Uansvarlig å flytte med barn i to år for å studere?

[AnonymBruker]

Svigers mener det er svært negativt for barnet på fire år og flytte til en annen by i to år slik at mor (jeg) kan ta den masterutdanningen jeg alltid har drømt om. Planen er å flytte tilbake etter endt utdanning på våren slik at barnet får begynne i 1.klasse her vi bor nå. De mener at han da ikke kjenner noen på skolen og det kan oppleves som svært belastende. De foreslo at jeg flyttet alene og pendlet hjem i helgene så kunne de hjelpe mannen med barna på 1 og 4 år i mellomtiden. Det tar 8 timer med bil. I mine øyne er det helt uaktuelt å flytte fra så små barn og mener jeg bør gripe sjansen nå når jeg endelig har kommet inn på dette studiet. Det er ikke sikkert sjansen byr seg senere og jeg ville heller ikke flytte når barnet har begynt på skole. Mannen vil bli med å flytte så lenge han får seg jobb i den andre byen. 

Hva ville du gjort? Er det traumatisk for barnet om vi flytter vekk i to år? Vi har bodd på samme plass siden han var født så det vil bli hans første flytting. 

Anonymkode: 2ab54...e45

[AnonymBruker]

Å pendle så barnet mister moren sin i hverdagen i to år er da langt mer traumatisk for ungen enn å flytte... makan. Svigerforeldrene dine er helt på tur. 

Det er selvsagt litt dumt at barnet blir revet opp med roten to ganger, men det er da verken unormalt eller voldsomt traumatisk. Det går nok helt fint. Det er da mange som skifter bolig i småbarnstiden, ofte flere ganger, uten at ungene får varige arr på de sarte små sjelene sine av den grunn. 

Flytt og studer, med hele familien, sier nå jeg. 

Anonymkode: afa80...47f

[Dove]

Nei, det er absolutt ikke noe problem. Barn tilpasser seg raskt. Nevøen min kjente ingen da begynte på skolen, selv om de ikke hadde flyttet. De fleste som gikk i barnehagen hans sognet til en annen skole enn det han gjorde. Han syns det var litt skummelt de første par dagene, men så gikk det over. 

Svigerforeldrene dine er for øvrig helt sprø. Det er da mye verre å (delvis) flytte fra barna enn at barna skal flytte med foreldrene! Bor svigers i nærheten av dere nå? For i så fall tipper jeg de først og fremst er opptatt av å beholde barnebarna i nærheten...

[AnonymBruker]

Eh! Ville mye heller flyttet med barna enn å ukependle!! For barna vil det være en mye større belastning å vær borte fra sin mamma så mye enn å flytte sammen med hele familien. Det er jo egentlig et ideelt tidspunkt å gjøre det på iom at ungene ikke har begynt på skole enda. De vil jo dessuten få litt ro på seg iom at dere skal bo to år på det andre stedet. Jeg kjenner ei som ukependlet i to år og som da hadde barn på 1 og 4 år hjemme. Jeg så hvor mye både hun og ungene gikk glipp av; de små øyeblikkene i hverdagen, en skoleavslutning her, en foreldrekaffe der...og ungene savnet mamma. Synes det er en mye bedre løsning at hele familien flytter og tenker at du er heldig som har muligheten til det. Vår eldste kjente ingen andre barn de han begynte på skolen, men det gikk kjempebra. Kanskje dere kan få til noen treff med noen barn han skal begynne på skolen med, i feriene sånn at det er noen kjente fjes når han starter? Det hjelper sikkert masse. Ville absolutt gått for din løsning her!

Anonymkode: 08ff3...9d4

[AnonymBruker]

Ja de bor 5 min unna nå. Jeg sa til mannen at de sa det helt sikkert fordi de ikke ville at barna skulle flytte fra de.. Men det ville ikke han innrømme. Han mente de var oppriktig bekymret for barnet om vi flyttet. Så takk for svarene dere❤. Da ble jeg litt lettere til sinns. Dette er noe jeg virkelig ønsker, men vil såklart ikke at barna skal bli skadelidende. 

-ts

Anonymkode: 2ab54...e45

[Vera Vinge]

Jeg ville aldri ukependlet med så små barn, hvertfall. Jeg kjenner en som gjorde det, og hun angrer voldsomt på det, for hun mistet så mye mer enn hun hadde tenkt på forhånd da hun tenkte mest på å klare å gjennomføre det. For barna var det et voldsomt savn. Så jeg ville mye heller flyttet, og det er jo du og mannen som må bli enige, ikke du og svigers. Dersom det er dette du virkelig har drømt om og som sikkert også vil ha noe å si for dine jobbmuligheter familiens økonomi, ville jeg flyttet, når mannen din i utgangspunktet også er positiv. 

[Vera Vinge]

Er det forresten mulig å flytte tilbake til hjemstedet litt før sommeren året før barnet begynner på skole? Noen jeg kjenner gjorde det, sånn at skolestarteren rakk å gå i barnehage med de hun skulle begynne på skole sammen med et par mnd før sommerferien, sånn at overgangen til skole skulle gå lettere.

[AnonymBruker]

Det kan hende det er mulig for meg å flytte hjem til jul og skrive masteroppgaven herfra. Da blir vi borte i 1,5 år. Problemet er at mannen må bytte jobb og det kan ta tid. Men det er kanskje en mulighet at mannen fortsetter i jobben i den nye byen og da er det bare positivt at vi flytter tilbake til jul. Så det virker jo som dette kan gå veldig fint. Men merker at jeg blir veldig påvirket av svigers som er så negativ til dette. Svigerfar sa til og med at han hadde kommet inn på en masterutdanning når de hadde små barn men han valgte å takke nei på grunn av flytting og økonomi.. Men han har grunnutdanning som har gjort at han har klart å jobbe seg oppover til den jobben han har nå - som leder. Jeg kan ikke jobbe meg oppover det faget jeg ønsker å ta master i fordi det er en beskyttet tittel. Tusen takk igjen for svar dere❤

-ts

Anonymkode: 2ab54...e45

[AnonymBruker]

Flytt, ungene tåler det helt fint. Her driver svigers psykisk utpressing av dere. Det er slemt. 

Jeg jobber i akademia og har masse venner som har bodd utenlands med familie under diverse studieopphold. Ungene deres er helt vanlig barn som har fått oppleve litt mer av verden enn mange av sine jevnaldrene. Det er i alle fall her jeg jobber vanlig at de fleste tar ett år av dr stipendiatet utenlands.

En nær venninne har til og med født to av sine barn under utenlandsopphold, men jammen har de fått venner når de kom til Norge igjen og begynte i barnehage og skole. 

 

Dere skal jo til og med bare flytte innenlands. 

Anonymkode: f76ba...4c1

[Sariou]

Det der er helt uproblematisk. Det er massevis av barn som begynner på skolen uten å kjenne noen, og det er mange som bytter skole til en hvor de ikke kjenner noen også. 

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke helt optimalt å flytte ungene 2 ganger, men det er da tusen ganger bedre enn alternativet som er at de ser mammaen sin så lite.. Dette sier de nok fordi selv ikke vil at dere skal flytte!

Anonymkode: c8f62...328

[AnonymBruker]

Det er tungt å bli så presset av svigerforeldre (tro meg, jeg har vært der og det er forferdelig), men im du ser helt objektivt på det: Veeeldig mange barn flytter i løpet av livet. Uten at jeg har tall på det, så vil jeg nesten tro det er flere som flytter enn som ikke gjør det. Barna deres er så små at det viktigste nå er at dere er samlet som familie. Så lenge dere står stødig rundt barna deres, vil en flytting eller to neppe ha noen stor betydning. I tillegg flytter de tilbake til utgangspunktet etter en tid, og de har ikke begynt på skolen enda. Dette tror jeg går helt fint og det er som sagt en fin timing. Svigers kan jo bare være glade for at dere faktisk kommer tilbake etter denne perioden (eller er de redde for at dere ikke gjør det??). I melllmtiden kan de besøke dere på det nye stedet. Hva svigerfar valgte å gjøre i sin tid er helt irrelevant. Folk er ulike, tidene forandret seg og jobber er ulike. Dere må tenke på dere selv, og jeg kan love deg at det ikke er wt godt utgangspunkt for et videre bra forhold dersom du gir opp denne utdanningen etter press fra svigers. Og jeg ville aldri flyttet så langt uten barna. Men som jeg nevnte tidligere, og som noen andre har nevnt: kanskje dere kan forsøke å koble barnet deres opp mot noen jevnaldrende før skolestart? Enten gjennom litt tid i barnehagen før sommerferien eller gjennom bare å ha noen playdates dersom dere er der i ferier. Ofte er det flere som ikke kjenner noen også, og skolene bruker å ha stort fokus på klassemiljø den første tiden.

Anonymkode: 08ff3...9d4

[AnonymBruker]

Barna har da en far. Svigersønn som hjelper til også. Her inne så blir jo fedre nedvurdert som omsorgspersoner. Også ellers i samfunnet. Far kan vel gjøre like god omsorg som mor.

Enkelte ganger i livet,må man legge sitt liv til siden. Du får vel muligheten senere. 

Jeg har hatt jobb hvor jeg var borte 14 d i slengen,der er mange mødre som kom tilbake etter endt omsorgspermisjon.  Så ble det mye oppsigelser. Nå har de fått seg jobb med 4 ukersturnus. Fedrene er hjemme med barna.

Ungene dine blir dradd opp av et kjent miljø.  Du skal ha de i et nytt miljø,for så å dra de ut av det om to år. Da blir det igjen et "nytt"miljø. Enig med svigers

Anonymkode: 6b68f...986

[stan]

Jeg ville flyttet. Tatt med unger og mann. I tillegg til studiene dine, er det en mulighet for å oppleve noe annet.På godt og vondt.

Kanskje trives dere så godt at dere ikke flytter tilbake?

[AnonymBruker]

Men kan du studere hjemmefra, hvor mye obligatorisk undervisning er det på en mastergrad. Har selv studert med studenter som har bodd en flytur unna, og de har bare vært på studiet i korte perioder. Og som du selv sier mastergraden kan du skrive hjemme. Og det kan bli mye stress med flytting, og bytte av jobb for bare 1,5 år.

Anonymkode: 18158...e86

[Gjest GoldenLioness]

Ikke noe stress! Mange som ikke kjenner noen når de starter i 1. Klasse og som oftest har de mange venner innen uken er omme. 

Du må ta denne sjansen og det viktigste er at mannen er på ditt lag. Svigers sier nok dette fordi de ikke får se barnebarnet like mye. Men dette er ditt liv og fremtid. 

 

Dra!

[AnonymBruker]

Må du flytte da? Jeg tar en masterutdanning i en annen by, men det er ingenting obligatorisk oppmøte på studiet. Jeg trenger kun å møte opp på eksamen. 

 

Ellers er det ikke problematisk å flytte med så små barn. Man skal jo for all del unngå at det skjer mye så godt man kanx men det er ingen krise så lenge de er under skolealder tenker jeg  Gjlr det nå mens du har mulighet! Det blir vanskeligere jo eldre ungene blir! 

Anonymkode: 7a88a...b44

[AnonymBruker]

Halve studiet er praksis, og det er ikke mulig å gjennomføre praksis her i området dessverre. Har undersøkt. Resterende del av studie er teori der det kreves 80% oppmøte på undervisning. Ja dersom vi ikke gjør det før han begynner på skole nå så er løpet kjørt. Nå har vi lite lån osv så det er nå eller aldri. Enig i at det kan bli mye stress for flytting og ny jobb bare for 1.5 år, men det er de få årene som er avgjørende for min fremtid i yrkeslivet. Men kjenner jeg feiger ut når vi ikke får støtte. Det er så skummelt. Redd for å flytte familien også skulle jeg ikke klare å gjennomføre studiet osv. De argumenterte også for at vi ikke hadde noe nettverk der, ingen hjelp når barna blir syke, kanskje får vi ikke barnehageplass osv. Alle andre rundt oss er så positive til dette så jeg forstår ikke hvorfor jeg lar dette gå så innpå meg. Tusen takk for svarene deres <3

- ts

Anonymkode: 2ab54...e45

[minikrølla]

Vil ikke tro det med at barnet kanskje ikke kommer til å kjenne mangen på skolen fra før dag en trenger å bli tenkt på som et problem i alle fall! Det trenger du ikke å tenke på Ikke uvanlig å komme inn i en klasse der man ikke kjenner noen fra før.

[Infinitum]

Barn er ikke så skjøre som mange her inne på KG tror. Se på det som et eventyr for familien! Dere flytter jo tilbake før ungene begynner på skolen, og barn bruker ca 2 sekunder på å finne seg venner... Go for it. 

MYE mer traumatiserende å "rive opp" familien, enn å flytte på dere alle sammen.