Tjukkasar, kan dei ikkje berre ta seg saman?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rainstorm skrev:

Problemet er jo at du ikke gir blaffen i de andre faktorene, du uttaler deg som at de ikke finnes. Du benekter muligheten for at det handler om andre ting enn latskap. Du snakker som om samfunnsutviklingen ikke har noen innvirkning på det hele, som om kroppen vår på magisk vis har tilpasset seg de livene vi lever i dag, selv om den utviklingen har gått utrolig raskt. Biologien og evolusjonen jobber ikke så raskt dessverre. 

Det du skriver om at man må har mer kalorier ut enn inn, spise mindre, det er jo helt åpenbart og det trengs nok ikke gjentas flere ganger. Men du nekter jo på å svare på spørsmålene til utsagnene dine, som hvilke resonnement legger du til grunn for at andelen late mennesker har vokst sånn i løpet av de siste årene, og det samme med andelen viljeløse mennesker. Du nekter å ta til deg noe av argumentasjonen og lytter ikke til de argumentene som baseres i fagstoff, men holder fast i at den eneste grunnen til overvekt og manglende evne til å gå ned handler om viljestyrke. 

Du har for øvrig ikke spesifisert at du kun snakker om "mennesker som lett kan ta seg sammen", du har snakket på generell basis. De fleste er nok enige i at hvis det for noen er lett å gå ned i vekt med de ikke gidder, hvis det er lett for dem å ta seg sammen, så er det jo "bare å ta seg sammen". Men det er en stor forskjell på å si at det gjelder den andelen som har det på den måten, og å si at det gjelder alle, og dermed rakke ned på et hvert menneske som ikke har klart det, med å kalle dem dumme, late og viljeløse. 

Å joda. Les mine innlegg 64, 92 og 93. Jeg presiserer at dette gjelder friske folk som har spist for mye. Fint om du holder deg til fakta, du vinner ingenting på å tillegge meg meninger jeg aldri har sagt. Men du er så langt ute på viddene i diskusjonen, at jeg skjønner godt at du gjør det.

Når har jeg brukt uttrykkene dumme, late og viljeløse, forresten?

Anonymkode: b192b...d35

[Attami]

11 timer siden, Coolaid skrev:

Jeg leste i en annen tråd om alvorlig overvekt. En anonym bruker skrev: 

"Mangel på viljestyrke og ingenting annet. 

Blir du så overvektig, har du inntatt langt flere kalorier enn det du har forbrent. Det er sannheten, men istedenfor virker det som om de fleste overvektige stikker hodet i sanden og skylder på sykdom, tung benbygning og what not."

Jeg er en sånn person som mener at det er mere enn det vi ser med det blotte øye eller det vi først antar når vi treffer mennesker. Det kan hende jeg blir provosert av fordommer. Et lass med fett er ikke bare ett lass med fett. Og så syns jeg vi skal høre på de fagpersoner som er spesialister på ting, som for eksempel overvekt. Vi skal ikke legge legge noe særlig vekt på popualister som en god del personlige trenere, bloggere, avishus eller ukebladskribenter som har helt andre motiv enn å informere og hjelpe mennesker ned i vekt. Å behandle overvekt krever faglig forståelse og handler ikke om latskap, mangel på viljestyrke eller pågangsmot. 

Her er et innspill: Kan dei ikkje berre ta seg saman?

Hva mener du? Er det bare til å ta seg sammen?

Jo, selvfølgelig er det det for de fleste. Mange kan dessverre forlite om mat, kalorier og sunne valg, derfor øker vekta.

[tussi84]

Jeg blir nesten oppgitt over all uvitenheten hos enkelte her. Er det noen av dere som noen gang har sett slanke program på TV? Trenerne som er med i feks the biggest loser, og exstreme weigtloss fokuserer ikke bare på trening og kosthold hos deltakerne..De fokuserer like mye på å finne årsaken til hvorfor folk ble så overvektig. Ved flere tilfeller har det blitt sagt fra trenere at løser de ikke det som ligger bak grunnen til overvekten,. Så vil de fleste havne tilbake i gamle vaner igjen når de kommer ut. Det er ikke bare kalorier inn og ut.. det er et mer sammensatt problem enn som så.

Alle overvektige vet at spiser man for mye kalorier legger man på seg. Alle vet at man ikke burde spise den sjokoladen om man er stor fra før. Så hvor ligger mye av grunnen til at man fortsetter jo i hjernen. Hvis hjernen forbinder det å spise godteri med lykke eller en god følelse og du er deppa en dag så vil hjernen din fortelle deg.. spis den sjokoladen for da blir du glad. En som spiser mer mengde enn andre vil ikke kjenne noe metthetsfølelse før lenge etter de andre fordi hjernen er vant til å få en viss mengde mat. Kroppen reagerer derfor med å fortsatt være sulten når man har spist en normal porsjon og man spiser mer fordi sultfølelse bringer ikke noe godt med seg hos mange. 

Og så ja la oss si du har gått ned til ideal vekt. Du har klart å endelig slanke deg og prøver å innføre et normalt kalori nivå. Du legger på deg igjen. Hvorfor?  Jo fordi hjernen din husker hvordan det var å veie maks vekt. Kroppen jobber faktisk i mot deg hele veien når du først har nådd målet ditt. Det kan være lett å gå ned i vekt,. Men det å holde seg der er enda vanskeligere. 

Og ingen har lik forbrenning. Noen kan spise 1500 kalorier og legge på seg av det, mens andre vil gå ned,. Mens den tredje vil stå stille. Noen kan spise masse usunt uten å legge på seg et gram,. Mens andre legger på seg bare av spise poteter eller brød. Ingen kropper er like. 

Så har vi diabetes eller insulin resistens som dukker opp ettervært hos mange overvektige. Dette burde jo i alle fall være en god grunn for å bytte kosthold eller hva? Ikke noe mer sjokolade resten av livet nå. Det å plutselig skulle nekte seg noe gjør at mange mister motivasjonen. Det blir en sorg fordi hjernen definerer sjokoladen som noe godt.  Ved diabetes også så er ikke blod sukkeret stabilt. Hvis du spiser feil mat.. type feks karbohydrater vil kroppen din reagerer et par timer etterpå med at den lengter etter noe søtt siden insulinet ikke fungerer.

Det å endre vaner og livsstil er noe som for de fleste gjerne tar årevis og som må innføres gradvis. Det handler om å lære kroppen sin å kjenne både psykisk og fysisk like mye som det handler om aktivitet og kosthold hvis man skal forandre livsstil. Og man møter så veldig liten forståelse på dette området hos mange,. Fordi dem har ikke kunnskap om overvekt. 

Som en tidligere i tråden sa som hadde vært på slanke koloni. De lærte tidlig at de skulle ikke høre på folk som sa det var jo bare å spise mindre kalorier og trene mer,. Fordi folk som sa det har ikke peiling. Jeg kunne ikke vært mer enig.

[Gjest supernova_87]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å joda. Les mine innlegg 64, 92 og 93. Jeg presiserer at dette gjelder friske folk som har spist for mye. Fint om du holder deg til fakta, du vinner ingenting på å tillegge meg meninger jeg aldri har sagt. Men du er så langt ute på viddene i diskusjonen, at jeg skjønner godt at du gjør det.

Når har jeg brukt uttrykkene dumme, late og viljeløse, forresten?

Anonymkode: b192b...d35

Er jeg ute på viddene? Er det siden jeg er ute på viddene i diskusjonen at du ikke svarer på ett eneste av argumentene mine? Du klarer å si jeg er ute på viddene men ikke en eneste gang har du tilbakevist noen av argumentene eller påstandene mine, ikke en gang prøvd å forklare hvorfor det er feil. Men det er klart, det er nok fordi de er så dumme at de ikke en gang fortjener din tid, eventuelt du har ikke nok kunnskap om temaet å faktisk argumentere i mot.

Når ditt første innlegg i tråden er innlegg nummer 2, er det ikke rart at man opplever at du snakker utifra et generelt perspektiv når du sier at fete mennesker bare må ta seg sammen. Du skriver at det er kun viljen det står på uten en spesifikasjon om at dette er rettet for friske folk som har spist for mye. Jeg er enig i at det er best å holde seg til fakta, og derfor påpeker jeg at du hadde skrevet veldig mange innlegg før du kom med slike spesifikasjoner. At du ikke ønsker å skrive mot argumentasjon basert på forsking får være din egen greie, det samme med at du heller ikke vil svare til motspørsmål til dine innspill. Men å peke på at det er fordi jeg er ute på viddene virker mer som en billig løsning på problemet for deg enn hvordan det faktisk er. 

Du har ikke brukt de ordene eksakt, men når du peker på at fete mennesker ikke har viljestyrke blir de dermed viljeløse. Når du peker på hvor utrolig enkelt det er, og snakker som om overvektige mennesker ikke evner å forstå (noe så åpenbart) virker det dermed som du sier de er ekstra dumme. Du skriver rett ut at mennesker som har andre forklaringer enn at det kun handler om å ta seg sammen er svake. Du påpeker at hvis man har forstått at man legger på seg hvis man spiser 1700kcal når man kun forbrenner 1100kcal så har man forstått noe de fleste ikke har, ergo maler du et bilde av overvektige som dumme igjen. 

Du sier du soleklart snakker om de som spiser for mye, noen som for øvrig ikke er spesifisert i diskusjonen, men samtidig nekter du å forstå at de som spiser for mye nettopp kan gjøre det av sammensatte grunner. Å mangle fornuftige, sunne spisevaner, og å bruke mat til å regulere følelser handler ofte om en spiseforstyrrelse, men ikke alltid. Igjen (!), selvsagt handler det om å spise mindre, mer kalorier ut enn inn, men dette handler ikke bare om at man ikke har viljestyrke. Hvis det var SÅ lett, hvorfor gjør ikke alle det da (av de som ønsker å være normalvektige)? 

Og det er klart hver enkelt er ansvarlig for hva man putter i munnen sin, det er ingen andre som presser mat ned i magen deres, men vi er alle produkter av våre omgivelser og spisevaner blir integrert fra vi er småbarn. Forholdet til mat og aktivitet blir satt fra vi er helt, helt små. Det blir for enkelt å ignorere alle faktorene, og kun si at det handler om viljestyrke. Men vi får heller være uenige. Du sier så fint at "det jeg sier er sant", du virker overbevist om at du har rett og alle andre tar feil, så mine argumenter går ikke inn, du er ikke interessert i å lese deg opp på temaet, du er kun interessert i å fortsette mantraet ditt om at "det er bare å ta seg sammen og det handler kun om viljestyrke". I så fall må man finne et løsning på det problemet: flere og flere mangler viljestyrke. Hva gjør man med det? Åja, tar seg sammen ja, jeg tenkte du kom til å si det. Men for å ta seg sammen trenger man vel nødvendigvis viljestyrke, da eller? Og det er jo det de mangler i følge deg ... Hm, vanskelig, vanskelig ...

Med mindre du begynner å argumentere for meningene dine utover "de må bare ta seg sammen! forbrenne mer, spise mindre" så kommer jeg ikke til å svare deg mer. Så kom med et siste stikk du, ha siste ordet, og si hvor idiot (uten å begrunne det såklart) jeg er som peker på andre faktorer som virker inn på overvektsproblematikken i samfunnet, og at alt jeg sier er skivebom og ikke treffer temaet i denne diskusjonen. Evt. kan du kommentere "blablabla" fordi forklaringene mine ikke engang er verdt din tid. Da er det mye bedre med gjentakelser av de samme korte meningene uten begrunnelser.  

Endret 26. mars 2017 av Rainstorm

[Lunarstone]

Menneskesinnet er komplekst . Man vet gjerne de grunnleggende mekanismene bak "suksess", men å si at det er bare for en overvektig person å "ta seg sammen", er like bak mål som å si at en med anoreksi, angst, depresjoner , psykoser, posttraumatisk stresslidelse osv osv bare trenger å få et grep og ta seg sammen. Det er dessverre (for oss alle) ikke slik vi fungerer. 

Endret 26. mars 2017 av Lunarstone

[AnonymBruker]

Faktum er at for å gå ned i vekt må man innta mindre kalorier enn det man forbrenner, man må ligge i minus og alle vet dette. Så hevder noen at dette ikke er bare, mens andre igjen hevder at det ikke kreves så mye som man kanskje trodde og noen hevder at det var peace of cake. Dette er subjektive opplevelser av vektnedgang eller forsøk på vektnedgang. 

Vi vet at i livet er det som er enkelt for noen, svært vanskelig for andre. Dette skyldes ulike faktorer, hvordan vi står rustet til, i hvilken grad vi takler/ikke takler, hvilket støtteapparat man har, hva man bærer i ryggsekken, hvilken hang man har til, om man har en misbrukspersonlighet, i hvilken grad man har gjort seg avhengig av, hvor lang tid "misbruket" har pågått osvosv. Og her er vi forskjellige og årsakene til at man havner i et "misbruk" er mange og derfor kreves det også ulike tilnærminger/behandlingsmetoder for at vektnedgang skal lykkes og ikke minst at vekten skal stabiliseres lavere. En oppskrift vil derfor ikke fungere for alle med mindre man satte alle overvektige i arbeid og med lite tilgang på mat på en øde øy over lang tid. Da ville man sikkert oppleve at noen klarer seg greit, andre vil tåle dårlig. Alle vil gå ned i vekt, Men hvor mange ville klare å holde vekten ved hjemkomst om ikke annet ble gjort enn aktivisering og minsket tilgang på?

Vi kan alle lett havne i noen kilo-for-mye fella. Vi koser oss og vi sitter på ræva og vipps så er kiloene der. Vi som havner i denne typen felle kan nok enkelt bare spise mindre og aktivisere oss og vi er lett tilbake i matchvekt. Når vi snakker virkelig overvekt/fedme er det i de aller fleste tilfeller høyt inntak av kalorier over lang tid og årsakene til det er langt mer komplekse og det finnes ingen quick fix lengre. Man kan gjerne nevne "oppskriften" også i disse tilfellene om man absolutt må selv om jeg tror den er almenn kjent. Faktum er jo at det også i disse tilfellene ville føre til vektnedgang om kaloriinntaket senkes og graden av aktivitet økes. MEN ord som  "enkelt" og "bare" synes jeg kanskje ikke er de rette å bruke om dette. 

Anonymkode: 7f09d...8c8

[AnonymBruker]

Ikke peace da.... off 😀

Anonymkode: 7f09d...8c8

[Gjest Coolaid]

17 timer siden, brownbrown skrev:

du må sette deg i deres posisjon også, er ikke like lett for dem som det høres ut. kan godt hende de ikke har snøring på hvordan hverken trening eller kosthold fungerer  og rett og slett ikke vet hvordan man skal gå ned i vekt. har hatt mange overvektige kunder som PT som ikke har hatt peiling på hvordan de skal gå ned i vekt og prøvde i flere år før de kom til meg

ja mange er late og mange bryr seg ikke eller har gitt opp. spyr av slike mennesker, de tar ekstra plass og behov i samfunnet . men mange trenger hjelp også. man kan ikke bare bruke den der "de er lat og gidder ikke " holdningen. er sikkert mange rusmisbrukere som virkelig prøver å slutte, men ikke klarer det. tenk på det

Æsj for et guffent menneskesyn du har! Dette minner meg om en person prøvde å utrydde et folkeslag, beklager men sånn er det. Dette mener du selvfølgelig ikke, be om unnskyldning. Ser du ikke hva du skriver? Du som pt har ikke nok faglig kompetanse til å hjelpe mennesker med sykelig overvekt - bikinikiloene kan hvem som helst hjelpes ned med. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Rainstorm skrev:

Er jeg ute på viddene? Er det siden jeg er ute på viddene i diskusjonen at du ikke svarer på ett eneste av argumentene mine? Du klarer å si jeg er ute på viddene men ikke en eneste gang har du tilbakevist noen av argumentene eller påstandene mine, ikke en gang prøvd å forklare hvorfor det er feil. Men det er klart, det er nok fordi de er så dumme at de ikke en gang fortjener din tid, eventuelt du har ikke nok kunnskap om temaet å faktisk argumentere i mot.

Når ditt første innlegg i tråden er innlegg nummer 2, er det ikke rart at man opplever at du snakker utifra et generelt perspektiv når du sier at fete mennesker bare må ta seg sammen. Du skriver at det er kun viljen det står på uten en spesifikasjon om at dette er rettet for friske folk som har spist for mye. Jeg er enig i at det er best å holde seg til fakta, og derfor påpeker jeg at du hadde skrevet veldig mange innlegg før du kom med slike spesifikasjoner. At du ikke ønsker å skrive mot argumentasjon basert på forsking får være din egen greie, det samme med at du heller ikke vil svare til motspørsmål til dine innspill. Men å peke på at det er fordi jeg er ute på viddene virker mer som en billig løsning på problemet for deg enn hvordan det faktisk er. 

Du har ikke brukt de ordene eksakt, men når du peker på at fete mennesker ikke har viljestyrke blir de dermed viljeløse. Når du peker på hvor utrolig enkelt det er, og snakker som om overvektige mennesker ikke evner å forstå (noe så åpenbart) virker det dermed som du sier de er ekstra dumme. Du skriver rett ut at mennesker som har andre forklaringer enn at det kun handler om å ta seg sammen er svake. Du påpeker at hvis man har forstått at man legger på seg hvis man spiser 1700kcal når man kun forbrenner 1100kcal så har man forstått noe de fleste ikke har, ergo maler du et bilde av overvektige som dumme igjen. 

Du sier du soleklart snakker om de som spiser for mye, noen som for øvrig ikke er spesifisert i diskusjonen, men samtidig nekter du å forstå at de som spiser for mye nettopp kan gjøre det av sammensatte grunner. Å mangle fornuftige, sunne spisevaner, og å bruke mat til å regulere følelser handler ofte om en spiseforstyrrelse, men ikke alltid. Igjen (!), selvsagt handler det om å spise mindre, mer kalorier ut enn inn, men dette handler ikke bare om at man ikke har viljestyrke. Hvis det var SÅ lett, hvorfor gjør ikke alle det da (av de som ønsker å være normalvektige)? 

Og det er klart hver enkelt er ansvarlig for hva man putter i munnen sin, det er ingen andre som presser mat ned i magen deres, men vi er alle produkter av våre omgivelser og spisevaner blir integrert fra vi er småbarn. Forholdet til mat og aktivitet blir satt fra vi er helt, helt små. Det blir for enkelt å ignorere alle faktorene, og kun si at det handler om viljestyrke. Men vi får heller være uenige. Du sier så fint at "det jeg sier er sant", du virker overbevist om at du har rett og alle andre tar feil, så mine argumenter går ikke inn, du er ikke interessert i å lese deg opp på temaet, du er kun interessert i å fortsette mantraet ditt om at "det er bare å ta seg sammen og det handler kun om viljestyrke". I så fall må man finne et løsning på det problemet: flere og flere mangler viljestyrke. Hva gjør man med det? Åja, tar seg sammen ja, jeg tenkte du kom til å si det. Men for å ta seg sammen trenger man vel nødvendigvis viljestyrke, da eller? Og det er jo det de mangler i følge deg ... Hm, vanskelig, vanskelig ...

Med mindre du begynner å argumentere for meningene dine utover "de må bare ta seg sammen! forbrenne mer, spise mindre" så kommer jeg ikke til å svare deg mer. Så kom med et siste stikk du, ha siste ordet, og si hvor idiot (uten å begrunne det såklart) jeg er som peker på andre faktorer som virker inn på overvektsproblematikken i samfunnet, og at alt jeg sier er skivebom og ikke treffer temaet i denne diskusjonen. Evt. kan du kommentere "blablabla" fordi forklaringene mine ikke engang er verdt din tid. Da er det mye bedre med gjentakelser av de samme korte meningene uten begrunnelser.  

Jøss for en skrivelyst du har. Orket ikke lese halvparten. Men vi kan forenkle dette, om du da klarer å svare på et enkelt spørsmål uten å svare med 10000 ord:

Om vi setter opp 1000 overvektige på en fotballbane, hvor mange vil du da anta bare kan ta seg i nakken å gå ned noen kg ved enkle grep?

Er det å anta at hele bunten har store psykiske problemer eller er det å anta at de fleste bare har latt det skure å gå med kosten over tid? Er de fleste normale mennesker eller er de fleste psykologmateriale?

Anonymkode: b192b...d35

[Titania]

Må si jeg er imponert over AB b192 som mener at man mer eller mindre bare skal ta seg sammen og kun skal spise mindre for å bli kvitt overvekt.

For å ta min egen problematikk: 28 år, 181 høy og 173 kg ved siste veiing som var for noen uker siden. Ingen kjente sykdommer som evt skulle gjort det vanskelig å gå ned i vekt eller noen medisiner som kunne "hjulpet til" med at den skulle øke.

Jo da, mye av det er min egen feil, det har jeg ingen problemer med å hverken innse eller innrømme. Men alt er faktisk ikke det. I oppveksten ble det alltid servert brus til måltider, ingen regulering av hvor mye jeg fikk spise, ei heller noen særlig kontinuitet i måltidene. Det eneste jeg husker, er frokost de første årene på barneskolen, helt til jeg måtte klare meg hjemme alene på morgenen av, fra 4. klasse ca. Så var det lunch på skolen, og middag etter skolen. Aldri noe rutiner på verken frukt i løpet av dagen eller kveldsmat.

Da jeg begynte på ungdomsskolen var mamma bekymret for at jeg ble mobbet (noe jeg "selvsagt" ble, jeg var jo overvektig og ikke som alle andre), og at jeg ikke hadde venner. Men venner hadde jeg. Uansett - det endte med henvisning til ernæringsfysiolog, og jevn oppfølging i mange år. Måltidene var ofte noe jeg fant i skapet (tørr pasta, tørre nudler, til nød noen brødskiver) etter skolen, og middag når mamma/pappa kom hjem fra jobb. Mamma var ofte med til ernæringsfysiologen, og hver gang ble de samme tingene sagt. JEG var ikke flink nok med impulskontroll til å ikke drikke brus når vi hadde det i hus. Så om mamma kunne begrense kjøpet, hadde det også gjort mye for min del. Ja, jeg var stor nok til å se egne begrensninger, sammenlignet med tidligere. Men det er fortsatt ikke så lett. Slik fortsatte det på vgs også, egentlig.

Jeg ble eldre og fikk samboer, flyttet hjemmefra. Woohoo, fikse ting selv! Da skulle jo alt bli bedre. Men det ble jo aldri det. Vanene hjemmefra ble godt vedlikeholdt, men jeg begynte å spise frokost når jeg kom på jobb om morgenen, lunch og middag da jeg kom hjem. Men brusen var fortsatt en stor synd i hverdagen. Har egentlig sjelden vært "godtegris". Så mistet jeg jobben, og uten noe særlig utdanning ble man jo gående hjemme. Ble påkjørt og sengeliggende i noen måneder, så da ble det trøstespising, men kom meg på beina etterhvert og fortsatte jobbjakt. Men når man går hjemme hele tiden er det jo ingen ting å gjøre, til slutt. Avslag på avslag i jobbjakt gjør ikke godt for motivasjonen. Men jeg har aldri hatt problemer med at jeg hele tiden spiser store måltider. Utfordringen i hvertfall de siste årene er få måltider, men litt stor middag, og mye mindre aktivitet enn jeg burde. Men kaloriregninger hos "eksperter" (forskjellige ernæringsfysiologer) har hele tiden sagt at jeg ligger på lavt kaloriinntak, sammenlignet med hva jeg "burde" når det kommer til å vedlikeholde vekten. Så det er ikke ALLTID å spise mindre som gjelder.

 

Og nå kan jeg ikke snakke for så mange andre enn meg selv, men fikk plass på et kurs med fokus på livsstilsendring tidligere i år, og det jeg har lært der har kommet godt med. Mange som meg selv trenger rett og slett å "fikse" på hodet, slik at man tenker rett og gjør de riktige valgene i hverdagen. De aller fleste voksne mennesker idag VET hva som er rett å spise, og hvordan man skal gjøre ting. Men for mange er det ikke så lett å bare gjøre det for det, det trengs et realt spark bak som gjør at vi blir enda mer fokuserte. Det kan forsåvidt sammenlignet med å "bare ta seg sammen", men jeg føler ikke at det er det for det. For en livsstilsendring er noe man må innfinne seg med at skal være varig, og i starten er det tungt. Men når det blir tungt er det også viktig å vite at så lenge man står i det, og ikke gir opp, så BLIR det bedre. Det tar bare litt tid gjerne. Også er det selvsagt viktig med gode støttespillere rundt seg

Endret 26. mars 2017 av Titania

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Titania skrev:

Må si jeg er imponert over AB b192 som mener at man mer eller mindre bare skal ta seg sammen kun skal spise mindre for å bli kvitt overvekt.

Og nå kan jeg ikke snakke for så mange andre enn meg selv, men fikk plass på et kurs med fokus på livsstilsendring tidligere i år, og det jeg har lært der har kommet godt med. Mange som meg selv trenger rett og slett å "fikse" på hodet, slik at man tenker rett og gjør de riktige valgene i hverdagen. De aller fleste voksne mennesker idag VET hva som er rett å spise, og hvordan man skal gjøre ting. Men for mange er det ikke så lett å bare gjøre det for det, det trengs et realt spark bak som gjør at vi blir enda mer fokuserte. Det kan forsåvidt sammenlignet med å "bare ta seg sammen", men jeg føler ikke at det er det for det. For en livsstilsendring er noe man må innfinne seg med at skal være varig, og i starten er det tungt. Men når det blir tungt er det også viktig å vite at så lenge man står i det, og ikke gir opp, så BLIR det bedre. Det tar bare litt tid gjerne. Også er det selvsagt viktig med gode støttespillere rundt seg

Du har gjort akkurat det jeg sier. Tatt grep og tatt deg sammen. Du påstår at det kan sammenlignes med å ta seg sammen, men det er ikke det for det? Jo, det er akkurat det det er.

Folk må slutte å skylde på alt mulig av oppvekst og ditt og datt. 

Anonymkode: b192b...d35

[Titania]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har gjort akkurat det jeg sier. Tatt grep og tatt deg sammen. Du påstår at det kan sammenlignes med å ta seg sammen, men det er ikke det for det? Jo, det er akkurat det det er.

Folk må slutte å skylde på alt mulig av oppvekst og ditt og datt. 

Anonymkode: b192b...d35

JEG føler ikke at det alltid er å direkte ta seg sammen, selv om det til syvende og sist blir det man gjør. Man må finne ut "hva" som er "galt" med seg selv, for så å finne en måte som kan fungere for seg, for alt fungerer ikke for alle. Og det er en prosess som både tar tid, og krever mye. Så det er mye mer enn bare å ta seg sammen som må til for å få endringen. Man må både finne ut hvordan man skal få hjelp, og gå til steget å faktisk be om hjelp i mange sammenhenger. De fleste klarer det selv, med de rette hjelpemidlene og "knaggene" med kunnskap. Men man må få det fra en plass også, og både trene viljen og holde driven i gang slik at man orker å holde på. Og da er det ikke bare det å ta seg sammen, det er noe mer, som jeg ikke vet hva jeg vil forklare det som eller kalle det. Men mye mulig andre ser på det på en helt annen måte

[Leo]

Jeg skal ikke sitere hele innlegget @Titania har skrevet, men jeg er ganske overbevist om at hvis jeg ikke hadde lært både om sunt kosthold og hvordan kjøpe inn og lage sunn mat hjemme i tillegg til at min mor var svært nøye med hva vi spiste da jeg vokste opp, så ville jeg ha hatt langt større problemer med overvekt i voksen alder enn jeg har hatt. Jeg har rett og slett fått med meg en "verktøykasse" som gjør det forholdsvis enkelt for min del å gå ned i vekt til tross for at jeg da altså har en hormonforstyrrelse/sykdom som tilsier at det skulle være vanskelig.

Nå har jeg ikke barn selv, men når jeg ser handlekurvene til barnefamilier anno 2017 så forstår jeg godt hvorfor vi får et problem med overvekt. Når det handles inn til helg så går det i den usunne varianten av taco, ferdigpizzaer, brus, potetgull og godteri i enorme mengder. Og middagene resten av uken er tydeligvis heller ikke av det sunnere slaget. Foreldrene er da selv ofte overvektige og barna på god vei til å bli det. Hvordan skal disse barna lære noe om sunt kosthold og å lage sunn og god mat? Denne kunnskapen kommer ikke automatisk når man er 18 - 20 år og flytter hjemmefra og da har man kanskje allerede vært overvektig i mange år. For min del er det da ikke så vanskelig å forstå at dette for de det gjelder er enormt vanskelig å snu på. For min egen del kjenner jeg at det jeg vender tilbake til alltid er den sunne maten jeg var vant til som barn fordi det føles kjent og trygt. Men hva med dem som ikke er så heldige å ha denne forankringen, men i stedet har vokst opp med et kosthold bestående av fett, sukker og usunn hel- og halvfabrikata?

Som sagt så er jeg enig med dem som mener at vi må gå over til å betrakte overvekt som et samfunnsproblem fremfor å rakke ned på dem som er overvektige. Alt annet som er usunt for oss eller miljøet er jo stort sett avgiftsbelagt for å regulere forbruket. Hvorfor skulle ikke det være mulig med for eksempel sukkerholdige varer? Og å forby 300 grams poser med potetgull og tilbudspakninger med 9 liter brus burde jo være en smal sak. Det hjelper selvfølgelig ikke alle, men det ville ha en viktig signaleffekt.

Og i skolen burde kosthold og ernæring ha en like selvfølgelig plass som matematikk og engelsk allerede fra barna er ganske små for det hjelper jo ikke å ha en høyt utdannet befolkning hvis de spiser seg i hjel.

[AnonymBruker]

På 25.3.2017 den 13.45, Coolaid skrev:

Hva mener du? Er det bare til å ta seg sammen?

Som jeg skrev i en annen tråd, det er ikke bare å tenke seg frisk (les:ta seg sammen) fra medisinske problemer, og overvekt er i mange tilfeller nettopp medisinsk.

Jeg vet at mange kategorisk nekter på at dette er et reelt problem, men det ser jeg på som ignoranse all den tid forskning viser at de tar feil.
Overvekten startet kanskje ikke på grunn av et medisinsk problem, men det kan være et medisinsk problem som gjør at det er vanskelig å bli kvitt de ekstra kiloene.  At mange overvektige utvikler insulinresistens på grunn av overvekten er blant annet kjent.

Forskning viser også at enkelte sykdommer og medisinske behandlinger, og da spesielt hormonelle sykdommer og behandlinger, kan gi overvekt, selv om mange protesterer på dette.
Jeg har ikke lett frem konkrete tall, men la oss si at 250 000 mennesker bruker medisiner som har vektøkning som bivirkning.  (Dette vet jeg er i underkant av hva som er virkeligheten, for langt flere enn dette bruker hormonpreparater, hjertemedisin, antidepresiva, insulin osv).
Det er ofte notert i felleskatalogen at vektøkning som bivirkning rammer 1 av 10 som bruker en spesifikk medisin, så la oss bruke det tallet, noe som tilsier at det er 25 000 mennesker som da vil slite med overvekt grunnet sykdom/medisinbruk.
Hvis 30 % av alle landets mennesker lider av overvekt eller fedme vil det si at 16 % av de med overvekt/fedme, 0,5 % av befolkningen totalt, har en medisinsk årsak til overvekten. 
Det er ikke en stor prosentandel, men det er likevel 25 000 enkeltindivider som får høre at de er viljeløse, svake, late løgnere som bortforklarer overvekten sin med sykdom.

I tillegg kommer de med spiseforstyrrelser og psykiske årsaker til overvekt som får høre det samme.

De fleste som lider av overvekt/fedme har ikke en medisinsk grunn, men jeg vil tro at så mange som 10-30 % har det av en eller annen årsak, og for disse er det ikke bare å ta seg sammen.

Anonymkode: 2d812...c69

[AnonymBruker]

Det eneste jeg vet er at de menneskene jeg kjenner som er overvektige, både barn og voksne, er rett ut passive latsabber.

Er man ikke glad i å være aktiv så vil man heller ikke ha det samme behovet for kalorier og man opprettholder overvekten med små mengder mat. Man kan også være lat og slank, men da ikke med det samme kaloriinntaket som aktive mennesker.

Anonymkode: 8238f...be4

[AnonymBruker]

På 25.3.2017 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det sies mer rasjonelt? Ikke spis mer enn du forbrenner. End of story.

Anonymkode: b192b...d35

Hva med de som bare må spise 1000 kcal for å holde vekten, for det må nemlig jeg gjøre. Det blir da fryktelig vanskelig å ikke fALLE FOR FRISTELSNE Å SPISE MER PGA MAN ER SÅ SULTEN. aLLE MED KUNNSKAPEN I ORDEN, VET JO AT HAR DU VÆRT OVERVEKTIG ER DET EKSTREMT VANSKELIG Å HOLDE DEN NYE VEKTEN PGA KROPPEN HELE TIDEN VIL FORSØKE Å KJEMPE SEG OPP TIL DEN VEKTEN DEN VAR I .

Sorry capslock på

 

http://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/2014/04/derfor-er-det-sa-vanskelig-holde-vekta

Anonymkode: ae911...bb6

[AnonymBruker]

Fedme handler om beskyttelse i astral planet. Mange er ikke klar over dette selv. Det en måte å beskytte seg selv for sårbarheten i følelseslivet. 

Anonymkode: b6366...2f6

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste jeg vet er at de menneskene jeg kjenner som er overvektige, både barn og voksne, er rett ut passive latsabber.

Er man ikke glad i å være aktiv så vil man heller ikke ha det samme behovet for kalorier og man opprettholder overvekten med små mengder mat. Man kan også være lat og slank, men da ikke med det samme kaloriinntaket som aktive mennesker.

Anonymkode: 8238f...be4

Og av de overvektige jeg kjenner, er det like mange årsaker til overvekt som det er mennesker som er overvektige.

Det spenner seg fra spiseforstyrrelser, "latskap", lite kunnskap, skader, sykdommer og medisiner.

Anonymkode: 2d812...c69

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fedme handler om beskyttelse i astral planet. Mange er ikke klar over dette selv. Det en måte å beskytte seg selv for sårbarheten i følelseslivet. 

Anonymkode: b6366...2f6

Prøver du å kødde, eller tror du det faktisk handler om dette? 

Jeg ble ikke mindre følelsesmenneske da jeg ble overvektig... 

Anonymkode: 2f44a...694

[AnonymBruker]

https://www.nytimes.com/2016/05/02/health/biggest-loser-weight-loss.html?_r=0

Hvis det bare var å ta seg sammen, eller at man er overvektig fordi man ikke vet bedre.. hvorfor finnes det da overvektige leger? Folk med Ph.D? Krever ikke det litt vett? Disiplin? Riktignok er det ikke like mange overvektige blant de høyt utdanna, i hvert fall ikke i Norge.

Anonymkode: 009fb...2b4