Hvis jeg hadde vært så sikker på meg selv som jeg er på at det hviler en forbannelse over meg....

[AnonymBruker]

Så hadde jeg aldri blitt knekt psykisk eller måttet gjennomgå samme kjipe situasjonen gang etter gang. Jeg har prøvd å satse på forskjellige jobber, skoleretninger...ingenting gir trivsel. Jeg fikk meg en jobb, men så ingen fremtid i den. Så fant jeg noe jeg liker å drive med. Men her ble jeg avvist. Skal noe innafor det samme nå, men ikke så "bra". Derfor denne evige halve lykkefølelsen. Jeg er 26 år... Og fremdeles negativ til meg selv. Jeg får jo ikke til! Det jeg får til er drittjobber, hvor jeg blir eldre og eldre i jobben, kollegaene blir yngre og yngre!  Og slik gar jeg vært hele livet. Målet har vært å bli noe helt ulikt enn hva den mislykkede meg var. Men jeg er det jo fremdeles!!!  Jeg fikk drømmejobben for en gangs skyld, men ble oppsagt der nettopp fordi jeg ikke var god nok. Og nå skal jeg i ny drittjobb. Mamma liker å si "det ordner seg". Men det gjør ikke det nødvendigvis! Jeg vet ikke hvor jeg skal med dette. Jeg holder ikke ut med denne halve lykkeen hele tiden!  Skulle ikke forundre meg at jeg blir oppsagt her og...

Anonymkode: 059d4...d5a

[doremifa]

Vet ikke helt hva jeg skal si til dette, annet enn at livet ofte består av kompromisser mellom drømmene og realitetene, og at noen ganger må vi lære å akseptere og leve med de "halve lykkefølelsene".  Det betyr ikke at vi ikke skal forsette med å arbeide mot å få det bedre, men må være innstilte på å møte  noen skuffelser og frustrasjoner, på veien mot målene.. Personlig styrke innebærer bl.a. å kunne takle dette, også når en kjemper i motbakke. Det kan være noe i klisjeer som at det er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det, selv om det kan virke lettvint å si dette. De må nok lære å justere ned forventningene etter hvert som vi blir eldre, både til omgivelsene og oss selv, for de fleste av oss er slett ikke verdensmestre og gjør heller ikke lynkarriere. Men det kan være en ganske tøff prosess å innse det.

[AnonymBruker]

1 time siden, doremifa skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si til dette, annet enn at livet ofte består av kompromisser mellom drømmene og realitetene, og at noen ganger må vi lære å akseptere og leve med de "halve lykkefølelsene".  Det betyr ikke at vi ikke skal forsette med å arbeide mot å få det bedre, men må være innstilte på å møte  noen skuffelser og frustrasjoner, på veien mot målene.. Personlig styrke innebærer bl.a. å kunne takle dette, også når en kjemper i motbakke. Det kan være noe i klisjeer som at det er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det, selv om det kan virke lettvint å si dette. De må nok lære å justere ned forventningene etter hvert som vi blir eldre, både til omgivelsene og oss selv, for de fleste av oss er slett ikke verdensmestre og gjør heller ikke lynkarriere. Men det kan være en ganske tøff prosess å innse det.

Så stusselig.

Anonymkode: 059d4...d5a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så stusselig.

Anonymkode: 059d4...d5a

Det er dessverre livet. Det virker som du har ganske urealistiske forventninger til livet, og arbeidslivet. Det hviler nok ingen forbannelse over deg. Det er ikke alle som finner sin lykke i jobben. Jeg er en av dem. Har en lang og tung utdanning som jeg er glad jeg tok, men jobben i seg selv er ikke det som gjør meg lykkelig. Livet består av flere arenaer, og ikke all kan gi full uttelling hele tiden. Selv blir jeg lykkelig av det jeg driver med på fritiden, han jeg bor med, dyrene mine og opplevelser vi har sammen. Så betyr det ikke så mye at jeg ikke stråler på jobb hver eneste dag, for det er helt ok å være der. Men alt i alt er jeg ganske lykkelig. Det er også lettere å bestemme over sin egen fritid synes jeg, så her føler jeg at jeg har mer styring og mestring enn i arbeidslivet. Så kanskje du kan fokusere på noe annet enn bare jobb en stund? Jobb er et nødvendig onde, men å basere sin lykke fullt og helt på jobben innebærer høy risiko. Skaff deg flere bein å stå på

Og det er faktisk helt sant - skuffelser vil du alltid møte. Dersom vi ikke hadde kjent på negative følelser - hvordan kan vi vite når vi har det bra da? 

Anonymkode: ada12...a3d

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre livet. Det virker som du har ganske urealistiske forventninger til livet, og arbeidslivet. Det hviler nok ingen forbannelse over deg. Det er ikke alle som finner sin lykke i jobben. Jeg er en av dem. Har en lang og tung utdanning som jeg er glad jeg tok, men jobben i seg selv er ikke det som gjør meg lykkelig. Livet består av flere arenaer, og ikke all kan gi full uttelling hele tiden. Selv blir jeg lykkelig av det jeg driver med på fritiden, han jeg bor med, dyrene mine og opplevelser vi har sammen. Så betyr det ikke så mye at jeg ikke stråler på jobb hver eneste dag, for det er helt ok å være der. Men alt i alt er jeg ganske lykkelig. Det er også lettere å bestemme over sin egen fritid synes jeg, så her føler jeg at jeg har mer styring og mestring enn i arbeidslivet. Så kanskje du kan fokusere på noe annet enn bare jobb en stund? Jobb er et nødvendig onde, men å basere sin lykke fullt og helt på jobben innebærer høy risiko. Skaff deg flere bein å stå på

Og det er faktisk helt sant - skuffelser vil du alltid møte. Dersom vi ikke hadde kjent på negative følelser - hvordan kan vi vite når vi har det bra da? 

Anonymkode: ada12...a3d

Hvis skuffelser alltid vil møtes (som jeg er innstilt på), så tør jeg ikke satse. Jeg satser ikke på kjærligheten heller, fordi det venter jo tross alt en skuffelse. 

Anonymkode: 059d4...d5a