AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #1 Del Skrevet 16. mai 2017 Velger å skrive anonymt da jeg ikke ønsker å bli gjenkjent. Jeg har i flere år slitt med depresjon og har nå klart å bli forelsket i ei fantastisk jente. Desverre er ikke forelskelse noe som er positivt for min del. Det blir bare fullstendig kaos av følelser i hodet. Jeg har derfor valgt å skrive et dikt eller en tekst (kall det hva du vil) og ønsker å dele det med dere. Skriv gjerne tilbakemeldinger, men det er ikke det jeg er ute etter. Jeg ønsker kun å skrive og poste for å få lettet litt på trykket her jeg sitter. Ha en riktig fin natt alle sammen! Sitat "Den trygge favn" Jeg klarer å bryte meg ut av det kalde ensomme mørkets favn. Et lite lys tennes. Det brenner ikke evig, men tennes på ny. Hjertet tar kontrollen. Sjelen gråter. Sjelen er redd. Stopp! Er det for sent? Ditt vesen er så inderlig vakkert. Så uimotståelig, men likevel så skremmende. Du er farlig. Kjærligheten er en lumsk kvinne. Hun tar kontroll. Viser ingen nåde. Bryr seg ikke om du har falt før. Hun vil du skal falle igjen. Fornuften vil jeg skal se en annen vei men hjertet styrer ord og handlinger. Hvem skriker høyest? Hvem skal man lytte til? Leger tiden alle sår? Sår gir arr. Arr som aldri forsvinner. Det kommer en tid der det ikke er plass til flere arr. Man tør ikke lengre. Finner man det man leter etter før det er for sent? Tør man ta flere sjanser? De dypeste arrene har de fineste historiene men de mest tragiske endingene. Likevel, det er arrene som former livet. Ingen arr, ingen liv. Et liv alene er ensomt. Et liv fylt av savn og tvil er verre. Må man velge eller finnes det et annet utfall? Tør man vente til svaret åpenbarer seg eller skal man lukke øynene, kvele sorgen, åpne døren og ta steget tilbake inn i mørkets kalde men trygge favn? Anonymkode: 6885b...c6d 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #2 Del Skrevet 16. mai 2017 Javel Anonymkode: 6daf7...3fa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #3 Del Skrevet 16. mai 2017 Anonymkode: 6daf7...3fa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #4 Del Skrevet 16. mai 2017 NydeligAnonymkode: 1138c...f4e 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #5 Del Skrevet 16. mai 2017 Kjærlighet er skummelt. God klem til deg! Anonymkode: 25165...000 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #6 Del Skrevet 16. mai 2017 Er fint å lese noe reflektert og ærlig her inne, ikke hver dag. Kjenner meg igjen i følelsene.. Anonymkode: 7c88c...0eb 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #7 Del Skrevet 17. mai 2017 ❤️❤️❤️ Si det høyt ❤️❤️❤️ Anonymkode: 6e730...250 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2017 #8 Del Skrevet 22. mai 2017 Takk til dere som kommer med så hyggelige tilbakemeldinger. Det varmer! Jeg vet jeg ikke er noen ordkunstner, men det hjelper faktisk litt å dele ord med andre 😊 Takk! Anonymkode: 6885b...c6d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2017 #9 Del Skrevet 22. mai 2017 "åpne døren og ta steget tilbake inn i mørkets kalde men trygge favn?" Kan du utdype dette? Anonymkode: 3dd76...7a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2017 #10 Del Skrevet 22. mai 2017 Mørkets trygge favn er en metafor for depresjon. Depresjon er fælt og slitsomt men på en merkelig måte kan det føles tryggere å bare holde seg alene og være deprimert enn det å tørre å ta steget å forsøke å komme seg ut av den. Derfor "åpne døren å døren å ta steget tilbake i mørkets trygge favn" - Gi opp forsøket og heller isolere seg med ens egne tanker, om du skjønner. Anonymkode: 6885b...c6d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2017 #11 Del Skrevet 22. mai 2017 Fint å se at det er flere som tar pennen til hjelp når det røyner på. Kludret ned et dikt i går jeg også. Håper det går fint at jeg deler det i tråden din : --------- Help repair me Don't wait for me to heal alone I might not become that man for you I might not feel again But remain in stone ----------- Hvis hun gjengjelder følelsene dine og vet hvordan du har det, så er hun en sjelden kvinne som jeg synes du skal forsøke å slippe inn. Kaos og bølger tror jeg er bedre enn å gradvis visne hen. *Bro hug* Anonymkode: b50b5...7fa 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå