Bergen vs Kristiansand??

[AnonymBruker]

Jeg skal flytte til enten Bergen eller Kristiansand pga jobb. Så jeg lurer på om det er noen som kan si no om de største forskjellene mellom disse byene, og positive og negative sider. Jeg er ikke student, så kommer ikke til å ha muligheten til å få et nettverk gjennom studie. Hvilken by er det lettest for unge voksne å bli kjent med nye folk, er Bergensere eller søringer mest åpne for nye venner? Vet at været er veldig forskjellig, men det er av mindre betydning. 

Anonymkode: 389a4...6f1

[AnonymBruker]

I Kristiansand er det nærmest umulig å få venner. Bergen vet jeg ikke.

Anonymkode: 8e9c4...d00

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Kristiansand er det nærmest umulig å få venner. Bergen vet jeg ikke.

Anonymkode: 8e9c4...d00

Takk for svar. Kan jeg spørre hvorfor du mener at det er sånn? Og om du tenker at Kristiansand er verre sånn sett enn andre plasser i Norge? 

Anonymkode: 389a4...6f1

[AnonymBruker]

Jeg kommer opprinnelig fra en by på vestlandet, men har tilbrakt mye tid i Bergen og bor nå i Kristiansand. Kan fortelle litt om hva jeg har erfart, men syns at det er viktig å påpeke at hvem du selv er, hvor sosial du er, hva du er vant med osv. spiller mye inn når det kommer til trivsel i de forskjellige byene.

Bergen er en veldig fin by. Jeg trivdes veldig godt der da jeg bodde der. Syns at bergensere er veldig lette å bli kjent med, men de kan være ganske direkte og noen vil kanskje synes at de er litt brautende og på grensen til frekke. Jeg er vant til det fordi de er ganske like der jeg kommer fra, men til og med jeg syns at det kan bli litt mye. Bergen får minus for mye dårlig vær (dersom du bryr deg om sånt), men det er en nydelig by når det er pent. Men jeg holdt på å klikke av bergensdialekta til slutt, så jeg er egentlig glad for at jeg flytta derfra.

Har bodd i Kristiansand i snart 10 år nå, og jeg eeelsker Kristiansand. Jeg er veldig glad i storby, men type Oslo kan bli for slitsomt over lang tid. Da er Kristiansand en fin mellomting. Mye fint vær, by-følelse, mange muligheter for fine naturopplevelser, helt OK kollektivtransport, gode kultur- og restaurant-tilbud og det virker som om folk har det veldig harmonisk og greit her. Men: jeg syns at det er veldig vanskelig å få venner her. Nå har jeg svigerfamilie her, plus litt venner som jeg har fått gjennom mannen min (som kommer herfra), men da jeg studerte var det stort sett folk fra utenbys som jeg ble kjent med. Har hørt flere som sier at sørlendinger er vanskelige å komme innpå. De lever liksom sitt eget liv og er fornøyde med det, og virker lite interessert i å få flere bekjentskap. Men når man først blir kjent med noen, så er de veldig greie. De er avslappa og rolige. For en vestlending kan de virke overfladiske og litt sånn "gå rundt grøten", men det kommer nok mest av at man er forskjellige og det er en vanesak.

Nå skjærte jeg veldig mange over en kamb her, beklager til alle bergensere og kristiansandere. Men det var kun for å få frem poenget mitt. Håper det var litt til hjelp 

Anonymkode: 566a0...976

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Kan jeg spørre hvorfor du mener at det er sånn? Og om du tenker at Kristiansand er verre sånn sett enn andre plasser i Norge? 

Anonymkode: 389a4...6f1

På meg virker det som om de ikke er interresert i å bli kjent med nye, jeg gikk på skole der UIA, prøvde å bli kjent med folk. Men følte meg avvist.

Anonymkode: 8e9c4...d00

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På meg virker det som om de ikke er interresert i å bli kjent med nye, jeg gikk på skole der UIA, prøvde å bli kjent med folk. Men følte meg avvist.

Anonymkode: 8e9c4...d00

Det er nok litt sånn hos endel, dessverre.

Jeg er fra Kristiansand, og har bodd både i Oslo og Bergen. Jeg vil si det er like vanskelig å bli kjent med lokalbefolkning alle steder, de jeg kjenner de stedene er ikke derfra(bortsett fra hjembyen min Kristiansand).

Om du vil bli kjent med nye må du være ganske aktiv uansett hvor du bor - stille på alle lønningspilser, være frivillig i en aktivitet som pågår i grupper(altså ikke en til en kontakt) osv. Det gjelder uansett hvor du bor, egentlig. Og det kommer jo veldig an på arbeidsplassen - og om alle der er Familien AS(= mindre tid til å være sosial) eller har endel yngre.

Anonymkode: 426c0...c45

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer opprinnelig fra en by på vestlandet, men har tilbrakt mye tid i Bergen og bor nå i Kristiansand. Kan fortelle litt om hva jeg har erfart, men syns at det er viktig å påpeke at hvem du selv er, hvor sosial du er, hva du er vant med osv. spiller mye inn når det kommer til trivsel i de forskjellige byene.

Bergen er en veldig fin by. Jeg trivdes veldig godt der da jeg bodde der. Syns at bergensere er veldig lette å bli kjent med, men de kan være ganske direkte og noen vil kanskje synes at de er litt brautende og på grensen til frekke. Jeg er vant til det fordi de er ganske like der jeg kommer fra, men til og med jeg syns at det kan bli litt mye. Bergen får minus for mye dårlig vær (dersom du bryr deg om sånt), men det er en nydelig by når det er pent. Men jeg holdt på å klikke av bergensdialekta til slutt, så jeg er egentlig glad for at jeg flytta derfra.

Har bodd i Kristiansand i snart 10 år nå, og jeg eeelsker Kristiansand. Jeg er veldig glad i storby, men type Oslo kan bli for slitsomt over lang tid. Da er Kristiansand en fin mellomting. Mye fint vær, by-følelse, mange muligheter for fine naturopplevelser, helt OK kollektivtransport, gode kultur- og restaurant-tilbud og det virker som om folk har det veldig harmonisk og greit her. Men: jeg syns at det er veldig vanskelig å få venner her. Nå har jeg svigerfamilie her, plus litt venner som jeg har fått gjennom mannen min (som kommer herfra), men da jeg studerte var det stort sett folk fra utenbys som jeg ble kjent med. Har hørt flere som sier at sørlendinger er vanskelige å komme innpå. De lever liksom sitt eget liv og er fornøyde med det, og virker lite interessert i å få flere bekjentskap. Men når man først blir kjent med noen, så er de veldig greie. De er avslappa og rolige. For en vestlending kan de virke overfladiske og litt sånn "gå rundt grøten", men det kommer nok mest av at man er forskjellige og det er en vanesak.

Nå skjærte jeg veldig mange over en kamb her, beklager til alle bergensere og kristiansandere. Men det var kun for å få frem poenget mitt. Håper det var litt til hjelp 

Anonymkode: 566a0...976

Takk for utfyllende svar  

Anonymkode: 389a4...6f1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok litt sånn hos endel, dessverre.

Jeg er fra Kristiansand, og har bodd både i Oslo og Bergen. Jeg vil si det er like vanskelig å bli kjent med lokalbefolkning alle steder, de jeg kjenner de stedene er ikke derfra(bortsett fra hjembyen min Kristiansand).

Om du vil bli kjent med nye må du være ganske aktiv uansett hvor du bor - stille på alle lønningspilser, være frivillig i en aktivitet som pågår i grupper(altså ikke en til en kontakt) osv. Det gjelder uansett hvor du bor, egentlig. Og det kommer jo veldig an på arbeidsplassen - og om alle der er Familien AS(= mindre tid til å være sosial) eller har endel yngre.

Anonymkode: 426c0...c45

Hva syns du som har bodd i Bergen generellt om Bergen da?

Anonymkode: 389a4...6f1

[ViljaH]

Jeg liker Bergen og vestlendinger veldig godt. Jeg hadde likevel valgt Kristiansand pga været. Deilige sørlandet. Så lagt meg skikkelig i selen for å skape sosialt nettverk.

[Solivagant]

Bergensere er av erfaring veldig lett å bli kjent med, og mang er veldig direkte. 

[Cata]

Har venner som har flyttet til Bergen og det virker som de ganske greit fikk seg en omgangskrets der, har også bekjente som har flyttet FRA Kristiansand, -delvis med den begrunnelse at det var "umulig å bli kjent med folk der". Har ingen egen erfaring med noen av stedene, men vet Kristiansand har rykte på seg for å være en håpløs by å være innflytter til. 

[AnonymBruker]

Ang. venner i Kristiansand kan det være et tips å prøve Facebook-gruppa Venneklubben Kristiansand:

https://www.facebook.com/groups/220190198077971/

Det er alle slags mennesker der, ikke bare unge.

Anonymkode: 92a9e...20d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Cata skrev:

Har venner som har flyttet til Bergen og det virker som de ganske greit fikk seg en omgangskrets der, har også bekjente som har flyttet FRA Kristiansand, -delvis med den begrunnelse at det var "umulig å bli kjent med folk der". Har ingen egen erfaring med noen av stedene, men vet Kristiansand har rykte på seg for å være en håpløs by å være innflytter til. 

Så kjipt å høre, lurer på hvorfor det er slik at Kristiansand skiller seg ut her.. Men takk for svar, det var det jeg var "redd" for.

Anonymkode: 389a4...6f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ang. venner i Kristiansand kan det være et tips å prøve Facebook-gruppa Venneklubben Kristiansand:

https://www.facebook.com/groups/220190198077971/

Det er alle slags mennesker der, ikke bare unge.

Anonymkode: 92a9e...20d

Det var et godt tips, takk

Anonymkode: 389a4...6f1

[AnonymBruker]

Har bodd i Bergen i 7 år og det eneste minuset for min del er været, men man blir vel vant til det også 😝 Ellers vil jeg si at byen har en varierende befolkning pga studentene og innflyttere fra både utenfor og innenfor Norge som også gjør at folk er åpne til å bli kjent med hverandre. Synes byen er veldig flott og man kan alltids bli kjent med nye folk om viljen er der 😊

Anonymkode: ee555...591

[AnonymBruker]

Noen som har noen flere inputs?  

Anonymkode: 389a4...6f1

[Barnavregnbuen]

Jeg flyttet fra Telemark til Kristiansand for 2 år siden. Synes byen er fantastisk, akkurat passe stor etter min smak. Mye uteliv, gode restauranter, også synes jeg Baneheia og ravnedalen trekker endel opp. Veldig fint med skog midt i byen! Synes også sørlandssenteret er allright, og liker at jeg kan velge senter/by, alt etter humøret. 

Når det er sagt har heller ikke jeg funnet meg noen venner her, men her må jeg nok ta endel av det på egen kappe. Jeg er noe introvert av natur blant annet. Jeg må si meg delvis enig i at sørlendinger ikke er så lette å komme innpå, med mindre du er religiøs da. De virker å være litt sånn at når de har funnet sin gjeng, så er det de vennene de vil ha, og ferdig med det Jeg vet dog ikke om det egentlig er så enestående, vi nordmenn har vel aldri vært kjent for å være verdens mest åpne/ekstroverterte folk. Jeg vil absolutt anbefale Kristiansand! Jeg tenker også at om man prøver å gjøre en skikkelig innsats for å få en sosial sirkel, så er det mulig det krever kanskje bare noe mer av deg enn det hadde andre steder. 

[AnonymBruker]

Jeg innbiller meg at det vil bli lettere å bli kjent med folk fra Bergen. Byen er større, og det er mange innflyttere der, både nordmenn og utlendinger. I en større by er det også større sjanse for at du finner noen som er lik deg selv, i tillegg vil det være flere som er på utkikk etter det samme som deg, nemlig venner.

Anonymkode: d7346...2e3

[AnonymBruker]

Jeg er fra Bergen, bor i Oslo, med inngiftet familie fra Sørlandet.

Om ikke været er superviktig, ville jeg valgt Bergen. (Været stopper ikke bergensere fra å være ute, men ikke alle fikser regn). Årsaken til valg av Bergen er bl.a. de generelle; større by, større fritids- og kulturtilbud, flere typer mennesker, flere innflyttere, større takhøyde og frihet, flere flighter til utlandet. I tillegg de spesielle; gode turmuligheter for ski og fjell, samt at bergensere er åpne og utadvendte. Direkte ja, men opplever dem som utilgjort og lett å lese. 

Krsand kjenner jeg kun gjennom besøk og slekt. Den blide sørlendingen er veldig tiltalende, jeg liker også dialekten (kaster vel i glasshus her 😄), men det er tre ting jeg ikke liker; byen er veldig konservativ, umoderne, det er mye religion og dessuten kan den blide sørlendingen bli litt tvungen - føler at det å være kritisk og direkte setter dem helt ut. "Alt" skal være gemyttlig hele tiden, og siden ikke livet er slik at alt er gemyttlig, blir det påtatt og noe tilgjort. Vet at dette er veldig generaliserende og at det er flust med unntak, det er likevel mitt inntrykk at det er et hovedtrekk ved kulturen. Ang konservativ: Ingen steder er det mer attraktivt for kvinner å være hjemmeværende. Da blir mannens inntekt, hus og hjem statussymboler. Det virker som det er her man finner de mest ihuga cupcakesbakende 50-talls wannabe-husmødrene i Norge. Dette tiltaler jo noen, så det spørs jo hva du liker selv. Og om du finner venner som matcher deg, så blir jo dette mindre viktig. Det kan nok være viktig for valget hvilken arbeidsplass du får og hvor sosiale dine kolleger er.

Lykke til med valget! 

Anonymkode: c3dd5...72e

[Gjest Sisti]

Jeg har bodd i begge byer. Foretrekker helt klart Kristiansand, Bergen har jeg vel nesten utviklet et hat-forhold til. Liker ikke den byen! Men bergensere er nok hakket enklere å bli kjent med. Viktig å huske på at vi nordmenn generelt er litt vanskelige, jeg syns ikke Kristiansand skiller seg sånn veldig ut sånn sett (jeg har bodd flere steder i landet). Og det har mye med tilfeldigheter å gjøre, og hva slags folk man tiltrekker seg. De sørlendingene jeg kjenner er langt mer åpne, sprelske og LITE konservative sammenlignet med bergenserne jeg kjenner - men det handler jo om hvilket miljø jeg havnet i i Kristiansand. Og sånt er så tilfeldig, du må møte en riktig person, og plutselig er du i en flott omgangskrets. Det skjedde aldri i Bergen... 

Jeg ville kanskje tatt mer utgangspunkt i hva du ønsker å drive på med, interesser, hvilket miljø er det for det i byene du vurderer. Elsker du å gå i fjellet i all slags vær er Bergen tingen. Er du mer interessert i å være delaktig i en menighet er Kristiansand tingen. For å sette det på spissen. Ingen av sørlendingene jeg ble kjent med er religiøse. Men tenk litt gjennom hva du tror du søker. Det er to veldig ulike byer. 

Jeg har selv bosatt meg på Vestlandet igjen, og skjønner egentlig ikke hvorfor denne landsdelen er bebodd i det hele tatt. Møkkavær!