Hvor mye skjuler du bak masken?

[AnonymBruker]

Skjuler at jeg:

Ikke greier å se meg i speilet fordi jeg har lagt på meg et par kilo pga medisiner, at jeg sitter igjen med 1 venninne jeg har mye kontakt med etter å ha vært syk i flere år og isolert meg, at jeg har fucka opp økonomien min etter å ha gått på AAP og nesten går i minus hver måned, ikke er i nærheten av å ha lyst på kjæreste fordi jeg har så mye bagasje, og jeg har aldri sett for meg at jeg blir gammel. 

 

Anonymkode: f5640...520

[fuglekvitter__]

Jeg skjuler nok litt hva jeg mener om noe...  

Endret 21. mars 2017 av fuglekvitter__

[Elaine Marley]

Jeg skjuler hvor ensom jeg er, og viser en utilgjengelig side av meg selv som skremmer folk vekk fordi jeg er redd for bli såret, at de ikke skal like meg og fordi de skal synes at jeg er en taper. 

Skjuler også hvor redd jeg er for å ha ødelagt hele livet mitt fordi jeg ikke har tatt tak i før nå nylig. Jeg har mistet de få vennene jeg hadde, isolert meg, skremt folk og gjort ting vanskelig for meg selv. 

Jeg prøver å se fremover, men disse tankene dukker opp noen ganger og jeg føler meg dum for å ikke ha gjort noe før. 

[AnonymBruker]

-At jeg er alt annet enn positiv og blid med pågangsmot 

-jeg har egentlig null selvtillit 

-at pengene mine kommer fra nav 

-at jeg egentlig har veldig lite kunnskap om det jeg jobber med

Anonymkode: 7381a...379

[Gjest Axl Rose]

- Enormt savn over en kompis som tok overdose for en del år siden.

- Skyldfølelse for det over, jeg var så idiot og så for sent at han hadde det så vondt, følte jeg skulle ha gjort noe.

- Depresjon.

- Tøff oppvekst.

- At jeg gråter mye, selv om det langt i fra ser sånn ut. Ser ut som en som aldri gråter. Kjæresten min vet det ihvertfall, men hun får ikke si noe. Vil ikke ødelegge rykte mitt. 

Kommer sikkert på mer senere.

[Gjest Catalina Culès]

.

Endret 21. mars 2017 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

... at jeg til tross for prestisjeutdanning, bra jobb og veltrent kropp har sosial angst og sliter med å komme meg ut døren om morgenen. 

Tar på meg en maske hver dag, og det er tilsynelatende umulig å gjette seg fram til hvordan jeg har det, selv om det stormer inni meg. 

Anonymkode: bc2ac...911

[AnonymBruker]

-at jeg er deprimert og har selvmordstanker hver eneste dag - -at jeg har forsøkt å ta livet mitt - jeg er venneløs -bruker hairextensions - ikke kan fordra mannen min - at jeg gråter hver dag - at jeg hatet jobben min

Anonymkode: 0dc50...5af

[AnonymBruker]

At jeg føler meg jævlig mislykket som mor, og nok et forhold som gikk til helvete.  Mislykket i jobb, studier, har lite nettverk. Konstant sliten, lei, sur...sover lite og spiser lite. På søndag begynte jeg å tenke over at det eneste som ville stoppet meg fra å bli borte fra denne verden er barna mine. Ville aldri hatt samvittighet å frata de mor. Spesielt eldste ville blitt knust. Jeg klistrer på meg et smil på jobb og skole. Jeg smiler rundt de vennene jeg har, men innerst inne føler jeg ingen bryr seg. Konflikter med eksen tærer ekstra på.  

Anonymkode: bd40f...e6d

[AnonymBruker]

Skjuler en enorm skamfølelse for at jeg har et seksuelt forhold til ei som er nesten 30 år eldre enn meg.

Anonymkode: e9064...a1c

[AnonymBruker]

Jeg skjuler disse tingene: 

- Dårlig selvtillit og selvbilde
- Sosial angst
- Alkohol problemer
- Selvmordstanker

Syns det er ekkelt å prate med venner/kjæreste om problemene mine, føler jeg syter og klager, når jeg egentlig burde være lykkelig og glad. 

Anonymkode: 0053f...b60

[AnonymBruker]

Jeg skjuler at jeg føler meg tykk og ikke er noe glad i kroppen min. Har lagt på meg 6 kg det siste halvåret, og jeg sliter med å gå ned igjen. Har lenge vært litt på den runde siden, men denne gangen kjenner jeg det på klærne mine osv og jeg føler meg skikkelig ukomfortabel i kroppen min. Snakker ikke med noen om dette, fordi jeg ikke har lyst til å være grunnen til at venninnene mine får samme tanker i hodet. Ellers er jeg ganske fornøyd med livet akkurat nå, og alle andre problemer jeg skulle ha kan jeg snakke med vennene mine om.

Anonymkode: 6e492...669

[AnonymBruker]

Verken mannen min eller andre rundt meg vet:

- at jeg selvskader.
- at jeg er suicidal.
- at psykologen min har rådet meg på det sterkeste til å legge meg inn, men jeg gjør det ikke fordi jeg må opprettholde den fasaden jeg holder hver eneste dag. 
- at jeg føler meg som den mest mislykkede mor i verden. 

Anonymkode: f7697...994

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg føler meg jævlig mislykket som mor, og nok et forhold som gikk til helvete.  Mislykket i jobb, studier, har lite nettverk. Konstant sliten, lei, sur...sover lite og spiser lite. På søndag begynte jeg å tenke over at det eneste som ville stoppet meg fra å bli borte fra denne verden er barna mine. Ville aldri hatt samvittighet å frata de mor. Spesielt eldste ville blitt knust. Jeg klistrer på meg et smil på jobb og skole. Jeg smiler rundt de vennene jeg har, men innerst inne føler jeg ingen bryr seg. Konflikter med eksen tærer ekstra på.  

Anonymkode: bd40f...e6d

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Verken mannen min eller andre rundt meg vet:

- at jeg selvskader.
- at jeg er suicidal.
- at psykologen min har rådet meg på det sterkeste til å legge meg inn, men jeg gjør det ikke fordi jeg må opprettholde den fasaden jeg holder hver eneste dag. 
- at jeg føler meg som den mest mislykkede mor i verden. 

Anonymkode: f7697...994

Ikke misforstå meg nå, men det er så godt å se andre mødre slite. Føler det er så lav terskel for en mor å slite psykisk. Har lenge følt skam over at jeg har det så vondt inni meg, når jeg i tillegg har en liten en å ta vare på. Jeg får det til å gå rundt på et vis, og jeg prøver med alt jeg kan for at det IKKE skal påvirke mitt barn. Så langt har det gått greit, men dette året har jeg lovet meg selv å skaffe meg hjelp, for nå er selvmordstankene så store at jeg er virkelig redd for å gjennomføre. Jeg vil forsvinne herfra, men vil ikke forlate barnet mitt uten en mor. 
Dere er sterke   Og håper at dere begge finner hjelp, enten om det er med en dere stoler på eller en psykolog. For det er ikke godt å gå med dette hengende over seg. 

Anonymkode: 0053f...b60

[AnonymBruker]

Jeg skjuler alt.

Anonymkode: dd2c4...c00

[AnonymBruker]

Jeg føler egentlig ikke at jeg skjuler noe, men mer at ikke alt passer i alle settinger. Med det mener jeg at det ikke er noe tiltak, eller krever noe, eller føles "falskt" at jeg ikke forteller hele sannheten til alle, alltid. Jeg ser det mer som en naturlig greie. Det ville blitt fryktelig slitsomt hvis vi alle skulle gå rundt og være ærlige hele tiden.

Anonymkode: e0d0b...d60

[AnonymBruker]

- Jeg har ingen venner

-Jeg hater meg selv og er min største fiende og kritiker 

-Jeg har en kjærlighetssorg som aldri dør 

 

Anonymkode: 9950a...888

[AnonymBruker]

Etter en periode på 20 år med masse psykiatri føler jeg ofte jeg ikke har så mye til felles med "vanlige" folk. Dette skjuler jeg. Ofte finner jeg ut jeg tar feil. Ikke så lett for meg å vie hva som er "vanlige skrullete tanker". Som vi alle på ett vis deler. Men jeg er nok alltid også redd for å bli avvist om folk visste hvor mye bagasje jeg eeegentlig har.
 

Det er ganske kaotisk for meg ennå, til tider, men jeg vil ikke belaste folk med det. Kolleger og bekjente skal få ha nok med sine egne plager. syns også det blir for utleverende. Enkle spørsmål fra andre kan godt få ganske ille  svar om jeg skulle være ærlig. derfor skjuler jeg at jeg f.eks  kan ha 3 uker da jeg ikke kan å uten genser,døgne rund, fordi jeg da kommer til å få sprø tanker som overtar hele meg og invalidiserer meg, ved synt av ett arr på armen. (fiktivt eksempel)

Derfor omskriver jeg min sanne virklighet og erfaringer daglig. Jeg lyver ikke direkte men vrir, former og utelater eller prater om noe annet. For å ikke skade meg selv mentalt, for å ikke være plagsom og for at praten skal gli når en bare vil ha det hyggelig. Og det det er bare sånn livet må være.

Det skumle er at jeg er oppdratt med en annen form for maske. En som sitter i ryggmargen og som jeg ikke klarer å ta av. Tror mange  har den. Jeg er bare så ekstremt rigid. Jeg kan ikke vise jeg har det vondt eller sliter og trenger hjelp. jeg kan si det med ord men jeg er komplett ute av stand til å vise følelsene som hører til. Ja altså vise det til andre. Selv en psykolog eller en som tilbyr å hjelpe. Om jeg så vil aldri så mye. Det går ikke. Det har gitt meg mange problemer.

 

 

Anonymkode: 6373e...a17

[AnonymBruker]

Klem til alle som slit.

Anonymkode: 6373e...a17

[AnonymBruker]

Jeg skjuler : Dårlig selvbilde, dårlig selvtillit, depresjon, mislykket ekteskap, takler dårlig at moren min døde av kreft for noen år siden, gråter mye pga ekteskapet mitt og om savnet av moren min. At jeg aldri vil hjem igjen etter å ha vært på ferie eller ha vært borte en helg, at jeg aldri vil hjem til mannen pga det dårlige forholdet vårt, og gruer meg alltid til å komme hjem. Barna holder meg oppe! Føler meg mislykket fordi ekteskapet vårt ikke fungerer, og at det synger på siste verset. Uff..

Anonymkode: 62cfd...1c9