Rare tilfeldigheter? Fortell!

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk telefonen min stengt av Telipol forrige mandag fordi jeg ikke hadde betalt en regning (mente de). Hele uken prøvde jeg å få tak i dem så de kunne sende meg den riktige regningen så jeg kunne få betalt den. De var trege med å svare, og sendte meg en regning som jeg allerede hadde betalt. Jeg fikk ikke ringt dem fordi de stenger kundeservice så tidlig, og alt føltes som det bare var rot.

På lørdag skulle jeg ut og handle og skulle kjøre et stykke, og tenkte "så bra at det ble i orden med den telefonen", men så kom jeg på at det hadde det jo ikke blitt, og lot telefonen ligge hjemme.

Idag sendte de meg en epost der de sa at telefonen hadde blitt åpnet på lørdag fordi de hadde registrert betalingen.

Anonymkode: 85f66...33c

 ?

Anonymkode: 030be...dd3

Ingen som skjønte det? Jeg "følte" at saken var i orden på lørdag (men stolte ikke på følelsen), selv om Telipol ikke hadde gitt uttrykk for det og ikke sendte melding om det før mandag.

Anonymkode: 85f66...33c

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg var rundt 5 år fikk jeg plutselig en stikkende smerte under foten. 20 minutter senere kom broren min hjem og han hadde hatt et uhell og tråkket på en spiker. Spikeren hadde truffet ham på samme sted på foten som jeg hadde fått vondt. Jeg hadde også en mørk flekk under foten på samme stedet han hadde fått spikeren i flere år etterpå. 

 

En sommer hadde jeg en gutt jeg var forelska i. Han hadde reist på interrail og skulle være borte i 2 måneder. Når det var en måned igjen til han skulle komme tilbake reiste noen venninner og meg på en road trip til Danmark. Bilen vår brøt sammen og vi endte opp med å måtte ta toget hjem igjen. Gjett hvem som hadde gått tom for penger og skulle på samme tog som oss på vei hjem i Kristiansand  

Anonymkode: 6c5f3...946

Ojoj. Jeg blir så fascinert av disse historiene. Men det skjer jo. :-) 

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som skjønte det? Jeg "følte" at saken var i orden på lørdag (men stolte ikke på følelsen), selv om Telipol ikke hadde gitt uttrykk for det og ikke sendte melding om det før mandag.

Anonymkode: 85f66...33c

:-)

[AnonymBruker]

Jeg og min eks skulle på visning av ett hus som vi så til salgs i avisen, er noen år før internett 😊

Vi visste hvordan huset så ut og hadde sett noen bilder i denne avisen. Huset fristet oss. Da vi ankom stedet så fikk jeg meg ikke til å gå ut av bilen. Jeg sa bare at jeg ikke ville ha huset, noen har dødd der. Vi dro igjen.

Noen år etter flytter vi inn i nytt hus i samme omeråde og får høre om at det gamle huset vi skulle se på var ett dødsbo. Det var en person som hadde dødd i huset kort tid før. Jeg synes selv idag at det huset er skummelt. Føler at noen følger meg fra vinduene når jeg går forbi.

 

Anonymkode: e68fe...f49

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg var rundt 5 år fikk jeg plutselig en stikkende smerte under foten. 20 minutter senere kom broren min hjem og han hadde hatt et uhell og tråkket på en spiker. Spikeren hadde truffet ham på samme sted på foten som jeg hadde fått vondt. Jeg hadde også en mørk flekk under foten på samme stedet han hadde fått spikeren i flere år etterpå. 

 

En sommer hadde jeg en gutt jeg var forelska i. Han hadde reist på interrail og skulle være borte i 2 måneder. Når det var en måned igjen til han skulle komme tilbake reiste noen venninner og meg på en road trip til Danmark. Bilen vår brøt sammen og vi endte opp med å måtte ta toget hjem igjen. Gjett hvem som hadde gått tom for penger og skulle på samme tog som oss på vei hjem i Kristiansand  

Anonymkode: 6c5f3...946

Ojoj. Jeg blir så fascinert av disse historiene. Men det skjer jo. :-) 

[Gjest NotNaomi]

Er glad noen deler. Mye lettere å dele når en kaller det tilfeldigheter. Tror vi tør fortelle mer da. Syns det er utrolig interessant jeg. Livet er rart. 

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min eks skulle på visning av ett hus som vi så til salgs i avisen, er noen år før internett 😊

Vi visste hvordan huset så ut og hadde sett noen bilder i denne avisen. Huset fristet oss. Da vi ankom stedet så fikk jeg meg ikke til å gå ut av bilen. Jeg sa bare at jeg ikke ville ha huset, noen har dødd der. Vi dro igjen.

Noen år etter flytter vi inn i nytt hus i samme omeråde og får høre om at det gamle huset vi skulle se på var ett dødsbo. Det var en person som hadde dødd i huset kort tid før. Jeg synes selv idag at det huset er skummelt. Føler at noen følger meg fra vinduene når jeg går forbi.

 

Anonymkode: e68fe...f49

Åh. Jeg skjønner deg! Det må være sterk intuisjon. 

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er riktig.. for jeg forstår det ikke helt selv. Det kan ha vært helt tilfeldig, men samtidig så tror jeg ikke det. 
Jeg hadde en katt da jeg var yngre. Var veldig glad i han, han hang etter meg hele dagen. Fulgte meg til skolen hver dag.
En natt så drømte jeg at han kom til å dø. Jeg satt oppe å hylgråt, fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å miste han. Dette var en Fredag. Hele helgen så hadde jeg smerter i blæren, slik som når du har holdt deg for lenge. Det kom av og på hele helgen, uten grunn. Det er nesten som kramper som slår pusten utav deg. Glemmer aldri smerten.
Mandag kom å jeg dro på skolen. Katten fulgte meg til skolen som alltid. Var helt frisk og fin. 
Midt i skoledagen ble jeg akutt kvalm og hylte ut i smerte. Det kjentes ut som at jeg ikke hadde tisset på flere døgn. Mamma kom å hentet meg.. og i det vi kjører opp til garasjen så ser vi katten ved porten. Han var nesten død. 
Han døde den kvelden, av urinsteiner i urinrøret. Han ble forgiftet av sitt eget urin og hadde store smerter i magen. 
Han var 6 år da han døde. 

Anonymkode: 60b15...353

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er riktig.. for jeg forstår det ikke helt selv. Det kan ha vært helt tilfeldig, men samtidig så tror jeg ikke det. 
Jeg hadde en katt da jeg var yngre. Var veldig glad i han, han hang etter meg hele dagen. Fulgte meg til skolen hver dag.
En natt så drømte jeg at han kom til å dø. Jeg satt oppe å hylgråt, fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å miste han. Dette var en Fredag. Hele helgen så hadde jeg smerter i blæren, slik som når du har holdt deg for lenge. Det kom av og på hele helgen, uten grunn. Det er nesten som kramper som slår pusten utav deg. Glemmer aldri smerten.
Mandag kom å jeg dro på skolen. Katten fulgte meg til skolen som alltid. Var helt frisk og fin. 
Midt i skoledagen ble jeg akutt kvalm og hylte ut i smerte. Det kjentes ut som at jeg ikke hadde tisset på flere døgn. Mamma kom å hentet meg.. og i det vi kjører opp til garasjen så ser vi katten ved porten. Han var nesten død. 
Han døde den kvelden, av urinsteiner i urinrøret. Han ble forgiftet av sitt eget urin og hadde store smerter i magen. 
Han var 6 år da han døde. 

Anonymkode: 60b15...353

Åh. Det er helt utrolig. Og vondt. Tenk at sånt kan skje. Så utrolig rart. Gir deg en klem. En glemmer ikke sånt!

[AnonymBruker]

En litt søt en; 

Har en veldig kjekk nabo, og like før jeg skulle kjøre til butikken for ikke så lenge siden dagdrømte jeg om at han også skulle ut å kjøre akkurat da så jeg fikk hilst på han. Gjett hvem som var på vei ut av avkjørselen sin når jeg kjørte forbi  

Anonymkode: eb8a9...237

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En litt søt en; 

Har en veldig kjekk nabo, og like før jeg skulle kjøre til butikken for ikke så lenge siden dagdrømte jeg om at han også skulle ut å kjøre akkurat da så jeg fikk hilst på han. Gjett hvem som var på vei ut av avkjørselen sin når jeg kjørte forbi  

Anonymkode: eb8a9...237

[AnonymBruker]

Sønnen min var på skolen og jeg var hjemme. 

Midt på dagen la jeg meg på sofaen for å slappe av litt og døste av - nok til at jeg drømte. Drømte at sønnen min kom hjem fra skolen og var supertrøtt. Så trøtt at han ikke klarte å være våken, så jeg sa at han kunne få ta seg en liten lur, men så måtte jeg vekke han slik at han ikke skulle være våken hele natten. 

Jeg våknet av drømmen og så på klokka, tror den var rett før halv ett eller noe sånt.

Da sønnen min kom hjem så fortalte jeg om drømmen min. Og da fortalte han at han hadde vært stuptrøtt på skolen omtrent på den tiden og hadde nesten sovnet på pulten sin. 

Mange år tidligere hadde jeg et nabopar jeg var gode venner med. De hadde en sønn som var 4-5 år den gangen. 

Ene ettermiddagen lå jeg og slumret og sov litt og drømte at nabodamen fortalte meg at hun var gravid. Og da jeg våknet og fortalte henne om drømmen så flira hun litt og sa at de hadde nylig fått vite at hun virkelig var gravid, jeg måtte ikke si noe, for hun var ikke over de 12 første ukene og hadde ikke fortalt det til noen andre.

Anonymkode: e252c...bf7

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sønnen min var på skolen og jeg var hjemme. 

Midt på dagen la jeg meg på sofaen for å slappe av litt og døste av - nok til at jeg drømte. Drømte at sønnen min kom hjem fra skolen og var supertrøtt. Så trøtt at han ikke klarte å være våken, så jeg sa at han kunne få ta seg en liten lur, men så måtte jeg vekke han slik at han ikke skulle være våken hele natten. 

Jeg våknet av drømmen og så på klokka, tror den var rett før halv ett eller noe sånt.

Da sønnen min kom hjem så fortalte jeg om drømmen min. Og da fortalte han at han hadde vært stuptrøtt på skolen omtrent på den tiden og hadde nesten sovnet på pulten sin. 

Mange år tidligere hadde jeg et nabopar jeg var gode venner med. De hadde en sønn som var 4-5 år den gangen. 

Ene ettermiddagen lå jeg og slumret og sov litt og drømte at nabodamen fortalte meg at hun var gravid. Og da jeg våknet og fortalte henne om drømmen så flira hun litt og sa at de hadde nylig fått vite at hun virkelig var gravid, jeg måtte ikke si noe, for hun var ikke over de 12 første ukene og hadde ikke fortalt det til noen andre.

Anonymkode: e252c...bf7

Underlig. Veldig underlig :-) men som sagt. Sånt skjer. Merkelig nok. 

[wintergirl]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var i 20-årene hadde jeg hest. Jeg solgte hesten fordi jeg ikke ville bo hjemme lenger, og fordi jeg så ikke hvordan jeg kunne få henne med meg da jeg hadde lite penger, og foreldrene mine kunne ikke ta seg av henne alene da de ikke hadde helse til det.

Noen måneder etter jeg hadde solgt henne drømte jeg at hun lå på et betonggolv og blødde mye, og jeg våknet av at jeg hikstgråt. Jeg hadde før dette planlagt å besøke henne, men det ble ikke noe av. Jeg hadde snakket med han som kjøpte henne og han visste at jeg ikke kom som planlagt.

Ca et år senere igjen hadde jeg fått full jobb og hadde god råd, og savnet hesten min så mye at jeg ville kjøpe henne tilbake. Jeg ringte han som hadde kjøpt henne, og han fortalte at han hun hadde blitt slaktet.

Anonymkode: 85f66...33c

Så grusomt 

[Blikkboks]

Då eg var tenåring møtte eg ein gut som eg hadde god vennekjemi med, men som eg ikkje var forelska i i det heile. Men vi tøysa mykje, blant anna med at vi skulle gifte oss om vi ikkje fann nokon andre før vi blei 40. Ein dag medan vi tulla slik fekk eg ei veldig sterk kjensle av at "dette kjem til å skje". Eg var heilt sikker. Men så "børsta"  eg det av meg. Eit halvt år seinare blei eg dødsforelska i han og vi blei eit par. No har vi vore gift i åtte år💕

Eg "visste"  også at eg berre kom til å bli mammma til jenter (har tre, tenker det er nok barn😉) 

Som lita hadde eg og bestemor ei veldig spesiell oppleving med månen. Den var heilt full og kjempediger og klar. Så sterk at vi trudde det var dag ei lita stund. Vi snakka mykje om den opplevinga i oppveksten min. Den natta ho døde såg eg ut vindauge, og oppdaga at månen var like stor og klar som den gongen då eg var barn. Eg "følte" også at ho var veldig lykkelig og kom for å seie hadet til meg. (dette kan sjølvsagt vere ein sorgreaksjon, men eg finn trøyst i det. Ho døydde brått og vi var veldig nære) 

 

[Gjest NotNaomi]

Mye rart og godt og vondt vi opplever. Og helt uforståelig. Men tror det er greit å snakke om det. Jeg er vel ikke alene om å tenke at det er litt vanskelig å fortelle. Men tror vi er mange som har historier vi ikke tør fortelle. Fordi folk tror vi er "overtroiske". Men livet er fullt av gåter og tilfeldigheter. Det ser en jo.

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Blikkboks skrev:

Då eg var tenåring møtte eg ein gut som eg hadde god vennekjemi med, men som eg ikkje var forelska i i det heile. Men vi tøysa mykje, blant anna med at vi skulle gifte oss om vi ikkje fann nokon andre før vi blei 40. Ein dag medan vi tulla slik fekk eg ei veldig sterk kjensle av at "dette kjem til å skje". Eg var heilt sikker. Men så "børsta"  eg det av meg. Eit halvt år seinare blei eg dødsforelska i han og vi blei eit par. No har vi vore gift i åtte år💕

Eg "visste"  også at eg berre kom til å bli mammma til jenter (har tre, tenker det er nok barn😉) 

Som lita hadde eg og bestemor ei veldig spesiell oppleving med månen. Den var heilt full og kjempediger og klar. Så sterk at vi trudde det var dag ei lita stund. Vi snakka mykje om den opplevinga i oppveksten min. Den natta ho døde såg eg ut vindauge, og oppdaga at månen var like stor og klar som den gongen då eg var barn. Eg "følte" også at ho var veldig lykkelig og kom for å seie hadet til meg. (dette kan sjølvsagt vere ein sorgreaksjon, men eg finn trøyst i det. Ho døydde brått og vi var veldig nære) 

 

<3 × to. Sterkt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Mye rart og godt og vondt vi opplever. Og helt uforståelig. Men tror det er greit å snakke om det. Jeg er vel ikke alene om å tenke at det er litt vanskelig å fortelle. Men tror vi er mange som har historier vi ikke tør fortelle. Fordi folk tror vi er "overtroiske". Men livet er fullt av gåter og tilfeldigheter. Det ser en jo.

Jeg er egentlig ikke så redd for å virke overtroisk. Jeg har opplevd mye mer enn de to drømmene, men siden vi i denne tråden bare var innom "tilfeldigheter" så holdt jeg meg til de to. 

Anonymkode: e252c...bf7

[Gjest NotNaomi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er egentlig ikke så redd for å virke overtroisk. Jeg har opplevd mye mer enn de to drømmene, men siden vi i denne tråden bare var innom "tilfeldigheter" så holdt jeg meg til de to. 

Anonymkode: e252c...bf7

Ja,jeg forstår. Men da kan vi fortelle friere pga fordommer. Om du ser den ? Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro jeg. Blir utrolig fascinert av historiene her,og undres over mine egne. Men ingen kan "arrestere"oss om vi tenker eller kaller det tilfeldigheter! Tror mange sitter inne med historier de ikke tør fortelle ellers. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er riktig.. for jeg forstår det ikke helt selv. Det kan ha vært helt tilfeldig, men samtidig så tror jeg ikke det. 
Jeg hadde en katt da jeg var yngre. Var veldig glad i han, han hang etter meg hele dagen. Fulgte meg til skolen hver dag.
En natt så drømte jeg at han kom til å dø. Jeg satt oppe å hylgråt, fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å miste han. Dette var en Fredag. Hele helgen så hadde jeg smerter i blæren, slik som når du har holdt deg for lenge. Det kom av og på hele helgen, uten grunn. Det er nesten som kramper som slår pusten utav deg. Glemmer aldri smerten.
Mandag kom å jeg dro på skolen. Katten fulgte meg til skolen som alltid. Var helt frisk og fin. 
Midt i skoledagen ble jeg akutt kvalm og hylte ut i smerte. Det kjentes ut som at jeg ikke hadde tisset på flere døgn. Mamma kom å hentet meg.. og i det vi kjører opp til garasjen så ser vi katten ved porten. Han var nesten død. 
Han døde den kvelden, av urinsteiner i urinrøret. Han ble forgiftet av sitt eget urin og hadde store smerter i magen. 
Han var 6 år da han døde. 

Anonymkode: 60b15...353

Sterk historie. Har du lest Amelia Kinkade?

Anonymkode: 85f66...33c