Samlivsbrudd med barn; hvor mye kontakt med den andre forelderen?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra et tidligere forhold. Barna bor hos mor, 18 mil unna meg, så etter at det ene barnet begynte på skolen har jeg nå samvær kun annenhver helg. Tidligere var barna hos meg annenhver onsdag til søndag.

Mor har siden nyttår sagt at hun ønsker å flytte til samme sted som meg (hun har tilknytning til stedet), og vi kan da ha en 50/50 løsning. Planen er at de skal flytte til sommerferien. Dette ble jeg veldig glad for, og det meste er ordnet, som for eksempel barnehageplass til det yngste barnet. 

Vi har et litt trøblete samarbeid, og vi kommuniserer dårlig. En av konfliktene bunner i kjøring og henting av barna til samvær, hvor vi har en skriftlig avtale på at vi skal møtes på halvveien. Mor har ikke overholdt denne avtalen, det er stort sett jeg som kjører begge veier. Økonomi er også et betent tema, hvor mor har skyldt meg en del penger som hun ikke har tilbakebetalt. Det endte med dom i forliksrådet, hvor det nå blir trekt en viss sum i mnd fra mors inntekt. Hun endrer også avtaler i siste liten, og overkjører meg, noe som ofte har satt meg i vanskelige situasjoner. Jeg føler ikke at mine meninger og synspunkter blir hørt i samtaler med mor.

Jeg håper og tror at det blir bedre dersom barna bor i nærheten, men er samtidig skeptisk på å samarbeide enda tettere med mor. Fordelene er mange, den største er jo at jeg får mer tid med barna mine, samtidig så slipper de all kjøring til og fra. Vi kan begge følge opp barna tettere, og det blir for eksempel lettere for meg å ha barna noen dager ekstra.

Mor vil ofte ha avlasting, og jeg vil ha barna så mye som mulig. Men når jeg jobber her, og barna har skole og barnehage langt unna, blir det dessverre vanskelig. 

Vi har som sagt ikke så veldig godt samarbeid, og i diskusjoner hvor vi ikke blir enige, "truer" mor med at de ikke kan flytte likevel, fordi jeg er vanskelig å samarbeide med. Jeg har lenge tenkt at dette er noe hun bruker for at jeg skal føye meg etter henne, da hun vet hvor sterkt jeg ønsker å få barna nærmere. Sist barna var her, var den eldste veldig lei seg, fordi mor har fortalt at de ikke skal flytte likevel. Han gråt, og sa at han ikke ville hjem til mor, at han ville bo her osv. 

Det jeg lurer på, er hvordan dere med 50/50 deling samarbeider med den andre forelderen? Jeg har samvær kun annenhver helg nå, men får meldinger/telefoner fra mor omtrent daglig (i perioder, vi har hvertfall kontakt flere ganger i uken), da dreier det seg stort sett om endringer i avtalen, ekstra samvær, kjøring/bringing, merkedager, ferie, høytid etc. Hvor mye kontakt har dere med den andre forelderen?

Barna til samboeren min bor hos oss annenhver uke, og hun har et godt samarbeid med eksen. Likevel har de lite kontakt, da de har en oversiktlig og grei avtale, som begge forholder seg til. Så jeg lurer på hva som er "normalt" og nødvendig, i form av kontakt med den andre forelderen? Jeg føler at jeg har unødig mye kontakt med mor til mine barn, og det er slitsomt pga det høye konfliktnivået. 

Dersom vi får en 50/50 løsning, tror jeg at det vil bli mer forutsigbart for alle, vi deler på utgifter, begge får anledning til å følge opp barna i skolen, i møter, fritidsaktiviteter osv. Er redd for at mor mener alvor i at de ikke flytter hit likevel, og at vi fortsetter på samme vis som før, med uryddige avtaler og mye frem og tilbake for barna. 

Beklager for langt innlegg!

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[AnonymBruker]

Heldige barn som har en så engasjert far. Jeg er ikke i din situasjon så jeg kan ikke si så mye av erfaring, men mor er en drittkjerring om hun truer med at de ikke kan flytte hver gang ting ikke går hennes vei, og iallefall når hun involverer barnet på den måten..

Anonymkode: ffd77...5fc

[AnonymBruker]

Jeg føler at hun bruker dette som "pressmiddel" for å oppnå det hun ønsker.

Eksempel: jeg skulle ha barna fra 16.-17.mai, jeg skulle kjøre dem hjem utpå ettermiddagen den 17. Noen dager i forveien spør hun om jeg kan ha dem til den 18., fordi hun skulle ha champagnefrokost og en sammenkomst med noen venner den 17. Jeg sa at det ble vanskelig, pga at eldstemann jo skulle på skolen den 18., og jeg på jobb. Så sier hun at jeg er vanskelig å samarbeide med, og at de umulig kan flytte når det er slik. 

Det endte med at hun fikk noen i familien til å kjøre barna direkte på skole og barnehage tidlig den 18. (Måtte da stå opp med barna grytidlig på morgenen, og de måtte sitte flere timer i bil for å komme på skolen og barnehagen). Barnet kom da to timer for sent på skolen, og dagen etter skulle de tilbake til meg på samvær igjen. Det blir mange mil i bil for barna, på kort tid. Hun overkjørte meg totalt nok en gang. Hva om jeg hadde vært bortbedt til noen på kvelden den 17., og ikke kunne hatt barna på overnatting (hypotetisk sett)? Hun hadde bestemt seg, og da ble det slik. 

Slike episoder fører til uforutsigbarhet og unødig kontakt, som igjen fører til diskusjoner og konflikt. Dette ville ikke vært et problem om barna hadde bodd i nærheten med en 50/50 deling. 

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[AnonymBruker]

minst mulig kontakt tenker jeg. jeg har en fra før med eksen, og vi snakker kun sammen når vi må, men er sjeldent det trengs, for vi overholder som oftest alltid avtaler. eksen til samboeren derimot her ei skikkelig kjeftesmelle, hu forventer at han skal tilrettelegge slik at alt blir enklest mulig for henne.  "jeg skal på fest, kan du hente i barnehagen og levere hos barnevakt for meg" osv. jeg ba han om å skjerpe seg og at hu kom bare til å fortsette å forvente om han ikke satt ned foten og stod opp for seg selv. det gjorde han, og nå har hun sluttet å forvente seg no i det hele tatt.

minst mulig kontakt, og vøre fleksible, men rettferdige ovenfor hverandre er nok beste og letteste løsningen for de aller fleste.

Anonymkode: 356bc...650

[AnonymBruker]

For meg virker det som om mor kanskje ikke burde ha noe samvær..

Selv hadde jeg aldri klart å ha 50/50 uten et godt samarbeid med barnefar. Vi er gode venner og spiser middag sammen alle sammen (nye samboere, barn, stebarn) minst en gang i mnd. Alle vi voksne (mor, far, stemor og stefar) møtes ca 2-3 ganger i året for å diskutere ferier, samvær, hvordan barna gjør det på skolen osv. 

Anonymkode: 0fef9...ff3

[AnonymBruker]

Jeg håper du tar vare på smsene fra henne hvor hun forteller hvor vanskelig du er, og kommer med "trussler". Det kan se ut til at dere havner på mekling igjen, og da kan disse være greie å ha for det er ikke greit at hun driver på på denne måten da det skaper uforutsigbarhet for barna og deg, i tillegg til at det påvirker psyken din (stressa, nedfor) når hun sier slikt. 

Anonymkode: 0c57f...74b

[ViljaH]

Først vil det være lurt av deg å bøye deg baklengs over mellom nå og sommerferien inntil de får flyttet. 

Deretter bruk familiekontoret som hjelp til å laget en samværsavtale som strekker seg 2-3 år frem i tid, som dekker alle avklaringspunkter. Samværsrotasjon på vanlige uker, spesielle uker med høytider, ferier, sett opp datoer og klokkeslett og hvem har ansvar for hva. Hvem kjøper hva til barna når. Da slipper dere stadige diskusjoner rundt dette. Ta gjerne inn "regler" for ekstra samvær/hjelp som en forventningavklaring.

Det som da gjenstår er kontakt rundt hvordan barna har det, hjelpe hverandre og slikt. Og da benytter du "profesjonell distanse" dvs alltid svare høflig og real, aldri emosjonelt.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Ja, jeg ønsker minst mulig kontakt, men det er vanskelig når hun ringer og sender sms for å endre på avtaler. Får hun ikke tak i meg, kontakter hun samboeren min eller andre i familien min. Hun setter himmel og jord i bevegelse for å få det som hun har tenkt. 

Jeg har alle meldinger, og vi skal på familievernkontoret igjen snart. Vi har vært der før, men jeg føler jeg ikke kommer til ordet der, og avtaler vi inngår der blir ikke overholdt lenge. 

Jeg ønsker veldig å få barna mine nærmere, og vil strekke meg langt for at samarbeidet skal bli bedre. Slik det er nå er det veldig vanskelig når hun legger planer over hodet på meg.

Lurer på om det er mulig å ha en 50/50 løsning med lite kontakt? Henting og bringing i barnehage og på skolen, kanskje en telefonsamtale en gang i uken for å oppdatere den andre, og selvsagt ta kontakt om det er noe veldig viktig. 

Ser jo at samboeren min og eksen hennes får det til. De snakkes jo når de møtes på fotballkamper ol. med barna, og ellers når det er noe spesielt, men de har ikke den unødige kontakten som jeg føler at jeg har med min eks. De har forutsigbarhet og klare avtaler. Er veldig skeptisk til om det er mulig å få til det samme med barnas mor.  

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[AnonymBruker]

Ja, ViljaH, jeg føler jo jeg går på nåler allerede for å imøtekomme hennes ønsker. Samtidig er det vanskelig når hun feks. har bestemt at barna skal ha en ekstra overnatting med meg, når jeg må jobbe og eldstemann skulle vært på skolen. 

Slik det er nå, tror jeg ikke de kommer flyttende likevel, for hun har flere ganger sagt det er uaktuelt, og hun har tydeligvis sagt til barna at det ikke blir noe av. Har fortsatt et lite håp da, da jeg av erfaring vet at det kan være kun trusler og tomme ord for..

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[ViljaH]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ViljaH, jeg føler jo jeg går på nåler allerede for å imøtekomme hennes ønsker. Samtidig er det vanskelig når hun feks. har bestemt at barna skal ha en ekstra overnatting med meg, når jeg må jobbe og eldstemann skulle vært på skolen. 

Slik det er nå, tror jeg ikke de kommer flyttende likevel, for hun har flere ganger sagt det er uaktuelt, og hun har tydeligvis sagt til barna at det ikke blir noe av. Har fortsatt et lite håp da, da jeg av erfaring vet at det kan være kun trusler og tomme ord for..

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

Det er bare noen uker mellom nå og sommerferie. Vær taktisk. 

Hva med å være supergrei men samtidig påpeke utfordringer som hun må løse? Og ikke ha en bedrevitende tone, det kan få enkelte kvinner til å steile.

Jeg mener, du kunne sagt f.eks at du gjerne skulle tatt barna for henne til den 18.mai. Du jobber imidlertid så du får ikke tatt deg fri på kort varsel. Du har ikke annen barnevakt, har hun noen forslag til løsning? Barnet har vel også skole, synes hun det er greit å droppe det?

Du kjenner henne og vet hva hun responderer best på. Kanskje er hun en slik som liker å finne løsninger for andre? Isåfall, server opp problemstillinger og la henne pusle

 

[Zienna]

Kjenner jeg får vondt i hjertet over å høre hvor avhengig du er av mors godvilje for å holde kontakt med barna dine.  Slik burde det ikke være!

Mål nr. 1 er å få mor og barna til å flytte til der du bor.  Svelg kameler i denne fasen, er mitt råd.  Strekk deg så langt som overhodet mulig. 

Mange tror at 50/50 krever et godt samarbeid mellom mor og far.  Det er faktisk ikke riktig.  Forskning viser at samarbeidet BLIR bedre mellom foreldre når de har 50/50.  Det skjer når begge foreldrene etter hvert innser at de er likeverdige og like viktige for barna sine. 

Den største utfordringen ved 50/50 er av økonomisk karakter.  Dere skal felles definere barnas behov for klær og utstyr, for dere skal betale halvparten hver.  Du og mor er likeverdige, og ingen har større innflytelse enn den andre.  Er dere på linje her, så går det bra. 

Ønsker deg masse lykke til!







 

[AnonymBruker]

Som flere skriver: vær samarbeidsvillig og piss mor oppover ryggen frem til hun har flyttet. 

 

Flytter hun ikke krev hovedomsorgen- og begrunne med mors ustabilitet. 

 

Om barna er gamle nok til å bli hørt så spill på disse stengene og ..

 

Anonymkode: ddd90...1cd

[AnonymBruker]

Jeg sa i fra om at jeg ikke hadde mulighet til å ha barna til den 18., og påpekte samtidig at jeg synes det er dumt at barnet skal komme for sent til skolen. Fikk til svar at "det blir sånn", og at barnet har så lite fravær fra skolen at det ikke hadde noe å si. Hun har flere ganger tatt barnet ut av skolen når hun selv skal bort (jeg har da hatt ekstra samvær). 

Så føler ikke jeg kommer noen vei med å være medgjørlig, oppgitt, prøve å forklare osv, det blir som hun sier. 

Takker for alle svar! Jeg gir ikke opp barna mine, aldri! Men krysser fingre og tær for at de kommer flyttende, selv om jeg kjenner at jeg har mistet litt troen på det.

Zienna, har du noen forskningsartikler du kan vise til, rundt dette med 50/50 løsning? Skulle gjerne ha lest litt om det ☺️ 

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[Engel]

Håper for din del at de kommer flyttende og at dere får til en 50/50 løsning.

Vi har 50/50 og samarbeider veldig godt. Begge bor i skolekretsen med en knapp km i mellom oss. Har en felles kalender (på nett) der alle aktiviteter for ungene og avtalt samvær føres inn fortløpende, slik at begge til enhver tid har oversikt. Og vi betaler inn fast sum til felles konto hver mnd som går til å dekke utgifter for ungene (fritidsaktiviteter, bursdager, utstyr) Vi har nok kontakt et par ganger i uka, innimellom oftere, da det med 3 aktive barn er mye som må organiseres. Og det er innimellom en del behov for å hjelpe hverandre de ukene man ikke har barna også. Mulig det vil endre seg når vi kanskje etter hvert flytter sammen med noen om vedkommende har mulighet til å bidra.

Vi har skrevet et veldig tydelig samværsavtale også da, som innbefatter en del ekstra ang samarbeid om barna. Veldig greit å ha i bunnen. Men vi klarer i tillegg heldigvis å være fleksible.

[Outlander]

Mest viktig, som har blitt nevnt, er til å få henne ditt.  Men vet du med 100% sikkerhet at hun faktisk skal flytte ditt?  

Når dette skjer søker du 50/50 og viser hvor vanskelig hun har vært å samarbeide med.  Det er ikke så vanskelig å ha noe faste samværsordninger, men høres ut som hun kommer til å bli vanskelig på fri/feriedager feks og dette må du skrive opp hvordan det blir på FVK med engang, og helst årene fremover...og HOLDER DEG TIL AVTALEN.  

Disse mødrene gjør meg gal - bruker barnene sine som pressemidler for å holde kontroll over eksene sine.  Dumt at dere fedre kan ikke ta barna fra de og få hovedomsorgen. 

[Outlander]

For å minske mulighetene du må se henne ville jeg anbefalt henting i bhg og skolen på enten fredager eller mandager slik at du må aldri hente de hjemme hos henne.  

[AnonymBruker]

Det hørtes veldig bra ut Engel. Du er heldig ☺️ 

Jeg håper virkelig på en 50/50 løsning. Om de ikke flytter, har jeg lyst til å gå for hovedomsorgen, men gruer meg da jeg hører mange "skrekkhistorier" hvor det er masse styr og ikke minst veldig kostbart. Da bryter hvertfall helvete løs her er jeg redd..

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke med 100% sikkerhet at de kommer flyttende. I starten sa hun at det var 98% sikkert (?), og hun hadde fortalt det til barna. Nå sier hun at det er uaktuelt, men har enda ikke sagt opp barnehageplassen vi har fått tilbudt her. Så jeg vet ingenting egentlig.

Ja, har foreslått henting på skolen og i barnehager på mandager ved en evt. 50/50 løsning. Det oppstår konflikt omtrent hver gang vi møtes, så noe annet er ikke aktuelt, vi skåne barna mest mulig. 

TS

Anonymkode: 6b5a0...f8c

[Outlander]

Høres ut som hun bruker flytting som en pressemiddel.  Stakkars deg sier jeg bare.