Mannen min banner høylytt når noe går han imot

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som har veldig lav terskel for å brøle høyt og ofte hvis noe går han imot. 

 

Vi har vært gift i 15 år og prøvd familieterapi uten at det endret seg det grann.

Det er særlig når han kommer ifra sine foreldre at han bringer med seg denne væremåten,altså at  jeg merker at det er når han kommer derfra med en irritasjon inni seg at utbruddene skjer mest  da.

Han har foreldre som har taket på han som han ikke tør å si imot og dette sliter psykisk da han på en  måte også er litt avhengige av dem også,ikke klarer å løsrive seg fra dem,da de hjelper han med alle veteranbilene han har,dvs faren hjelper han og så vil han ikke være det foruten og dermed forblir han i det,så henger den dårlige stemningen ved når han kommer hjem til meg som et slags elendig vedheng og hele atmotsfæren hos oss forpestes av dette.

Jeg hopper til når han brøler ut disse bannordene og så vet jeg jo at naboen har hørt det og jeg skjemmes. For slik vil ikke jeg ha det hos oss.

 

Nå er jeg lei av å gå på tå hev og eller være terapeuten som på et vis skal ta bøygen når ting har vært ille hjemme hos dem,og han kommer hit og jeg merker det og han sier at det ikke er noe men så merker jeg irritasjonen som en glødende tang lurer like under overflaten,lik en tikkende bombe og nå forbanner jeg faren hans inni meg som er så slem mot han og har han i et slikt grep. Og ja jeg har sagt ifra at slik vil jeg ikke ha det hos oss. jeg vet ikke hva jeg ikke har prøvd. jeg har prøvd de fleste strategier over tid. Og vi har vært separert tidligere på grunn av dette. Og da koste faren seg men min ex ble suicidal dermed tok jeg han tilbake. og nå er det jeg som er dårlig og syk av Me. Også brølte han ivei og jeg bare gikk som en robot rett opp i sengen min og la meg i fosterstilling. jeg får angst av det og sier jeg noe er det liksom jeg som er den vanskelige.

Kommer det folk og spør etter meg og jeg er i dusjen på do ol, så sier han ikke til dem eh kan dere bare vente et lite øyeblikk eller komme tilbake om litt for hun er i dusjen ,nei da står han og omterent banker hull i døra hvis jeg ikke kommer dtraks. Og så ydmykende for meg og jeg kommer ut i håndkle og anstrenger meg for ikke å virke oppkavet. Han eier ikke dannelse tenker jeg og det har jeg prøvd å signalisere,si det pent,men nei,til døve ører.

Så nå har jeg sagt at han kan gå. Da jeg ikke vil bli forbundet med dette lurvete høylytte brølingen hans lenger. Det går meg på nervene løs.

 

Hva tenker andre om dette. Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: e7e61...f8f

[AnonymBruker]

Be han bestille psykologtimer/ terapirimer, og så sørger han for å dra til foreldrene rett før terapi. Da har han fått skylt ut alt før han kommer hjem til deg. Hvis han ikke godtar dette, eller annen form for å få tømt ut aggresjonen på før han kommer hjem, så be han flytte ut. 

Anonymkode: 10ca8...8fd