Når man ikke orker å leve lenger...

[AnonymBruker]

Men heller ikke vil dø, hva bør gjøres da? Go to responsen her er vel SHRINK ! men hva hvis man har følt seg på defensiven i livet så lenge man husker hva da?

Jeg tror ikke livet blir bedre ved å fylle opp kroppen med Prozac og annen dritt, ei heller hjelper det at det føres epikrise om hvor dårlig ting er stilt i hodet mitt.

Nei, profesjonell hjelp vil jeg aldri fornedre meg til å motta. Misforstå ikke denne posten, jeg mener det jeg skriver jeg er ikke suicidal jeg bare grøsser ved tanken på et langt liv...

Jeg har faktisk store teologiske og trosmessige motforestillinger mot selvmord så det kommer aldri på tale.

På toppen av det hele drikker jeg en del for å slippe unna sorgen og oppgittheten. Jeg er ikke alkoholiker eller noe, men jeg drikker et par ganger i uka og da er det for få pause så blir gjerne en sixpack av gangen.

 

 

 

Anonymkode: 9d6e1...40e

[AnonymBruker]

Har du dårlige erfaringer med fluoxetin  (prozac) siden sidenriver at du ikke tror livet blir bedre av å bruke det samtidig som man får terapi? Det kan være en del av sykdomsbildet at du ikke tror det blir bedre av å gå til psykolog, men det kan det altså bli. Hva er det verste som kan skje om du f.eks tester metakognitiv terapi tenker du? 

 

Anonymkode: 161a4...9bf

[Jerry Lee]

Forstår følelsen...tror jeg.

Har sjøl ikke noe ønske om å leve, men å avslutte er ikke et alternativ. For da vinner "han", selvom han er borte for lenge siden.

Det gjør så vondt å være så sterk. Men jeg blir her.

Og det gjør du, også, ikke sant?   

[AnonymBruker]

Jeg har utrolig gode erfaringer med prozac... 

Anonymkode: babaf...9a3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jerry Lee skrev:

Forstår følelsen...tror jeg.

Har sjøl ikke noe ønske om å leve, men å avslutte er ikke et alternativ. For da vinner "han", selvom han er borte for lenge siden.

Det gjør så vondt å være så sterk. Men jeg blir her.

Og det gjør du, også, ikke sant?   

Jeg blir her til Gud tar meg til seg.

Anonymkode: 8b427...a15

[Jerry Lee]

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir her til Gud tar meg til seg.

Anonymkode: 8b427...a15

Fint, når det er din tro.

Endret 26. april 2017 av Jerry Lee

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Jerry Lee skrev:

 

Fint, når det er din tro.

Ja, men her i verden er ting mindre greit

 

Takk for at du postet din erfaring og følelse her inne.

Anonymkode: 8b427...a15

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du dårlige erfaringer med fluoxetin  (prozac) siden sidenriver at du ikke tror livet blir bedre av å bruke det samtidig som man får terapi? Det kan være en del av sykdomsbildet at du ikke tror det blir bedre av å gå til psykolog, men det kan det altså bli. Hva er det verste som kan skje om du f.eks tester metakognitiv terapi tenker du? 

 

Anonymkode: 161a4...9bf

Nei, men gidder ikke å bli dopet ned. Har forresten aldri satt min fot utenfor et psykologkontor heller, men vet veldig godt at det heller ikke kommer til å skje.

Jeg orker nemlig ikke sånn "pitty" som psykologien innbyr til.

Anonymkode: 8b427...a15

[AnonymBruker]

Finne engelske nettfora der man snakker om problemene sine, muligens. Kanskje det finnes utenlandske nettpsykologer der det de loggfører ikke blir registerert i Norge? Aner ikke, bare en tanke som slo meg

Har tenkt over det selv, at jeg aldri kunne tenke meg å gå til psykolog da alt bir loggført og gudene vet hva de skriver. Hadde en opplevelse der en lege skrev noe nedlatende om meg i journalen da jeg var syk, etter det har jeg mistet all tillit til helsevesen og ved forlengelse psykiatrien. Det er så enkelt for dem å skrive kjipe ting om deg, og siden de er behandlere vil de omtrent alltid bli trodd først. Min verste frykt må være å bli innlagt på tvang og tvunget til å ta medisiner. Samtidig stoler jeg ikke spesielt på menneskers dømmekraft generelt, og opplever mennesker flest som veldig begrenset i måten de tenker og resonerer på. 

Vil heller ikke at mine problemer skal loggføres og i verste fall bli brukt mot meg eller bare lest og sett av andre mennesker i fremtiden. 

Anonymkode: 6aa07...4ae

[AnonymBruker]

Dette må du ta med legen din. Denne tråden kommer til å bli stengt

Anonymkode: 13c00...0f7

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finne engelske nettfora der man snakker om problemene sine, muligens. Kanskje det finnes utenlandske nettpsykologer der det de loggfører ikke blir registerert i Norge? Aner ikke, bare en tanke som slo meg

Har tenkt over det selv, at jeg aldri kunne tenke meg å gå til psykolog da alt bir loggført og gudene vet hva de skriver. Hadde en opplevelse der en lege skrev noe nedlatende om meg i journalen da jeg var syk, etter det har jeg mistet all tillit til helsevesen og ved forlengelse psykiatrien. Det er så enkelt for dem å skrive kjipe ting om deg, og siden de er behandlere vil de omtrent alltid bli trodd først. Min verste frykt må være å bli innlagt på tvang og tvunget til å ta medisiner. Samtidig stoler jeg ikke spesielt på menneskers dømmekraft generelt, og opplever mennesker flest som veldig begrenset i måten de tenker og resonerer på. 

Vil heller ikke at mine problemer skal loggføres og i verste fall bli brukt mot meg eller bare lest og sett av andre mennesker i fremtiden. 

Anonymkode: 6aa07...4ae

 

Nettopp sånn føler jeg det også. Er piss redd for å havne i gjøkeredet posisjon fks.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må du ta med legen din. Denne tråden kommer til å bli stengt

Anonymkode: 13c00...0f7

Vurderer å ta det opp med presten min heller da.

Anonymkode: 8b427...a15

[Jerry Lee]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp sånn føler jeg det også. Er piss redd for å havne i gjøkeredet posisjon fks.

 

Vurderer å ta det opp med presten min heller da.

Anonymkode: 8b427...a15

Fint. Prester er ofte gode menneskekjennere og mer psykologer enn psykologene.

[Gjest Nori]

Kjære trådstarter.

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Nori, mod