Typen tar alltid ketchup på maten

[herremann]

Typisk norsk. Vi vil ha ferdigmat med ketchup og når vi skal kose oss er det brus og godteri.

I norge er vi elendige på mat, dessverre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, herremann skrev:

Typisk norsk. Vi vil ha ferdigmat med ketchup og når vi skal kose oss er det brus og godteri.

I norge er vi elendige på mat, dessverre.

Nåååh, jeg vet nå ikke helt det. Det er mange som er flinke til å lage mat. Men til forskjell fra andre store deler av Europa, så bruker vi noen få, men gode, råvarer her i Norge, til å få frem smaken med. 

Anonymkode: ab69f...750

[AnonymBruker]

2 minutter siden, herremann skrev:

Typisk norsk. Vi vil ha ferdigmat med ketchup og når vi skal kose oss er det brus og godteri.

I norge er vi elendige på mat, dessverre.

Snakk for deg selv. Jeg rører ikke hverken ferdigmat, ketchup, brus eller godteri.

Anonymkode: 16d87...b05

[Carrot]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker å lage mat og å legge litt sjel i det jeg gjør...

Men typen tar ketchup på nesten ALT jeg lager, uansett om det er noe jeg har krydret selv eller om det bare er vanlig plain mat med salt/pepper der ketchup forsåvidt "passer"....

Til å begynne med synes jeg det bare var litt komisk, at det bare er sånn han er, men håpte jeg skulle klare å avvende ham med dette. Men i ettertid har jeg begynt å bli litt lei meg. Jeg legger jo tross alt litt ekstra kjærlighet i maten ved at jeg setter mitt eget preg på dette.

Det er ikke det at jeg tror han ikke "liker" maten eller synes den er kjedelig og derfor må overdøve den fordi den er smakløs. For jeg vet selv når noe smaker godt og når det ikke gjør det. Men han tar det på uten å en gang prøve først. Jeg blir så frustrert. 

Anonymkode: 8e8bc...95f

Jeg kortet ned innlegget ditt til to ting:
Du ser på matlagingen som noe du legger mye energi i - og du er skuffet fordi han ikke endrer på bruken av ketchup fordi du håpte han ikke var så glad i denne smaken når han hadde smakt din mat..

Så - spørsmålet mitt er enkelt: er du mest skuffet over at han faktisk er en fyr som liker ketchup og som ikke endrer på dette selv om du vil det, eller er du skuffet fordi du ikke føler han verdsetter maten din?

Jeg mener, du ble sammen med en fyr du så hadde ketchup på "alt" så dette er da ikke noe nytt, det er ikke noe han gjør for å såre deg eller fordi han ikke liker maten din - så hvorfor gjør du det til en greie å bli lei seg for?

[Krysopras]

Server han risengrynsgrøt eller pannekaker - ferdigdandert med masse ketchup 8-)

[SnuskeLuska]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mat skal være en kulinarisk nytelse, ikke noe en dynker i ketsjup som en 5 år gammel unge så det bare smaker sukker av det.

Anonymkode: ab69f...750

Vil ikke akkurat si at hverdagsmat er en kulinarisk nytelse. 

[AnonymBruker]

Han er sikkert som meg. Mat er mat, spiser like gjerne en grandis som fancy hjemmelaget mat. Skal sies at jeg bruker ketchup på pølser o.l. ikke så mye annet. Jeg krydrer også måten etter jeg har smakt. Men synes nok mye hjemmelaget er nokså smakløst så det blir ofte ekstra pepper og/eller salt. Ikke alle bryr seg om mat. Kunne aldri vært sammen med en fyr som hadde blitt fornærmet over at jeg ikke lovpriste maten hans. 

Anonymkode: 5296b...14d

[AnonymBruker]

16 minutes ago, SnuskeLuska said:

Vil ikke akkurat si at hverdagsmat er en kulinarisk nytelse. 

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 34aae...0e1

[Gjest Skjæra på tunet]

Jeg tror du må tenke over om du liker best å lage maten eller om det er responsen på matlagingen som er målet ditt. Det siste stiller et urettmessig krav til han om å ta ansvar for ditt behov for ros og takknemlighet. Det kan du ikke kreve, og om du gjør det og han gir etter så er kanskje du fornøyd, men hva med han? Når du spøker med han eller reagerer på hva han gjør med maten, så setter du deg i en offerposisjon og plasserer skyld på han. Over tid vil han forbinde deres måltider sammen som noe som gir han ubehag. Det er vel stikk motsatt av målet ditt? 

Lag mat hvis du liker å lage mat, men dropp forventningene til hans respons. Konsentrer deg om å selv nyte maten du har laget og gi han rom til å gjøre som han vil.  

[Gjeste mann]

Skjønner deg godt TS.

For det første er han jo dårlig oppdratt. Det er direkte uhøflig å dynke mat man får servert med ketsjup.

Dere har jo totalt forskjellig utgangspunkt for hva mat er og hva det vil si å dele et måltid.

For meg så er det å lage mat noe jeg gjør for å dele med andre. Jeg ønsker å lage så god mat jeg kan, kanskje overraske med et eller annet, og så er jeg spent på hvordan kona synes det smaker. Mens vi spiser så prater vi gjerne om hvoran retten ble, hva som evt kan gjøres anderledes eller bedre til neste gang osv. Dessuten legger vi vekt på at barna alltid skal få hjemmelaget, variert og næringsrik middag. Det er lov å ikke like ting, men man må alltid smake. Nå er de blitt 14 og 17 år. De har hvert eneste dag siden de var små fått hjemmelaget middag, uten unntak.

For meg er det å dele et måltid mer enn å bare spise for å bli mett. Hvis jeg er på besøk så anser jeg maten som har blitt laget som en "gave" vi skal dele samen. Vertskapet ønsker å gi meg noe, da er det vanlig folkeskikk å ta i mot smakene de vil gi med åpent sinn og på den måten vertskapet vil. 

Kjæresten din spiser tydligvis kun for å overleve og ikke noe mer. For meg hadde det vært totalt uaktuelt å være sammen med noen med så forskjellig syn på hva mat og et måltid er. Mat spiser man jo sammen hver dag, året rundt. 

 

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker å lage mat og å legge litt sjel i det jeg gjør. Jeg er ikke sånn kjempeavansert, men jeg liker å sette mitt eget preg på maten ved at jeg lager mest mulig fra bunn, og liker å krydre og smakssette maten selv. Bruker aldri toroposer eller ferdige kryddermixer som f.eks. tacokrydder, men krydrer selv, tilsetter urter osv. Noen ganger blir det enkelt, andre ganger mer avansert. Jeg får alltid høre av venner og familie at jeg er så flink å lage mat. Folk gleder seg og når det er en sammenkomst så er folk raskt ute med skryte av ting jeg har servert tidligere, og om jeg vil stå for matlagingen.

Men typen tar ketchup på nesten ALT jeg lager, uansett om det er noe jeg har krydret selv eller om det bare er vanlig plain mat med salt/pepper der ketchup forsåvidt "passer". Jeg har mange ganger prøvd å hinte på en spøkefull og vennlig måte i håp om at han skal lære å spise uten ketchup. Bare flirt litt av det og sagt sånn "Neeei du kan jo ikke ta ketchup på dette uten å smake først!"

Til å begynne med synes jeg det bare var litt komisk, at det bare er sånn han er, men håpte jeg skulle klare å avvende ham med dette. Men i ettertid har jeg begynt å bli litt lei meg. Jeg legger jo tross alt litt ekstra kjærlighet i maten ved at jeg setter mitt eget preg på dette. I et håp om at han skal glede seg og kunne si at maten var god. Men jeg føler på en måte at denne kjærligheten ikke blir lagt merke til. At i hans øyne er mat bare mat uansett. Det blir knapt et "takk for maten" en gang. Jeg sitter med følelsen av at jeg like gjerne kunne slengt en grandis i ovnen og han ville vært like likegyldig. For meg har det å samles til god mat, eller å kunne spise ute på restaurant alltid betydd mye for meg. Men det er tydelig at dette ikke er gjensidig. Hans livrett er heavy heaven fra peppes. :-(

I helgen hadde vi hjemmelagde kjøttboller krydret med bl.a. fersk timian, parmesan og hvitløk, sammen med hjemmelaget potetmos krydret med forskjellige urter og pyntet på toppen. Jeg synes det ble kjempegodt, men han tok ketchup på alt. Etter han hadde forsynt seg, tok han ketchup sånn sikk-sakk over hele maten uten å en gang smake. Ødela det jeg hadde stått og laget ved å overdøve smakene mine med den røde Idun-flasken, for å forvandle smaken jeg hadde skapt frem til den samme søte ketchupsmaken som han er vant med.
I dag hadde vi hjemmelagde raspeballer med rotmos, vossakorv, stekt bacon og svineknoke. Ikke at det var noe spesielt med krydder osv her, men også her er det ketchup på. Man kan jo ikke ta ketchup på dette!

Jeg prøver ikke å være snobbete. Men jeg synes det er så trist med voksne folk som ødelegger maten med ketchup på denne måten. I mine øyne er ketchup forbeholdt barn. Hva ville dere tenkt om maten dere laget stadig ble overdøvet med ketchup? Er det vanlig at voksne folk har ketchup på maten? Hvordan er ketchupvanene hos dere?
Det er ikke det at jeg tror han ikke "liker" maten eller synes den er kjedelig og derfor må overdøve den fordi den er smakløs. For jeg vet selv når noe smaker godt og når det ikke gjør det. Men han tar det på uten å en gang prøve først. Jeg blir så frustrert. 

Anonymkode: 8e8bc...95f

Lite respektfullt. Han kan lite om smaker. Neste gang fjerner du flasken

Anonymkode: 0fac3...c20

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mat skal være en kulinarisk nytelse, ikke noe en dynker i ketsjup som en 5 år gammel unge så det bare smaker sukker av det.

Anonymkode: ab69f...750

Hvem er du til å bestemme det?

Anonymkode: d2184...fb0

[Nuttery]

Hva med å begynne å servere mat som det ikke «går an» å ha ketchup på? Grønnsakssuppe, Sitronsuppe, salater osv. 

[jessicbj]

Min kjære,bruker ketchup eller majones på alt han... men er hans valg. Har slutta å si fra at han ikke trenger å ha på så mye.

[Blod]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette.

Blod, mod

[AnonymBruker]

11 hours ago, SnuskeLuska said:

So what? Han liker det best med ketchup på, du liker det best uten. Begge er fornøyde, hva er problemet?

Det vet han jo ikke, når han ikke smaker først.

Hadde vært total turn-off for meg. Barnslig, lite sofistikert, lite nysgjerrig, lite åpen for nye inntrykk, lage mat for ham er å kaste perler for svin. Gjetter på at han ikke spiser sushi. 

Et apropos: Janne Carlsson, tidligere toppsjef i SAS, hadde gjerne toppkandidater til intervju over lunsj. Om kandidaten saltet maten før han/hun smakte på den, ble det ikke noe jobbtilbud fordi Carlsson at «s/he changes something before s/he knows if it’s working». Nå er ikke typen ansatt for å gjøre en jobb, men han viser sneversynthet og forutinntatthet som jeg bare ikke liker. Vi hadde vært for ulike. Hadde aldri gått.

Anonymkode: b1428...52c

[AnonymBruker]

1 hour ago, Skjæra på tunet said:

Jeg tror du må tenke over om du liker best å lage maten eller om det er responsen på matlagingen som er målet ditt. Det siste stiller et urettmessig krav til han om å ta ansvar for ditt behov for ros og takknemlighet. Det kan du ikke kreve, og om du gjør det og han gir etter så er kanskje du fornøyd, men hva med han? Når du spøker med han eller reagerer på hva han gjør med maten, så setter du deg i en offerposisjon og plasserer skyld på han. Over tid vil han forbinde deres måltider sammen som noe som gir han ubehag. Det er vel stikk motsatt av målet ditt? 

Lag mat hvis du liker å lage mat, men dropp forventningene til hans respons. Konsentrer deg om å selv nyte maten du har laget og gi han rom til å gjøre som han vil.  

Så enkelt er det ikke; hovedgrunnen for oss som liker kulinariske opplevelser er å dele denne opplevelsen. Det har ikke med ros å gjøre. Med type som han som Ts har, går dette tapt. Man kan gjøre det med andre og det finnes jo interesser som man ikke må dele, men mat og å dele måltider er noe man gjør så hyppig (mye oftere enn å gå på fotballkamp eller fjelltur feks), og det å dele måltider (fremfor å spise alene) er noe som dessuten ligger dypt i menneskets natur og som vi har gjort i flere tusen år for å knytte relasjoner.

For meg ville total mangel på dette i et forhold vært et savn. 

Anonymkode: b1428...52c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så enkelt er det ikke; hovedgrunnen for oss som liker kulinariske opplevelser er å dele denne opplevelsen. Det har ikke med ros å gjøre. Med type som han som Ts har, går dette tapt. Man kan gjøre det med andre og det finnes jo interesser som man ikke må dele, men mat og å dele måltider er noe man gjør så hyppig (mye oftere enn å gå på fotballkamp eller fjelltur feks), og det å dele måltider (fremfor å spise alene) er noe som dessuten ligger dypt i menneskets natur og som vi har gjort i flere tusen år for å knytte relasjoner.

For meg ville total mangel på dette i et forhold vært et savn. 

Anonymkode: b1428...52c

Helt enig. 

Jeg foretrekker faktisk å dele et godt måltid med bare mannen min, heller enn med andre middagsgjester. For de er ikke like interesserte, og skryter av maten fordi de ser ut til å tro at vi har gjort oss flid for å få skryt. Sånn er det ikke. Mannen og jeg diskuterer derimot hva som var vellykket og ikke, blir begeistret eller skuffet sammen over det vi har laget, og deler opplevelsen, rett og slett.

Alle som ikke har like stor interesse for matlaging selv ser umiddelbart ut til å tro at det å by på et flott måltid handler om show-off. Innad i en vennekrets skaper det derfor stort sett problemer synes jeg, venner stresser med at de må komme opp med noe like imponerende neste gang, holde samme standard osv. Vel, jeg lager ikke mat for å konkurrere med venner og familie, men fordi jeg har glede av det. Og den gleden kan jeg når alt kommer til alt bare dele med min like matinteresserte mann, fordi ingen andre enn han klarer å kombinere det å genuint bry seg om et måltid med det å ikke stresse omkring det. Om TS savner noe slikt, synes jeg helt oppriktig synd på henne, og skjønner henne veldig godt.

Anonymkode: 16d87...b05

[AnonymBruker]

2 hours ago, SnuskeLuska said:

Vil ikke akkurat si at hverdagsmat er en kulinarisk nytelse. 

Men Ts sin samboer gjør det jo på ALL mat.  Det er jo det som er problemet, forstår jeg Ts rett, ikke om man gjør det i blant eller på mat som man bare rasker sammen for å bli mett. 

Anonymkode: b1428...52c

[melly666]

Personlig ser jeg ikke problemet i at samboeren spiser maten sin slik han liker den. Men et mulig forslag til løsning kan være at du TS lager en "ketchup" til han. Server noe godt med en god balansert ketchup til. Hvis han ikke liker smaken av det heller må du jo bare leve med at han er sånn eller gå, men hvis du er heldig kan det hende han skjønner at du kan lage velsmakende mat, og gi det en sjanse neste gang.