Trist under samleie etter abort

[AnonymBruker]

Ligger her på badromsgulvet og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger💔 noen andre som har slitt med å ha sex igjen etter abort??😭 

Jeg tok aborten jeg hadde for 2-3 mnd siden veldig tungt..og jeg har alldeles ikke vært meg selv etter, spesielt ikke ovenfor kjæresten min. Vi hadde sex ikveld for første gang siden jeg fant ut jeg var gravid, og alt er bare grusomt nå..

 

Jeg har helt siden aborten kjent at jeg ikke er klar for sex enda, alt i kroppen stritter imot. Men jeg får dårlig samvittighet ovenfor kjæresten, og idag følte jeg meg litt gira så jeg tenkte jeg fikk prøve..vi ble helt ferdige, kjæresten sovnet og jeg ligger nå på badet og gråter til det ustoppelige..fader å jævlig en liten ting kan sku på alt..

 

Noen som har opplevd det samme etter abort??

Anonymkode: 2aab5...0f8

[AnonymBruker]

Huff, har vært igjennom en abort selv og følte i lengre tid en tristhet over det. Det ikke var et alternativ å beholde da jeg ikke ønsker barn, men jeg tror de fleste føler en tristhet en periode etter en abort uansett. Er vel kanskje morsinstinket som kicket inn. Snakk med kjæresten din om det. Klem

Anonymkode: 2dbbf...d0d

[AnonymBruker]

Å beholde var ikke noe alternativ her heller..jeg var og er ikke klar i det hele tatt for det..jeg og kjæresten pratet mye frem og tilbake da han stoppet meg en gang i valget fordi han såg det var tungt for meg..men jeg synest det er ekstremt tungt å ta opp at jeg synest sex og nærvær er ubehagelig..og det irriterer meg at det er nærværet av han som jeg ikke klarer..kan det være at jeg føler han gjorde dette mot meg, uten at jeg egentlig tenker sånn selv? Dette var jo ett valg vi tok ilag, men nå er det liksom bare drit..

Anonymkode: 2aab5...0f8

[AnonymBruker]

For det første er hormonene dine i ubalanse. De er helt forvirret. Det er den ene siden av det. For det andre, ja, du kan nok klandre han for det selvom du ikke føler det. Jeg tror du gjør lurt i å snakke med han om dette. Sender deg en klem og håper det ordner seg!

PS: Og vent med sex til du er sikker på at du er klar. Du skal IKKE kjenne dårlig samvittighet eller føle deg presset. Og føler du deg klar, også endrer det seg underveis, så sier du ifra til han. Så stopper dere. 

<3

Anonymkode: 686b4...482

[AnonymBruker]

På Tuesday, April 25, 2017 den 4.36, AnonymBruker skrev:

Å beholde var ikke noe alternativ her heller..jeg var og er ikke klar i det hele tatt for det..jeg og kjæresten pratet mye frem og tilbake da han stoppet meg en gang i valget fordi han såg det var tungt for meg..men jeg synest det er ekstremt tungt å ta opp at jeg synest sex og nærvær er ubehagelig..og det irriterer meg at det er nærværet av han som jeg ikke klarer..kan det være at jeg føler han gjorde dette mot meg, uten at jeg egentlig tenker sånn selv? Dette var jo ett valg vi tok ilag, men nå er det liksom bare drit..

Anonymkode: 2aab5...0f8

Kanskje du forstår hva du har gjort? At du aldri får se sin sønn eller datter. At han eller hun er død. Når man innser det (bevisst eller ubevisst) kan man få en slik reaksjon du beskriver. 

Det er veldig lurt av deg å avstå fra sex så lenge dere ikke ønsker barn. Lytt til kroppen din. Den forsøker desperat å si til deg at du ikke må ha sex. Si det til kjæresten din og, at dere ikke kan ha sex for dere er ikke klare for barn. 

Tenk om du skulle blitt gravid igjen? 

Anonymkode: bffe4...ecf

[Mylian]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du forstår hva du har gjort? At du aldri får se sin sønn eller datter. At han eller hun er død.

Ærlig talt.

For en ufyselig retorikk du bruker.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Mylian skrev:

Ærlig talt.

For en ufyselig retorikk du bruker.

Mener du TS vil se sin sønn eller datter? Merkelig! For det strider imot virkeligheten.

Når man innser noe så stort, så er det helt naturlig med en slik sorgreaksjon ts beskriver. Det hjelper henne å forstå reaksjonen på hvorfor hun søker avstand til kjæresten sin...

Anonymkode: bffe4...ecf

[Mylian]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du TS vil se sin sønn eller datter?

Som jeg skrev, den typen språkbruk du bedriver er nedrig og fullstendig unødvendig.

Bli voksen.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke kalt det "å innse noe stort". Men kanskje man er lei for at det i det hele tatt skjedde. Situasjonen kunne jo - ved andre omstendigheter - vært unngått. Det samme gjelder ved spontanabort. Man tenker på hva som kunne blitt dersom.. Så det er en slags tristhet over en opplevelse man har hatt som ikke hadde vært nødvendig.

HI, jeg tror det er vanlig det du føler. Gi deg selv litt tid. Det betyr ikke at du angrer eller at det var noens feil - det var bare dumt at det skjedde.

Klem til deg.

Anonymkode: 146ea...c97