Invitert i bryllup til min bror men..

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 har ikke lyst å gå i bryllupet til broren min. Å sitte der og bli påminnet om hvilken taper jeg er som er 35 år og singel. Nei takk. Jeg og min bror har alltid vært close, men nå er han lei seg for at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg orker bare ikke lykkelige mennesker og spesielt ikke innen familien. Og JA jeg har prøvd å være sammen med han og samboeren men hver gang ender det med at jeg griner og føler meg mislykket og taper. For ingen menn vil ha meg og det livet der kommer aldri jeg til å få.

Hadde dere likevel gått i dette bryllupet selv om det hadde innebært sure miner og mye gråting? Pappa og resten av familien mener jeg er slem og egoistisk. Men jeg blir veldig utmattet av å gråte så mye. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av innstillingen din. Dette er jo et problem som DU har, ikke noe familien din har skyld i eller ansvar for. ALLE mennesker har på et eller annet tidspunkt kjent på at de ikke har noe å vise til i livet og at de ikke "får til" det som er forventet av dem. At du har denne følelsen er altså ikke spesielt for deg - men noe som alle har følt i en eller annen grad. 

Da synes jeg det blir selvsentrert og korttenkt av deg å droppe din egen brors bryllup fordi du er fast bestemt på å se på den dagen som en dag som setter fokus på DEG og det DU misliker med deg selv. Denne dagen handler tross alt om din bror, og samme hva du tror nå når du har det vanskelig: det blir din tur til å oppleve store familiebegivenheter en dag også, og da kommer du til å ønske at broren din og du var på talefot fortsatt.

Sørg for å skaffe deg hjelp til å begynne å tenke finere tanker om deg selv, gå i bryllupet og vis bror og svigersøster passende oppmerksomhet, så går du hjem og jobber mer med deg selv samtidig som at du kan være stolt over at, om ikke annet, så er du en støttende og god søster!

Anonymkode: eff2e...079

[AnonymBruker]

8 timer siden, Meadow skrev:

Kanskje bedre å ikke dra, enn å sitte i bryllupet og gråte fordi du synes synd på deg selv?

Dette glemmer man så fort man får litt drikke og har det hyggelig. 

Anonymkode: 24a6c...8e6

[AnonymBruker]

11 timer siden, Tiara07 skrev:

Her mener jeg du må ta deg sammen!!! Jeg vet hvordan du har det, men du er 35 år, og er ikke ved verdens ende!!! Du må begynne med å slutte å syntes synd på deg selv! Tenk heller muligheter; du vet aldri når det er din tur 😉

Dette er slik tull som bare de som aldri har vært kronisk singel sier.

Anonymkode: c4115...750

[AnonymBruker]

Hadde selvfølgelig gått Jeg har en bror og han er den beste i verden. At jeg er singel alenemamma og han er samboer med felles barn påvirker ikke vårt forhold. Jeg er glad på hannes vegne og jeg liker samboeren hans. Jeg er en god tante for barna hans og de er en flott ressurs for mine barn.

Å ikke kunne glede seg på andre sine vegne er en ikke helt heldig egenskap. Ta deg sammen. Dagen handler uansett ikke om deg.

Anonymkode: 359ff...50d

[AnonymBruker]

Ta deg sammen. Ja jeg forstår at det er vondt å være singel i alle år, men denne dagen handler ikke om deg! Den handler om broren din! De vil feire kjærligheten med familie og venner rundt seg, å du klarer å snu det til å handle om DEG å at DU vil ha det vondt, at DU ikke vil se andre lykkelige. 

Anonymkode: 05430...900

[AnonymBruker]

Jeg reagerte vel kanskje mest på at du surver og gråter når du ser at broren din og samboern hans ha det fint. Har vanskeligheter med å se for meg en 35 år gammel person oppføre seg sånn. Og det får deg vel ikke til å fremstå som veldig attraktiv heller. Så kanskje du burde gå litt i deg selv om du ønsker deg kjæreste, skjerpe deg, møte opp i bryllupet hans, oppføre deg som et voksent menneske og være glad på hans vegne.

 

Anonymkode: 5c990...128

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er slik tull som bare de som aldri har vært kronisk singel sier.

Anonymkode: c4115...750

Bollocks! Jeg selv var singel helt til jeg traff min mann i alder av 35. Da teller jeg ike med noen "useriøse" ungdomskjærester jeg hadde i tenårene. Ja, det føltes ofte kjipt og av og til ble jeg ganske deppa, så detvet jeg alt om. Men ts fremstår helt sykelig selvsentrert og negativ og her tror jeg faktisk at hennes holdning er med på å skape situasjonen. En 35-åring som er så emosjonelt umoden at hun vurderer å droppe sin brors store dag. Det er ikke bra og ts bør oppsøke hjelp, evt finne ny behandler. 

Anonymkode: 25d28...46f

[AnonymBruker]

Ta deg sammen!

Det er din bror sin dag og det er han det handler om, IKKE deg! Slutt å sitte inne å deppe. Kom deg opp og ut i verden! Du kan ikke sitte inne i sofaen å vente på at din fremtidige kjæreste skal banke på døra di! 

Anonymkode: 202c3...0a0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er slik tull som bare de som aldri har vært kronisk singel sier.

Anonymkode: c4115...750

Hvorfor er man kronisk singel?

Må være noe utrolig sært med slike personer, dessverre😏.

Anonymkode: 202c3...0a0

[Marimba]

Dette tenker jeg kan sammenlignes med å være ufrivillig barnløs. I en sånn situasjon tenker jeg det er helt innafor og prøve å skjerme kontakten litt i det daglige, men spesielle anledninger som dåp til et nytt tantebarn eller bryllup til et søsken bør man strekke seg langt for å delta i. Disse spesielle anledningene handler jo ikke om deg, men om de som ønsker deg til å være med å markere dagen. 

[AnonymBruker]

Jeg synes folk her bør huske at det ikke er snakk om noen få timers dåpsfeiring, eller en dags bryllupsfeiring i lystig lag, men ei hel helg på et fjell langt uti gokk, for å sitere ts. Jeg skjønner godt at hun gruer seg.

Anonymkode: f1e9c...f86

[Tiara07]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er slik tull som bare de som aldri har vært kronisk singel sier.

Anonymkode: c4115...750

Eh, nei! Jeg fikk meg sent kjæreste, og var  nedstemt sistemann i vennegjengen som fikk kjæreste overhodet. Har i alle år, før jeg traff mannen min, satt på utsiden og følt meg ensom. Har dog aldri vist det til noen. Smilte og var blid, tok sorgen når jeg kom hjem. Har opplevd det samme når alle begynte å få barn, og jeg hadde alltid sagt jeg villa ha barn tidlig. Ble et stykke over 30.....Hadde ALDRI ødelagt bryllupet til broren min!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes folk her bør huske at det ikke er snakk om noen få timers dåpsfeiring, eller en dags bryllupsfeiring i lystig lag, men ei hel helg på et fjell langt uti gokk, for å sitere ts. Jeg skjønner godt at hun gruer seg.

Anonymkode: f1e9c...f86

Nekter å tro at hun er den eneste single i hele selskapet....

Anonymkode: b962f...831

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig god TS, skjønner at det må være ufattelig vondt, og at det ikke dreier seg om at du ikke unner broren din lykke, men at det er vonde påminnere for deg.

Prøv om du kan dra for din brors skyld, kanskje møter du noen trivelige å prate med så du glemmer det litt for en stund. Hvis du føler deg altfor dårlig og ikke klarer å dra, så kanskje du kan si du er syk slik at du ikke skuffer broren din ved å bare ikke komme.

Håper du treffer noen selv snart, jeg synes alle fortjener å oppleve det <3

Anonymkode: abe5a...5ee

[AnonymBruker]

Jeg var singel i alle år. Måtte rydde opp i masse problemer fra barndommen før jeg kunne tenke på å knytte meg til noen. Var på mange måter skrekkelig ensom, men skulle jeg unngå alle som var lykkeligere enn meg, hadde jeg blitt helt ekstremt alene. Så jeg følte jeg ikke hadde annet valg enn å gå på med krum hals igjen og igjen og være sosial selv om det kostet tårer og leie tanker i ettertid. Traff min nåværende mann da jeg var 37. Nå har jeg barn og mann og et liv jeg aldri drømte om skulle bli virkelig for meg.

Jeg skal ikke si at det blir din tur snart, for det vet både du og jeg at jeg ikke kan vite noe om. Men jo mer du isolerer deg og jo mer du lar deg styre av tunge tanker om mislykkethet, jo vanskeligere blir det å bygge seg et godt liv med eller uten partner.

Anonymkode: 6215d...0b7

[*nordby*]

Man MÅ ikke ha mann for å være øykkelig TS! Ønsker du mann for å få familie? Barn kan du få selv på Storkklinilken i Danmark Finn de positive sidene ved livet ditt (venner, jobb, familie, bolig, reise, bil, helse++?) og tenk hvor heldig du er som har dette!!

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Det her er så egoistisk at jeg har ikke ord!

 

Anonymkode: c9e4b...201

[AnonymBruker]

På 17.3.2017 den 23.49, AnonymBruker skrev:

Hadde kjæreste i 3 uker da jeg var 18. Men alle menn hater meg så jeg har gitt opp. Mens broren min har alltid hatt kjærester og det irriterer meg at han har hatt så enkelt liv Han bare plukket en på Tinder han. Jeg får ikke svar på Tinder en gang. 

Bryllupet er langt uti gokk på fjellet så jeg må være der en hel helg. Ikke har broren min noen spennende venner heller. Det er så vanskelig å ta seg sammen. Hver gang vi er på familiemiddag gråter jeg fordi han og dama minner meg på hvor grusom taper jeg er. Likevel vil de gjerne at jeg skal komme i bryllupet. Vanskelig. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Ødelegger du alle sammenkomster med å grine, eller griner du når du kommer hjem? 

Anonymkode: 6e923...75b

[AnonymBruker]

På 17.3.2017 den 23.50, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så slem? Jeg kan ikke noe for at jeg føler som jeg gjør. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Nei, men du kan styre deg!

Anonymkode: 6e923...75b

[AnonymBruker]

Bryllupet er din brors og hans forlovede sin dag. Tenk på dem i stedet for å kun se din egen navle.

 

Dersom det hadde vært snakk om en periferi-venn som skulle gifte seg, så synes jeg du kunne latt være å dra. Men dette er din BROR. Skjerp deg! Forhåpentligvis gifter han seg kun en gang. Denne bør du få med deg.

Anonymkode: 5ca0c...a72