Fullstendig overtramp, eller lov som siste forsøk?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg lar det ligge. Jeg er bare bekymret, nå er han mer dårlig enn han er bra. Utrolig vanskelig.

Anonymkode: 63a39...149

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det. Ser ikke hvorfor så mange er negative til det. Jeg hadde også ringt min manns fastlege om mannen min hadde symptomer på alvorlig sykdom, men nektet å gå til fastlegen. 

Anonymkode: 2cdff...e2d

[AnonymBruker]

 Be om en pårørende samtale. Det er helt vanlig, men vær oppmerksom på at din mann får vite om det på forhånd. 

Anonymkode: cf949...527

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det at jeg må vite hva de prater om, men han trenger behandling, ikke late som at han klarer seg fint. Det gjør han ikke. 

Anonymkode: 63a39...149

Du virker veldig interessert i vite hva de prater om, og jeg leser litt mellom linjene at du syns du burde få vite det. Og hva vet du om han får behandling? Hva anser du som behandling? Det er godt mulig de prater mye sammen, men at han ikke har lyst å fortelle deg hva de prater om. Og det forstår jeg godt, det kan være private og personlige ting ha ikke ønsker å diskutere med deg, kanskje du er en større del av problemet enn det du gir uttrykk for her. Og behandling består ofte i refleksjon eller teknikker for å snu tanker, noe man jobber med mellom behandlingene. Det er ikke noe du kan se at han gjør, det er ikke som å trene opp en fot etter brudd. Kanskje han jobber hardt hver dag med behandling, men du ser det ikke. 

Jeg gikk nesten ett år i psykologisk behandling, og jobbet utrolig hardt mellom timene med å snu tankemønstre og bruke øvelser psykologen ga meg. For andre så det sikkert ut som om jeg bare slang i godstolen eller ruslet tur, men hodet var i full drift hele veien. Jeg snakket heller ikke med andre om hva som foregikk på timene eller hva vi snakket om, det var min sak ikke deres. Jeg syns du virker lite innsiktsfull ts, og veldig egosentrisk fokusert. 

Anonymkode: 72a95...cc9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig interessert i vite hva de prater om, og jeg leser litt mellom linjene at du syns du burde få vite det. Og hva vet du om han får behandling? Hva anser du som behandling? Det er godt mulig de prater mye sammen, men at han ikke har lyst å fortelle deg hva de prater om. Og det forstår jeg godt, det kan være private og personlige ting ha ikke ønsker å diskutere med deg, kanskje du er en større del av problemet enn det du gir uttrykk for her. Og behandling består ofte i refleksjon eller teknikker for å snu tanker, noe man jobber med mellom behandlingene. Det er ikke noe du kan se at han gjør, det er ikke som å trene opp en fot etter brudd. Kanskje han jobber hardt hver dag med behandling, men du ser det ikke. 

Jeg gikk nesten ett år i psykologisk behandling, og jobbet utrolig hardt mellom timene med å snu tankemønstre og bruke øvelser psykologen ga meg. For andre så det sikkert ut som om jeg bare slang i godstolen eller ruslet tur, men hodet var i full drift hele veien. Jeg snakket heller ikke med andre om hva som foregikk på timene eller hva vi snakket om, det var min sak ikke deres. Jeg syns du virker lite innsiktsfull ts, og veldig egosentrisk fokusert. 

Anonymkode: 72a95...cc9

Da burde du prøvd en uke i mine sko. ALLE rundt meg sier jeg må komme meg vekk før jeg blir syk selv, jeg ønsker at det skal fungere, men er snart tom for ideer. Selvom du er syk kan man ikke dra andre ned i gjørma. 

Jeg trenger ikke vite hva de prater om som sagt, men jeg må vite at han også legger noe i dette, han redder ikke ekteskapet ved å ikke ta opp problemene sine. 

Anonymkode: 63a39...149

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg hadde gjort det. Ser ikke hvorfor så mange er negative til det. Jeg hadde også ringt min manns fastlege om mannen min hadde symptomer på alvorlig sykdom, men nektet å gå til fastlegen. 

Anonymkode: 2cdff...e2d

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Be om en pårørende samtale. Det er helt vanlig, men vær oppmerksom på at din mann får vite om det på forhånd. 

Anonymkode: cf949...527

Får tenke på det, som noen andre sier, vil han ikke, så vil han ikke. Har bare lyst å føle at jeg gjorde alt jeg kunne om dette skjærer seg. Jeg bryr meg jo veldig om han, og kunne virkelig ønske han fikk den hjelpen han trenger. 

Anonymkode: 63a39...149

[Elghund]

Ville spurt først om han synes den psykologen er en del av problemet.  Ikke rart man er kresen på hvem man åpner seg for.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Elghund skrev:

Ville spurt først om han synes den psykologen er en del av problemet.  Ikke rart man er kresen på hvem man åpner seg for.

Hva mente du?  Om han har dårlig kjemi med psykologen? At det kan være grunnen til at han ikke åpner seg?

Han gir uttrykk for at ingen kan hjelpe han med problemene uansett, at livet hans er dømt til å være dårlig. 

Anonymkode: 63a39...149

[Lammelåret]

Har du foreslått for mannen din at dere kan gå dit sammen, siden det handler om forholdet deres, mener jeg? Psykologen er opptatt av klientens opplevelser, så det er ikke slik at du kan komme og fortelle hvordan det egentlig er. Om du forteller hvordan ting ser ut fra din side, så er det din opplevelse, ikke en slags objektiv sannhet. 

Ville det ikke vært bedre med parterapi?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lammelåret skrev:

Har du foreslått for mannen din at dere kan gå dit sammen, siden det handler om forholdet deres, mener jeg? Psykologen er opptatt av klientens opplevelser, så det er ikke slik at du kan komme og fortelle hvordan det egentlig er. Om du forteller hvordan ting ser ut fra din side, så er det din opplevelse, ikke en slags objektiv sannhet. 

Ville det ikke vært bedre med parterapi?

Har spurt, han svarer bare at det ikke er noe vits, at det ikke vil hjelpe. Han er langt nede og tror ikke det er mulig å bli bedre  Jeg har vært med en gang, da sa hun at hun synes det var veldig nyttig og at hun fikk en bedre forståelse av situasjonen. 

Anonymkode: 63a39...149