsatt. Men jeg gjennomsøkte aldri telefonen hans. Og heller ikke han min etter det jeg vet. Det var når han plutselig begynte å vokte mobilen sin at jeg skjønte at et eller annet var feil. Når man endrer adferd etter 17 år så er det klart at det er et eller annet. Og det stemte det. Men jeg sjekket aldri mobilen hans da heller. trengte det ikke. For det var helt opplagt at han skjulte noe. Det tok ikke lang tid før han ba om skilsmisse når jeg begynte å konfrontere han med dette.

Anonymkode: 889ca...11c