Barn som blir mobbet har selv skyld i det

[Mari Y]

På 23.9.2017 den 10.21, AnonymBruker skrev:

De fleste som blir mobbet er selvfølgelig ikke skyld i det selv, og man kan vel heller aldri si at et barn er selv skyld i at det blir mobbet. At foreldrene derimot kan ha litt skyld, det syns jeg ikke det er noen tvil om. Noen blir nemlig mobbeofre på grunn av oppførselen sin, og det har jeg full forståelse for.

Et eksempel:

På barne- og ungdomsskolen jeg gikk på var det en gutt som ble mobbet. Som voksen tror jeg at han kan ha vært innenfor autisme/aspergers-spekteret, men jeg vet ikke, og jeg visste i alle fall ikke som barn. Han var rett og slett stygg med folk; kom med stygge kommentarer, antastet jenter, og var voldelig. Naturlig nok ville ingen være med han, og ingen visste at han eventuelt hadde diagnoser. Som voksen endte han opp med å drepe ekskjæresten sin, for deretter å gå til sak mot kommunen for at de ikke tok tak i mobbingen av han som barn, og at det var grunnen til drapet. Han fikk full støtte av foreldrene sine, og vant saken. Akkurat det syns jeg var en veldig feil dom, for i dette tilfellet ble han behandlet som om han var normal, og at det var alle andre det var noe galt med.

Anonymkode: 52d9e...eda

Da var han vel strengt talt ikke et mobbeoffer? Jeg har ikke tenkt at det å unngaa mennesker noedvendigvis er det samme som mobbing, men. 

[AnonymBruker]

På 26.9.2017 den 11.39, AnonymBruker skrev:

Skal jeg være 1000% ærlig? 

 

Det er litt foreldrenes skyld. Mye foreldre med litt "snåle" personligheter. De er ferdig med skolegangen, men speilbildene deres (Barna) får noen ganger gjennomgå. 

 

Noen av tilfellene vel og merke.. Det skal naturligvis ikke mobbes uansett... 

Anonymkode: 5ead3...ad1

Dummeste jeg har lest på lenge. Det er aldri offeret sin feil at de blir mobbet. Nå får dere pokker meg gi dere. Pipa hadde vel fått en annen låt om det hadde vært deres barn som hadde blitt banket opp og plaget hver eneste dag. Disse som opplever dette må som regel flytte fordi dette ikke stopper, og ingen vil da barnet sitt så vondt at de vil la dette fortsette. 

Anonymkode: 47f2e...0ff

[Gjest GoldenLioness]

På 23.9.2017 den 10.21, AnonymBruker skrev:

De fleste som blir mobbet er selvfølgelig ikke skyld i det selv, og man kan vel heller aldri si at et barn er selv skyld i at det blir mobbet. At foreldrene derimot kan ha litt skyld, det syns jeg ikke det er noen tvil om. Noen blir nemlig mobbeofre på grunn av oppførselen sin, og det har jeg full forståelse for.

Et eksempel:

På barne- og ungdomsskolen jeg gikk på var det en gutt som ble mobbet. Som voksen tror jeg at han kan ha vært innenfor autisme/aspergers-spekteret, men jeg vet ikke, og jeg visste i alle fall ikke som barn. Han var rett og slett stygg med folk; kom med stygge kommentarer, antastet jenter, og var voldelig. Naturlig nok ville ingen være med han, og ingen visste at han eventuelt hadde diagnoser. Som voksen endte han opp med å drepe ekskjæresten sin, for deretter å gå til sak mot kommunen for at de ikke tok tak i mobbingen av han som barn, og at det var grunnen til drapet. Han fikk full støtte av foreldrene sine, og vant saken. Akkurat det syns jeg var en veldig feil dom, for i dette tilfellet ble han behandlet som om han var normal, og at det var alle andre det var noe galt med.

Anonymkode: 52d9e...eda

Drepte han ekskjæresten pga autisme diagnose så burde han ikke gå i vanlig fengsel, men i en psykiatrisk institusjon. Har han autisme og ikke ikke fått noe oppfølging gjennom barndommen, så er det viktig å ta i betraktning at noe med autisme sliter veldig med empati og ser verden på en helt annen måte enn oss som ikke har det. De forstår ikke sosiale koder og regler og trenger mye veiledning for å faktisk fungere i samfunnet. Det er mange grader av autisme og ikke minst vil mye avgjøres av personlighet, psyke og ikkke minst hva foreldre en har. 

Det er ikke unormalt at barn med autisme får «meltdowns». De blir overveldet og frustrert og med det kan de få ekstreme raserianfall der de slår vilt rundt seg. Barna mener ikke å skade noen, men de aner ikke hvordan de skal regulerere følelsene sine. Med rett oppfølging og veiledning fra ung alder, helst allerede i barnehagen, så vil de fleste klare å få kontroll på disse følelsene og lære verktøy de kan bruke for å roe seg ned og regulere følelsene. De lærer seg hva som er greit og ikke greit og kan ta imot beskjeder og noen som er høytfungerende kan gli rett inn i samfunnet uten at noen aner at de har autisme.

Alt handler om hvilken grad av autisme de har og hvordan de blir fulgt opp. 

Om denne mannen har autisme der han ikke klarer å skille mellom rett og galt i samfunnet og er så voldelig at han kan drepe så kan han ikke slippes ut på gaten igjen. Han må få psykriatisk oppfølging og få den hjelpen han tydeligvis ikke fikk som barn. 

 

Endret 23. mars 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

På 24.9.2017 den 18.42, AnonymBruker skrev:

Mitt barn ble mobbet da han "gjorde" seg til ett enkelt offer, så er ikke overrasket at det skjedde. MEN han kunne ikke for sine reaksjoner og det er likevel ikke greit, men som sagt ikke overrasket. Heldigvis flink skole og flinke foreldre. 

Anonymkode: e7173...121

tenker at det så tilfelle er like mye DU som har gjort han til et enkelt offer. Noen egenskaper er iboende i barnet, men du har stor påvirkningskraft du også. Du kunne lært han andre alternative reaksjonsmåter.

Jeg var også et "lett offer." Jeg tror at hvis jeg hadde fått hjelp av foreldrene mine til å reagere litt annerledes og hadde hatt litt flere verktøy i verktøykassa mi til å takle situasjonen litt bedre, kunne mye av mobbingen vært unngått. 

Anonymkode: 60675...c49

[Puny]

På 26.9.2017 den 12.15, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker mer at det er litt foreldrenes skyld jeg... Man må lære barnet å tåle litt og gi de taktikker for hva man skal gjøre og tenke hvis andre er slemme. Man må jo lære fra noen at man ikke bare skal ta det inn over seg. Foreldrene har en kjempeviktig jobb i dette. Vanskeig, men veldig viktig. Også når det gjelder å bygge godt selvbilde hos barna slik at de tåler en støyt, der har de hovedrollen. Viktig for oss voksne å huske på at det faktisk er noe vi kan gjøre også.

Anonymkode: 669d7...45c

Det tenker jeg også, og så må man som forelder også trekke en grense for når nok er nok. Jeg blir helt himmelfallen når folk forteller at de ble grisemobbet hele barneskolen og at foreldre og skole visste om det men ikke greide å stoppe det! Som forelder hadde jeg gitt det en veldig begrenset periode å prøve å ordne det før jeg hadde flyttet barnet mitt bort fra den skolen. 

Å la barnet sitt gå hver dag i 7 år et sted som bryter det ned mentalt er helt vilt! 

[Gjest PeleWasShite]

På 23.9.2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

Nei. Men jeg mener det er foreldrenes skyld. En av de viktigste oppgavene man har som forelder er å leke med barna, og stimulere dem til lek med andre barn, fra de er veldig små. Lek er måten barna lærer seg det sosiale spillet på, det å gi og ta og tilpasse seg sine omgivelser, slik at barnet blir invitert til lek igjen og igjen. Som forelder er man ansvarlig for at barnet blir likt både av andre barn og av voksne. 

Dette er ikke et ansvar man bare kan skyve over på barnehage og skole, og bare stole på at de klarer dette i tilstrekkelig grad. Det er et ansvar man må ta selv, og det bør være veletablert innen barnet i det hele tatt begynner i barnehagen. Det handler om så enkle men grunnleggende ting som å lekeslåss med toåringen på gulvet.

[AnonymBruker]

Det blir feil å kalle det skyld, men enkelte barn har en sårbarhet, oppførsel eller personlighet som gjør dem utsatte. Vi kunne forhindret at mange ble mobbeofre hvis vi kunne grepet inn tidlig og gitt dem hjelp og veiledning. Å bruke litt ressurser på det er en god investering da vi vet at mange aldri henter seg helt inn etter en oppvekst med mobbing og ender opp som uføre.

Anonymkode: 4ea92...815

[SunnivaOslo]

Jeg mener at denne undersøkelsen ikke er helt på bærtur. Jeg prøver ikke å legge skyld på offeret,men noen ganger har offeret skapt denne situasjonen selv.

En jente i klassen var alltid frekk mot andre. Hun ertet folk for klær,hår,utseende osv noe som naturlig førte til at folk trakk seg unna. Da hun gikk på vgs la hun ut en melding på Facebook med et klipp om mobbing og hevdet hun selv var et offer for dette hele barndommen og hva dette hadde gjort med henne. Hun hadde nok "glemt" at det var hun som sa stygge ting til andre.

Vi voksne kan forstå at hvis en kollega oppfører seg sånn så er det fordi personen kanskje ikke har det så bra og gjør det som en slags forsvarsmekanisme,men barn forstår ikke sånt. 7-8åringer sitter ikke og reflekterer over slike ting på samme måte. De hører "æsj,genseren din er skikkelig stygg!" og det synes de ikke er noe hyggelig å høre, de sitter ikke i grupper og diskuterer grunnen til at jenta er så slem..

Derimot tror jeg dette gjelder et fåtall av de som blir mobbet.(eller hevder seg mobbet) 

Jeg er smått bekymret over de barn som ikke får det samme som "alle andre" pga rigide foreldre. Jeg skjønner at man skal lære barn at folk er forskjellige,men når hele klassen feks får lov til noe og du selv ikke får lov,så blir man jo dessverre utsatt for mobbing pga dette. Da jeg var ung var det Buffalo sko og Miss Sixty jeans som var det store og hvis du ikke hadde dette så fikk du høre det. Det var spørsmål om du var fattig osv..

Jeg vil igjen understreke at i de aller fleste tilfeller så er offeret et offer,men at det faktisk stemmer at i enkelte tilfeller så er offeret den som har skylden.

[Gjest Snø_fnugg]

Ble mobbet hele barneskolen, ingen klarte å stoppe det,verken foreldrene mine eller lærere. Pappa var syk og hadde nok med seg selv, mens mamma ikke maktet å ta kampen. Dette har hun unnskyldt i etterkant. Grunnen til mobbing var vel at jeg var liten, skoleflink og veldig sladrete, så det var lite som skulle til før jeg sa fra til læreren, noe som ikke var populært. Det var også endel bøllete unger i klassen, med sosioøkonomiske utfordringer, foreldre som nylig var skilt, en var i en sekt osv. Sosialt blir man litt rar av en sånn opplevelse, den sitter i flere år etterpå. Jeg ble vant til å ha en venn max to, og turte ikke åpne meg for folk på lenge. Sosiale koder var vanskelig å forstå etter mobbingen, man manglet trening.

Nå fungerer jeg helt normalt og datteren min går på den samme skolen og er en av klassens mest populære. Hun er omgjengelig, prater med alle og flink faglig. Vi har vært obs på å gi henne selvtillit, skape flere vennskapsbånd helt fra barnehagen, be skolevennene hjem på middag, ta de med på kino og la de overnatte. Foreldrene har alt å si for om barna vil trives og sosialiseres. Det er så vondt for den som blir mobbet, man må bruke så mye energi på å være redd og skamfull. Jeg er nå klassekontakt og er med på å arrangere sosiale sammenkomster i klassen. Kjempeviktig for å skape samhold, er også sammen på fritida med noen av mødrene. Barna skal gå mange år sammen på skole, dette er viktige tiltak 

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet første året på vgs. Var blond, blåøyd og pen samt sommerbrun etter utenlandsferie, men veldig stille og sjenert. Kjente ingen av jentene fra før, noen av guttene. Det var en jente som sannsynligvis var sjalu/misunnelig som satte i gang det hele med masse usanne rykter. Jeg ble utfrosset, fikk lapper puttet i jakkelommen med stygge kommentarer, det ble hvisket og tisket, ble ledd av og stygge kommentarer direkte til meg etc. Det var noen få som var direkte stygge mot meg, for de andre var jeg bare luft. Noen av lærerne prøvde å gjøre noe men de var også veldig unge og usikre, bare 5-6 år eldre enn oss. Jeg husker hvor glad jeg var de få dagene i løpet av året hvor noen hadde snakket til meg, sagt noe helt hverdagslig som ikke var stygt. De guttene jeg kjente fra før begynte jo også kjapt å overse meg, ikke ville ha noe med meg å gjøre siden de "tøffe" guttene ikke likte meg. Jeg sluttet i den klassen etter et år og begynte på ny skole, ikke opplevd mobbing etter det heldigvis. Men bare 1 år med mobbing gjorde noe med selvbildet og selvtilliten min, i årevis etterpå. Det å bli frosset ut var faktisk 10 ganger verre enn alle stygge ting som ble sagt. 

Jeg mener at i mitt tilfelle kan man ikke skylde på oppvekst, foreldre, meg eller noen andre annet enn mobberne, spesielt den jenten. At jeg var stille og sjenert bør ikke være noen grunn til mobbing, selv om jeg nok fremsto som svak pga det. 

Anonymkode: 678fe...53b

[AnonymBruker]

5 timer siden, Snø_fnugg skrev:

Ble mobbet hele barneskolen, ingen klarte å stoppe det,verken foreldrene mine eller lærere. Pappa var syk og hadde nok med seg selv, mens mamma ikke maktet å ta kampen. Dette har hun unnskyldt i etterkant. Grunnen til mobbing var vel at jeg var liten, skoleflink og veldig sladrete, så det var lite som skulle til før jeg sa fra til læreren, noe som ikke var populært. Det var også endel bøllete unger i klassen, med sosioøkonomiske utfordringer, foreldre som nylig var skilt, en var i en sekt osv. Sosialt blir man litt rar av en sånn opplevelse, den sitter i flere år etterpå. Jeg ble vant til å ha en venn max to, og turte ikke åpne meg for folk på lenge. Sosiale koder var vanskelig å forstå etter mobbingen, man manglet trening.

Nå fungerer jeg helt normalt og datteren min går på den samme skolen og er en av klassens mest populære. Hun er omgjengelig, prater med alle og flink faglig. Vi har vært obs på å gi henne selvtillit, skape flere vennskapsbånd helt fra barnehagen, be skolevennene hjem på middag, ta de med på kino og la de overnatte. Foreldrene har alt å si for om barna vil trives og sosialiseres. Det er så vondt for den som blir mobbet, man må bruke så mye energi på å være redd og skamfull. Jeg er nå klassekontakt og er med på å arrangere sosiale sammenkomster i klassen. Kjempeviktig for å skape samhold, er også sammen på fritida med noen av mødrene. Barna skal gå mange år sammen på skole, dette er viktige tiltak 

Det mener jeg mest er dine foreldres ansvar. Hvorfor i all verden byttet du ikke skole? Å bli mobbet i 6/7 år, er helt sykt! Skolen skal ikke få 6/7 år på seg! 

Anonymkode: 60675...c49

[Gjest Snø_fnugg]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mener jeg mest er dine foreldres ansvar. Hvorfor i all verden byttet du ikke skole? Å bli mobbet i 6/7 år, er helt sykt! Skolen skal ikke få 6/7 år på seg! 

Anonymkode: 60675...c49

Jeg er enig, jeg føler ikke at det var min skyld. Jeg var en vanlig jente på barnehagen med 2 bestevenner så utgangspunktet var greit. Men jeg fikk tidlig et stempel og da burde de vært mer på og aggressive for å få tatt det ved roten. Pappa var deprimert og mamma hadde ikke mot til å gjøre det, var sjenert og konfliktsky. Dette var på 80 tallet og man visste ikke like mye om mobbing som idag. Men mine barn skal iallefall ikke oppleve det jeg opplevde, med friminutt gående alene i skolegården, gjemte meg på do men  ble sendt ut av lærerne. Ble hvisket om, ikke spurt om å leke, plaget og jaget på vei hjem fra skolen. Eviglange somre uten noen å leke med. Det var et helvete enkelt og greit. Tror mobbing er veldig kompleks. Det var mye bøllete unger i klassen som fant et lett offer, en naiv meg som trodde alle var snille og som kanskje var lett krenkbar, tafatte foreldre og lærere uten handlingsevne. Jeg var rett og slett uheldig med kombinasjonen av disse faktorene. Jeg husker det var snakk om å bytte skole og jeg er litt sur idag for at det ikke ble gjort, den lå nærmere også. Men det ble ikke gjort. 

Endret 23. mars 2018 av Snø_fnugg

[AnonymBruker]

Ts er nok bare ute etter å provosere  🙄

Anonymkode: 261f8...aad

[AnonymBruker]

På 23.9.2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

«Barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv!»
7,5% av tilsette og 4,9% av føresette er einige.

7,5 % av dei tilsette og 4,9% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv.
1,3% av dei tilsette og 1,4% av føresette støtta påstanden om at mange mobbeofre fortener av og til å bli mobba.
8,9% av tilsette og 17% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba kan unngå mobbing med litt innsats.
7% av tilsette og 12% av føresette støtta påstanden om at det ikkje er rart at nokre barn blir mobba.
http://www.midtsiden.no/barn-som-blir-mobba-har-litt-skyld-i-det-sjolv

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

Å bli plaget gjentatte ganger over lengre tid? Ofte over mange år? Nei, selvsagt har man ikke noe skyld i å bli mobbet.

Anonymkode: 6a624...780

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts er nok bare ute etter å provosere  🙄

Anonymkode: 261f8...aad

Ja, og plage oss som faktisk har vært igjennom mobbing og har senskader pga det

Anonymkode: 1f2cf...809

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir feil å kalle det skyld, men enkelte barn har en sårbarhet, oppførsel eller personlighet som gjør dem utsatte. Vi kunne forhindret at mange ble mobbeofre hvis vi kunne grepet inn tidlig og gitt dem hjelp og veiledning. Å bruke litt ressurser på det er en god investering da vi vet at mange aldri henter seg helt inn etter en oppvekst med mobbing og ender opp som uføre.

Anonymkode: 4ea92...815

Hva med at foreldre generelt sett lærer barna å tolerere og respektere andre mennesketyper, også de utenfor den «normen» som gjelder? Det er forøvrig svært forskjellig fra miljø til miljø hva som er «mobbegrunn». Hvorfor skal noen få hjelp og veiledning for sin personlighet?

Anonymkode: 986e3...95c

[Gjest making.a.mess]

Dummeste jeg har hørt på lenge. 

[AnonymBruker]

På ‎23‎.‎09‎.‎2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

«Barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv!»
7,5% av tilsette og 4,9% av føresette er einige.

7,5 % av dei tilsette og 4,9% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv.
1,3% av dei tilsette og 1,4% av føresette støtta påstanden om at mange mobbeofre fortener av og til å bli mobba.
8,9% av tilsette og 17% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba kan unngå mobbing med litt innsats.
7% av tilsette og 12% av føresette støtta påstanden om at det ikkje er rart at nokre barn blir mobba.
http://www.midtsiden.no/barn-som-blir-mobba-har-litt-skyld-i-det-sjolv

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

Fy fader! Ikke rart man aldri får bukt med mobbing. 

Anonymkode: f6a88...251

[AnonymBruker]

9 timer siden, PeleWasShite skrev:

Nei. Men jeg mener det er foreldrenes skyld. En av de viktigste oppgavene man har som forelder er å leke med barna, og stimulere dem til lek med andre barn, fra de er veldig små. Lek er måten barna lærer seg det sosiale spillet på, det å gi og ta og tilpasse seg sine omgivelser, slik at barnet blir invitert til lek igjen og igjen. Som forelder er man ansvarlig for at barnet blir likt både av andre barn og av voksne. 

Dette er ikke et ansvar man bare kan skyve over på barnehage og skole, og bare stole på at de klarer dette i tilstrekkelig grad. Det er et ansvar man må ta selv, og det bør være veletablert innen barnet i det hele tatt begynner i barnehagen. Det handler om så enkle men grunnleggende ting som å lekeslåss med toåringen på gulvet.

Foreldrene kan ha gjort alt det du skisserer. Barnet kan fungere helt utmerket sosialt med andre barn, til en dag ett annet barn bestemmer seg for at h*n skal holdes utenfor eller mobbes, uten noen spesifikk årsak. Og får andre med på dette. 

Anonymkode: 986e3...95c

[AnonymBruker]

🤦‍♂️🤦‍♂️Dummeste jeg har hørt.., 

Anonymkode: 73ac2...0c8