Gå til innhold

Så normalt å slite psykisk som det fremstilles?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

I et svar her inne stod det at folk med psykiske lidelser ikke "blir utstøtt av samfunnet fordi de ikke er som de fleste". Så, er det slik at folk flest er flinke til å skjule, eller avsløres de med problemer? Jeg treffer jo flest folk som er i jobb eller studerer. Virker som de har et normalt lykkelug liv uten angst og depresjoner. De vet hva de vil og oppnår det. Av og til/sjelden kommer jeg over veldig stille personer. De er gjerne studenter, men er dette de samme som ikke får jobb etter endt studie? Som blir gående uten at livet byr på noe?  folk med diagnoser osv. Er det de som ikke har venner? Altså jeg ser bare at enkelte er annerledes, og de har ofte ikke venner. Enten fordi de er for tilbaketrukket, eller at de er for kontaktsøkende og aggressive. 

Mamma vet jo om mine problemer og trøster med at "du skulle bare visst hvor mye folk skjuler bak masken". Men jeg tviler? 

Anonymkode: 7c156...9ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I et svar her inne stod det at folk med psykiske lidelser ikke "blir utstøtt av samfunnet fordi de ikke er som de fleste". Så, er det slik at folk flest er flinke til å skjule, eller avsløres de med problemer? Jeg treffer jo flest folk som er i jobb eller studerer. Virker som de har et normalt lykkelug liv uten angst og depresjoner. De vet hva de vil og oppnår det. Av og til/sjelden kommer jeg over veldig stille personer. De er gjerne studenter, men er dette de samme som ikke får jobb etter endt studie? Som blir gående uten at livet byr på noe?  folk med diagnoser osv. Er det de som ikke har venner? Altså jeg ser bare at enkelte er annerledes, og de har ofte ikke venner. Enten fordi de er for tilbaketrukket, eller at de er for kontaktsøkende og aggressive. 

Mamma vet jo om mine problemer og trøster med at "du skulle bare visst hvor mye folk skjuler bak masken". Men jeg tviler? 

Anonymkode: 7c156...9ac

Moren din har rett. 

 

Jeg fremst[r som ganske normal, men helt innerst sliter jeg med sosial angst og depresjon. Jeg dukker opp pa jobb med et stort smil på ansiktet, ler fordi det er automatisk og ikke fordi jeg mener det og sliter meg selv ut over lenger tid fordi det er jævlig slittsomt å holde en fasade. 

 

 

Anonymkode: f716f...1f6

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig utadvendt, sosial, tar ofte ordet, og kan holde foredrag for flere 100 mennesker. Så da jeg studerte, ble jeg jo sett på som veldig lykkelig, og hun som var tøff, og sosialt flink. Jeg har spiseforstyrrelse, angst og depresjon. Men det viser ikke jeg til resten av verden.

Anonymkode: 86fbc...9ce

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremstår som rolig, lyttende og lett å like, dette har jeg hørt mange ganger. Jeg har mange venner, men ingen som egentlig kjenner meg. Jeg sliter med angst og til tider også depresjon. Ingen rundt meg aner dette, for jeg er veldig god til å ta på meg en maske/rolle. Men i virkeligheten så er jeg så redd til tider at jeg ønsker å gjøre slutt på alt. Jeg har en bachelorgrad og en god jobb. På jobb er jeg godt likt.

Anonymkode: 84dcc...ffb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg forteller folk at jeg har vært innlagt på psyk i tilsammen flere år, blir folk veldig overrasket. Jeg fremstår som intelligent og reflektert, men jeg er veldig flink til å late som om det går bra. 

Mange opplever angst og depresjoner, men de fleste har det bare for en periode. 

Anonymkode: dd6a7...fde

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer og sliter med sosial angst. Det er ikke sånn at selv om man sliter psykisk så sitter man hjemme og gjør ingenting, og de fleste som sliter går ikke rundt og proklamerer det til alle og enhver. Man kan heller ikke se det på de fleste, og jeg har blitt overrasket flere ganger over folk som kan fortelle hva de sliter med.

Så jeg tror det er mange som sliter med både stort og smått samtidig som de fungerer i hverdagen.

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg forteller folk at jeg har vært innlagt på psyk i tilsammen flere år, blir folk veldig overrasket. Jeg fremstår som intelligent og reflektert, men jeg er veldig flink til å late som om det går bra. 

Mange opplever angst og depresjoner, men de fleste har det bare for en periode. 

Anonymkode: dd6a7...fde

Jeg lurer litt på hvorfor flere fremhever dette når de skal forklare hvorfor det ikke virker som de sliter psykisk? Er det bare dumme mennesker som ikke er reflekterte som sliter psykisk eller hva?

Det er ikke akkurat manglende intelligens som gjør at folk har angst og depresjon. Jeg misforstår deg kanskje, men synes at det er rart at folk fremhever akkurat slike ting.

Anonymkode: de9d9...2d2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren din har rett. 

 

Jeg fremst[r som ganske normal, men helt innerst sliter jeg med sosial angst og depresjon. Jeg dukker opp pa jobb med et stort smil på ansiktet, ler fordi det er automatisk og ikke fordi jeg mener det og sliter meg selv ut over lenger tid fordi det er jævlig slittsomt å holde en fasade. 

 

 

Anonymkode: f716f...1f6

Jeg er lik. Smiler og er glad med kolleger, venner og familie. Men når jeg er alene kan jeg gråte, sitte og tenke i evigheter, og sånt. 

Kan være ganske slitsomt å sette opp denne "fasaden" hele dagen. Jobber med mennesker så må være tilstede 100% hele tiden. 

Kan godt hende jeg i pausene noen ganger bare trekker meg tilbake for å være alene. Finner meg et ledig rom og bare sitter der med tankene. Ingen på jobben vet noen ting. 

Til alle forteller jeg at jeg trives på jobben, har mange venner og hobbyer... Sannheten er jo at jeg stort sett bare sitter hjemme alene etter jobb og ser på TV eller noe.

Anonymkode: 8c39a...52b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mamma vet jo om mine problemer og trøster med at "du skulle bare visst hvor mye folk skjuler bak masken". Men jeg tviler? 

Du har psykiske problemer? Eller hva mener du nå?

Jeg er student, sprudlende og snakkesalig. opptatt av andre. Har store psykiske utfordringer, men angst feks. Vet ikke om det synes men inn i blant så tror jeg folk merker det. Feks når jeg er under press.

Anonymkode: cba97...451

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange venninner jeg har hatt siden jeg var 5- 6 år, og ingen av dem vet at jeg har slitt med angst hele tiden. Det er ikke mulig for dem å oppdage det. Jeg er ganske sjenert og tilbaketrukken hvis jeg er sammen med mange jeg ikke kjenner, men å være sjenert er ikke et tegn på at man sliter psykisk. Mange utadvente mennesker har store psykiske problemer de skjuler bak fasaden de også. Jeg er straks ferdigutdannet ingeniør, så vil ikke si jeg er en av dem som det "ikke blir noe av" selv om jeg har slitt med angst i hele mitt 21 år lange liv. 

Anonymkode: 4f3b6...ea0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilbakevendende depresjoner, men selv fagfolk har problemer med å ta meg på alvor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fler folk enn man tror som sliter psykisk, men fremdeles så er godt over flertallet psykisk friske.

Anonymkode: b1e0a...789

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremstår som veldig oppegående, får jeg høre. Studerer og jobber og er ganske "sosial". Jeg er med på det som kreves av meg, og tvinger meg ofte med på sosiale ting selv om jeg ikke vil. Jeg prater med folk, har presentasjoner på skolen og har hatt leder-verv. Likevel sliter jeg mye med sosial angst, panikk-angst og lavt selvbilde. Det er en kamp for meg å gå ut døren hver dag. 

Jeg faker det. Det har jeg gjort siden jeg var liten. Som oftest hjelper det å ta på seg en maske og la seg selv tro at man er selvsikker og utadvendt. Samtidig krever det mye, og når jeg kommer hjem er jeg helt utslitt og gruer meg til neste dag. 

Jeg tror det er mange som skjuler hvordan de egentlig har det. Det er synd fordi alle fremstår som lykkelige og perfekte, men samtidig er det ok og et individuelt valg. Jeg har f eks ikke behov for å vise andre, utenom de nærmeste, hva jeg bærer på. Det hjelper meg ikke. For andre kan det imidlertid hjelpe. 

Det viktigste er å fokusere på hva som gjør at du selv har det bedre. Det er min strategi fremover. Kjenne på mestringsfølelsen og bli glad i seg selv. 

Anonymkode: 91342...ff1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er åpen om min sykdom (ptsd og borderline), men blir ofte ikke trodd.. De klarer ikke å forstå at en person som er "så frisk", kam være så syk. 

Fake it and you make it! 

Jeg har akkurat måtte avbryte studier pga sykdommen, og de jeg har studert med har ikke sendt en eneste melding siden jeg flyttet hjem for to uker siden... Alt føles falskt og ensomheten jeg har kjent på det siste året har plutselig blitt veldig reel. 

Jeg har ikke unormale reaksjoner - jeg har normale reaksjoner på unormale ting

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han jeg mistenker jeg er bipolar og sliter psykisk mannen er til tide deprimert og nesten alle jeg kjenner sliter psykisk eller med noe 

Anonymkode: 0c177...91e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremstår som veldig blid, glad, sprudlende, sett utenfra så er nok mange misunnelige på meg og mitt liv. Men sannheten er at jeg sliter med depresjon, hater livet, ligger ofte i senga en hel dag og gråter og føler meg bare sliten og nedfor. Hadde en periode i fjor hvor jeg lå i senga i 3 Mnd pga depersjonen, jeg ville bare dø- hele kroppen hadde det vondt dag. Hsr også forsøkt og ta livet mitt. Depresjonen min svinger veldig. Da det var som verst at jeg kun lå i senga i ukesvis så var den offisielle grunnen at jeg hadde fått ryggproblemer. Ingen andre enn 2 stk vet om min depresjon. Men jeg må gi deg et godt tips og det er å forsøke å finne på noe hyggelig, komme deg ut og møte andre mennesker, trening er også veldig positivt. Jeg har ingen venner å finne på noe med selv om jeg er 33 år.

Anonymkode: 47f9b...907

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slite psykisk betyr ikke nødvendigvis at man er gal(og derav lett legger merke til det). Man kan slite psykisk, men enda klare å putte på en maske på jobb/skole. Moren din har rett. Det finnes mye bak fasader rundt omkring du aldri kunne ha gjettet. Folk flest bygger fasader, i større eller mindre grad. Det finnes mange ulike grunner til det. Man vil ikke at folk skal vite at ikke alt er bra, og man ønsker ikke å bli dømt. Selv de som virker "perfekte" utad, kan slite mest av alle.

Jeg kjenner flere som sliter med diverse. Tidligere alkoholmisbruk, alvorlig bulimi over flere år, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, kraftige depresjoner. Samtlige virker fullstendig normale utad, og du skal ha kjent de ganske lenge før du selv merker noe til det. Noen av de studerer medisin, jus, har jobb ved siden av, kjærester, de ser pene og glade ut. Mange ville byttet liv og utseende med de om de kunne. Men det folk ikke vet, er at det finnes så mye bak fasaden. Meg inkludert. Jeg har det helt fint nå, men slet mye med depresjon noen år. Ingen merket noe til det, og det er jeg forsåvidt glad for også.

Men at mange overdriver også - ja, absolutt. Det kan føles ille for dem selv, men man er ikke deprimert fordi man har en litt kjip måned. Det er normalt å ha perioder som er tøffere enn andre - det er menneskelig, og det ville vært rart om man ikke reagerte med sorg etter f.eks. brudd, dårlige resultater på skolen etc. 

Anonymkode: 779cc...a77

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vil ikke si at det er normalt å slite psykisk, de aller fleste gjør ikke det, men det er ikke så unormalt som de som er friske tror!

Jeg sliter med depresjon, et utrolig dårlig selvbilde og har sosial angst, men ingen kan se det på meg. Jeg er flink på jobb, jeg har gode venner, en flott kjæreste, har en bra kropp og utseende og utad har jeg vel et tilnærmet perfekt liv. 

For å fungere bra på jobb klarer jeg ikke å være sosial på fritiden. Jeg prøver å være sosial men er oftest helt utslitt av å gjøre en god figur på jobb. En lengre oppe nevnte å "fake it till you make it" og det er også min metode. Jeg later som jeg har det flott på jobb og blant bekjente, og blir nok sett på som en tilsynelatende frisk og glad person.

Flere av mine venner sliter også med depresjoner, ingen kan se på de heller at de er syke. Min bestevenninne har slitt med spiseforstyrrelser i 12 år og har personlighetsforstyrrelse(borderline). Folk som ikke kjenner henne kan ikke se det på henne.

Konklusjonen min er da at mange sliter, men de færreste kan se det på dem. Selv om mange tror at psykisk syke er gale mennesker som ser ut som freaks, så er det absolutt ikke slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...