Burde uføre gå i terapi

[AnonymBruker]

om de trenger det? Eller kaster man bort ressurser på noen som aldri vil bli noe alikevel? Er det bedre å bruke ressursene på mennesker man kan sette tilbake i jobb etterpå?

Anonymkode: 24954...022

[AnonymBruker]

Hva hjelper terapi for?hvilke terapi skal de ha? Kan du gi oss en link om at terapi hjelper mot alvorlig sykdom?

Tror mange vil bli glad om de finner en kur for sine alvorlige sykdommer.

Tenker på de med als,hjernesvulst,kreftsykdommer,følgeskader av behandlingen av kreft,hjertesyke,nyresykdom, lungesyke...og mye annet. Det er oppsiktsvekkende at det finnes terapi som kan få de i jobb igjen. Tipper nyheten vil nå alle aviser og tvkanaler i løpet av dagen. Du vil nok få heder og ære,priser,byste i byen der du bor. Fantastisk lesning

Anonymkode: 92b75...b5b

[stan]

Kommer an på hva du mener med terapi?

Mange uføre gjør jo dette allerede. De er uføre fordi de er syke og får behandling / terapi for dette.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva hjelper terapi for?hvilke terapi skal de ha? Kan du gi oss en link om at terapi hjelper mot alvorlig sykdom?

Tror mange vil bli glad om de finner en kur for sine alvorlige sykdommer.

Tenker på de med als,hjernesvulst,kreftsykdommer,følgeskader av behandlingen av kreft,hjertesyke,nyresykdom, lungesyke...og mye annet. Det er oppsiktsvekkende at det finnes terapi som kan få de i jobb igjen. Tipper nyheten vil nå alle aviser og tvkanaler i løpet av dagen. Du vil nok få heder og ære,priser,byste i byen der du bor. Fantastisk lesning

Anonymkode: 92b75...b5b

Jeg snakker selvsagt om terapi for psykiske problemer som angst, depresjon og den slags. 

3 minutter siden, stan skrev:

Kommer an på hva du mener med terapi?

Mange uføre gjør jo dette allerede. De er uføre fordi de er syke og får behandling / terapi for dette.

 

Litt usikker på hva som er vagt. Ja, sikkert mange som går i terapi, men er det en bra ting?

Anonymkode: 24954...022

[AnonymBruker]

Alle og enhver, uføre og friske burde egentlig gått i terapi, men det er ikke ressurser eller terapeuter nok til det. 

Anonymkode: 2b942...91f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

om de trenger det? Eller kaster man bort ressurser på noen som aldri vil bli noe alikevel? Er det bedre å bruke ressursene på mennesker man kan sette tilbake i jobb etterpå?

Anonymkode: 24954...022

Du må være spesielt LITE opplyst. Dette er en praksis som alt gjennomføres ved de fleste DPSer. De som er kronisk syke/langtidssyke av psykisk sykdom og dermed gjerne uføre prioriteres bort for sutrete folk som renner ned Dps for alle mulige vanlige livskriser som av heller forbigående karakter..så kan DPSene klokke inn "ferdig behandlet" og få støtte fra staten for alle folka de sluser gjennom systemet sitt, selv om det mest sannsynlig bare gikk over av seg selv.

Anonymkode: d14a8...4ad

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må være spesielt LITE opplyst. Dette er en praksis som alt gjennomføres ved de fleste DPSer. 

Anonymkode: d14a8...4ad

Hvorfor gjør de det?

Anonymkode: 24954...022

[AnonymBruker]

Psykisk syke uføre med barn bør tvinges til terapi enten de vil eller ei, ellers bruker de bare ungene som søppelbøtte

Anonymkode: f9ef7...b7c

[AnonymBruker]

Men hva hjelper det å tvinge folk til terapi? Blant de uføre, er det mange som aldri har slitt psykisk. Så hjelper det ikke å gå i terapi, om man ikke er klar for det. For at terapi skal lykkes, så må man faktisk ha et ønske om å klare det selv og.

Jeg er barnevernsbarn, og siden jeg er det, ble jeg tvunget til psykolog. Men jeg ville overhodet ikke prate med noen, om mine problemer. Så alle de timene besto av, at jeg bare satt der, uten å prate. Altså bortkastede resurser.

Det er og veldig mange, som må en periode til psykolog og, for å kunne bli ufør. Selv om de sliter med fysisk, og ikke psykisk sykdom.

Jeg er selv fysisk syk, med en sykdom man får testet seg for, og bevis på at man har den fysiske sykdommen. Og spesialistene mener at jeg aldri vil kunne jobbe grunnet sykdommen min. Og må bli ufør. Nav, er uenige, og mener jeg må gå til psykolog, da blir jeg frisk av min fysiske sykdom. Min fysiske sykdom går det ikke an å bli frisk av. Og jeg sliter ikke psykisk. Selv om jeg var barnevernsbarn.

Anonymkode: 13a12...4fe

[AnonymBruker]

Så lenge det er en tilstand/sykdom spesialistene anser som helbredelig eller i det minste en god mulighet for bedring, ja - helt klart, i den grad det ikke behandles allerede. Men da er det vel egentlig ikke ufør man skal ha - ufør betyr ferdig utredet og er "endestasjonen" når alt annet er utprøvd uten resultat. Slike behandlinger bør tas under AAP eller tilsvarende ordninger. Med unntak av tilstander det tidligere ikke fantes behandling for, men som nå kan behandles. 

Anonymkode: 544ca...37d

[AnonymBruker]

Spørsmålet mitt er mer rettet mot de som er ufør, men som for eks er deprimert og suicidale. Burde de gå i terapi? Eller hva med de som har sterk angst og som isolerer seg?

Anonymkode: 24954...022

[Gjest Snuppi]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet mitt er mer rettet mot de som er ufør, men som for eks er deprimert og suicidale. Burde de gå i terapi? Eller hva med de som har sterk angst og som isolerer seg?

Anonymkode: 24954...022

De går eller har allerede gått i terapi. Du blir ikke ufør ut av det blå, ts. Det må en utredning til å få innvilget uføretrygd. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker selvsagt om terapi for psykiske problemer som angst, depresjon og den slags. 

Litt usikker på hva som er vagt. Ja, sikkert mange som går i terapi, men er det en bra ting?

Anonymkode: 24954...022

Hvordan vet du at de ikke får det? De fleste som sliter, går til psykolog, men det er ikke gjort i en håndvending å bli "frisk". Mange blir bedre, men aldri helt friske.

Hadde det eksistert en trylledrikk for å bli kvitt psykiske problem, tror jeg alle som sliter psykisk ville brukt dette.

Bare det å være ufør er en stor belastning i seg selv.

Hilsen en som ikke er ufør, men som evner å sette seg inn i andres sko

Anonymkode: 33a58...f28

[boblevann]

Hvis de trenger det bør de så klart gå i terapi. Men det bør de som ikke er ufør også - så jeg skjønner jo ikke helt hva du vil frem til? 

Dessuten er ikke ufør en dødsdom. Uføre kan bli friske, og de kan også komme tilbake i jobb  Dessuten trenger de ikke lide bare fordi de er ufør, så bortkastet ressurser er det jo ikke. Uføre kan også bidra med mye selv om de ikke nødvendigvis betaler skatt på samme måte. 

[AnonymBruker]

Vedlikeholdsbehandling er likevikyig for psykiske som fysiske sykdommer. For uføre av psykiske årsaker kan det være vel så viktig å fortsette med terapi hvis det bedrer livskvalitet og hindrer forverring. 

Anonymkode: efd0c...d27

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at de ikke får det? De fleste som sliter, går til psykolog, men det er ikke gjort i en håndvending å bli "frisk". Mange blir bedre, men aldri helt friske.

 

Anonymkode: 33a58...f28

Vet at de ikke får hva?

1 time siden, boblevann skrev:

Hvis de trenger det bør de så klart gå i terapi. Men det bør de som ikke er ufør også - så jeg skjønner jo ikke helt hva du vil frem til? 

Dessuten er ikke ufør en dødsdom. Uføre kan bli friske, og de kan også komme tilbake i jobb  Dessuten trenger de ikke lide bare fordi de er ufør, så bortkastet ressurser er det jo ikke. Uføre kan også bidra med mye selv om de ikke nødvendigvis betaler skatt på samme måte. 

Det jeg vil frem til, er om jeg lurer på om det er verdt å bruke ressurser på mennesker som alikevel er en tapt sak. Er det verdt å la dem gå i terapi når de råtner bort som ufør uansett? La oss si du har MS og blir 100% ufør. Dette gjør etterhvert til at du blir deprimert. Er det vits å bruke ressurser på å la deg snakke med en behandler? Eller er det like greit at du er deprimert? Gjør det noe om du eventuelt tar livet av deg til slutt, for du er ganske syk og har dårlig livskvalitet?

Hva er vitsen med å bedre livskvaliteten til noen som er ufør? Om det i det hele blir bedre livskvalitet av samtaler. Er det verdt å bruke ressurser på? Hadde en samtale med en kamerat i går og det fikk meg til å stille spørsmål ved dette

Anonymkode: 24954...022

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

om de trenger det? Eller kaster man bort ressurser på noen som aldri vil bli noe alikevel? Er det bedre å bruke ressursene på mennesker man kan sette tilbake i jobb etterpå?

Ja, er bortkasta penger å ha en masse unge gående på uføretrygd resten av livet når de kunne ha arbeidet dersom de fikk behandling for angst, depresjon og andre småtterier. Dette vil heldigvis presse seg frem da, og det vil måtte komme en stor revurdering av alle uføre hvor mange nok vil måtte pelle seg ut i jobb igjen, som man så i Storbritannia.

Anonymkode: 90ab8...b7e

[boblevann]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet at de ikke får hva?

Det jeg vil frem til, er om jeg lurer på om det er verdt å bruke ressurser på mennesker som alikevel er en tapt sak. Er det verdt å la dem gå i terapi når de råtner bort som ufør uansett? La oss si du har MS og blir 100% ufør. Dette gjør etterhvert til at du blir deprimert. Er det vits å bruke ressurser på å la deg snakke med en behandler? Eller er det like greit at du er deprimert? Gjør det noe om du eventuelt tar livet av deg til slutt, for du er ganske syk og har dårlig livskvalitet?

Hva er vitsen med å bedre livskvaliteten til noen som er ufør? Om det i det hele blir bedre livskvalitet av samtaler. Er det verdt å bruke ressurser på? Hadde en samtale med en kamerat i går og det fikk meg til å stille spørsmål ved dette

Anonymkode: 24954...022

Selv om jeg til en viss grad skjønner hva du mener, er jeg helt uenig. Hva med de uføre og deres livskvalitet? Hva med familiene deres? Uføre kan gjerne holde seg i jobb lenger dersom de får behandling underveis. En person med MS kan f.eks. stå i jobb til hn er 40 med behandling, i stede for 30 uten behandling. Er det ikke verdt det? Hva med alle rundt som blir påvirket da? Kanskje de uføre har barn som ønsker å ha mamma lengst mulig? De uføre skal fremdeles leve, så hvorfor skal man IKKE bedre livskvaliteten? Samtaleterapi er en svært effektiv behandlingsform og du viser minimal forståelse for temaet. Dessuten er det ikke alle som ''råtner bort som ufør''. Mange kan bli friske og komme tilbake i jobb.

Skal man bare glemme uføre og la de forsvinne inn i depresjon frem til de tar livet av seg? Hva slags tankegang er det? Og om ufør bare er et ventestadium i følge deg - frem til noen tar sitt eget liv - hva er da vitsen med uførordningen? Synes du tenker ganske så trangsynt her. Du sier jo egentlig at syke ikke har rett til å leve et godt liv. 

Endret 22. mai 2017 av boblevann

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gjør de det?

Anonymkode: 24954...022

Av samme grunn som du opprettet innlegget ditt. De vil ikke bruke ressurser på folk som gjerne aldri blir frisk og det er mer lønnsomt for dem å prioritere relativt friske pasienter de kan "helbrede" fort. Fordi dpsene får støtte av staten for antall pasienter de behandler. Jo flere pasienter de sluser igjennom og friksmelder, jo mer penger fra staten til drift. 

I praksis behandler psykiatrien to grupper pasienter: de som er nesten friske/folk i livskriser og de som er så alvorlige syke at de er pålagt å behandle dem/ha dem innlagt. Langtidssyke/kronisk syke som fungerer bedre enn de sykeste men dårligere enn folk som  bare midlertidig klikker blir prioritert bort. Mange av dem kunne blitt frisk men får ikke hjelp fordi de ikke regnes som "lønnsomme" pasienter. 

Anonymkode: d14a8...4ad

[AnonymBruker]

18 minutter siden, boblevann skrev:

Selv om jeg til en viss grad skjønner hva du mener, er jeg helt uenig. Hva med de uføre og deres livskvalitet? Hva med familiene deres? Uføre kan gjerne holde seg i jobb lenger dersom de får behandling underveis. En person med MS kan f.eks. stå i jobb til hn er 40 med behandling, i stede for 30 uten behandling. Er det ikke verdt det? Hva med alle rundt som blir påvirket da? Kanskje de uføre har barn som ønsker å ha mamma lengst mulig? De uføre skal fremdeles leve, så hvorfor skal man IKKE bedre livskvaliteten? Samtaleterapi er en svært effektiv behandlingsform og du viser minimal forståelse for temaet. Dessuten er det ikke alle som ''råtner bort som ufør''. Mange kan bli friske og komme tilbake i jobb.

Skal man bare glemme uføre og la de forsvinne inn i depresjon frem til de tar livet av seg? Hva slags tankegang er det? Og om ufør bare er et ventestadium i følge deg - frem til noen tar sitt eget liv - hva er da vitsen med uførordningen? Synes du tenker ganske så trangsynt her. Du sier jo egentlig at syke ikke har rett til å leve et godt liv. 

Nå snakker jeg spesifikt om de menneskene der terapi ikke vil ha effekt for deres jobbevne. Terapi hjelper kun for psykisk lidelser som for eks depresjon og angst. Da snakker jeg altså om alvorlige syke der man aldri ville kunne ha en ordinær jobb

Så mennesker som er syke skal bare gå rundt og eksistere fordi familiene deres kunne blitt triste om de var døde? Hva med de som ikke har venner og familie?

Vitsen med uføreordningen er å ha råd til mat frem til man dør, selv om man er syk

Anonymkode: 24954...022