Noen med erfaring om å slutte med hasj?

[AnonymBruker]

Jente 19

Jeg har de siste 2 årene blitt "psykisk" avhengig av hasj, tror jeg. De fleste sier det er umulig å bli avhengig av hasj, ettersom det er et plantemiddel. Men, jeg føler selv at jeg er avhengig. Jeg klarer nesten ikke gå 1 dag uten å røyke det.. 

Jeg skammer meg veldig og har utrolig lyst å slutte. Men det vanskelige er at jeg får utrolig sterk angst når jeg prøver å slutte. Da spesielt når det er skole. Det som motiverer meg til å bli ferdig med skoledagen er en joint når jeg kommer hjem.

Jeg har diagnosen sosial angst, å den har selvfølgelig blitt værre etter jegt ble avhengig. 

Så, er det noen som har gode råd til å slutte?

Anonymkode: 965ef...d69

[AnonymBruker]

Du kan godt bli avhengig av et plantemiddel. Opiumsvalmuen er som kjent også meget fysisk vanedannende, samt tobakk, sukker m.m. Slik du beskriver det, virker det som om du har rett i at du har utviklet en ganske sterk psykisk avhengighet til cannabis. Jeg har selv avvent meg med dette, men brukte det i utgangspunktet langt sjeldnere. så det gjaldt mere å lære seg å unnvære de mer spektakulære opplevelsene enn å avstå fra de angstdempende virkningene. Men jeg innså at det hemmet konsentrasjons- og innlæringsevnen og derfor var lite smart å kombinere med utdannelse. Som så mange andre endringsprosesser tok det ca. et års tid, før jeg hadde fått det så mye på avstand at det ikke fristet lengre. I denne perioden ungikk jeg bevisst situasjoner hvor jeg antok at jeg kunne bli eksponert for det. Etter hvert fant jeg tilsvarende glede og spenning i andre opplevelser.

Det er ikke sikkert at det er like enkelt for deg å unngå situasjoner hvor du kan komme borti det og komme ut av det daglige mønsteret. Mange har gode erfaringer med å kontakte NA (Narkomanic Anonymous) når det gjelder likemannstøtte i forhold til avvenning fra både hasj og andre illegale rusmidler. Der finnes det mange fine og reflekterte mennesker. Hvis du føler for det, kan du også kontakte rusmiddeltjenesten der du bor for å be om hjelp med dette.

Anonymkode: 7e946...3b3

[AnonymBruker]

Røyka i mange år. Ler vær gang noen sier de er avhengig, går kun på viljestyrke. Jeg spiste nesten ikke på 2 uker å var litt irritert men noe verre en det er det ikke. Har du lyst å slutte klarer du det, har du litt lyst å slutte så går det ikke ✌

Anonymkode: 02b2c...926

[AnonymBruker]

Skulle stå at når jeg slutta spiste jeg nesten ikke på 2 uker å var litt irritert. Kan også legge til at jeg hadde ubegrenset tilgang og røyket derretter.

Anonymkode: 02b2c...926

[AnonymBruker]

Man kan bli psykisk avhengig av alt så klart  I min erfaring er den beste metoden når det kommer til psykisk avhengighet å gå cold turkey. Rett og slett bare bestemmme seg for å slutte.

Anonymkode: 23b41...3a7

[AnonymBruker]

19 år og narkoman. i alle dager... 😳

Anonymkode: d7a15...f8c

[Gjest Embryo]

Jeg har erfaring med det, men jeg har ingen veldig gode råd. Jeg røyka daglig i en lengre periode, ofte flere jointer om dagen, i helgene var det morgen, middag og kveld. Toleransen økte og jeg måtte røyke mer for å få den samme rusen. Etterhvert innså jeg at det var begynt å bli et problem, men jeg synes allikevel at tanken på å slutte var vanskelig. Skulle jeg aldri mer røyke? Jeg prøvde allikevel å trappe ned for å slutte gradvis, men uten hell. Dét var dråpen for min del, jeg innså at jeg ikke hadde kontroll på rusbruken min og suget etter rus, boe jeg hele veien hadde fortalt meg selv at jeg hadde. Sluttet etter en stund helt brått, såkalt cold turkey, og hadde abstinenser i et par uker. Søvnløshet, nattesvete, manglende matlyst, kvalme og et grusomt humør. Etterhvert gikk det bedre, men savnet etter å røyke var der i månedsvis. Nå, noen år etter, er det vekk og jeg er veldig glad for at jeg slutta. Jeg er tilstede i livet mitt på en annen måte og alle pengene jeg sparer kan jeg bruke på ting som betyr noe. En hobby, klær og en blomsterbukett i uka for eksempel. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du må ville slutte før det går. Det kan være lurt å lese om hva man kan forvente, hvordan kropp og sinn kan reagere. Jeg er glad jeg gjorde det for ellers ville jeg trodd at jeg var dødssyk og i ferd med å miste forstanden.