Hva er lykke, hvorfor er vi ikke fornøyde?

[AnonymBruker]

Vi lever i en fantastisk luksustilverelse - et jordisk paradis, det har vi gjort en stund nå.
De aller fleste mennesker i vesteuropa har det bedre enn adelen på midten av 1800-tallet.

Og likevel er vi ikke fornøyde. Aldri er flere vært psykisk syke. 

Er materiell velstand oppskrytt?

Anonymkode: fa79c...fb5

[Hoppetaujenta]

Jeg er ganske fornøyd, men er kanskje i det underlige mindretallet som klarer meg med det jeg har.
    Så er det nevnt.   

[AnonymBruker]

Kulturell hjernevasking og sykelig samfunn

Ellers så er lykkelig noe ma må bestemme seg for å være akkurat nå- selv om man ikke har alt man vil ha. Det er bare en selv som står i veien for å føle seg bra

Anonymkode: bf666...05d

[Gjest JesusElskerAlle]

Jeg tror personlig at materialistisk velstand ikke nødvendigvis føre til lykke. Det kan være positivt i tilfeller der man er syk og trenger hjelp (kan ligge på sykehus eller få psykiatrisk behandling), eller til å ha penger til mat, klær og til å gjøre hyggelige ting, men for mye materialisme tror jeg i flere tilfeller kan føre til at man glemmer mennesket. Man er ikke like mye sammen som før (mer distanserte), og kjærligheten for enkeltmennesket kan fort drukne når samfunnet fokuserer på utseende, rikdom og reklame for skjønnhetsprodukter. 

[Forundret..]

Lykken er det å være fornøyd.

 

[AnonymBruker]

Vi vet strengt ikke om det er flere psykisk syke nå enn før. Fokus på psykisk helse og behandlingstilbud er relativt nytt. Man fanger opp mye mer, mye tidligere enn man gjorde før.

Anonymkode: 19838...020

[Gjest NotNaomi]

Tror mange tror forventninger til dem er store. Alt skal være så "vellykket",og så sliter folk fordi de tror de gjør det rette. Uten å finne ut hva en selv egentlig vil og ønsker. Selvtillit og selvsikkerhet er nøkkelen. Vis at du har stolthet,gå med hodet høyt og gi en laaang dag i hva andre må mene og tro. De gjør ikke livet ditt. Du gjør selv. 

Ikke skyld på andre! Aldri! Ditt liv er ditt liv,og det er en ansvarlig for selv. Sant som det er skrevet her faktisk. Ikke tro på fasader. Tro på deg selv og smil til verden. Selv om den kan skule tilbake:-D

[Belima]

Jeg tror at mange lar seg blende av blogger, instagram, snap, fb mm. Folk legger ut glansbilder av hverdager som ikke stemmer overens med egen hverdag. Selv antar jeg at de færreste alltid har det ryddig, har hundre jern i ilden, barn som er med på flere aktiviteter og i tillegg til å ha masse egentid. Selvfølgelig har de også krevende jobber. For de fleste er det ikke mulig å leve opp til en sånn hverdag, noe som kan gjøre at en føler seg misslykket og ikke strekker til.
De fleste småbarnsforeldre i full jobb har det så hektisk at de må se gjennom fingrene med litt rot og til og med tar skippertak når de får besøk for at huset skal se nogenlunde ut. Disse familiene som lever sånn, tror jeg har det best. De trenger ikke late som om alt er perfekt.

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Belima skrev:

Jeg tror at mange lar seg blende av blogger, instagram, snap, fb mm. Folk legger ut glansbilder av hverdager som ikke stemmer overens med egen hverdag. Selv antar jeg at de færreste alltid har det ryddig, har hundre jern i ilden, barn som er med på flere aktiviteter og i tillegg til å ha masse egentid. Selvfølgelig har de også krevende jobber. For de fleste er det ikke mulig å leve opp til en sånn hverdag, noe som kan gjøre at en føler seg misslykket og ikke strekker til.
De fleste småbarnsforeldre i full jobb har det så hektisk at de må se gjennom fingrene med litt rot og til og med tar skippertak når de får besøk for at huset skal se nogenlunde ut. Disse familiene som lever sånn, tror jeg har det best. De trenger ikke late som om alt er perfekt.

Det ekte er alltid det beste. Ikke perfekt :-) bra innlegg syns jeg.

[Gjest JesusElskerAlle]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet strengt ikke om det er flere psykisk syke nå enn før. Fokus på psykisk helse og behandlingstilbud er relativt nytt. Man fanger opp mye mer, mye tidligere enn man gjorde før.

Anonymkode: 19838...020

Mye sant i det. Jeg vet selv at jeg hadde slitt om jeg hadde levd for 50-100 år siden også, mest sannsynlig enda mer enn det jeg gjør nå. Det var ikke like god kunnskap om omsorgssvikt, traumer og min psykiatriske diagnose, så jeg hadde nok ikke fått hjelp i den grad jeg gjør nå. Nå kan jeg få psykiatrisk behandling, oppfølging og støtte av nav om dette er nødvendig. 

[AnonymBruker]

Flere synspunkter?

Anonymkode: d2104...789

[AnonymBruker]

Fprdi relasjoen til andre mennesker er det som gjør mennesker lykkelige eller ulykkelige. Materiell velstand gir deg glede til en viss glad, men ikke lykke. I dag er egoismen, kravstorheten, utenforskapen og ondskapen sterkere enn før. I alle fall i det lokale samfunnet, kanskje ikke mtp at det var mer krig.

Anonymkode: 70d31...652

[AnonymBruker]

For meg er lykke det å finne glede i de små, hverdagslige ting. En kopp kaffe om morgenen, høstvinden som blåser gjennom håret på vei til jobb, en av mine favorittsanger på radioen... for det er hverdager det er mest av, og klarer man finne glede i de små ting, så vil man også oppleve glede ganske ofte.

Materiell velstand er overvurdert i den forstand at det alltid vil finnes noen som har mer enn deg. Så om du alltid sammenligner deg med de som har mer, og alltid fokuserer på hva du ikke har, så blir du aldri lykkelig. Men tar du et steg tilbake og klarer å verdsette alt du faktisk har, samt finne glede over de små ting, da har du kommet langt.

Anonymkode: ebaa7...9fa

[AnonymBruker]

En kombinasjon av individets høye forventninger til livet, en felles forventning om at befolkningen som nå har alle muligheter åpne faktisk benytter seg av dem og blir vellykkede mennesker, for mye tid til og sosial aksept for å kjenne etter hvordan man har det, og økende forskjeller blant folk. Kanskje også det at oppveksten nå strekker seg langt inn i tjueårene. Når voksne mennesker dulles med som de var barn, og mamma og pappa beskytter dem fra ubehageligheter, blir de ikke like vant til motgang og kampen for tilværelsen som generasjonene før dem var.

Anonymkode: 4143f...851

[AnonymBruker]

Mange lever i en tilværelse med hodet sitt godt stappa opp i egen rumpe, der de skaper seg en fantasivirkelighet, om hvor bra alle har det. Jeg vet om mange som vokste opp med alkoholiserte/voldelige foreldre, som vokste opp i fattigdom stor nok til at de til tider måtte gå sulte til sengs, og frokost var det heller ikke. Som vokste opp under foreldrenes traumer, som kom fra deres foreldre, som opplevde krigen, eller den nådeløse kampen for å bygge opp økonomisk velstand selv, som gjorde at de ikke var i stand til å være til stede emosjonelt, eller fysisk. Og med grådighet som sliter familier fra hverandre. Slumstasjonen og fattighuset har gjenoppstått, det er matutlevering av frivillige organsasjoner og kirke, som er i økning, og likevel klarer enkelte å stenge helt ute en ubehagelig virkelighet de ikke gidder å forholde seg til, og så undres de over at alt er så rart. 

Anonymkode: 3152f...887

[AnonymBruker]

Fordi ting har fått andre verdier og denne utviklingen går fortere enn vi rekker å tilpasse oss. Og i tillegg er ting veldig unaturlig. Vi skal gjøre alt for å ikke eldes. Er jo skjønnhetsfokus og kroppsfokus til de grader. "10 tips til å holde alderen på avstand". 

Og ikke minst, livet handler mer om konkurranse enn kjærlighet. Altså, konkurranser... Miss Norway, miss universe, top model, forsidejakten, bodybuilding, verdens mest sexy kvinne topp 50. Antall likes på instagram. Karakterer på skolen. Hvem er best? Best meg her best meg der..

Anonymkode: 7116d...82b

[AnonymBruker]

Materiell velstand betyr ikke noe for tilfredshet med mindre man snakker om fattigdom i en grad at basalbehov ikke er dekket. Da er penger relatert til lykke. Materiell velstand er ingen garanti for å få dekket andre helt menneskelige behov som omsorg, tilhørighet, og kjærlighet. Mangel på sånt gjør folk langt mer ulykkelig enn at de ikke har råd til ferie.

Anonymkode: a3aa7...a0e

[Blodets rett]

På 11.8.2017 den 20.30, AnonymBruker skrev:

Vi lever i en fantastisk luksustilverelse - et jordisk paradis, det har vi gjort en stund nå.
De aller fleste mennesker i vesteuropa har det bedre enn adelen på midten av 1800-tallet.

Og likevel er vi ikke fornøyde. Aldri er flere vært psykisk syke. 

Er materiell velstand oppskrytt?

Anonymkode: fa79c...fb5

Som en annen sa lenger opp her, så vet vi strengt tatt ikke noe om hvor mange psykisk syke det var tidligere, da dette er noe relativt nytt å kartlegge, behandle og fokusere på. Vi kan for eksempel bare anta, med nokså høy grad av sannsynlighet, at det var mange psykisk syke blant bygdeoriginaler og filleproletariatet på attenhundretallet, selv om de den gangen ikke ble anerkjent som psykisk syke.

At vi lever i en fantastisk luksustilværelse og et materielt jordisk paradis er også en sannhet med store modifikasjoner. Det er for eksempel betydelig verre å være fattig nordmann i Norge i dag enn det var på det berømte 1930-tallet, med utbredt fattigdom blant majoriteten av befolkningen.

Dette skyldes at i dagens Norge så er det et lite mindretall som er fattige, og de lever i skjul med fattigdommen sin, noe som medfører at de befinner seg utenfor samfunnet og det livet som er normalt å leve i Norge i dag.

På 1930-tallet var derimot alle fattige. Selv om de materielt sett hadde mindre enn dagens norske fattige, var de en del av et stort fellesskap. De var en del av storsamfunnet. De var en del av normalen, som var å være fattig.

Utenforskapet derimot, som følger med det å være fattig nordmann i dagens Norge, er en mye verre tilstand enn å være fattig i 1930-tallets Norge.

Det er derfor fattigdom i realiteten er relativt. Så lenge du ikke er absolutt fattig, i betydningen at du ikke sulter og har klær og tak over hodet, så betyr det mye mer hva du har i forhold til hva som er normalt i samfunnet rundt deg. Ikke hva du har i absolutte termer.

Dette ser vi også blant primitive buskmenn i Afrika, som etter vår standard er svært materielt fattige, men likevel oppgir de å være lykkeligere enn oss. Noe som selvfølgelig skyldes at hva de har er normalen i deres samfunn. De kjenner ikke til noe annet. Alle har det samme der, og de er alle en materielt likeverdig del av samfunnsfellesskapet.

Når det er sagt har ikke jeg noe romantisk ønske om at Norge skal bli som buskmannsamfunnet i Afrika, snarere tvert imot, for jeg liker faktisk datamaskinen min og internettilkoblingen min, men jeg mener det er viktig å ta lærdommen fra buskmennene i Afrika i forhold til vårt syn på fattigdom og hva fattigdom er.

[AnonymBruker]

Det er historisk sett vinnere, og det har særlig mye å si for menn, som har fått flest barn. Vi har genene til de som har vunnet, så vi er genetisk disponert for å ville vinne. Det gjør man ikke hvis man er fornøyd med det man har.

Anonymkode: 7d578...f4e