Gå til innhold

Barnet snakker blandet norsk/engelsk.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 6/20/2017 den 3.56, AnonymBruker skrev:

Dette er en høyst uvanlig problemstillng hos to- eller flerspråklige barn på 3,5 år. 

Anonymkode: 7b12f...f48

Jepp, og det skyldes nok desverre at barnet blir hakket på av besteforeldrene. Hakking fører til usikkerhet, som igjen fører til flere feil. 

Anonymkode: a6a96...1db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Linaria

Jeg har studert dette på universitetet, men har ikke personlig erfaring. Uansett viser all forskning til at barn ikke har problemer med å skille mellom hvilket språk de kan bruke med ulike personer, men om personene viser forståelse for det språket de foretrekker å snakke (gjerne det som snakkes i samfunnet de bor i, det som gir dem nye venner og ressurser), vil de heller bruke det språket enn det som virker mindre nyttig. Hvis du for eksempel viser at du forstår barnet like godt på norsk og engelsk, vil det nok heller kodeveksle (blande språk) mer med deg, og også dine foreldre. Kjefting hjelper ikke noe særlig. Om de vil at barnet kun skal snakke engelsk må de vise tegn til å ikke forstå hva "dog" betyr slik at barnet skjønner at det må si "hund" før det får noen reaksjon. Dette kalles One Person, One Language, og regnes i dag som en god strategi for tospråklige barn. 

Ellers er det også bra å rette på barnet uten å gi direkte negativ input, som The Kitten sier over her. Om barnet sier "skal vi gå tur med dog-en?" så svarer dere "ja, vi kan gå tur med hunden". 

Og barn kan skille mellom språk, og det kan sannsynligvis også ditt barn. Slik kodeveksling (språkblanding) som du viser til har ekstremt kompliserte mønstre som viser at barn fra begynnelsen av kjenner forskjellen godt. For eksempel velger de nesten alltid grammatikk kun fra ett av språkene, mens innholdsord kan lånes fra andre språk. Barnet sier "skal vi gå en walk med dog-en", altså norsk grammatikk med engelske ord, noe som viser god forståelse av norsk grammatikk, ofte på høyere nivå enn enspråklig norske barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke samme erfaring med to språk, men med to dialekter.. her er jeg fra Trøndelag, mens far er fra vestlandet og vi bor på vestlandet.

hadde litt samme problematikken med besteforldre fra trøndelag. Barnet kunne finne på å si "kan vi itj reis på hytto i helgo" for eksempel. Da ville jeg svart "jo, vi kan reis på høtta i helga" mens far ville svart "jo, vi kan reisa på hytto i helgo". Men barnet fikk blandigsdialekt. Min svigermor var veldig opptatt av å rette på barnet konstant for å få en ren vestlandsdialekt, på akkurat samme måte som du beskriver. Endte med et usikkert barn som ofte spurte meg om hun snakket feil osv. I tillegg sluttet hun å snakke med farmor, siden hun alltid fikk "kjeft" for å snakke feil. Ganske lenge svarte hun kun farmor ved å riste på hodet eller nikke - noe som er fryktelig trist. Så det kan du bruke som argument til foreldrene dine, det kan ende med at barnet ikke tør å snakke med dem! 

Nå er to språk selvfølgelig mye vanskeligere enn to dialekter, men jeg kjente meg igjen i historien din :) når barnet var 7-8 år begynte dialektene å ta form, og barnet snakker nå rent vestlandsk med far og hans familie - og trøndersk med meg og min familie :) 

Anonymkode: eec3c...579

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

^ besteforeldre fra vestlandet* 

Anonymkode: eec3c...579

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.6.2017 den 9.59, Leifr skrev:

Har selv en pode på nesten tre og et halvt, og han er fullstendig i stand til å ha oversikt over at ting og fraser er forskjellige på norsk og engelsk... vi er ikke en tospråklig familie en gang, det er først og fremst YouTube som har skylda, er jeg redd. Unger i den alderen tar overhodet ingen skade av å bli eksponert for mer enn ett språk, snarere tvert i mot.

(Det som er litt artig er hvordan ungen prøver å rette på min norsk (vi bor på Østlandet men jeg har i utgangspunktet en annen dialekt): "Pappa, det heter ikke vatn, men bare vann. Prøv å si vann. Dette klarer du!")

 

Helt enig. Sønnen min ble eksponert for engelsk fra han var liten, og leste rent engelsk som 4-åring. Nå er han 12 og snakker flytende engelsk på linje med avansert universitetsengelsk. Gramatikken sitter også som et skudd. Enkelte barn tar språk veldig fort, men enklere at de får interessen dersom de begynner når de er små.

Anonymkode: c5358...b5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...