Gå til innhold
AnonymBruker

Hvor lang tid bruker en mann på å gå videre?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker   4 090 257 6 270 335
AnonymBruker

Jeg er en kvinne som egentlig har følelser for en, men jeg har en jævlig angstlidelse så jeg ikke tør møte han en gang. Føler meg med en gang for lite bra for ham, at hvis vi blir sammen så vil andre jenter prøve å innlede forhold til han for å "redde" han fra meg. Jeg skalnoppsøke hjelp for å finne ut om jeg kan ha fått ptsd eller om jeg har aspergers eller noe. Har jeg as er jeg redd jeg bør ligge unna forhold, da man har en slags "forbannelse" over seg som gjør at en mann til slutt ikke orker å holde ut. 

Vi har hatt kontakt i et år ca. Ikke sammenhengende, men han har gjenopptatt den ved å spørre hvordan jeg har det og slik. Bor langt fra hverandre, men han fikk vite at jeg skulle dit for en stund siden og begynte å skrive mer til meg da jeg kom. Betyr det st han ville varme opp kontakten for treff? Jeg tør ikke spørre om det nå fordi jeg føler han har gått videre. Jeg har vært her i tre uker uten å spurt han om å gå ut, selv om han spurte sist jeg var her og da jeg kom. Men da spurte han så sent at jeg nesten ble litt trist. Han spurte kl 23.30 eller noe (vet ikke om det er noe å henge seg opp i men). Men han sitter hardt i hjertet. Venninna mi her sier "du kommer ingen vei om du ikke gjør det". Jeg sa at "denne kjærligheten jeg føler er bare tull! Den går over en gang, det er bare en teit følelse". Hun"kjærlighet er det som gir ting mening. Jeg kunne ikke ignortert den slik som du". S jeg vet ikke... føler liksom han har en annen nå. Jeg har ikke sett det, men føler det.

Anonymkode: de9c1...844

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker   4 090 257 6 270 335
AnonymBruker

Jeg kan ikke fortelle om du skal ta kontakt med han eller ikke. Det er bare du som vet.. Den som intet våger intet vinner! Likevel så kan det jo hende at du har gode grunner til å tvile. 

En gang rev jeg ut hjertet for en som bare avviste meg og den siste gangen skjønte jeg at jeg ikke klarte mer - og om personen tar kontakt igjen så vet jeg ikke om jeg kommer til å si ja, for jeg klarer ikke å gå igjennom det samme nedfallet på nytt igjen. Du har definitivt relasjonsvansker og frykt, men alt kan ikke skyldes på angsten, jeg har også angst/relasjonsfrykt men jeg klarte å gjøre det beste jeg kunne. Det kan du også..Og ingen bør kreve mer enn du klarer. Det er umulig. Relasjonsfykten forsvinner ikke over natten, det er et problem som er der og tar tid å bearbeide. Men første steg kan være å bestemme deg for om du vil ha kontakt med denne personen, andre steg bør være å kontakte en privat psykolog

Det er ikke alltid like åpentlys hvor slikt kommer fra.. Jeg kjenner mennesker som har vokst opp i et trygt hjem med foreldre som har vært sammen livet ut, søsken som har hatt langvarige forhold, og likevel klart å skapt en sønn/datter med relasjonsfrykt. Du trenger ikke å ha det sånn, og du er ikke en dårlig person fordi du har det sånn. 

Det var en som engang fortalte meg (kunne lese meg ganske godt) at grunnen til at jeg blir sånn er fordi jeg bryr meg for mye. 

Anonymkode: f4dfb...fec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 090 257 6 270 335
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke fortelle om du skal ta kontakt med han eller ikke. Det er bare du som vet.. Den som intet våger intet vinner! Likevel så kan det jo hende at du har gode grunner til å tvile. 

En gang rev jeg ut hjertet for en som bare avviste meg og den siste gangen skjønte jeg at jeg ikke klarte mer - og om personen tar kontakt igjen så vet jeg ikke om jeg kommer til å si ja, for jeg klarer ikke å gå igjennom det samme nedfallet på nytt igjen. Du har definitivt relasjonsvansker og frykt, men alt kan ikke skyldes på angsten, jeg har også angst/relasjonsfrykt men jeg klarte å gjøre det beste jeg kunne. Det kan du også..Og ingen bør kreve mer enn du klarer. Det er umulig. Relasjonsfykten forsvinner ikke over natten, det er et problem som er der og tar tid å bearbeide. Men første steg kan være å bestemme deg for om du vil ha kontakt med denne personen, andre steg bør være å kontakte en privat psykolog

Det er ikke alltid like åpentlys hvor slikt kommer fra.. Jeg kjenner mennesker som har vokst opp i et trygt hjem med foreldre som har vært sammen livet ut, søsken som har hatt langvarige forhold, og likevel klart å skapt en sønn/datter med relasjonsfrykt. Du trenger ikke å ha det sånn, og du er ikke en dårlig person fordi du har det sånn. 

Det var en som engang fortalte meg (kunne lese meg ganske godt) at grunnen til at jeg blir sånn er fordi jeg bryr meg for mye. 

Anonymkode: f4dfb...fec

Mener du her at jeg kan bli avvist selv om fyren har følelser? Fordi jeg har avvist? Eller at jeg kan risikere å bli avvist fordi han aldri hadde følelser? Virker kanskje litt treig nå da :)

Anonymkode: de9c1...844

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 090 257 6 270 335
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du her at jeg kan bli avvist selv om fyren har følelser? Fordi jeg har avvist? Eller at jeg kan risikere å bli avvist fordi han aldri hadde følelser? Virker kanskje litt treig nå da :)

Anonymkode: de9c1...844

Min opplevelse kan ikke tale for din. Men selvsagt kan du bli avvist. Det er en risiko vi alle må ta :) 

Anonymkode: f4dfb...fec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×