Hvor vanlig er det å krangle stygt?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest her på KG, så får jeg inntrykk av at dersom kjæresten sier ett stygt ord èn gang, så er det på hodet ut. At folk skriver at ila 15 års ekteskap osv så har mannen aldri sagt et eneste stygt ord til dem og at de bare ønsker å løfte hverandre opp og ikke dytte hverandre ned. Og det er klart greit nok det, men er det tilfellet? Om jeg skal være helt ærlig, så trodde jeg det var normalt å si et stygt ord eller gjøre en unødvendig handling når sinnet tar over. Si ting som virkelig sårer. Er det virkelig så unormalt? selvfølgelig skal man ikke gå rundt å være slemme med hverandre hele tiden, men er det ikke lov at sinnet kan ta over? Er liksom forholdet doomed om man sårer hverandre en gang i blant? Skriver folk dette pga de ikke vil innrømme at forholdet kan være vondt i blant, eller ER det virkelig så flott for majoriteten? 

http://buzzit.no/hemmeligheten-bak-et-lykkelig-forhold-som-ingen-vil-innromme/

Anonymkode: 8d787...5c6

[AnonymBruker]

Alle sammen sårer hverandre og alle kan si dumme ting. Men nei, det er slettes ikke normalt å bedrive psykisk mishanlding. 

Anonymkode: 1c5b2...db8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alle sammen sårer hverandre og alle kan si dumme ting. Men nei, det er slettes ikke normalt å bedrive psykisk mishanlding. 

Anonymkode: 1c5b2...db8

Nå er det en VISS forskjell på "å bedrive psykisk mishandling", og på å miste sinnet en gang i blant, da. Psykisk mishandling er alvorlig, å miste beherskelsen kan skje selv den beste. 

Anonymkode: 8d787...5c6

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg tror ikke så mange krangler ved å kalle hverandre ting, fordi når man kommer til det stadiet har man tapt. 

[AnonymBruker]

Det er lov å miste besinnelsen sin. Det er lov å være sint, det er lov å være lei, det er lov å være frustrert. Men det er ingen som sier at dette ikke er lov? Hvor har du lest det?

Anonymkode: f0e2b...627

[AnonymBruker]

Det er lov å miste besinnelsen sin. Det er lov å være sint, det er lov å være lei, det er lov å være frustrert. Men det er ingen som sier at dette ikke er lov? Hvor har du lest det?

Men det er en viss forskjell på å være sint på hverandre og prøve å komme til bunns, forstå hverandre..Enn å kalle hverandre stygge ting, påpeke alle feil og mangler, forandre og jage og hakke på den andre hele tiden

Anonymkode: f0e2b...627

[AnonymSjiraff]

Jeg er ikke en som krangler stygt med folk så da gjør jeg ikke det med kjæresten heller.  Prøver også å være bevisst på å aldri si noe som virkelig sårer. Sånn er kjæresten og vennene mine også. 

Så tror det går litt på personligheten til folk. Enkelte fyrer seg jo lett opp og da er det vel lett å si ting man angrer på. 

[AnonymBruker]

Det er vel stort sett menn som har mest eierandel i huset, og har høyest lønning og mulighet til å kunne holde på det. Så da er det vel du som må ut

 

Men nok om det. 

Det er vanlig å ha sånne krangler de første årene. Men etterhvert lærer man hvor dustete det er.

En slik krangel som er de første årene. Kan gå ut på at man begynner med en småting. Så for å angripe eller forsvare seg. Hagler man på med ting som har irritert deg. Eller gammelt tull som skulle vært begravet.

Etterhvert når man har lært litt av disse stygge idiotiske kranglene over noen år. Så tar man opp et tema, og bare diskuterer det. Så blir man enige eller uenige og ferdig med det. Man har lært at man ikke lager en krangel ut av det med å dra inn alt annet tull. 

Hvis det er noe du har lyst å ta opp. Bør man også vente til dagen etterpå. Slik at du har fått sovet på det. Kanskje var det bare en bagatell eller hormoner som innbildte deg noe.  

Anonymkode: 103cb...f4a

[AnonymBruker]

Jeg synes eksemplene i linken var litt sære. Kan ikke huske at jeg har gjømt unna kaker og gått sånn til verks! Men har vært nødt til å stikke ut av leiligheten og få meg frisk luft, spasere en runde i nabolaget og roe meg ned. Har også vært nødt til å både tilgi og bli tilgitt.

Men jeg er litt skeptisk til at dette skal gå helt under normalen. Var sammen med en dame som mente at man skulle kunne være sinna, kaste ting, rope, kløre, hyle og knuse ting, slamre med dørene og stille seg på bakbeina, true med å gå ut av forholdet. Dette gjør jeg aldri, aldri igjen!

Jeg og kjæresten kan være sure og krangle, følelser setter det emosjonelle i sving. Men det foregår mer sivilisert og vi står ikke å kaster dritt etter hverandre. Men vi kan fint vise den andre at man er lei, at ting er håpløst osv. Det beste er jo at jeg vet at hun blir her hos meg,så ingen av oss er redd for at betydningen av å si ifra betyr "du er så jævla teit - jeg dumper deg", med mindre noen av oss gjør noe svikefullt og umoralskt.

Vet ikke helt hvor skillet går. Krangling er normalt, men det er nok lurt å ha sunne grenser 

 

Anonymkode: 35873...a30

[AnonymBruker]

Når vi var yngre så kranglet vi ved å si stygge ting til hverandre og hadde vel egentlig som mål og såre hverandre, noe vi klarte. 

Nå så prøver vi og kommunisere, men det hender det går over i hete diskusjoner hvor vi prøver å gjøre oss forstått og at den andre ser hva som faktisk blir sagt/gjort. 

Men vi har blitt mye rundere etter som årene har gått, jeg gidder ikke å krangle for småting lengre. Og være bitchy er virkelig et dårlig trekk. 

Men det er klart vi har sagt mindre pene ting til hverandre de siste årene også. Begge har vi temperament.

Anonymkode: 734ef...6e0

[AnonymBruker]

Selvsagt er det greit å være uenige, men den artikkelen som er linket synes jeg beskriver en del passiv-aggressiv destruktiv adferd som om det er normalt. Å kaste kaker og skru opp temperaturen for å plage den andre bør ikke normaliseres, heller ikke å pakke bagen sin og gå ut døra. Selv har jeg også vært i forhold hvor jeg i kampens hete har blitt kalt så stygge ting at jeg lurer på hvorfor personen gidder å være sammen med meg, og det kommer jeg aldri til å godta igjen. Knusing av gjenstander er heller ikke greit i mine øyne, dette er vold mot gjenstander, og oppfattes underbevisst som et forstadie til, eller en trussel om vold.

I mitt nåværende forhold krangler vi også, men vi holder hos stort sett til saken vi krangler om, vi knuser ingenting, vi sier aldri stygge ting om personligheten til den andre, og dersom en av oss synes det går for langt kan vi alltid be om en klem, og la saken ligge til dagen etter. Og dersom en av oss trenger luft sier vi akkurat det, og presiserer at vi kommer tilbake, vi pakker ikke bagen og slamrer med døra og kommer slukøret tilbake etter midnatt. 

Anonymkode: 7a389...5af

[AnonymBruker]

Jeg har positiv erfaring med å bruke konflikt eller uenighet til å bli bedre kjent. Man skal ikke skyve unna behovene sine for å unngå konflikter, eller holde seg taus "for å bli elsket". Å få lettet på trykket kan være sunt, å få snakke ut kan være sunt. Å lære hverandre å kjenne, våge å være uenige og forstå hverandre bedre via en konflikt er bra. Det er viktig at man er så trygge på hverandre at det er lov å vise negative sider. 

-Men det er forskjell på å la konflikten overdøve fornuften og redusere respekten mellom dere. Å kaste gjenstander, kalle hverandre kallenavn, si stygge ting som skal såre osv gidder jeg ikke.

 

Anonymkode: 35873...a30

[AnonymBruker]

Sitat

Du vil komme til et punkt der du ligger og gråter med hodet ned i puta over den stadig manglende korka på tannkremen. Om ikke, så er du en underdanig og føyelig kone.

underdanig og føyelig kone hvis du ikke gråter over manglende kork på tannkremen?? Unnskyld meg?? 
Hvor jævlig hadde ikke livet vært om sånne småting skulle betydd så mye?? Jeg velger å ikke la småting gjøre meg deprimert. Og det gjelder ved alle sider i livet, ikke ved samboer bare. Og jeg kan love, jeg er ikke føyelig.

Anonymkode: 60e9e...833

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å miste besinnelsen sin. Det er lov å være sint, det er lov å være lei, det er lov å være frustrert. Men det er ingen som sier at dette ikke er lov? Hvor har du lest det?

Men det er en viss forskjell på å være sint på hverandre og prøve å komme til bunns, forstå hverandre..Enn å kalle hverandre stygge ting, påpeke alle feil og mangler, forandre og jage og hakke på den andre hele tiden

Anonymkode: f0e2b...627

Enig. Exen og jeg kunne krangle, men han var bare ute etter hvem som hadde skylda, pirke på ting jeg hadde sagt og gjort osv. Dra opp gamle ting, "ta hevn"/slå tilbake med samme mynt (selv om jeg ikke mente det jeg gjorde) osv. I stedet for å finne en løsning eller prøve å se saken fra begge sider. En av grunnene til at jeg slo opp. 

Jeg har ny kjæreste nå, og vi kan være uenige og litt sure på hverandre. Men vi er flinke til å kompromissere, og ellers holde kjeft om ting som ikke bidrar med noen ting som helst. Greit å si hva man føler og tenker, og at sannheten kan såre, men det handler litt om hvordan man sier det, og at man må tenke litt på at det er to stk i forholdet og ikke bare en! 

Anonymkode: ea096...ffc

[innmari-]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har positiv erfaring med å bruke konflikt eller uenighet til å bli bedre kjent. Man skal ikke skyve unna behovene sine for å unngå konflikter, eller holde seg taus "for å bli elsket". Å få lettet på trykket kan være sunt, å få snakke ut kan være sunt. Å lære hverandre å kjenne, våge å være uenige og forstå hverandre bedre via en konflikt er bra. Det er viktig at man er så trygge på hverandre at det er lov å vise negative sider. 

-Men det er forskjell på å la konflikten overdøve fornuften og redusere respekten mellom dere. Å kaste gjenstander, kalle hverandre kallenavn, si stygge ting som skal såre osv gidder jeg ikke.

Anonymkode: 35873...a30

This^

[AnonymBruker]

1 time siden, Evilposelos skrev:

Jeg tror ikke så mange krangler ved å kalle hverandre ting, fordi når man kommer til det stadiet har man tapt. 

Dette. 

Vi har vært gift i 12 år og sammen enda lenger. Vi har selvsagt hatt krangler en sjelden gang, men uansett hvor opphetet det har blitt så har vi aldri kalt hverandre stygge ting. Selv føler jeg at det har med respekt å gjøre. 

Anonymkode: 88828...f71

[AnonymBruker]

Usaklig og ikke løsningsorientert oppførsel er en dealbreaker. 

Vi kan godt diskutere saklig og være uenige, men jeg forutsetter at man oppfører seg med normal høflighet. 

Utskjelling, skriking, å kaste ting, manipulering eller tomme trusler er helt uaktuelt skal du være sammen med meg som venn eller partner.

Jeg har mange venner og er i et forhold som har vart i femten år, det er aldri vært noe tema at noen ikke har det samme synet på hva som er OK eller ikke. 

Anonymkode: e09f0...9fa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usaklig og ikke løsningsorientert oppførsel er en dealbreaker. 

Vi kan godt diskutere saklig og være uenige, men jeg forutsetter at man oppfører seg med normal høflighet. 

Utskjelling, skriking, å kaste ting, manipulering eller tomme trusler er helt uaktuelt skal du være sammen med meg som venn eller partner.

Jeg har mange venner og er i et forhold som har vart i femten år, det er aldri vært noe tema at noen ikke har det samme synet på hva som er OK eller ikke. 

Anonymkode: e09f0...9fa

Har du noe gang opplevd noen av delene da, og synes du det er like klart når man er i situasjonen? Er ikke ts , men synes det er vanskelig å se/ vite og skille slikt i svart/hvitt.. 

Hva er din formening om stillhet etter en krangel feks, der partneren er av typen som ikke snakker på noen timer/ dager igjen om annet enn kanskje trivialiteter ..? 

Spør fordi jeg oppriktig lurer og ikke er like klar på dette som du virker som du er.. 

Anonymkode: 88418...6b6

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Exen og jeg kunne krangle, men han var bare ute etter hvem som hadde skylda, pirke på ting jeg hadde sagt og gjort osv. Dra opp gamle ting, "ta hevn"/slå tilbake med samme mynt (selv om jeg ikke mente det jeg gjorde) osv. I stedet for å finne en løsning eller prøve å se saken fra begge sider. En av grunnene til at jeg slo opp. 

Jeg har ny kjæreste nå, og vi kan være uenige og litt sure på hverandre. Men vi er flinke til å kompromissere, og ellers holde kjeft om ting som ikke bidrar med noen ting som helst. Greit å si hva man føler og tenker, og at sannheten kan såre, men det handler litt om hvordan man sier det, og at man må tenke litt på at det er to stk i forholdet og ikke bare en! 

Anonymkode: ea096...ffc

Var det du skrev i første avsnittet hovedgrunnen til å slå opp? Hvor mye vektla du det.. du vil kanskje ikke dele resten av årsakene til at du du slo opp.. bare lurer på hvor stor del du syntes denne kranglingen utgjorde til at du slo opp..

Anonymkode: 88418...6b6

[Gjest GT-R]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle sammen sårer hverandre og alle kan si dumme ting. Men nei, det er slettes ikke normalt å bedrive psykisk mishanlding. 

Anonymkode: 1c5b2...db8

Here we go again..