Jeg glorifiserer en "tapt" tid. Noen andre som gjør det samme?

[AnonymBruker]

Jeg tenker generelt veldig mye, og spesielt mye fra året 2011. Den første halvdelen av dette året var bare fantastisk, og den mest positive tiden i mitt voksne liv. Jeg jobbet i barnehage en kort tid på vårparten, og jeg husker hvor utrolig verdsatt jeg ble av noen av barna. Noen av dem gjorde veldig inntrykk, og jeg ble for første gang klar over hvor glad jeg kunne bli i andres barn. Det var skikkelig ille å bare få jobbet med dem i 3 mnd, før de sluttet til sommeren og skulle begynne på skole.

Jeg syns det er skikkelig kort tid siden, men jeg innså nå at de samme ungene er ferdig på barneskolen til neste vår. Og begynner på ungdomsskolen neste høst.. Og det føles bare rart! Tiden går så altfor, altfor fort.

Det som er litt kult er at jeg jobber på skolen hvor de tidligere barnehage-barna mine går, og ser dem daglig. Jeg har ikke fulgt dem i hele skoleløpet sitt, men de to siste åra. Husker hvor utrolig gøy det var å treffe dem igjen og få bekrefte at de husket meg, da jeg begynte å jobbe på skolen deres.

Det er rart hvordan små perioder av livet kan prege en person så mye.

Jeg tror jeg er ekstra preget av nostalgisk tenkning, og jeg frykter alltid for fremtiden. "En slik tid får jeg ikke oppleve igjen", kan jeg fort tenke.

Er det noen som kjenner seg igjen i noe sånt? Eller er alle andre veldig fremtidspreget, som jeg har inntrykk av at de er?

Anonymkode: 6672b...fcb

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så, at ja, jeg har nostalgiske følelser til ting jeg har opplevd før, f.eks. i barndommen, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan føle meg nostalgisk i femtiden over det jeg har nå:) Den følelsen forsvinner ikke bare fordi tiden går.

Anonymkode: 627ba...2f9

[wintergirl]

Ja, jeg er en meget nostalgisk person selv. Syns tiden går altfor fort, fortere enn jeg setter pris på. Hadde den enda gått saktere. Jeg også hadde en fantastisk periode i 2011. Føles ut som det var i fjor, men der er seks år allerede 😨😨😨

[Skay]

Jeg savner barndommen min.

[hocane]

Savner absolutt ikke barndommen min. 

Går på høgskole nå og digger følelsen av å bo alene og ha muligheten til å gå akkurat hvor jeg vil og når jeg vil uten at noen forteller meg hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, hocane skrev:

Savner absolutt ikke barndommen min. 

Går på høgskole nå og digger følelsen av å bo alene og ha muligheten til å gå akkurat hvor jeg vil og når jeg vil uten at noen forteller meg hva jeg skal gjøre.

Kanskje er den tiden du opplever akkurat nå den du kommer til å savne om 5-10 år!

Anonymkode: 6672b...fcb

[AnonymBruker]

Er det noe som hindrer deg i å begynne å jobbe i en barnehage igjen? Det virker som du trivdes bedre med det enn det du gjør nå.

Anonymkode: 489b7...e87

[fl0wy]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og er veeldig nostalgisk av meg haha.

Hadde en så bra periode i livet ifjor vår og tenker ofte på at tiden burde ha gått saktere, blir trist når jeg tenker på at jeg ikke får tilbake den tiden i livet osv. Føler liksom jeg blir stuck i fortiden når jeg tenker sånn hele tiden og kjenner meg igjen med det å "frykte" for fremtiden og at jeg ikke får tilbake de gode periodene jeg har hatt. 

Egentlig veldig irriterende for meg selv og føler liksom alle rundt meg er skikkelig fremtidspreget, gleder seg til fremtiden osv (de savner sikkert øyeblikk de har hatt også) mens jeg er litt i overkant savner ting som har skjedd i fortiden hele tiden.

Det hørtes skikkelig dystert ut føler jeg og både gleder og gruer meg til fremtiden, men savner også mange gode perioder og skulle ønske jeg liksom kunne bare gå tilbake og gjennoppleve det. Har sikkert mange gode ting å glede meg til i fremtiden og kanskje om noen år savner jeg det som er nå, men ja er bare skikkelig nostalgisk 

Endret 16. mai 2017 av fl0wy

[AnonymBruker]

Ja, har mange nostalgiske følelser. Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt... Det er både litt behagelig, men litt vemodig også. 

Men hver gang jeg har tenkt "jeg savner 2011" to år senere, så har det kommet et nytt år med nostalgiske øyeblikk for fremtiden. Så hvert år tenker jeg at det er muligheter  

Anonymkode: 88573...6e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe som hindrer deg i å begynne å jobbe i en barnehage igjen? Det virker som du trivdes bedre med det enn det du gjør nå.

Anonymkode: 489b7...e87

Jeg jobber i skolen, og trives der. Egentlig bedre enn i barnehage, men tror det var fordi at dette var min første jobb med unger og de kanskje derfor betydde litt ekstra.

Rent jobbmessig er skolen bedre, syns jeg. Flere utfordringer, mer variert hverdag og større sosialt miljø blant kolleger.

Anonymkode: 6672b...fcb

[AnonymBruker]

Vent til du får barn selv. Da skal jeg love deg at du bare vil tilbake og tilbake i tid. 😊 De vokser så altfor fort!

Anonymkode: e8843...a16

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent til du får barn selv. Da skal jeg love deg at du bare vil tilbake og tilbake i tid. 😊 De vokser så altfor fort!

Anonymkode: e8843...a16

Nei,det gjelder ikke alle :-) Jeg savner aldri noe som er tilbakelagt. Heller ikke da barna var helt små. Har masse gode minner,men de gir meg jo mye den dag i dag også,og jeg setter stor pris på det.

[Gjest NotNaomi]

Jeg fins ikke sentimental eller nostalgisk,men gode minner er noe jeg kan tenke på så klart! Men jeg ville aldri skrudd tiden tilbake,og jeg syns heller ikke at tiden går fort! Jeg planlegger heller ikke langt fremover,og er vel den typen menesker som tar en dag av gangen pluss planer sånn i overskuelig framtid. Å ta vare på og dvele nå og da ved gode minner og tidligere opplevelser gjør en jo,men jeg er bare ikke sentimental.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig nostalgisk av meg. Faktisk henger jeg enda ved sommer/høst 2011 som var en fantastisk periode i livet mitt  men så kommer det også nye hendelser som man kan mimre tilbake på, liker det jeg  

Anonymkode: 3db24...5e8

[mjauritz]

Sommeren 2012 var helt spesiell for meg.

Det var det året jeg og min venninnegjeng ble 18, og vi var så lykkelige. Det var ingen bekymringer, og alt var "lov" for vi var jo unge og dumme uansett. Jeg husker sene varme sommerkvelder hvor vi bare satt sammen på gresset i parken og røyket Marlboro mens vi hørte på musikk og snakket om fremtiden og alt vi skulle oppleve. Vi festet masse med en guttegjeng, og det var så god stemning hele veien. Det var aldri noe drama, og ingen var sinna på hverandre. Var liksom så mye kjærlighet den sommeren. Vi trodde det skulle være sånn for alltid, og at vi skulle holde sammen til vi ble gamle.

5 år senere så har ingen av oss kontakt lenger. 

Det er noen spesielle sanger, lukter, bøker og smaker som tar meg tilbake dit. Hvis jeg er virkelig lei meg kjøper jeg meg alltid en pakke Marlboro og spiser melon - for det minner meg bare sånn om den tiden. Hvert år på akkurat denne tiden syntes jeg det er litt rart, at for akkurat 5 år siden satt vi på gresset og drakk vodka mens vi snakket om 17 mai 

[Ambador]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Rosy_retrospection

Limer inn linken til et fenomwn som blir beskrevet i psykologien. "Rosy retrospection". 

Linker til dette for å svare deg på spørsmålet. Ja. Det er helt normalt. Så normalt at de kaller det generelt for menneskets måte å oppleve virkeligheten på. Det er beskrevet helt fra romertiden, faktisk.

[PeeWee]

Utifra fra andre anonyme brukere har skrevet hadde jeg trodd denne tråden skulle handle om folk som lengtet tilbake til tiden rundt 1940. Fint å se jeg tok feil

[AnonymBruker]

Ja, tenker ofte tilbake til slutten av 90-tallet, med trance, hyperstate, metropolis på Lillestrøm, sommerparaden i Oslo, rave-kulturen med rom for alle. Tenker "den tiden får jeg aldri oppleve igjen, og syntes syns på de som aldri får/fikk muligheten til dette".

Anonymkode: ff758...c79

[AnonymBruker]

Jeg savner høsten 2010. Da flyttet jeg for første gang, og bodde alene i leilighet mens jeg startet på studier. Husker første kvelden jeg spratt en kald øl mens jeg nøt en god film, helt alene. Absolutt frihet! Det ble mange sånne kvelder:-)

Den dag i dag savner jeg denne tiden, og minnene kommer frem når jeg hører på sanger fra den tiden. Det høres gammelt ut når jeg snakker om den, men føler ikke det er veldig lenge siden i det hele tatt!

Anonymkode: 1e9f7...887