Hvordan si at jeg ikke vil dra på ferie likevel, uten å oppgi grunn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kjæreste, som avlyste våres tur, bare noen få timer før vi skulle reise. Så ville han ikke at jeg skulle reise, for han var jo syk stakkars, så jeg burde jo passe på han. Ikke fikk jeg med meg noen på så kort varsel heller. Han dumpet jeg. En ting er at han slet med angst, og ikke ville dra. Men da må han gi beskjed om det i god tid før. Og måneden før, hadde han reist til utlandet på guttetur, uten noe problem.

Anonymkode: 67ee9...4fd

[Gjest Solstråletårer]

Jeg har ikke angst eller noe i den duren. Men ja jeg har sittet å vurdert å ikke dra på tur. Pga stress at det er slirsom. . Men jeg er bare ikke så spontant . Fikk tatt meg i nakken og dro.  Hadde det fint jeg. Ble veldig sliten men det var en god opplevelse.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en kjæreste, som avlyste våres tur, bare noen få timer før vi skulle reise. Så ville han ikke at jeg skulle reise, for han var jo syk stakkars, så jeg burde jo passe på han. Ikke fikk jeg med meg noen på så kort varsel heller. Han dumpet jeg. En ting er at han slet med angst, og ikke ville dra. Men da må han gi beskjed om det i god tid før. Og måneden før, hadde han reist til utlandet på guttetur, uten noe problem.

Anonymkode: 67ee9...4fd

Da var kanskje du den som utløste angsten og det var like godt at det ble slutt? Mens gutta kanskje hadde større forståelse av hvordan han hadde det?

Angst dukker opp av en årsak. Ja, eksponeringsterapi hjelper. Men man bør ikke eksponere seg for ting som er faktisk farlig. Man bør gå i skogen selv om man er redd for huggorm. Men man bør ikke gå inn i et rom fullt av farlige slanger.

Det som er farlig er alle de tingene som gjør at mennesker føler de ikke kan være seg selv fullt ut av en eller annen grunn. Det er derfor jeg sier at dere som dumper kjærestene deres hvis de sliter, er de samme som utløser angsten.

Trusler er aldri bra. Det å måtte gå på nåler for å unngå å bli dumpet, er aldri bra.

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis kjæresten din blir sur og dumper deg fordi du har kvaler for å dra så er han ikke noen kjæreste. Det virker som du har litt angst. Har det selv. Men ikke avlys og unngå turen, da blir det bare verre. Legg om planene for hva turen skal inneholde og hvordan tilrettelegge for at det blir en bra tur. Snakk om det med kjæresten, fortell hvordan du har det og finn ting dere gjøre som blir hyggelig. Er han oppriktig glad i deg og vil at du skal ha det bra på tur så blir han med på å planlegge noe som er koselig og noe å se frem til. 

Anonymkode: f3bda...97a

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var svar til en annen bruker. Bruk øynene dine! Bruk hodet ditt! LES! 

Jeg er enig i alt dette, men det å si ta deg sammen, skjerp deg og dra, er IKKE eksponeringsterapi!

Det er mennesker som de som svarer i tråden her som bidrar til fordommer mot psykiske lidelser, som gjør at de som sliter unngår å oppsøke hjelp. Det svaret du kom med her er fint, men det var en annen jeg skrev til  

Anonymkode: a89e0...106

Å gjøre ting man angsten sier at man ikke kan er eksponeringsterapi. Det er slik jeg har kvittet med 90% av angsten min, og det har fungert. Hvordan noen kan føle seg stigmatisert på bakgrunn av disse rådene, og attpåtil unngå å søke hjelp på bakgrunn av dem, det skjønner jeg faktisk ikke. 

For TS å utfordre seg selv mens hun er sammen med favoritt-mennesket sitt (kjæresten), er faktisk en god idè. Hun må kanskje fortelle ham litt mer konkret om hva hun sliter med, slik at han lettere har forståelse for at hun må trekke seg litt tilbake, men det er en viktig del av å minske angsten uansett. At noen du er nær vet at du sliter, kan faktisk gjøre angsten litt mindre bare det. 

Jeg er forresten ikke den du først siterte, jeg synes bare vedkommende har noen gode poenger.

Anonymkode: 0b331...f3f

[Måbarefåsiat...]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi man med angst trenger eksponering, og fordi angst nettopp snevrer inn mestringsfeltet mer og mer dess flere ting man unngår. Og det bør man få hjelp til.

Ved å unngå turen gir TS enda mer mat til angsten. Hun bør også få henvisning til psykolog for eksponeringstrening, men villigheten hennes for å jobbe med det virker dessverre ikke tilstede enda. Mulig det må et samlivsbrudd eller krise til før hun opplever at det er verdt å stå i ubehaget eksponering jo gir.

Anonymkode: e2882...e05

Jøss!

Her renner det på med diagnoser og behandlingsformer... ts har ikke lyst til å dra på ferie og det som det medfører. Noen ganger er det bare så enkelt.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da var kanskje du den som utløste angsten og det var like godt at det ble slutt? Mens gutta kanskje hadde større forståelse av hvordan han hadde det?

Angst dukker opp av en årsak. Ja, eksponeringsterapi hjelper. Men man bør ikke eksponere seg for ting som er faktisk farlig. Man bør gå i skogen selv om man er redd for huggorm. Men man bør ikke gå inn i et rom fullt av farlige slanger.

Det som er farlig er alle de tingene som gjør at mennesker føler de ikke kan være seg selv fullt ut av en eller annen grunn. Det er derfor jeg sier at dere som dumper kjærestene deres hvis de sliter, er de samme som utløser angsten.

Trusler er aldri bra. Det å måtte gå på nåler for å unngå å bli dumpet, er aldri bra.

Anonymkode: a89e0...106

Var ikke jeg som trigget angsten hans. Og jeg truet da aldri med å dumpe han. Nå var det og flere grunner til at det ble slutt mellom oss. Han behandlet meg ikke spesielt bra den siste tiden. Selv om jeg behandlet han veldig bra. Nå er jeg ikke en person som maser, truer eller lignende. Og viser forståelse for ting.

Her gikk det heller på at kompisene, ville ikke forstått og akseptert angsten hans, så da følte han at han måtte dra. Mens jeg forsto, derfor kunne han egentlig behandle meg som han ønsket, for jeg ville jo bare være der. Men den funker ikke, da han startet å behandle meg dårlig. Og turen kunne han fint avlyst før. For jeg pratet og med han noen uker før, om han var sikker på at han orket turen. For jeg kunne bare finne noen andre å reise med. Men han ønsket jo ikke at jeg skulle reise uten han.

Anonymkode: 67ee9...4fd

[AnonymBruker]

Selv om jeg har flydd noen ganger nå, er jeg fremdeles redd for å fly. Synes både avgang og ankomst er ekle.

Vi er nesten alltid sammen med hans venner. Har ikke lyst til å være sammen med dem hver dag. Blir for mye. Når vi gjør ting sammen, har jeg ikke lyst til å invitere de andre med på alt. Vil ha privatliv. Er også lei av at det bare er jeg som gjør rent.

Vanskelig å ta opp tin med ham også, for han begynner alltid å slrike, når jeg motsier ham. Det liker jeg ikke. Jeg skriker aldri til ham.

Anonymkode: f0bda...fe8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å gjøre ting man angsten sier at man ikke kan er eksponeringsterapi. Det er slik jeg har kvittet med 90% av angsten min, og det har fungert. Hvordan noen kan føle seg stigmatisert på bakgrunn av disse rådene, og attpåtil unngå å søke hjelp på bakgrunn av dem, det skjønner jeg faktisk ikke. 

For TS å utfordre seg selv mens hun er sammen med favoritt-mennesket sitt (kjæresten), er faktisk en god idè. Hun må kanskje fortelle ham litt mer konkret om hva hun sliter med, slik at han lettere har forståelse for at hun må trekke seg litt tilbake, men det er en viktig del av å minske angsten uansett. At noen du er nær vet at du sliter, kan faktisk gjøre angsten litt mindre bare det. 

Jeg er forresten ikke den du først siterte, jeg synes bare vedkommende har noen gode poenger.

Anonymkode: 0b331...f3f

Ja, men at du har klart det, betyr ikke at alle klarer det. Jeg har slitt selv, og for min del hjelper det ikke å eksponere meg for det jeg tror jeg er redd for. Det er langt mer komplekst enn som så. 

At enkelte av dere er redd for huggormer og edderkopper fordi de er så ekle, hjelper ikke nevneverdig for de som har blitt truet på livet, sett folk dø, kanskje drept noen selv. 

Det er bare så patetisk at mennesker som ikke har opplevd stort i livene sine, foruten å ikke få sjokomelk da de var fire og å ha kjærlighetssorg da de var tretten, skal drive og belære andre om at det bare er å gjøre sånn eller slik.

Det er ikke bare å gjøre sånn eller slik.

 

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jøss!

Her renner det på med diagnoser og behandlingsformer... ts har ikke lyst til å dra på ferie og det som det medfører. Noen ganger er det bare så enkelt.

Amen!

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var ikke jeg som trigget angsten hans. Og jeg truet da aldri med å dumpe han. Nå var det og flere grunner til at det ble slutt mellom oss. Han behandlet meg ikke spesielt bra den siste tiden. Selv om jeg behandlet han veldig bra. Nå er jeg ikke en person som maser, truer eller lignende. Og viser forståelse for ting.

Her gikk det heller på at kompisene, ville ikke forstått og akseptert angsten hans, så da følte han at han måtte dra. Mens jeg forsto, derfor kunne han egentlig behandle meg som han ønsket, for jeg ville jo bare være der. Men den funker ikke, da han startet å behandle meg dårlig. Og turen kunne han fint avlyst før. For jeg pratet og med han noen uker før, om han var sikker på at han orket turen. For jeg kunne bare finne noen andre å reise med. Men han ønsket jo ikke at jeg skulle reise uten han.

Anonymkode: 67ee9...4fd

Du vet fint lite om angst hvis du tror at du ikke utløste den. Du skriver jo her at kompisene stilte krav, mens du ikke gjorde det. Du var en person som ikke satte krav, og mest sannsynlig var det grenseløshet som trigget akkurat hans angst.

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg har flydd noen ganger nå, er jeg fremdeles redd for å fly. Synes både avgang og ankomst er ekle.

Vi er nesten alltid sammen med hans venner. Har ikke lyst til å være sammen med dem hver dag. Blir for mye. Når vi gjør ting sammen, har jeg ikke lyst til å invitere de andre med på alt. Vil ha privatliv. Er også lei av at det bare er jeg som gjør rent.

Vanskelig å ta opp tin med ham også, for han begynner alltid å slrike, når jeg motsier ham. Det liker jeg ikke. Jeg skriker aldri til ham.

Anonymkode: f0bda...fe8

Da hadde jeg satt foten tydelig ned og ikke funnet meg i at min egen kjæreste som liksom skal bry seg om meg oppfører seg slik. Bare la han reise og kose seg med venner. Eller du kan jo booke om hotellet hvis det lar seg gjøre? Og heller dra på kosetur med ei god venninne og gi blanke i han dusten som ikke bryr seg om deg. 

Anonymkode: f3bda...97a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vet fint lite om angst hvis du tror at du ikke utløste den. Du skriver jo her at kompisene stilte krav, mens du ikke gjorde det. Du var en person som ikke satte krav, og mest sannsynlig var det grenseløshet som trigget akkurat hans angst.

Anonymkode: a89e0...106

Mener ikke at du nødvendigvis utløste angsten, altså. Men heller at det at du så bastant avviser det, tyder på at du har liten forståelse av hva som kan utløse det.

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg har flydd noen ganger nå, er jeg fremdeles redd for å fly. Synes både avgang og ankomst er ekle.

Vi er nesten alltid sammen med hans venner. Har ikke lyst til å være sammen med dem hver dag. Blir for mye. Når vi gjør ting sammen, har jeg ikke lyst til å invitere de andre med på alt. Vil ha privatliv. Er også lei av at det bare er jeg som gjør rent.

Vanskelig å ta opp tin med ham også, for han begynner alltid å slrike, når jeg motsier ham. Det liker jeg ikke. Jeg skriker aldri til ham.

Anonymkode: f0bda...fe8

Du har det rett og slett ikke bra sammen med han. Da er det ikke rart du er redd for å dra på ferie. 

Dump han og kom deg unna! Det er det beste du kan gjøre for din egen helse. Ferien din uten han kommer til å bli så bra, selv med et lavt budsjett og i hettegenser i sofaen!   

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

Ja, dere som er tilhengere av eksponeringsterapi og å ta seg sammen og skjerpe seg, nå kan dere bare sitte der med skjegget i postkassa.

Dere ville aldri sagt slike ting dersom dere visste at kjæresten skrek til henne og ikke tok hensyn.

Da ville dere ha anbefalt å dumpe han, og i verste fall anbefalt henne å dra på et krisesenter. Dere ville i alle fall ikke bedt henne om å skjerpe seg og tåle enda mer, fordi det bare er sunt å eksponere seg for det man er redd for.

Tenk litt!

Bruk huet!

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet fint lite om angst hvis du tror at du ikke utløste den. Du skriver jo her at kompisene stilte krav, mens du ikke gjorde det. Du var en person som ikke satte krav, og mest sannsynlig var det grenseløshet som trigget akkurat hans angst.

Anonymkode: a89e0...106

Wow, for et godt eksempel på ansvarsfraskrivelse. Det er alltid alle andre som har skylden, ikke sant? Herregud.

Anonymkode: d75bf...e8d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dere som er tilhengere av eksponeringsterapi og å ta seg sammen og skjerpe seg, nå kan dere bare sitte der med skjegget i postkassa.

Dere ville aldri sagt slike ting dersom dere visste at kjæresten skrek til henne og ikke tok hensyn.

Da ville dere ha anbefalt å dumpe han, og i verste fall anbefalt henne å dra på et krisesenter. Dere ville i alle fall ikke bedt henne om å skjerpe seg og tåle enda mer, fordi det bare er sunt å eksponere seg for det man er redd for.

Tenk litt!

Bruk huet!

Anonymkode: a89e0...106

Nåja. Her fikk ikke TS den støtten hun ønsket, så da smurte hun litt tykt på i et senere innlegg. Veldig vanlig. 

Hadde disse tingene vært fakta, hadde hun nevnt de i startinnlegget. 

Anonymkode: f3bdc...f49

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, for et godt eksempel på ansvarsfraskrivelse. Det er alltid alle andre som har skylden, ikke sant? Herregud.

Anonymkode: d75bf...e8d

Når man har angst så er det faktisk det, ja. Men fint han slapp unna.

Anonymkode: a89e0...106

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men at du har klart det, betyr ikke at alle klarer det. Jeg har slitt selv, og for min del hjelper det ikke å eksponere meg for det jeg tror jeg er redd for. Det er langt mer komplekst enn som så. 

At enkelte av dere er redd for huggormer og edderkopper fordi de er så ekle, hjelper ikke nevneverdig for de som har blitt truet på livet, sett folk dø, kanskje drept noen selv. 

Det er bare så patetisk at mennesker som ikke har opplevd stort i livene sine, foruten å ikke få sjokomelk da de var fire og å ha kjærlighetssorg da de var tretten, skal drive og belære andre om at det bare er å gjøre sånn eller slik.

Det er ikke bare å gjøre sånn eller slik.

 

Anonymkode: a89e0...106

Det er også patetisk at du hopper til konklusjoner om min angst, og bagatelliserer den som "redsel for huggormer eller edderkopper", og det bidrar definitivt ikke positivt til noe som helst. 

For ordens skyld har jeg vokst opp med narkomane foreldre, blitt utsatt for grov omsorgssvikt og overgrep, sett min mor bli voldtatt gjentatte ganger, funnet en død person på badet hjemme, blitt truet på livet av en person med kniv og blitt fysisk psykisk mobbet gjennom hele barndommen. Men det er klart, mitt største problem har nok alltid vært min redsel for edderkopper!

På bakgrunn av dette føler jeg at jeg kan si at eksponeringsterapi er verdt et forsøk, for det hjalp faktisk enormt for meg. At det ikke hjalp for deg gir deg på ingen måte rett til å snakke nedlatende til meg eller andre som anbefaler det, eller å begatellisere angsten vår. 

Angående nye opplysninger gitt av TS, så forholder jeg meg til den informasjonen jeg har når jeg skriver, ikke all mulig informasjon jeg kan/ikke kan få senere. Hadde TS skrevet at kjæresten var en hensynsløs dust i HI, så hadde jeg anbefalt henne å komme seg bort fra kjæresten, men det gjorde hun ikke. 

Anonymkode: 0b331...f3f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nåja. Her fikk ikke TS den støtten hun ønsket, så da smurte hun litt tykt på i et senere innlegg. Veldig vanlig. 

Hadde disse tingene vært fakta, hadde hun nevnt de i startinnlegget. 

Anonymkode: f3bdc...f49

Nåja, her utøvde mennesker en perfekt oppvisning av dumskap. Så er det de selv som unnviker og fraskriver seg ansvaret etter å først ha anklaget andre for det. Veldig vanlig.

Hadde hun skrevet det i startinnlegget hadde ikke de som svarte måttet bruke huet, og dermed hadde avsløringen av dumskapen heller ikke kommet så godt til syne og vært så morsom å se på for oss andre.

Trådstarter, du er en kunstner!  

Anonymkode: a89e0...106