Sliter sosialt på studiet, ingen som liker meg

[AnonymBruker]

Jeg er en litt tilbaketrukket jente og kjenner jeg begynner å miste litt motivasjonen for å forsøke noe særlig mer å finne meg en "gjeng" på studiet. Jeg har forsøkt og ta initiativet ovenfor flere, setter meg ved siden av folk fra samme linje i forelesning osv, men uten særlig hell. I dag toppet det seg litt for meg, da jeg satt mutters alene (kom tidlig) i forelesningssalen - jeg fikk øyekontakt med flere fra samme linje som meg, som bare nikket og gikk og satte seg et annet sted. Kom flere etterhvert og de endte til slutt med å sitte et par rader foran meg, ikke en eneste av dem satte seg sammen med meg, selv om jeg satt der fra før når de kom inn. Bestemte meg for å gjøre et forsøk å sette meg sammen med dem, men ble jo sittende ytterst på rekka og hun ved siden av meg ignorerte meg fullstendig og ved første pause bare gikk hun og et par til ut av salen, forbi meg, uten å spørre om jeg ville være med eller noe i den duren. 

Jeg vet at jeg er litt sjenert, men jeg kan jo snakke og jeg er jo med på ting.. er så utrolig lei meg for hvordan dette ser ut til å bli, jeg blir nesten dårlig av tanken på skolen i morgen. Skal jeg bare begynne å bevisst unngå dem siden de tydeligvis ikke liker meg? Skal jeg gi opp?:( 

Anonymkode: e8f46...728

[AnonymBruker]

Det kan hende de er usikker på deg også, vet ikke helt hvordan de skal snakke med deg? Prøvde du å presentere deg eller si hei? Ikke mist motivasjonen. Jeg syns du har gjort en god innsats så langt, bare fortsett å prøve

Hva studerer du forresten? 

Anonymkode: e2d7d...d6c

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Hadde det slik på skolen selv, ikke studie, studerer ikke, men da jeg gikk på vanlig skole. Hvor i landet holder du til? 

Anonymkode: 19968...35f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende de er usikker på deg også, vet ikke helt hvordan de skal snakke med deg? Prøvde du å presentere deg eller si hei? Ikke mist motivasjonen. Jeg syns du har gjort en god innsats så langt, bare fortsett å prøve

Hva studerer du forresten? 

Anonymkode: e2d7d...d6c

Ja, vi "kjenner" jo hverandre, så trengte ikke presentere meg, men jeg begynte å snakke om en oppgave vi hadde innlevering på for å "få igang" samtalen, men hun bare svarte kort på det før hun snudde seg til personen på andre siden av seg. Skjønner at de kan være usikre på meg også, men jeg er jo ikke døv og stum, jeg har venner (utenom studiet) og snakker jo, jeg bare er ikke den som snakker høyest og som har behov for å skravle _hele_tiden liksom.. Takk  jeg bare er redd for å bli for pushy:( 

Jeg studerer økonomi.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet hvordan du har det. Hadde det slik på skolen selv, ikke studie, studerer ikke, men da jeg gikk på vanlig skole. Hvor i landet holder du til? 

Anonymkode: 19968...35f

Ikke noe god følelse å ha det sånn:( har egentlig god selvtilitt, men kjenner jeg begynner å miste den litt etter litt etter at jeg begynte på studiet. Hadde aldri forventet meg at det skulle bli så vanskelig å bli kjent, jeg har jo deltatt på masse sosiale ting også.. Jeg holder til i Oslo.

Anonymkode: e8f46...728

[Hermine Grang]

Utrolig leit.  Men har ikke linjen din noe opplegg for å bli kjent med folk? Noen foreninger, grupper,  fester eller noe?  

Uansett synes du var utrolig tøff som turte å sette deg ved siden av de jentene. Tenk heller på det enn at de ikke inkluderte deg.  Tror også du må regne med å ta en del initiativ. Samtidig så nekter jeg å tro at ingen ønsker å inkludere deg. 

[Chiyo]

Skjønner hvordan du har det. Jeg har hatt det sånn også. Jeg prater med andre på studie, jeg er alltid hyggelig og sier hei, jeg prøver å joine samtaler... men jeg føler at de andre ikke vil ha meg der. 
Det er litt dumt. Jeg prøver å ikke prate for mye, fordi når de ikke virker interessert i det jeg sier, er jeg redd for at de føler at jeg er for masete. Men uansett hva så føler jeg meg utenfor. 

Jeg har hatt et par fag der jeg har greit å få kontakt med andre og blitt invitert med i studiegrupper, mest fordi jeg har vært en av dem som tar mest initiativ og de andre har sett meg som en bra resurs. Men i noen fag kjenner ikke folk meg like godt, og det er kjempe vanskelig å komme på god tone med folk. 

[AnonymBruker]

Hvilke universitet går du på? Går du på UiT kan jeg være vennen din haha :D 

Anonymkode: c48db...9aa

[AnonymBruker]

Vanskelig, dette. Man kan ikke unaturlig tvinge seg på andre, heller. Vet om flere som har sluttet på studier av slike grunner, meg selv inkludert. Håper det ordner seg, TS!

Anonymkode: 08ef2...131

[millennial]

Skjønner hva du mener og opplever noe av det samme selv. Studerer også i Oslo. Kan gjerne bli kjent hvis du vil.

 

Det jeg har sluttet med er å prøve å bli likt og heller bare være meg selv, og hvis de liker meg - så gjør de det. 

En annen ting er at det kan være at de er usikre - som noen har nevnt - at de ikke helt vet hvordan de skal snakke til deg eller holde samtalen gående (noe som tyder på deres manglende sosiale skills ). Har opplevd det selv faktisk...

[AnonymBruker]

Dette var leit å lese. Håper det ordner seg for deg. 

Anonymkode: 39e97...adb

[AnonymBruker]

En klem til deg  

Anonymkode: d800b...0fa

[Anonymus Notarius]

Prøv å tenk at du er der for å lære og få en utdannelse slik at du i fremtiden kan få en god jobb - ikke for å få venner. 

[AnonymBruker]

Det er veldig synd å høre og jeg vet hvor vanskelig det kan være! Det er fort gjort å havne i en ond spiral der du unngår dem fordi du ikke får respons - og dermed blir det enda verre sosialt. Jeg har det likt som deg - føler meg ikke likt eller særlig inkludert i klassen. Det gjorde at jeg trakk meg unna, sluttet med øyenkontakt, initiativ til samtaler, og holdt meg unna folk i pausene. Nå prøver jeg derimot å snu denne onde sirkelen ved å ta mer initiativ til vors eller spillkvelder hos meg, ta initiativ til å prate i pauser etc. Jeg får ofte en impuls av å trekke meg helt tilbake igjen ved den minste følelse av avvisning, men klarer å la være. Allerede etter et par uker føler jeg meg bedre og får mer positiv respons tilbake, men jeg må bare tørre å STÅ I DET, ikke trekke meg bort eller gi halvveis kontaktforsøk. 

Uff, dette ble rotete, jeg er kjempetrøtt. Men poenget er altså: forsøk å gi skikkelige kontaktforsøk, ikke bare et halvveis hei her og der og en liten samtale som du trekker deg bort fra når du opplever å bli avvist. Forsøk å ta initiativ til en spillkveld med de jentene du har best kontakt med. Vær engasjert utenfor studiet. Prøv å realitetsorientere deg selv: Ble jeg avvist nå eller innbiller jeg meg det? 

Anonymkode: f96a0...48a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle innspill, setter stor pris på det

Jeg skal prøve litt mer, forsøke å ikke gi opp eller trekke meg unna, da blir det nok kanskje bare verre og enda vanskeligere å forsøke å komme inn igjen på et senere tidspunkt.

Jeg syntes det er viktig å prøve å få venner eller i det minste noen bekjente, da jeg syntes det er litt trist å tilbringe timesvis hver uke på et sted uten at man har noen å jobbe med faget med eller snakke med på skolen, til deg som kommenterte det.

TS

Anonymkode: e8f46...728

[HalldirV2]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle innspill, setter stor pris på det

Jeg skal prøve litt mer, forsøke å ikke gi opp eller trekke meg unna, da blir det nok kanskje bare verre og enda vanskeligere å forsøke å komme inn igjen på et senere tidspunkt.

Jeg syntes det er viktig å prøve å få venner eller i det minste noen bekjente, da jeg syntes det er litt trist å tilbringe timesvis hver uke på et sted uten at man har noen å jobbe med faget med eller snakke med på skolen, til deg som kommenterte det.

TS

Anonymkode: e8f46...728

Studerer selv på uio Om du trenger noen å snakke med så er det bare å si ifra. Men har dere ikke gruppearbeid? Ofte lettere å bli kjent med noen da.

[AnonymBruker]

Lim på deg det sosiale smilet. Ikke tenk at folk ikke liker deg for de kjenner deg ikke. 

Anonymkode: 0f9bf...66d

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg. Går nå tredje året og har ingen å snakke med eller henge med på universitetet. Jeg kommer meg gjennom studiet på et vis, selv om det at jeg er alene hele tiden har slitt veldig på motivasjon. Studiet er drømmestudiet, men jeg har mistet helt gnisten fordi jeg har ingen å diskutere med. Dessverre mangler jeg litt social skills, noe jeg er veldig klar over og jobber med. Men det er ikke så lett å øve på det når "alle andre" unngår meg. Målet nå er bare å komme gjennom studiet uten å bukke under. For å unngå min situasjon bør du melde deg inn i linjeforening eller lignende for å bli kjent med folk. 

Anonymkode: 292c1...6b2