Noen flere her som nesten har mista barna sine noen gang??

[AnonymBruker]

Min toåring var ca en halv meter unna å bli meid ned av en varebil.

Anonymkode: 28680...f54

[AnonymBruker]

Datteren min lå i koma etter et selvmordsforsøk. 

Anonymkode: 767b3...393

[AnonymBruker]

Barnet mitt var alvorlig syk, høy crp og fikk blodforgiftning. Han hadde pustestans, og måtte ligge 2 grusomme døgn på overvåkning med pustehjelp. Før dette hadde vi kjempet en kamp for at lege og legevakt skulle ta det alvorlig.. Før en annen lege så på han, og fikk sendt han rett til sykehuset. 

 

 

Anonymkode: ef533...206

[AnonymBruker]

Jeg "mistet" barnet mitt fordi han var søkk vekk og tatt sin egen vei. Vi lette og lette og lette, jeg ble helt fra meg av håpløshet men greide ikke å la være å lete selvfølgelig. Overalt! Varslet nabo osv. men nei, borte var han, en hel time, det var den grusomste opplevelsen jeg noen gang har hatt, så etter den gangen har jeg passet godt på han når han var liten. Vi fant han igjen gående på veien alene. Gjett om det var en mamma som var kjapp! Tror aldri jeg har løpt så fort for å hente han og knuge han godt inntil meg.

Anonymkode: 2d9d7...dea

[Sunnfjording]

To ganger jeg dreit seriøst på draget med førstemann, falt ned fra sengen og kunne truffet et fantastisk stygt hjørne på et møbel, og glemte bremsen på barnevognen så den rullet av sted og nesten kjørte utfor en kant.

 

Man føler seg rimelig verdiløs etterpå ja, heldigvis er lykken stort sett bedre enn forstanden.

[AnonymBruker]

Besvimte med mini i bæresjal. Full panikk da jeg våknet oppå ham. Måtte på sykehuset og la ham ligge på overvåkning siden han hadde slått hodet og jeg ikke visste hvor lenge jeg hadde vært ute av det. Sluttet med bæresjal etter det, fikk støkken i meg.

Anonymkode: 077e5...1c3

[Gjest GT-R]

Når han var noen mnd gammel satt han i barnestol i baksetet, jeg i passasjersetet og mamma kjørte. Vi snakket sammen og mamma stod kanskje ekstra lenge i veikrysset for å høre etter hva jeg sa.(var ingen andre biler der). Vi kom fra en vei og skulle inn på en forkjørsvei. Det kommer en bil på denne forkjørsveien plutselig i en helt sinnsyk fart. Den klarte nesten ikke å holde seg på veien, den krenget og sjanglet bortover i sikkert 150 km/t ++. Begge satt bare å måpte og klarte ikke å kjøre videre før etter noen minutter. Hadde mamma kjørt 2 sec før hadde vi blitt drept alle sammen med sikkerhet. Bilen hadde truffet rett i sida der babyen min satt.

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget at stesøster på 8 prøvde å drukne 1 åringen, fikk heldigvis stoppet henne, men hendelsen gjorde at jeg måtte begynne hos psykolog for å håndtere hendelsen og 8 åringen. spesielt hvor svart 8 åringen var i øynene når jeg oppdaget det og hvordan hun aldri visste tegn på anger kommer til å bli med meg resten av livet. 

Anonymkode: 41760...5c9

[A4-livet]

Da eldste var to år syklet han rett over en vei, bilen som kan stanset noen få cm fra han. Jeg løp jo etter han, ganske gravid, og ropte STOPP men han bare fortsatte. Landet i grøfta helt uskadd. Da kom det noen tårer fra både meg og ene naboen som delvis så hva som skjedde (hun så ikke at han ikke ble truffet, så bare bilen som stod akkurat der han hadde syklet og gutten som lå i grøfta). Heldigvis har han ikke prøvd noe liknende etterpå

[AnonymBruker]

Greide å koke over en gryte med suppe. Det fosskoket og rant ned på tre sider av benken og gulvet var fullt av glovarm suppe/kraft.  Ettåringen sto i nærheten, hadde han vært nærmere hadde han blitt skadet for livet hvis det hadde rent over han. Får vondt i magen av å tenke på det. 

Anonymkode: f864e...d28

[AnonymBruker]

Uff..for noen sterke historier! Så godt å høre at det gikk bra med barna deres! Til deg som mistet barnet i magen, det er jeg utrolig lei meg for! Håper du har det bra og at tiden leger dine sår. det er ganske fattige ord å komme med i en sånn situasjon, det vet jeg. God klem til deg! 

Jeg setter pris på at dere deler! Dere får meg på bedre tanker. Vi er jo bare mennesker. Jeg har gått rundt med angst i dag. Det knyter seg i hele kroppen. gutten min er ikke redd for noe! Han skal teste absolutt alt han møter på sin vei! Er fryktelig redd for at noe sånt skal skje igjen. 

Klemmer til dere alle sammen!!

ts

Anonymkode: 935af...fa1

[Gjest]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg, personangrep og svar til dette.

Ann Christin, mod

Endret 24. august 2017 av Gjest

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppdaget at stesøster på 8 prøvde å drukne 1 åringen, fikk heldigvis stoppet henne, men hendelsen gjorde at jeg måtte begynne hos psykolog for å håndtere hendelsen og 8 åringen. spesielt hvor svart 8 åringen var i øynene når jeg oppdaget det og hvordan hun aldri visste tegn på anger kommer til å bli med meg resten av livet. 

Anonymkode: 41760...5c9

Fy flate! Det barnet hadde aldri mere fått lov til å være alene sammen med minstebarnet! Lyser kommende psykopat lang vei. Hadde aldri ville følt meg trygg. 

Anonymkode: e5633...ed8