Sykmeldt i lang tid, og ser mørkt på livet etter sykmeldingen

[AnonymBruker]

Har vært sykmeldt siden sommer, og legen mener jeg ikke bør ut i jobb før etter jul, kanskje ikke da heller. Er hjemme, har hund så føler jeg finner mye mening med turer osv. Og samboer gir meg veldig mye, men jeg føler meg veldig ensom når han ikke er hjemme. Venner er på jobb, og jeg ønsker ikke å fortelle de at jeg er sykmeldt i lang-tid, så derfor blir jeg noe isolert. Har planer om å begynne å trene på treningstudio, da tur med hunden ikke gir meg nok trening, jeg må bare få penger først. Jeg har enda ikke fått sykepenger, så jeg har ikke penger til annet enn mat for øyeblikket. Har studert tidligere, men jeg har sagt meg ferdig med utdanning, da jeg trenger stabilitet og sikker økonomi framover, og ikke noe mer. 

Føler jeg ikke har noe orden på livet, da jeg ikke vet hva som skjer da jeg ikke har noe fast jobb, eller skole å gå til. Vurderer å begynne helt på nytt når jeg blir frisk igjen, men jeg er usikker på om jeg klarer det. Er snart 30 år, og jeg føler at noe bør skje snart. Har vært evig student fram til nå, og jeg har allerede prøvd meg i arbeidslivet men pga sykdom blir jeg syk når jeg jobber mye, drømmen er derfor å slippe å bli syk hele tiden. 

Drømmen er å stifte familie med samboer om noen år, kjøpe hus, og ha enda en hund, men det ser ikke lyst ut. Akkurat nå føles alt håpløst ut når det kommer til jobb. 

Jobber fra før av som vikar i helsevesenet, men jeg får ikke fast. Men sykepenger har jeg krav på da jeg har jobbet veldig mye. Det frister lite å gå tilbake til jobben der jeg ble utnyttet grovt. Har allerede sagt ifra til fagforbundet, og jeg har krav på fast stilling der, men jeg ønsker ikke å komme tilbake enda da jeg er litt usikker på om jeg i det hele tatt skal jobbe innenfor felte.

Skal til psykolog på torsdag, og håper jeg får noen medisiner som kan hjelpe meg litt tiden framover, da alt er kaos og tankespinn. Aner ikke hva som kommer til å skje, da jeg ønsker en plan, men jeg har liksom ingen plan. Frykter at jeg blir ufør, men det er kanskje det beste slik at jeg slipper å kjempe noe mer, men jeg kan ikke jobbe 100% som alle andre, selv om jeg prøver alt jeg kan pga sykdom.

Noen med råd?

 

 

 

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

Er så redd for å være uten penger, da jeg har vært det tidligere noe som gjorde meg enda sykere.

Har liksom ikke noe trygt å dra tilbake til, med mindre jeg får hjelp. 

Ts

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

Aktivitet holder deg frisk 

Anonymkode: 0b49a...f74

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aktivitet holder deg frisk 

Anonymkode: 0b49a...f74

Jobber med saken. Skal holde med i aktivitet med turer og trening.

Ts

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

Flere råd?

Anonymkode: 55840...d48

[millennial]

Har du vurdert å dra på noen kurs i regi av NAV? Slik at du kan få en fot innenfor en annen bransje...? 

Hørtes veldig dumt ut og føler med deg, men hvis du blir syk av å jobbe mye, er kanskje en deltidsjobb nødvendig for at du skal slippe å sykemelde deg? Selv om det ikke blir mye å leve av. Du kan også kombinere dette med ekstrahjelp jobb, så du kan bestemme om du vil jobbe mer eller mindre en måned. 

Har du noen sykdom som gjør at du blir utmattet osv.?

[Sirah]

Jeg ville kontaktet NAV om jeg var deg og hørt om mulighet for et avklaringskurs? Eventuelt fått psykologen til å søke for deg? Så vil du kunne få råd og tips til andre yrker du kanskje kunne jobbet innenfor? 

Ellers vil jeg anbefale trening jeg også. Både med hunden og annen trening så fort sykepengene er på plass.

Lykke til! Dette ordner seg

[AnonymBruker]

På 20.9.2017 den 19.29, millennial skrev:

Har du vurdert å dra på noen kurs i regi av NAV? Slik at du kan få en fot innenfor en annen bransje...? 

Hørtes veldig dumt ut og føler med deg, men hvis du blir syk av å jobbe mye, er kanskje en deltidsjobb nødvendig for at du skal slippe å sykemelde deg? Selv om det ikke blir mye å leve av. Du kan også kombinere dette med ekstrahjelp jobb, så du kan bestemme om du vil jobbe mer eller mindre en måned. 

Har du noen sykdom som gjør at du blir utmattet osv.?

Jeg får ikke dra på kurs med NAV før etter jul, da jeg må være i behandling først osv.

Jeg ønsker ikke å gå for mye inn på sykdom, da jeg er redd for å bli gjenkjent men jeg nedsatt arbeidsevne pga langvarig feilmedisinering som har ført til alvorlige hjerteproblemer osv. Har en del angst og depresjon, noe som gjør det vanskelig å fungere i lengden. 

 

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

På 20.9.2017 den 19.37, Sirah skrev:

Jeg ville kontaktet NAV om jeg var deg og hørt om mulighet for et avklaringskurs? Eventuelt fått psykologen til å søke for deg? Så vil du kunne få råd og tips til andre yrker du kanskje kunne jobbet innenfor? 

Ellers vil jeg anbefale trening jeg også. Både med hunden og annen trening så fort sykepengene er på plass.

Lykke til! Dette ordner seg

Hei, og takk for svar.

Jeg ønsker å prøve noe annet, å det er snakk om at jeg skal begynne på ny utdanning neste høst. Men før den tid er det behandling og tid for hvile, da jeg er utbrent dessverre. 

Ja, jeg går tur med hunden hver dag, flere ganger daglig, og jeg har vært å trent på treningstudio, så jeg er allerede på vei til å trene mer. 

Ts

Anonymkode: 55840...d48

[AnonymBruker]

Ts her.

Føler meg veldig alene, da jeg er sykmeldt og jeg sitter veldig mye alene. Samboer er på skole fra tidlig morgen til ettermiddag, og etterpå drar han rett på jobb å kommer ikke hjem før 9 på kvelden. Jeg merker at jeg blir litt trist når han kommer hjem å forteller hvor "glad og fornøyd" han er med alt, mens jeg sitter hjemme. Altså, jeg er glad for at han har det bra, men jeg føler noen ganger at han nesten gnir det inn at jeg er mislykket..Ofte føler jeg at samboer fortjener bedre, og jeg skjønner ikke hva han gjør med meg.  

Ser ofte fram til alt blir bedre, og jeg ser veldig fram til at vi skal få barn sammen. Har ønsket meg barn lenge, men samboer utsetter og utsetter og på mange måter virker det som om han er usikker på om vi skal ha barn sammen, og jeg føler at jeg sitter på gjerdet å venter hele tiden, da vi begge er snart 30 år. Jeg har ønsket barn i 4 år, men han er ikke klar. Han vet aldri om han blir klar, noe som gjør meg usikker. Han sier at ALT skal være på stell først, men vi kommer ikke til å ha noe som helst på stell før om 5 år, og da er vi for gamle.

Nå er det jeg i forholdet som sparer penger, og som er den økonomiske, men han er den som fester og bruker opp pengene. 

Kan det være at jeg ikke er bra nok for samboer?

Ts

 

Anonymkode: 55840...d48

[Gjest Klokkeblomst90]

Det er ikke enkelt

[Sirah]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og takk for svar.

Jeg ønsker å prøve noe annet, å det er snakk om at jeg skal begynne på ny utdanning neste høst. Men før den tid er det behandling og tid for hvile, da jeg er utbrent dessverre. 

Ja, jeg går tur med hunden hver dag, flere ganger daglig, og jeg har vært å trent på treningstudio, så jeg er allerede på vei til å trene mer. 

Ts

Anonymkode: 55840...d48

Det er jo kjempebra  Ei venninne var også utbrent og måtte finne seg et annet yrke. Hun hadde også noe psykiske og kroppslige plager. Hun ba om å få et sånt avklaringskurs mens hun gikk til behandlinger. Hun var der bare noen få timer i uken (1,5-2t fordelt på 2 dager tror jeg, men dette er jo sikkert forskjellig) og det var bare samtaler rundt hennes helsesituasjon og i samråd med avklaringen fant hun et nytt yrke som hun fikk støtte til utdanning til  Hun var storfornøyd iallefall! Bare noe du kan ha i bakhodet