Invitert i bryllup til min bror men..

[AnonymBruker]

Fake et smil den ene dagen for din brors skyld og bestill time hos psykolog. Hardt å si det, men takler man ikke at andre er lykkelige så har man større problemer enn at man er singel. 

Anonymkode: 5cbb6...0cd

[AnonymBruker]

Om du snur litt om på situasjonen , tenk hvor skuffet du hadde vært om broren din ikke hadde kommet i ditt bryllup på samme grunnlag . 

Forstår du har det tøft , men denne dagen betyr så mye for dine nærmeste at her må du rett og slett sette deg selv litt til side .  

Så håper jeg det blir din tur en dag også 😊

Anonymkode: 4ffbe...957

[AnonymBruker]

Ikke enig med de over!! Er selv gift, men jeg forstår frustrasjonen og sorgen din, av og til virker det som om målet i livet er å "finne noen". Er det tøft for deg: snakk med broren din og la vær å komme. Snakk også om hva du ønsker at de skal si om du ikke kommer, så slipper du kommentarer neste gang du treffer familie. selvfølgelig er det synd at du ikke kommer, men det er ikke obligatorisk å delta heller. 

Anonymkode: 9c41a...0b3

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde en bror eller søster som aldri hadde hatt kjæreste og av den grunn kviet seg om å dra i bryllupet mitt, ville jeg sagt at jeg 100% forstod om hn valgte å ikke komme. Nesten alle som har svart i tråden hittil er syke, egoistiske mennesker uten empati.

Anonymkode: 866e0...dad

[AnonymBruker]

Er du virkelig så selvsentrert og egoistisk? Nesten vanskelig for meg å tro på dette. 

Anonymkode: 08773...82b

[Gjest kattehviskeren]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg hadde en bror eller søster som aldri hadde hatt kjæreste og av den grunn kviet seg om å dra i bryllupet mitt, ville jeg sagt at jeg 100% forstod om hn valgte å ikke komme. Nesten alle som har svart i tråden hittil er syke, egoistiske mennesker uten empati.

Anonymkode: 866e0...dad

Ehh... du har ikke akkurat vist så mye selv med dine særs dømmende kommentarer. 
At folk syns dette er sært er ikke rart, for det er sykelig, det betyr ikke at man ikke kan føle med TS og håpe at hun kommer seg over dette. Psykolog har tydeligvis ikke hjulpet, dessverre, men kanskje lurt å bytte behandlingsform?
 

[Gjest hysj]

 

Synes ikke du skal gå hvis ikke du vil det selv, men siden dere har hatt et nært forhold til hverandre i så lang tid, så tror jeg at du vil angre på det i ettertid. Hvis du holder deg hjemme, så vil du sikkert slippe gråtingen, men jeg tenker på den fine opplevelsen du vil gå glipp av, og som følger med et bryllup  -  alle festtalene, alle dem som har pyntet seg, alle dem som danser ute av takt, alle dem som gjør sprøe, teite ting, osv.  Et bryllup er et utrolig flott minne å ha med seg videre i bagasjen sin, og noe du kan tenke tilbake på med gode følelser, når alt er vel overstått.   Men du må bestemme selv. 

 

Selv om du ikke har hatt en kjæreste på nesten en evighet, så trenger det jo ikke å bety at du ikke er attraktiv eller bra nok for noen, men det kan være at du utstråler en slags negativitet som gjør at mange skygger unna. Jeg har sett denne formen for  "desperasjon"  hos folk som virker som verdens flotteste mennesker, og som virker som om de har mye å gi til den rette, men så fort man begynner å snakke med dem, så tar det ikke særlig lang tid før de skremmer alle mulige slags kandidater vekk, og det er utrolig synd. Det er noe med utstrålingen deres som det ikke er mulig å skjule uansett hvor mye de smiler og ler, og siden du sliter med en indre tristhet, så vil du nok ha større sjanse for å tiltrekke deg en flott kjæreste hvis du begynner å jobbe litt med deg selv, slik mange her inne nevner. 

 

 

Du må selvfølgelig jobbe for den gode, positive forandringen i livet ditt selv. Ingen andre vil bidra med noe hvis ikke du gjør en innsats selv. Det er dessverre den harde sannheten midt oppi fortvilelsen og desperasjonen din, men jeg håper jo at du vil prøve å gjøre et lite forsøk. Du kan begynne med å si at du er glad i deg selv hver eneste dag. Du kan fortelle deg selv hvor flink og dyktig du er til å gjøre det du vet at du er god på. Du kan gi deg selv bittesmå oppdrag som feks. går ut på å få noen til å smile tilbake til deg i løpet av en dag. Gjør sånne små ting for deg selv hver eneste dag, eller så ofte du klarer. Skriv gjerne en dagbok for å øse ut all din fortvilelse og negativitet et sted. Men du må gjøre mye av jobben selv, selv om det kan føles tungt og vanskelig til tider. Forandringen må rett og slett begynne med deg selv. Hver gang du faller ned i fortvilelsens bunn, så minn deg selv på at alt dette gjør du for din egen del. 

 

Og så en liten klisjé på slutten:  Selv om du er 35 år, så er ikke livet ditt over, og det er heller ikke slik at du aldri kommer til å få deg en kjæreste. Men hvis ikke du klarer å bli glad i deg selv, eller trives i ditt eget selskap, så vil heller ikke en fremtidig partner gjøre det. 

 

 

[Forundret..]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

har ikke lyst å gå i bryllupet til broren min. Å sitte der og bli påminnet om hvilken taper jeg er som er 35 år og singel. Nei takk. Jeg og min bror har alltid vært close, men nå er han lei seg for at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg orker bare ikke lykkelige mennesker og spesielt ikke innen familien. Og JA jeg har prøvd å være sammen med han og samboeren men hver gang ender det med at jeg griner og føler meg mislykket og taper. For ingen menn vil ha meg og det livet der kommer aldri jeg til å få.

Hadde dere likevel gått i dette bryllupet selv om det hadde innebært sure miner og mye gråting? Pappa og resten av familien mener jeg er slem og egoistisk. Men jeg blir veldig utmattet av å gråte så mye. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Dette kan være den viktigste markeringen i din brors liv.. denne dagen handler om han og hans kjære. Det burde være sett på som en ære å få lov til å markere dagen sammen med dem.

Personlig så tror jeg at holdningen du har i hi er en slik egoistisk holdning som holder menn unna deg. 

 

[AnonymBruker]

Du fremstår som barnslig og egoistisk. Suck it up! Vi var ufrivillig barnløse i flere år, men det betydde jo ikke at vi droppet å dra i barnedåper av den grunn. Det går faktisk an å heve blikket utenfor sin egen egoistiske boble. 

Anonymkode: 5cf5e...23a

[AnonymBruker]

Slutt å være så egoistisk. Legg deg selv til side og dra for din bror sin skyld. han kommer ikke til å tilgi deg for dette, ikke innerst inne. Og du kommer til å angre. 

Anonymkode: 911e4...5f0

[Meadow]

Kanskje bedre å ikke dra, enn å sitte i bryllupet og gråte fordi du synes synd på deg selv?

[Monky]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

har ikke lyst å gå i bryllupet til broren min. Å sitte der og bli påminnet om hvilken taper jeg er som er 35 år og singel. Nei takk. Jeg og min bror har alltid vært close, men nå er han lei seg for at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg orker bare ikke lykkelige mennesker og spesielt ikke innen familien. Og JA jeg har prøvd å være sammen med han og samboeren men hver gang ender det med at jeg griner og føler meg mislykket og taper. For ingen menn vil ha meg og det livet der kommer aldri jeg til å få.

Hadde dere likevel gått i dette bryllupet selv om det hadde innebært sure miner og mye gråting? Pappa og resten av familien mener jeg er slem og egoistisk. Men jeg blir veldig utmattet av å gråte så mye. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Det klarer du - for å hedre din bror denne dagen! Du kommer ikke til å angre! De følelsene du føler på nå er bitterhet og sjalusi, og det kommer du ikke langt med i livet! En dag dr det din tur til å værr  lykkelig og har funnet den retr, og jeg tipper du ønsker at familien er der og støtter deg da! Vær der for din bror på den store dagen hans!!:)

[NewInTown]

Du ER slem og egoistisk. Trist at du plages i ditt eget liv, men dette er familien din! Unner du ikke familien din lykke og velstand? Unner du virkelig ikke broren din å feire kjærligheten han har funnet? Jeg syns det er helt horribelt. Her må du faktisk tenke litt langsiktig. Du har kanskje ikke en kjæreste, men jeg tipper du som mange andre nordmenn, lever i beste velstand. Og du har en familie som inviterer deg på ting. Hvis du kun har tenkt å fokusere på din egen ulykke og grusomhet, kan du begynne å se for deg et liv uten familien din. Hvor lenge tror du de gidder å stille opp for deg når du ikke en gang orker å dra i bryllupet til broren din!?

Jeg kunne hatt den verste dagen i manns minne, men jeg hadde dratt meg til kirken for å se noen av mine nærmeste familiemedlemmer feire kjærligheten sin.

[Gjest noe tilfeldig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så slem? Jeg kan ikke noe for at jeg føler som jeg gjør. 

Anonymkode: 1f93e...dec

Du kan kankje ikke noe for at du føler som du gjør, men du kan styre dine egne handlinger og reaksjoner. Jeg synes dog faktisk ikke du skal gå i bryllupet. Jeg tror at bare gjennom å lese i denne tråden så sliter du såpass psykisk at det at du ikke drar mest sannsynlig ikke vil være noe stort sjokk for din familie, de vet nok at du er psykisk syk. Og kanskje er det bedre at du holder deg hjemme enn at du lager en stor scene i deres bryllup, eller kommer dit med den selvsentrerte og negative holdningen du har. Jeg ville nok heller hatt at en slik ustabil gjest ble hjemme.. jeg ønsker deg virkelig lykke til, du bør fortsette å søke hjelp der du kan, fordi det du beskriver her i tråden er ikke "normale" tanker eller adferd. 

[lokmeister2016]

Du bør bare bite tenna sammen Ts begynne meditere og få ordnet den negative de er synd på meg holdningen ingen liker meg megmehmeg , ikke rart du er singel gjør noe me holdningen din , søk nye hobbyer kansje du møter noen . Prøv og fremme dine positive sider ta spa , fresh garderobe og utseende . Hvem vet kansje du møter noen i bryllupet til broren din? Ikke klag ta tak i livet ditt

[TraceBuster]

Jeg tror du kunne hatt godt av litt terapi? Dette høres ikke greit ut i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle dere som angriper TS, har dere vært single i 35 år? Hvis ikke, hold kjeft.

Anonymkode: 866e0...dad

Nei. Jeg har ikke det. Men mange har ting i livet som skulle vært anderledes.

Jeg feks har vokst opp med vold fra familie og har derfor måtte bryte all kontakt med alle. Jeg synes det er fint å se hvordan andre har fine relasjoner til foreldrene sine. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det samme selv og de er noe jeg både kan kjenne på fra tid til annen og være lei meg over. Men ALDRI har jeg kjent på vonde følelser over at andre har noe jeg ikke har. 

Andre kan mangle ett bein, være svaksynte eller hørselshemmede og annet. Dette er ting man faktisk ikke kan gjøre noe med. TS kan gjøre noe med situasjonen sin, men må jo være villig til å tenke i nye baner. 

Anonymkode: ee55f...5fa

[AnonymBruker]

1. Nær, ikke close

2. Slutt å tenk på deg selv og still opp for broren din. Du virker utrolig bitter

Anonymkode: 13eb1...08a

[AnonymBruker]

Man kan ikke styre følelsene sine, men man kan til en viss grad styre hvordan man takler dem. Jeg skjønner at du ikke orker være der ei hel helg; har du mulighet til å dra litt tidligere?

Du bør absolutt dra, både for å ta tyren ved hornene og utfordre deg selv (tro meg, jeg vet det er vanskelig), og for å beholde det gode forholdet du har til broren din.

Har du mulighet til å tilbringe litt tid bare sammen med ham noen ganger? 

Anonymkode: f1e9c...f86

[AnonymBruker]

Dette er noe du bør gjøre av plikt for familien. De stiller opp for deg, stiller du noen gang opp for dem? Det forventes at familie skal stille, det er egentlig en selvfølge! Hvis du er så fryktelig så sjalu og lei deg for at det ikke er deg, så gå til legen å få noe beroligende så du kan få det litt bedre den helgen. Jeg synes det er helt uhørt at man vurderer å droppe broren sitt bryllup pga at man ikke føler for det.

Anonymkode: 24a6c...8e6