De upopulære på ungdomsskolen - hvordan gikk det med dem?

[pewdiepie]

På 1.10.2017 den 16.27, funginger skrev:

For ikke lenge siden hadde vi en lik tråd hvor alle godtet seg over hvor mislykkede de populære har blitt, så, jo, jeg mener det er mange her som tenker slik. 

det er de som ikke var populær og såkalte " sosiale tapere" her i tråden som prøver å godte seg over de populære , som ofte forsatt er populær idag . De fleste gjør det bra, om de ikke gjør det så gjør de det ok. Å ha master, bachelor er ikke nøkkelen til suksess , jeg har kun fagbrev og mester. tjener mer enn 3-4 bachelor gjør tilsammen. alle som jeg gikk på barneskolen, ungdomskolen og vgs har gjort det bra eller ok. de få som har gjort det dårlig har hatt ikke tilstedeværende foreldre. familie eller venner som har ruset seg, født med gullskje i munnen eller vært utsatt for ulykker, sykdomm osv

det går bra med 90 prosent av de

[AnonymBruker]

Ble mobbet på barneskole, men aller mest på ungdomsskolen. Var lubben, hadde reggis og briller.

Nå har jeg rette, pene tenner, bruker linser og er slank og veltrent. Har to fantastiske jenter, en jobb som i interesserer meg og en mann for forguder meg. Min tidligere mobber fra ungdomsskolen en nå onkel til mine barn, Dvs. Min «inngifte» svoger, som ved flere anledninger har lang ann på meg under festlige omstendigheter. Han har blitt avvist blankt og jeg fryder meg av å se hvor elendig han har det som familiefar (han ble far veldig ung) Synes synd på svigerinnen min da. Men dette har hun valgt selv. 

Anonymkode: ca2fb...587

[Charlene87]

Jeg var upoplær, ble mobbet veldig mye, og slet med selvtilten min nesten ti år etter vgs. Jeg var den nerdete jenta , som satt på biblioteket, og hadde nesten ingen venner. Tenkte alt var galt med meg og tenkte jeg ikke fortjente bedre.  Selvtilten er bra nå, vet hva jeg fortjener av livet og menn, setter grenser.  Har nå en bachelorgrad, er pen og kan date nesten hvem jeg vil, har levd livet og reist verden rundt, har 2 jobber som jeg trives veldig godt i.

Mann har jeg kanskje ikke , men så føler jeg heller ikke det store behovet for det heller. 

[AnonymBruker]

Har klart meg bra.. 😊 

Anonymkode: 50b36...d9b

[Hanne67]

De som var upopulære på skolen min var det fordi: De var flinke på skolen, likte ikke alkohol og brydde seg ikke om å gå på fest + ikke av de peneste/kjekkeste. Jeg var én av de.

Nettopp pga. av det over har de klart seg bra, med gode utdannelser og jobber, godt likt av kollegaer siden de er flinke til å stå på. Selv tok det litt langt tid før jeg fikk mann og barn, siden jeg ble mobbet og ikke har så mange venner/redd for å knytte meg til folk. 

Flere av de populære har det ikke gått så bra med, siden de ikke brydde seg så mye om skolen og bare festet. Flere har brutte forhold og dårlig økonomi. 

De som var verken eller, har det gått greit med.

Altså: Ikke bry deg om du er upopulær på skolen, bare stå i det og følg dine egne meninger for det er det som er best tilslutt!

[AnonymBruker]

Nå var jeg den upopulære. Er fortsatt ung, men jeg har forandret meg. 😊Fått vekk lubben-vekten, blitt penere, snart ferdig med utdanning for å komme inn på høyskole. 

Anonymkode: 754a7...699

[AnonymBruker]

Gått veldig bra med meg, og de fleste andre upopulære på trinnet mitt. Av de upopulære har det vært litt ymse. Noen er overvektige, på nav, har flere barn med forskjellige fedre. Noen har drevet med narkotika. Men noen av de har det også gått bra med:) de fleste av de upopulære på trinnet har lederstillinger og noen av de har blitt sykt pene.

Anonymkode: 755c4...f67

[AnonymBruker]

Tja. Mobbingen hos meg startet allerede i barnehagen. Ble mobba igjennom alle årene ut ungdomskola.  Slet meg  så igjennom videregående. Har etter det klart å fått fagbrev, ( ettee 3 års slit) mens jeg  ble innlagt 2 ganger på psykriatiske. Sliter med depresjoner , kropps smerter, dårlig selvfølelse og for øyeblikket fungerer knapt i hverdagen. Har en samboer som har et barn. Og merker at det er mer en nok. Prøver å jobbe, har en dag i uken som vikar. Men etter endt arbeidsdag et kroppen min er totalt vrak.  Så ja 25 år nå og takket alle mobberne for å ha ødelagt livet mitt.

Anonymkode: e1d94...08e

[hocane]

Har fått jobb innen IT, men har ikke har hatt kjæreste siden 10 klasse. Er 26 år

Har bare ikke funnet den rette enda, dating er vanskelige greier. De fleste jenter jeg kjenner er festjenter og sånne type jenter interesserer meg ikke. Jeg liker sjenerte, feminine jenter

[AnonymBruker]

Jeg kunne fint vært en av de populære, på barneskolen var jeg også det. Men jeg visste at jeg aldri kunne være med på noe etter skoletid fra 8 klasse og utover så jeg så ingen grunn til det. I stedet brukte jeg skoletiden på å sette på plass enkelte bitchy jenter. Var hyggelig med alle uten å bli god venn med noen. Spiste lunsj stort sett i fred og gjorde det helt greit i timene.

Ingen visste at etter skolen fra jeg var 13 måtte jeg ta meg av yngre søsken. Etter hvert som søsknet ble eldre måtte jeg rett etter skolen: hente i barnehage, lage middag, stelle for kvelden, lese og legge før egne lekser. Moren min var/er psykisk syk og ofte voldelig så jeg ton støyten for at mine to andre søsken skulle slippe. 3 ganger i uka vasker jeg klær. En gang i uka vasker jeg hele huset. Annen hver uke byttet jeg sengetøy til hele huset. Ikke rart jeg hadde toppkarakter i heimkunnskap!! 

Jeg tok meg av et helt hjem fra jeg var 13 så jeg visste at jeg aldri kunne snike meg ut for å bli med på en fest. Kunne aldri dra på kino eller hjem til venner på kveldstid. Hvem skulle passe på de små da? 

Byttet skole siste året på ungdomskolen og havnet i klasse med flere typiske bråkemakere. De hadde hele tiden trodd at jeg var en sjenert, grå mus slik de hadde sett meg i starten og via andre. Men de innrøm.et å ha tatt feil av meg. Når 10 klasse året var ferdig meldte jeg moren min til bv, fikk søsken flyttet og dro hjemmefra for godt. 

Det er snakk om reunion dette året, men jeg vet ikke om jeg skal dra. Har mann, barn, hus, bra jobb så jeg har da klart .eg bra. 

Anonymkode: 729ff...8b0

[AnonymBruker]

De upopulære er i dag sleske og fremdeles upopulære, eller gift med Asia-brud.

Anonymkode: 6ee5a...daf

[Ella Grisella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne fint vært en av de populære, på barneskolen var jeg også det. Men jeg visste at jeg aldri kunne være med på noe etter skoletid fra 8 klasse og utover så jeg så ingen grunn til det. I stedet brukte jeg skoletiden på å sette på plass enkelte bitchy jenter. Var hyggelig med alle uten å bli god venn med noen. Spiste lunsj stort sett i fred og gjorde det helt greit i timene.

Ingen visste at etter skolen fra jeg var 13 måtte jeg ta meg av yngre søsken. Etter hvert som søsknet ble eldre måtte jeg rett etter skolen: hente i barnehage, lage middag, stelle for kvelden, lese og legge før egne lekser. Moren min var/er psykisk syk og ofte voldelig så jeg ton støyten for at mine to andre søsken skulle slippe. 3 ganger i uka vasker jeg klær. En gang i uka vasker jeg hele huset. Annen hver uke byttet jeg sengetøy til hele huset. Ikke rart jeg hadde toppkarakter i heimkunnskap!! 

Jeg tok meg av et helt hjem fra jeg var 13 så jeg visste at jeg aldri kunne snike meg ut for å bli med på en fest. Kunne aldri dra på kino eller hjem til venner på kveldstid. Hvem skulle passe på de små da? 

Byttet skole siste året på ungdomskolen og havnet i klasse med flere typiske bråkemakere. De hadde hele tiden trodd at jeg var en sjenert, grå mus slik de hadde sett meg i starten og via andre. Men de innrøm.et å ha tatt feil av meg. Når 10 klasse året var ferdig meldte jeg moren min til bv, fikk søsken flyttet og dro hjemmefra for godt. 

Det er snakk om reunion dette året, men jeg vet ikke om jeg skal dra. Har mann, barn, hus, bra jobb så jeg har da klart .eg bra. 

Anonymkode: 729ff...8b0

Du er rå!! Respekt! <3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne fint vært en av de populære, på barneskolen var jeg også det. Men jeg visste at jeg aldri kunne være med på noe etter skoletid fra 8 klasse og utover så jeg så ingen grunn til det. I stedet brukte jeg skoletiden på å sette på plass enkelte bitchy jenter. Var hyggelig med alle uten å bli god venn med noen. Spiste lunsj stort sett i fred og gjorde det helt greit i timene.

Ingen visste at etter skolen fra jeg var 13 måtte jeg ta meg av yngre søsken. Etter hvert som søsknet ble eldre måtte jeg rett etter skolen: hente i barnehage, lage middag, stelle for kvelden, lese og legge før egne lekser. Moren min var/er psykisk syk og ofte voldelig så jeg ton støyten for at mine to andre søsken skulle slippe. 3 ganger i uka vasker jeg klær. En gang i uka vasker jeg hele huset. Annen hver uke byttet jeg sengetøy til hele huset. Ikke rart jeg hadde toppkarakter i heimkunnskap!! 

Jeg tok meg av et helt hjem fra jeg var 13 så jeg visste at jeg aldri kunne snike meg ut for å bli med på en fest. Kunne aldri dra på kino eller hjem til venner på kveldstid. Hvem skulle passe på de små da? 

Byttet skole siste året på ungdomskolen og havnet i klasse med flere typiske bråkemakere. De hadde hele tiden trodd at jeg var en sjenert, grå mus slik de hadde sett meg i starten og via andre. Men de innrøm.et å ha tatt feil av meg. Når 10 klasse året var ferdig meldte jeg moren min til bv, fikk søsken flyttet og dro hjemmefra for godt. 

Det er snakk om reunion dette året, men jeg vet ikke om jeg skal dra. Har mann, barn, hus, bra jobb så jeg har da klart .eg bra. 

Anonymkode: 729ff...8b0

Wow...da burde du melde deg til TV produksjonsselskaper for din historie en helt unik! Du må ha vært/er sterk..! 

Anonymkode: 6ee5a...daf

[AnonymBruker]

Var utenfor barneskolen og ungdomsskolen, men følte meg aldri direkte mobbet. Var ganske sterk psykisk lenge. Først i tiendeklasse utviklet seg panikkangst, depresjoner og spiseforstyrrelser samtidig som jeg begynte å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn (utenfor skolen). Videregående fikk jeg mange gode venner jeg har kontakt med i dag, men har vanskelig for å stole på folk, prate om ting osv. Syntes relasjoner kan være vanskelig, og "bruker" menn, - er alltid redd for å bli forlatt. Spiseforstyrrelsene er mye bedre, og angsten er ikke like fremtredende, men det er der og ser ikke ut til å gå vekk med det første. Er veldig glad i å være alene, og trekker meg ofte vekk. Må jobbe for å ikke falle fra, og være sosial. Det er ikke så naturlig for meg å føle meg en del av noe, eller at jeg skal bli invitert.

Men det går bra, jeg har klart å ta tak i eget liv og er fornøyd. Har akseptert at jeg tidvis faller inn i depresjoner, og jobber alltid hardt for å komme gjennom dem. Det har lært meg å sette pris på og legge merke til når det går bra. Som en tidligere bruker her sa; jeg må ofte klype meg i armen for at livet ble så bra likevel. 

Anonymkode: dde20...988

[heipådegsann]

Måtte redigere teksten da det kanskje ble litt for gjenkjennbart.

Men hovedessensen var at jeg  er nå 21 og jeg har det veldig bra nå, og jeg ser lyst på fremtiden. For meg snudde det og ble bedre når jeg var 17-18år gammel. Håper resten av livet fortsetter i samme spor

Endret 21. januar 2018 av heipådegsann

[AnonymBruker]

1 time siden, Ella Grisella skrev:

Du er rå!! Respekt! <3

 

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow...da burde du melde deg til TV produksjonsselskaper for din historie en helt unik! Du må ha vært/er sterk..! 

Anonymkode: 6ee5a...daf

I og med at moren min ennå lever og har gjort livet mitt vanskelig på alle mulige måter hun får til. Hun gir liksom ikke slipp og prøver å ødelegge for meg ennå. Så kan jeg ikke gå ut med min barndom til noen. Har tenkt mye på det å dele i et leserinnlegg eller lignende, men jeg må beskytte barna mine mot henne nå. Så ingen kan vite hva jeg har vært gjennom. Og det er for mange deler av historien som kan kjennes igjen av familie så jeg kan heller ikke være anonym hvis jeg skal få med alt. 

Anonymkode: 729ff...8b0

[heipådegsann]

På 13.10.2017 den 1.41, AnonymBruker skrev:

Men er jo litt trashy å ha mange unger, ingen utdanning og ikke ha noen hobbyer eller noe man gjør for seg selv

 

Anonymkode: 89706...f6a

Snakk om å snu på flisa..

Trist at folk må trykke ned andre for å hevde seg selv, uavhengig av om de var populære når de var 13 eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt mobbet på ungdomsskolen. Det begynte i 8 klasse. Da ble jeg nerd, og da begynte den populære jenta (sjefsmegga henne selv) å mobbe meg og flere hang seg på. Det var visst helt feil å være skoleflink. Hadde ingen venner.  Det var 3 tøffe år.

Uheldig for meg, så havnet jeg på samme VGS som sjefsmegga og 2 av hennes venninner. De trodde sikkert de kunne herje og holde på slik de gjorde på ungdomsskolen , men på VGS var skoleflinke og hyggelige folks de populære. Jeg ble faktisk populær og fikk mange venner Til de sin store frustrasjon. Ingen ville henge med de, siden de var frekke og trodde de kunne sjefe folk rundt. Jeg hadde 3 flotte år. Endte med at de alle droppet ut av skolen og 1 av de endte opp som narkoman

Jeg er utdannet økonom og lever et bra liv med mann, barn, hus og med bedre selvtillit enn det jeg hadde. Den tøffe tiden på ungdomsskolen har jeg klart å legge bak meg. Kanskje jeg er slem, men godter meg over at sjefsmegga har endt opp som Naver  (ingen utdannelse) og har blitt smellfeit. Hun gjorde ungdomsskolen til et helvete for meg. Karma

Anonymkode: a9499...5f7

[AnonymBruker]

På 1.10.2017 den 6.12, AnonymBruker skrev:

Sett utad kan det virke som om jeg har klart meg enormt bra. Har en jobb som gjør meg godt synlig i media. Har en mann som også er suksefull. Opptatt av å se bra ut og har en fin kropp og er alltid velstelt. Har et kreativt talent som jeg har utviklet mye og som flere ser opp til og som har gitt meg mye oppmerksomhet. Men innvendig sliter jeg fortsatt enormt med selvbildet. Jeg tror det er derfor jeg har kommet så langt. Fordi jeg aldri føler meg bra nok og derfor må jobbe hardere for å bevise hva jeg kan. Jeg sliter med relasjoner og alle mine forhold med menn (innkludert dette) har vært dårlige. Jeg godtar alt for mye dritt fra menn selv om jeg VET at det de gjør er feil. Fordi jeg ikke føler meg verdt å elske. Jeg bruker mye penger på å se bra ut, men føler meg aldri fin og har slitt med spiseforstyrrelser i mange år. 

Jeg tror at mange ser på meg som taperen som virkelig blomstret opp og som fikk et fantastisk liv. Men innvendig er jeg temmelig ødelagt. Alt jeg har oppnådd i livet er et resultat av at jeg sliter med meg selv. 

Jobber veldig mye og er ofte sliten. I natt skriver jeg her på forumet fordi angsten har blitt sterkere og jeg får ikke sove. Jeg vil ikke prate med noen fordi jeg ønsker ikke å slippe folk for nært innpå meg. Det er skummelt, jeg får det ikke til og jeg ønsker ikke å bli såret igjen. Jeg har kun overfladiske venner. Vil ikke ha noe annet.

Det var et lite innblikk bak min fasade. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har det slik. Tror det er mange "blomstrere" som sliter på innsiden slik som jeg gjør. Det jeg har oppnådd er ikke et resultat av at jeg på et vidunderlig vis klarte å legge mobbingen bak meg, eller "hevn" som noen hintet til. Nei det er fordi jeg fortsatt faktisk blir mobbet. Bare at denne gangen er mobberen blitt meg selv. Det er slitsomt og kanskje enda vanskeligere nå enn da. 

Men jeg liker at andre tror jeg har det veldig bra. Jeg er stolt av glansbildet jeg har skapt og det gir meg litt trøst. Selv om det er rimelig fucked up.

Anonymkode: b707e...d5d

Det der var rimelig trist å lese 😐  det er nok mange kunstige blomster der ute ja. Men det er hjelp å få hvis en orker ta kampen. 

Anonymkode: ed31f...f41

[AnonymBruker]

Ble mobbet på barneskole samt ungdomsskole.  Vokste opp med rusmisbrukere som foreldre så det gjorde ikke saken noe bedre. Var ekstremt unnvikende og sky som ung så skapte mitt eget isolerte helvete. Det som er jævlig med mobbing er at selv når mobberene har gått lei så tar en over jobben selv. Noen for resten av livet. Her endte det opp i selvskading og selvmordsforsøk i tenårene.  Idag er jeg godt voksen, gift, barn og lever et tilsynelatende standard a4 liv. Utdannet og jobber idag innen psykisk helse. Skal ikke påstå jeg har blonstret men har klart meg rimelig greit og lever i en liten boble med jobb, få venner og stabile relasjoner hvor en fungerer greit. Drit kjedelig kanskje etter den uforutsigbare oppveksten er trygghet viktigere enn spenning. Hvordan det gikk med de andre i  klassen aner jeg ikke.  Har ikke hatt kontakt med dem siden 9 klasse og det er nok like greit. Kunne ikke brydd meg mindre. 

Anonymkode: ed31f...f41