Barn som blir mobbet har selv skyld i det

[Gjest Axl Rose]

Ingen er skyld i at de blir mobbet din sau.

[AnonymBruker]

Jeg var tidlig et hode høyere og fikk former før de andre jentene. Jeg vet ikke hvilken kroppsdel som ikke har blitt kommentert. Blitt kalt tykk, stor, feit, ekkel og alt mulig som er fælt for et barn.  Spyttet på, lugget, slått, holdt fast osv. Jeg sa til og med "unnskyld" når de andre sa at jeg for eksempel var feit, jeg var blitt så kuet.  Jeg hatet meg selv, ville bokstavelig talt bare dø. Jeg var ikke tykk, og jeg fikk vanlig sunn mat hjemme. Men jeg var fortsatt mye mer utviklet enn de andre. 

Omtrent ingen ting ble gjort for å hjelpe meg, foreldrene mine prøvde å få skolen til å gripe inn. Snakket med de andres foreldre. Men nei, var bare "barnestreker." Til slutt fikk jeg beskjed hjemmefra om at jeg måtte slå tilbake, noe skolen selvfølgelig ikke ville ha noe av, for man skal jo ikke bruke vold.  Gjett hva som skjedde den dagen jeg slo tilbake, etter å blitt holdt nede av en gjeng med gutter? JEG fikk tyn. 

Men at det var min skyld at jeg ble plaget? Ikke faen om det var. 

 

Anonymkode: 03b28...2a6

[Gjest Winza]

På 23.9.2017 den 12.33, Blair Waldorf skrev:

Den undersøkelsen er et hån mot mobbeofre.

Enig, ble selv mobbet og kjenner jeg blir rasende av slike påstander  Jeg gjorde aldri noe gale mot mobberne..

[AnonymBruker]

På skolen jeg gikk på var det en som overhodet ikke kunne oppføre seg ordentlig. Han kommenterte andres mat negativt, kommenterte klær, hånlo når favorittlaget hadde tapt i helga osv. Resultatet var at vi andre trakk oss unna han, for å slippe disse kommentarene. Han ble invitert i bursdager hos guttene fordi det var policyen, men jeg og de andre jentene begynte raskt å invitere bare jenter for å unngå ham. Husker en av mine bursdager han var i, da rangerte han kjolene våre fra stygg til styggest og alle jentene ble lei seg. Ingen av guttene "hev seg på", han var den eneste som holdt på sånn. 

Jeg husker at vi jobbet med klassemiljøet, at guttene var innkalt til samtaler og slikt og at vi var på flere turer og aktiviteter enn andre klasser. Slikt er jo ofte et tiltak i arbeid med klassemiljø. Foreldrene våre var ofte med, men han holdt på sånn gjennom hele grunnskolen. Foreldrene mine har i etterkant fortalt at skolen jobbet mye rundt denne gutten, men at de aldri fikk bukt med problemet. 

Som voksen har han stått frem i media og beskrevet hvor mobbet han ble, fordi han ikke ble inkludert i noe. At mobbing er et kjempeproblem, og at han hadde en tragisk barndom på grunn av mobbing. Han skriver på Facebook at han skulle ønske vi i klassen kunne komme med unnskyldninger for vår utestengelse av ham. Han nekter å komme på reunion og klassefesten som vi prøver å ha årlig, selv om han blir personlig invitert hver gang. 

Av og til er det faktisk "mobbeofferets" feil. 

Anonymkode: f38ee...88c

[Calypso]

Jeg har veldig lav selvtillit og selvbilde og jeg har generelt ingen høye tanker om meg selv men pokker heller, jeg vet 100% at mobbingen IKKE var min skyld.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Calypso skrev:

Jeg har veldig lav selvtillit og selvbilde og jeg har generelt ingen høye tanker om meg selv men pokker heller, jeg vet 100% at mobbingen IKKE var min skyld.

Selvfølgelig var det ikke det. Jeg synes du skriver mange gode og reflekterte innlegg her på KG. Du har ingen grunn til å nedvurdere deg selv. 

Anonymkode: 959c6...18a

[AnonymBruker]

Mitt barn ble mobbet da han "gjorde" seg til ett enkelt offer, så er ikke overrasket at det skjedde. MEN han kunne ikke for sine reaksjoner og det er likevel ikke greit, men som sagt ikke overrasket. Heldigvis flink skole og flinke foreldre. 

Anonymkode: e7173...121

[AnonymBruker]

På 23.9.2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

«Barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv!»
7,5% av tilsette og 4,9% av føresette er einige.

7,5 % av dei tilsette og 4,9% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv.
1,3% av dei tilsette og 1,4% av føresette støtta påstanden om at mange mobbeofre fortener av og til å bli mobba.
8,9% av tilsette og 17% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba kan unngå mobbing med litt innsats.
7% av tilsette og 12% av føresette støtta påstanden om at det ikkje er rart at nokre barn blir mobba.
http://www.midtsiden.no/barn-som-blir-mobba-har-litt-skyld-i-det-sjolv

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

Du får anmelde mobberne til politiet og til barnevernet.

Anonymkode: ac063...9a3

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

På skolen jeg gikk på var det en som overhodet ikke kunne oppføre seg ordentlig. Han kommenterte andres mat negativt, kommenterte klær, hånlo når favorittlaget hadde tapt i helga osv. Resultatet var at vi andre trakk oss unna han, for å slippe disse kommentarene. Han ble invitert i bursdager hos guttene fordi det var policyen, men jeg og de andre jentene begynte raskt å invitere bare jenter for å unngå ham. Husker en av mine bursdager han var i, da rangerte han kjolene våre fra stygg til styggest og alle jentene ble lei seg. Ingen av guttene "hev seg på", han var den eneste som holdt på sånn. 

Jeg husker at vi jobbet med klassemiljøet, at guttene var innkalt til samtaler og slikt og at vi var på flere turer og aktiviteter enn andre klasser. Slikt er jo ofte et tiltak i arbeid med klassemiljø. Foreldrene våre var ofte med, men han holdt på sånn gjennom hele grunnskolen. Foreldrene mine har i etterkant fortalt at skolen jobbet mye rundt denne gutten, men at de aldri fikk bukt med problemet. 

Som voksen har han stått frem i media og beskrevet hvor mobbet han ble, fordi han ikke ble inkludert i noe. At mobbing er et kjempeproblem, og at han hadde en tragisk barndom på grunn av mobbing. Han skriver på Facebook at han skulle ønske vi i klassen kunne komme med unnskyldninger for vår utestengelse av ham. Han nekter å komme på reunion og klassefesten som vi prøver å ha årlig, selv om han blir personlig invitert hver gang. 

Av og til er det faktisk "mobbeofferets" feil. 

Anonymkode: f38ee...88c

Årlig en klassereunion?! Jeezzz....Nightmare 😵🙄🙄😬😖☹️😩👵🏿

Anonymkode: ac063...9a3

[AnonymBruker]

Jeg tror at de som har svart slik i undersøkelsen er de som føler seg truffet og prøver å skyve skylden over på mobbeofferet. Kanskje har de selv mobbet, har barn som mobber eller de har som ansatte unnlatt å gripe inn overfor mobbing. Det kunne også vært interessant å vite i hvilket miljø/ på hvilken arbeidsplass undersøkelsen har blitt gjennomført.

Anonymkode: c92a4...c4c

[Gjest Winza]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Årlig en klassereunion?! Jeezzz....Nightmare 😵🙄🙄😬😖☹️😩👵🏿

Anonymkode: ac063...9a3

Hahaha hvor passet en gammel mørkhudet dame inni dette? 

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet (både av klassevenner og familie) fordi jeg var tykk, gikk rart og hadde dårlige klær. Det var selvsagt ikke min feil, det var omsorgspersonen sin feil som ikke sørget for riktig kosthold, normale klær uten store mangler og ikke sørget for rett helsehjelp ifht gangen (kraftig skjev benstilling). Det var også en svikt fra min fars familie som istedet for å legge inn ressurser for å hjelpe hele tiden bedrev en slags mobbing ved å skremme meg til å gå ned i vekt og konstant påpeke den rare gangen og de dårlige klærne og selvsagt hvor håpløs morsfamilien er/var. Konklusjonen er at det er de VOKSNE som har skyld i om et barn mobber men også kan ha dels skyld i at et barn blir mobbet! Derfor er det viktig å både gi normal omsorg, Men også bygge opp selvtillit og mestring! Passe på tonefall og kroppsspråk når vi veileder (at det ikke alltid er negativt betont "er du treig nå igjen ??" Etc) . Det er SÅ viktig at vi gjør det vi kan så barna får et sunt selvbilde så det er bedre rustet mot eventuelle mobbere om det skulle oppstå. Noen ganger er det likevel ikke til å unngå desverre, og da må man bare ta raskt tak i Det! 

Anonymkode: ebb9b...e00

[Rotemor]

Det er aldri mobbeofferets skyld.

Men jeg kjenner til et tilfelle der jeg klandrer foreldrene for at ikke de bedret situasjonen.

Gutten hadde alltid stygge, gamle klær og bolleklipp. I tillegg var han "så høyt elsket" at han alltid fikk støtte på sin dårlige, arrogante oppførsel. Ingenting var noengang hans skyld. 

Han var arrogant og hadde en irriterende oppførsel. Det var ingen voksne som likte han heller. Det gikk ikke an som voksen å sette grenser for seg selv. Dersom han ville sitte og irritere selskapet, så fikk han lov selv om andre ba han slutte. Da synes Mamma at han var morsom. Det kunne feks være at han lente seg mot øret mitt og lagde klikkelyder mens jeg snakket, eller snakket stygt om de andre barna.

Han er ungdom i dag og har noen få venner. Jeg er ganske trygg på at han ville hatt en bedre oppvekst om foreldrene veiledet han bedre.

Mobbere er også bare barn (i dette tilfelle ihvertfall). Barn er jo ikke onde, men de må oppdras og veiledes rett. Det er ikke alltid enkelt, men her mener jeg at mye av skylden ligger i oppdragelsen.

Men konklusjonen er selvsagt at det ikke var hans skyld. Men jeg forstår at de han ble offer for mobbing ettersom han selv, helt ufrivillig, ble oppdratt som mobber..

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

På skolen jeg gikk på var det en som overhodet ikke kunne oppføre seg ordentlig. Han kommenterte andres mat negativt, kommenterte klær, hånlo når favorittlaget hadde tapt i helga osv. Resultatet var at vi andre trakk oss unna han, for å slippe disse kommentarene. Han ble invitert i bursdager hos guttene fordi det var policyen, men jeg og de andre jentene begynte raskt å invitere bare jenter for å unngå ham. Husker en av mine bursdager han var i, da rangerte han kjolene våre fra stygg til styggest og alle jentene ble lei seg. Ingen av guttene "hev seg på", han var den eneste som holdt på sånn. 

Jeg husker at vi jobbet med klassemiljøet, at guttene var innkalt til samtaler og slikt og at vi var på flere turer og aktiviteter enn andre klasser. Slikt er jo ofte et tiltak i arbeid med klassemiljø. Foreldrene våre var ofte med, men han holdt på sånn gjennom hele grunnskolen. Foreldrene mine har i etterkant fortalt at skolen jobbet mye rundt denne gutten, men at de aldri fikk bukt med problemet. 

Som voksen har han stått frem i media og beskrevet hvor mobbet han ble, fordi han ikke ble inkludert i noe. At mobbing er et kjempeproblem, og at han hadde en tragisk barndom på grunn av mobbing. Han skriver på Facebook at han skulle ønske vi i klassen kunne komme med unnskyldninger for vår utestengelse av ham. Han nekter å komme på reunion og klassefesten som vi prøver å ha årlig, selv om han blir personlig invitert hver gang. 

Av og til er det faktisk "mobbeofferets" feil. 

Anonymkode: f38ee...88c

Nei, det er akkurat det det ikke er!

I tilfeller slik som du beskriver, så er det de voksne rundt som svikter. Foreldre, lærere og andre som ikke klarer å finne riktige tiltak for å få gutten til å endre den destruktive oppførselen sin.

Både du og andre vet lite om hva som ble gjort av tiltak, og evt. hva som kun ble prat og ikke gjennomført. Hvordan bidro guttens foreldre i dette? Burde dette vært oppdaget tidligere, og satt i gang tiltak allerede før skolestart?

Det er mye som kan ha sviktet her, men at den som ble utsatt for utestenging har SKYLD i det, er jeg ikke enig i.

At gutten hadde en oppførsel som ikke var akseptabel er greit nok det, men det er de voksne som skal korrigere og veilede. Barn lærer ikke automatisk god oppførsel uten at voksne griper inn. (Tro meg, jeg har sett hvordan barn med "fri oppdragelse" som skal "korrigere seg selv" oppfører seg mot andre. Det er ikke pent! Men fortsatt ikke barnas feil.)

 

Anonymkode: 2638a...ddf

[SPOCA]

Nei, man er ikke skyld i det selv.

Jeg kan derimot forstå at mobbing skjer. Jeg ble selv mobbet i mange år, og jeg ble mobbet av noen jevnaldrende fordi de hadde det veldig vondt hjemme. De prøvde å få oppmerksomheten bort fra dem selv, og over på noen andre. Jeg var et lett offer fordi jeg var stille og sjenert. 

I dag har jeg ikke vonde følelser rundt mine mobbere, ihvertfall ikke de fra barneskolen, siden de gjorde det mest for å beskytte seg selv. Og selvfølgelig var det ikke min feil.

[AnonymBruker]

Det viser at det er et holdningsproblem ute å går.  Folk har svart som anonyme og føler seg nok litt truffet og prøver dermed å fordele skyld? 

Om undersøkelsen er god eller dårlig skal ikke jeg svare på, men at det finnes dårlige holdninger ute i samfunnet er det ingen tvil om

Anonymkode: 81f8f...8e5

[AnonymBruker]

På 24.9.2017 den 16.22, AnonymBruker skrev:

På skolen jeg gikk på var det en som overhodet ikke kunne oppføre seg ordentlig. Han kommenterte andres mat negativt, kommenterte klær, hånlo når favorittlaget hadde tapt i helga osv. Resultatet var at vi andre trakk oss unna han, for å slippe disse kommentarene. Han ble invitert i bursdager hos guttene fordi det var policyen, men jeg og de andre jentene begynte raskt å invitere bare jenter for å unngå ham. Husker en av mine bursdager han var i, da rangerte han kjolene våre fra stygg til styggest og alle jentene ble lei seg. Ingen av guttene "hev seg på", han var den eneste som holdt på sånn. 

Jeg husker at vi jobbet med klassemiljøet, at guttene var innkalt til samtaler og slikt og at vi var på flere turer og aktiviteter enn andre klasser. Slikt er jo ofte et tiltak i arbeid med klassemiljø. Foreldrene våre var ofte med, men han holdt på sånn gjennom hele grunnskolen. Foreldrene mine har i etterkant fortalt at skolen jobbet mye rundt denne gutten, men at de aldri fikk bukt med problemet. 

Som voksen har han stått frem i media og beskrevet hvor mobbet han ble, fordi han ikke ble inkludert i noe. At mobbing er et kjempeproblem, og at han hadde en tragisk barndom på grunn av mobbing. Han skriver på Facebook at han skulle ønske vi i klassen kunne komme med unnskyldninger for vår utestengelse av ham. Han nekter å komme på reunion og klassefesten som vi prøver å ha årlig, selv om han blir personlig invitert hver gang. 

Av og til er det faktisk "mobbeofferets" feil. 

Anonymkode: f38ee...88c

Han virker litt asberger, det er jo typisk dem å være ærlig også når det ikke er så hensynsfullt å si akkurat det man tenker på. Jeg er faktisk ikke helt enig i at utestengelse/å ikke være helt med sosialt er mobbing, uansett om det er med vilje eller ei. For oss som har opplevd aktiv mobbing som å bli slengt stygge ord etter, blitt forsøkt lurt inn i ydmykende situasjoner, bli fulgt etter, kanskje slått eller seksuelt trakassert, så virker det litt tamt å kalle det "mobbing" at en bare ikke er helt med sosialt i klassen. Men det kan såklart være veldig vonde minner uansett, av å ikke være med i gjengen.

Jeg har helt "omvendt" erfaring sånn sett, jeg ble mye mobbet på skolen, først av noen gutter og deretter i en kortere periode av noen jenter, og så de samme guttene igjen. Men jeg opplevde faktisk aldri at jeg ikke var "med" i klassen eller ellers. Tvert imot, jeg var kjent for å være flink i mange fag og jeg ble valgt inn i elevrådet og på fritiden var jeg keeper på lag med mange fra klassen og jeg følte meg aldri generelt utestengt. Like fullt var jeg et mobbeoffer. Men det var noe med det at da jeg byttet skole, skjønte jeg ikke alle kodene dit jeg kom. Jeg sørget mye over tapet av vennene på det andre stedet og såret nok de i klassen litt med å være avvisende på enkelte ting i starten. Vi flyttet også til et litt "finere" sted der folk hadde god økonomi og det ble tydeligere at foreldrene mine ikke hadde så mye penger sammenliknet med det som var normen der. Jeg var litt fortumlet og gikk i litt umoderne klær, og snakket feil dialekt. Mer skulle det ikke til. Selv om jeg senere fant meg til rette og ble mer interessert i klær og ble tøffere og tok mer igjen, hadde bildet på en måte satt seg. Det var først etter at jeg ble voksen, at jeg forsto at foreldrene mine hadde klart å slå seg ned i det området i byen med dårligst klassemiljø og mye mobbing. Det var også andre som, vil jeg si, ble mobbe eller "halv-mobbet". Og det var typisk at den del av dem deltok i mobbingen av dem de kunne hakke på. Vi også hadde en sånn som kanskje var lavere i status enn meg, han ble mobbet fordi han gjorde mye dumt, han var vel rett og slett litt "kort" med en lett psykisk utviklingshemming. Han kunne komme ut som usosial på flere måter, blant annet si slemme ting rett ut eller være for ærlig om jenter han likte eller var generelt "rar". Han ble en del mobbet, men alle gikk på klassefesten hans og oppførte seg pent. Og jeg fikk kjeft av andre en gang jeg prøvde å slenge dritt til ham, "du som blir mobbet burde ikke mobbe andre, de kan bli lei seg!". En gang jeg var sint fordi jeg ble mobbet og ville rømme fra skolen og aldri komme tilbake, gikk jentene sammen om å overtale meg til å bli - kanskje for å redde sitt eget skinn (at de skulle mobbe noen vekk fra skolen), kanskje fordi de brydde seg. En annen gang ble en ny jente mobbet av guttene, da gikk vi jentene kollektivt ut og "straffet" dem ved å skjelle dem ut og "okkupere" dem til å skjerpe seg. Det var mye rare ting som skjedde på skolen. Ikke minst mange kategorier av mobbere og "reddere"; lite var svart-hvitt. 

 

Anonymkode: df256...5a4

[AnonymBruker]

Dette er et sårbart tema for mange, men alikevel så vanvittig viktig og spennende tema uansett hvilke "side" man står ved. Mobbing er et bredt spekter av scenarioer så det finnes jo aldri rette svar. Her har foreldre en viktig jobb og gjøre, mener jeg. Barn skal vokse opp med å være beviste på seg selv og hvem de er, uansett hvordan de ser ut eller opplever verden. 

Jeg er selv kortvokst eller dverg om du vil. Vokste aldri opp til at dette var et skjellsord og har derfor aldri følt meg fornærmet eller krenket når noen har spurt om jeg er dverg eller servert meg en spøk om dverger. Jeg gremmes derimot over ord og uttrykk som er forbudt - hvorfor? Fordi dette skaper skam for de barna som går innunder ordene og gir mennesker med dårlige holdninger makt. Jeg har aldri blitt mobbet, men har tilgjengjeld sett at mennesker med utfordringer kan være mer rappkjeftet og frempå for å styrke en identitet de har, men har blitt oppdratt til at ((du ikke har?)  ("du er som alle andre" - etterfulgt av et MEN). dette mennet gir barnet en klar oppfatning av at det er noe anderledes, men det snakker vi ikke om..

Isteden for å beskytte barnet mot verden og "de slemme menneksene" så skal man oppfordre barnet til å ha kjennskap til seg selv, innersitter barnet tryggheten og selvsikkerhet i den de er så er de mindre mottakelige for bemerkninger som blir til mobbing over tid.

Mobbere er de "svake" så styrk heller de som kan styrkes så vil ikke mobbere sitte med en makt. Etter å ha jobbet med barn i mange år så lærte jeg en ting - barn lærer av voksene: snakker du som voksen nedsettende om andre så lærer barne ditt seg dette. Når det er sagt så trenger også mobbere og bli sett av foreldre og mennesker rundt for hva de er og ikke en mobber. Blir de sett på det positive og opplever mye mestring så er ikke behovet like stort for å nedverdige andre. 

Når dette er sagt så kan dette like gjerne gjelde i barnehage med barn som på en arbeidsplass.. mennesker generelt trenger selvsikkerhet og en trygghet for å møte andre på en god måte.

Det er sjeldent mindre synd på en mobber, alle trenger en dose selvtillit og trygghet i seg selv og har vi det så finnes det ikke behov for å se ned på andre. 

 

 

 

Anonymkode: 18830...265

[AnonymBruker]

Vi hadde en som foreldrene mente var mobbeoffer på skolen. De laget så mye bråk for alle fordi den stakkars lille engelen deres ble mobbet sånn. Sannheten var at han var livsfarlig for alt og alle. Voldelig, brutal og ond. Flere elever havnet på legevakt med alvorlige skader og en måtte opereres. Vi hadde øvelser for hvordan unngå skader når han klikket i klasserommet som lærerne sto for, men stakkars gullgutten gjorde det bare fordi han ble mobbet. Ingen rørte noen gang den gutten eller sa noe som helst hvis ikke han fysisk gikk til angrep. Ingen som torde det. Etter flere år endte han til slutt opp med å nesten ta livet av en medelev. Da fikk foreldrene nok og tok tak i gutten og hans foreldre. Ble stopp på alt etter det. 

Han ble aldri mobbet, men hadde han blitt det så hadde jeg faktisk forstått hvorfor. 

Anonymkode: 4e2dc...d8b

[AnonymBruker]

Skal jeg være 1000% ærlig? 

 

Det er litt foreldrenes skyld. Mye foreldre med litt "snåle" personligheter. De er ferdig med skolegangen, men speilbildene deres (Barna) får noen ganger gjennomgå. 

 

Noen av tilfellene vel og merke.. Det skal naturligvis ikke mobbes uansett... 

Anonymkode: 5ead3...ad1