Hunden min er død. Er i sorg og har skyldfølelse :(p

[AnonymBruker]

Hei, måtte avlive hunden min for noen dager siden etter at hun ble akutt syk. Prøvene hos dyrlegen viste at hun hadde diabetes, nyresvikt og betennelse på bukspyttkjertelen  Hun var så svak og dårlig og hadde liten sjangse til å overleve og måtte ha flere dagers intensivbehandling om de skulle prøvd å redde henne. Det var en tung avgjørelse, men det eneste rette var avlivning. Ville ikke at hun skulle lide unødvendig i flere dager...

Men jeg klarer ikke å slutte og gråte. Tenker på at jeg aldri får se henne igjen. Får aldri se hennes glade ansikt, den logrende halen.. Aldri høre henne bjeffe, gå tur med henne, kose med henne, leke med henne... Det gjør så utrolig vondt...

Også er det denne skyldfølelsen jeg har om at hvis jeg hadde tatt henne med til dyrlegen tidligere, så kunne hun kanskje overlevd...

Hun har alltid vært frisk som en fisk, men alltid noe hormonell og litt rar etter løpetid. For noen måneder siden da hun var i en hormonell periode etter løpetid, så drakk hun kjempemye vann i et par dager. Siden det ga seg etter et par dager, så tenkte jeg at det ikke var noe farlig og at det bare var noe hormonelt. Samme skjedde for noen uker siden da hun var hormonell etter løpetid igjen... Og igjen gjorde jeg ingen ting.

Jeg føler meg så dum og helt forferdelig for at jeg ikke gjorde noe, at jeg ikke en gang ringte. Hadde jeg gjort det så kunne det hele vært ungått. Ihvertfall det verste. Det og drikke vann kan være et symptom på diabetes, så om bare diabetesen hadde vært oppdaget tidsnok... 

Jeg er bare så utolig lei meg... Hvis jeg noen gang får meg en ny hund, så skal jeg aldri gjøre samme feilen igjen.

En annen ting er at jeg er lei meg for at jeg ikke var flinkere til å gå tur med henne. Var oftest at mannen gjorde det siden jeg jobber mest av oss og når jeg er hjemme tar jeg meg mest av barnet vårt. Men jeg kunne likevel gått tur med henne mye oftere. Jeg tenkte faktisk en del på at jeg skulle bli flinkere til å gå tur med henne siste tiden før hun døde, og plutselig var det for sent. Hun ble 8 år gammel. Jeg savner henne så mye

Anonymkode: c2e05...b42

[AnonymBruker]

Så utrolig trist å høre, TS </3

Men det høres ut som at hunden din fikk mye kjærlighet, og hadde et fint liv da hun levde. Det å bli akutt syk kan skje alle, også mennesker, og det er veldig lett å være etterpåklok. 

Så heldig du er som har vært så glad i et dyr, det er ikke alle som får oppleve så sterk kjærlighet til en firbent bestevenn. Og du gjorde ditt beste, mer kan man ikke be om. Det tror jeg hunden din var klar over <3

Anonymkode: 0800b...622

[tussi84]

Jeg tenkte lenge sånn som deg etter jeg måtte avlive en av kattene mine.

Denne katten ble mest sannsynlig påkjørt. Det er ingen bevis på det men dyrlegen antok det. Kattene hadde vært ute den dagen, og den det gjelder fant jeg bak huset. Han var våken men kunne verken gå høre eller se virket det som. Så jeg fikk akutt dyrlege time.

De mente at katten hadde fått slag.. og røntgen viste masse indre blødninger. Mens de hadde hatt han til røntgen så hadde han også fått kramper som de klarte å stoppe. Katten min var så dårlig tilstand at jeg hadde to valg. 1. Operere katten men dyrlegen regnet ikke med at han kom til å overleve narkosen engang, og prognosen for at han ville bli bra var dårlig. 2. La katten få slippe.

Jeg valgte det siste. I mange mnd etterpå gikk jeg rundt slik som deg. Jeg lurte på om jeg hadde tatt det riktige valget. Jeg lurte på hvorfor jeg hadde sluppet kattene ut akkurat den dagen selv om det var noe jeg hadde gjort flere ganger før og det hadde gått bra. Jeg måtte jo være verdens mest slemme dyreeier når jeg ikke hadde prøvd alt. For dyrlegen hadde jo nevnt operasjon..

Etter en tid så innså jeg det at når dyrlegen anbefaler dyr å slippe så er det for en god grunn. Å avlive folks sine kjæledyr er en av de verste tingene de vet om da de vet hvor glad folk er i dyrene dine.  Og hvis katten min hadde mot all formodning overlever narkosen til operasjon.. hadde han vært den samme ? Nei jeg tror ikke det. Basert på det så tok jeg riktig valg den dagen selv om det var vondt. Katten min hadde et lykkelig og verdig liv så lenge han levde og han fikk en fin avslutning med de han stod aller nærmest rundt seg.

Jeg savner den katten veldig ofte fortsatt men jeg har tro på at vi forenes med våre kjære når vi også blir borte både mennesker og dyr som vi har vært glad i.

Du må ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke oppdaget det før. Det hjelper deg ingenting. Prøv heller å tenke på hvor gode minner dere har sammen. 

Klem 

[AnonymBruker]

Dyrleger er vant til at eiere bekymrer seg for mye. Å drikke mye er et tegn, men vil tro du hadde fått beskjed om å se det an et par dager og da hadde det jo løst seg selv.

Hunder er glad i turer uansett hvem som blir med. Hun var nok mest glad for å ha deg tilstede i det daglige og at du sørget for at hun fikk turer

If it should be that I grow frail and weak,
And pain should keep me from my sleep,
then you must do what must be done
For this, the last battle, can’t be won.
 
You will be sad, I understand,
Don’t let the grief then stay your hand,
For this day more than all the rest
Your love and friendship stand the test.
 
We’ve had so many happy years,
What is to come can hold no fears.
You’d not want me to suffer so;
When the time comes, please let me go.
 
Take me where my needs they’ll tend
And stay with me, if you can, to the end.
Hold me firm and speak to me
Until my eyes no longer see.
 
I know in time, you will see,
It is a kindness you do for me.
Although my tail its last was waved,
From pain and suffering I’ve been saved.
 
Don’t grieve that it should be you,
Who must decide this thing to do,
We’ve been so close, we two, these years;
Don’t let your heart hold any tears.

Anonymkode: b2498...d7b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Det føles litt bedre, men er fortsatt så lei meg  

Hunden har don sagt då og si aldri vært sp syk  at hun har trengt å dra til veterinæren. Kanskje bare to ganger i løpet av sitt liv, og da var det mest for at jeg var litt hysterisk.

Da hun begynte å vise at hin var syk forrige helg, så trodde jeg at det skulle gå over av seg selv. Ble veldig bekymra da hun begynte å kaste opp. Da ringte jeg til veterinæren. Jeg tenkte at hun fortsatt hadde så god almennstilstand at det kunne vente til mandagen, men jeg tok så feil, for på mandagen ble hun så dårlig at hun hadde mistet livsgnisten  Jeg er bare så utrolig lei meg for at jeg ikke tok henne med i helga istedet. Stakkars jenta mi

Anonymkode: c2e05...b42

[wintergirl]

Skjønner du har det vondt,ts. Vet hvordan du har det.  Vil bare gi deg en klem Det vil bli bedre med tiden.

[Østlandsfrue]

Måtte avlive katten min i natt etter den falt ca 10 meter ned fjellskrent. Kroppen var knust. Men etter tips fra naboer (noen hadde sett ham falle og satt opp lapp)fant vi ham heldigvis og fikk ham hjem og dro selvsagt rett til veterinær. Det var ikke noe å gjøre.

Hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt, jeg tuter jo værre enn ungene. Jeg har vært sykemeldt lenge og han var der hele tida. Tasset i hælene på meg hele tida. Lå inntil meg når jeg hadde vondt. Han var der i en vanskelig tid❤️

[wintergirl]

3 timer siden, Østlandsfrue skrev:

Måtte avlive katten min i natt etter den falt ca 10 meter ned fjellskrent. Kroppen var knust. Men etter tips fra naboer (noen hadde sett ham falle og satt opp lapp)fant vi ham heldigvis og fikk ham hjem og dro selvsagt rett til veterinær. Det var ikke noe å gjøre.

Hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt, jeg tuter jo værre enn ungene. Jeg har vært sykemeldt lenge og han var der hele tida. Tasset i hælene på meg hele tida. Lå inntil meg når jeg hadde vondt. Han var der i en vanskelig tid❤️

[Duftavsommerregn]

På 25.8.2017 den 18.10, AnonymBruker skrev:

Men jeg klarer ikke å slutte og gråte. Tenker på at jeg aldri får se henne igjen. Får aldri se hennes glade ansikt, den logrende halen.. Aldri høre henne bjeffe, gå tur med henne, kose med henne, leke med henne... Det gjør så utrolig vondt...

Også er det denne skyldfølelsen jeg har om at hvis jeg hadde tatt henne med til dyrlegen tidligere, så kunne hun kanskje overlevd...

Det er alltid tungt å miste et dyr man har blitt veldig glad i, jeg tenker slik at denne gode vennen din har hatt et veldig godt liv sammen med deg, og nå gikk det mot slutten. Når jeg vurderte om jeg skulle skaffe meg et kjæledyr så vurderte jeg jo det faktum at de lever betraktelig kortere en mennesker normalt sett. Det er 10-15 år så er det slutt, jeg har iallefall den holdningen at det er verdt alle gledene, så må  man bare ta den triste tiden når det er slutt. Livet er jo slik uansett, man kan ikke la være å bli glad i noen fordi man er redd for sorgen om individet forsvinner. Da blir livet ulidelig trist, og klandre seg selv for "hadde jeg gjort slik og slik så hadde" er bare tanker som kommer, men som aldri er relevante faktisk. Dyrene kan ikke si hvordan de har det, og når tiden er inne så må man gjøre det som må gjøres.

[Østlandsfrue]

Huff sånt er så vondt.  Spesielt når skyldfølelsen også er der. 

Men det høres ut som du var glad i hunden din og gjorde alt du kunne for den❤️Føler med deg.

[Anciol]

Fant katten min død i kurven sin i vår, den bare lå der og var død! Tok den til dyrlege det viste seg at den hadde kreft på lungene med spedning! Merket ingenting på at den var syk! Og iløpet av de 4 siste årene har jeg måtte si farvel til to hunder, Fluffy måtte avlives pga uhelbredelig kreft! Og hannhunden Knorry ( bilde) var så gammel og utslitt at han ikke orket mere i en alder av 16 år! Og dermed lot vi han sovne inn ! Sørger fortsatt over hundene og katten, ! En varm kondolanse til deg TS

[Hjertefisk]

Mange gode tanker til deg TS. Det er utrolig vondt nå, men det blir bedre. Dumt å høre at du har så mye skyldfølelse. Jeg er sikker på at du var ei flink og snill hundemamma! Hun fikk jo 8 fine år sammen med deg. Jeg har også mistet et kjært dyr og følte mye skyld for alt det dumme jeg gjorde og ikke gjorde sammen med det. Det er vanlig tror jeg. Uansett hvor godt man behandler dyret. Jeg kan trøste deg med at når sorgen har lagt seg så vil du sette pris på - og tenke tilbake på - mange fine minner av hunden din.