Ny kollega som er Utøya overlevende

[AnonymBruker]

I fjor fikk vi en ny kollega her på kontoret. Vi er en liten bedrift.

Den nyansatte var etterlengtet hos alle fordi vi har manglet en i teamet vårt. 

Kollegaen er en søt fin jente, hyggelig, høflig og kan jobben sin. Hun smatt rett inn i miljøet og ble satt pris på fra første stund. Det eneste jeg stusset over var at det var noe i øynene hennes som virket så trist.

I januar i får fikk vi vite via en kunde hos oss at hun overlevde fra 22 juli på Utøya. Hun overlevde ved å svømme men bestevenninnen hennes ble skutt og drept rett foran henne. Hun måtte visstnok bare hive seg i vannet og svømte helt til hun ble plukket opp av en båt. 

Etter at jeg fikk vite dette vet jeg ikke lengre hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg leser bare om ulykken, har så lyst til å spørre henne om ting, har blitt redd for å snakke til henne om 100% jobbrel. ting. Føler meg så dum. Tror kanskje hun skjønner at jeg vet.

Noen tips, er det noen som kjenner noen fra Utøya, hva har dere gjort??

Anonymkode: 4f683...f12

Endret 28. februar 2017 av Sulosi

[Gjest Catalina Culès]

Hadde forholdt meg til henne, slik jeg forholder meg til alle.

[AnonymBruker]

Du skal bare forholde deg til henne som du gjør til alle andre. 

Anonymkode: 58bba...bd3

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

I fjor fikk vi en ny kollega her på kontoret. Vi er en liten bedrift.

Den nyansatte var etterlengtet hos alle fordi vi har manglet en i teamet vårt. 

Kollegaen er søt fin jente, hyggelig, høflig og kan jobben sin. Hun smatt rett inn i miljøet og ble satt pris på fra første stund. Det eneste jeg stusset over var at det var noe i øynene hennes som virket så trist.

I januar i får fikk vi vite via en kunde hos oss at hun overlevde fra 22 juli på Utøya. Hun overlevde ved å svømme men bestevenninnen hennes ble skutt og drept rett foran henne. Hun måtte visstnok bare hive seg i vannet og svømte helt til hun ble plukket opp av en båt. 

Etter at jeg fikk vite dette vet jeg ikke lengre hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg leser bare om ulykken, har så lyst til å spørre henne om ting, har blitt redd for å snakke til henne om 100% jobbrel. ting. Føler meg så dum. Tror kanskje hun skjønner at jeg vet.

Noen tips, er det noen som kjenner noen fra Utøya, hva har dere gjort??

Anonymkode: 4f683...f12

Hun snakker om det dersom hun selv ønsker, og du bør behandle henne som enhver annen kollega av deg.
Noen som overlever traumer vil prate om det, andre vil legge det bak seg å gå videre.
Det er ikke alle som setter pris på å være "hun som overlevde".

Jeg mistet selv bestevenn i ung alder, og du må gjerne spørre meg om ting rundt det, og være meget klar over at du dermed også ødelegger dagen min fullstendig.

 

Anonymkode: dab39...ec8

Endret 28. februar 2017 av Sulosi

[Nana]

Ikke nevn ulykken til henne uten at hun evt skulle ta det opp selv. Sannsynligvis vil hun ikke at dere skal vite før dere har blitt kjent med henne, nettopp fordi hun vet at dere vil se annerledes på henne. Det er trolig heller ikke ønskelig fra hennes side å snakke om noe så fælt i jobbsammenheng før hun kjenner dere bedre.

[AnonymBruker]

Ikke vær så nosey... Hun er ikke en hobbypasient på din hobbypsykologklinikk - hun er en KOLLEGA. 

Anonymkode: c012c...889

[Gjest NorahLudoAllis]

Jeg har hatt flere kollegaer som har vært pårørende eller overlevende, og jeg synes også dette var litt vanskelig. Men jeg valgte å tenke som så at hele verden vet, og at endel jo har lyst til å kunne gå videre uten at "vi andre" skal overøse vårt behov for støtte.

Den ene jeg jobbet med(som startet nokså tidlig etter hendelsen) kom med synlige skader, og hadde behov for tilrettelegging. Det h*n sa selv var vel mest at det var slitsomt med enkelte som ikke hadde antenner til å ta et nei for et nei, når man av ulike grunner ikke klarte å gjennomføre en oppgave på gitt måte, eller trengte en pause.

Vedkommende hadde tilrettelegging i form av eget kontor med mulighet for å slappe av, hvilken h*n sjeldent brukte. Men det hendte vel noen få ganger at noen litt antenneløse folk ikke skjønte at man ikke trengte brase inn døra og kreve oppmerksomhet når de jo så h*n lå på sofaen. Eller, at den ene gangen h*n hadde en virkelig dårlig dag(ifbm start på rettssak eller noe sånt, burde vært innlysende for de fleste om en bare gadd tenke seg om), så trengte man ikke mase om at vedkommende skulle holde en presentasjon. 

Jeg valgte generelt bare å ta litt hensyn om jeg så at personen virket litt uttafor, og ellers så tok jeg ikke hensyn til det. De har jo ikke lyst å være "Utøya-offer" resten av livet.

Om du skulle se at kollegaen din åpenbart er veldig lei seg er det selvsagt fint å vise omtanke og omsorg, men samtidig skal en være litt forsiktig med å grave alt for mye og stille masse spørsmål til noen som har opplevd helt jævlige traumer. Det gjør bare vondt verre, og den støtten trenger de psykologhjelp til. En klem og aksept for at noen melder seg litt ut(uansett grunn, man vet aldri hva folk har å stri med) avogtil holder lenge. 

Om hun begynner å snakke om det synes jeg du skal fokusere på spørsmål om hvordan hun har det, og mer åpne spørsmål enn å ta opp fortiden. Sannsynligvis har hun ikke lyst til å dele dette med kollegaer. 

Dette handler nok mest om ditt behov enn hennes, kanskje. 

[ekkoet]

Bare som et generelt råd, hvis hun eller noen hun kjenner kommer over denne tråden er det stor sjanse for at hun kjenner seg igjen utfra beskrivelsen og da også vil kjenne igjen deg eller ihvertfall ha en formening om hvem du kan være. Kan være greit å holde beskrivelsene litt vagere.

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

I fjor fikk vi en ny kollega her på kontoret. Vi er en liten bedrift.

Den nyansatte var etterlengtet hos alle fordi vi har manglet en i teamet vårt. 

Kollegaen er søt fin jente, hyggelig, høflig og kan jobben sin. Hun smatt rett inn i miljøet og ble satt pris på fra første stund. Det eneste jeg stusset over var at det var noe i øynene hennes som virket så trist.

I januar i får fikk vi vite via en kunde hos oss at hun overlevde fra 22 juli på Utøya. Hun overlevde ved å svømme men bestevenninnen hennes ble skutt og drept rett foran henne. Hun måtte visstnok bare hive seg i vannet og svømte helt til hun ble plukket opp av en båt. 

Etter at jeg fikk vite dette vet jeg ikke lengre hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg leser bare om ulykken, har så lyst til å spørre henne om ting, har blitt redd for å snakke til henne om 100% jobbrel. ting. Føler meg så dum. Tror kanskje hun skjønner at jeg vet.

Noen tips, er det noen som kjenner noen fra Utøya, hva har dere gjort??

Anonymkode: 4f683...f12

 

Uansett, så teit gjort av kunden / dere å slarve om dette. Dårlig gjort å gjøre seg interessant på noe sånt.

Det er jo ikke jenta sin feil at hun har opplevd dette, så jeg håper du kan være voksen og ikke overse henne eller la være å prate med henne. si hei og vær hyggelig. 

Anonymkode: b3b34...8ed

Endret 28. februar 2017 av Sulosi

[AnonymBruker]

Du behandler henne som alle andre. På min jobb har vi ansatte som har vært flytninger, vi snakker ikke om det hver dag og tar det opp til stadighet. Og dette er mennesker som har sett familie bli voldtatt og skutt, slutet, flyktet i ukesvis med fare for eget liv, og levd i en stress situasjon i mange måneder. Traumet deres er etter min mening verre, men det skal ikke dras opp igjen hele tiden, hvordan skal man da kunne gå videre?

Anonymkode: e8290...fff

[liljene]

kanskje hun faktisk synes det er greit å snakke om det, og er usikker på hvordan hun skal gå frem. Det går jo an å spørre om hun er overlevende at du er usikker på hvordan du skal håndtere dette og rett og slett spørre hva hun tenker. 

 

Endret 27. februar 2017 av liljene

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort absolutt ingenting. Ærlig talt, jeg synes den kunden deres høres ut som en slarvekjerring og jeg synes du skal ta deg sammen og behandle henne akkurat som du har gjort frem til nå. Dette har du ingenting med så lenge hun ikke har gitt uttrykk for at hun ønsker å snakke om det.

Anonymkode: b9b91...fa7

[AnonymBruker]

Jeg synes denne tråden er såpass utleverende at jeg velger å rapportere den. Det er stor sannsynlighet for at mange vet hvem dette er. 

Anonymkode: 6111a...f09

[AnonymBruker]

Så lenge hun ikke velger å fortelle om det selv synes jeg du bør behandle henne som om du ikke vet om det. Det må være opp til henne å velge hvem hun nsker å snakke med om dette!

Hvis hun pånoe tidspunkt forteller deg at hun var der, så sørg for all del for å ikke omtal hendelsen som "ulykken"! En ulykke er noe som bare skjer, enten uten at noen kan klandres for det, eller fordi noen har vært uforsiktig. En ulykke er ikke noe noen gjør med vilje. Ved å kalle utøya for en ulykke hørses det ut som du bagateliserer det hele!

Anonymkode: a5c95...458

[Puselusk]

Jeg hadde behandlet henne som normalt, og vært hyggelig mot henne.

Jeg tror også at man veldig ofte møter på mennesker som har opplevd vonde ting, men vi sjeldent vet om det. Jeg vet at jeg har møtt flere som har opplevd ting som overgrep i barndommen, opplevd vold, opplevd trusler, miste et barn, ha et sykt barn, lanvarig fysisk og/eller psykisk sykdom osv osv. Kollegaen din har opplevd at besteveninnen ble skutt rett foran henne. Poenget er at det nok ikke er første gangen du møter på noen som bærer på en bagasje, og at man kommer langt med å være åpen og godhjertet mot alle man møter, uansett hva man vet og ikke vet om vedkommende. Folk husker som regel de menneskene som behandlet en med verdighet og åpenhet, uten å ilegge en egenskaper eller synse om hva ennman har med seg i bagasjen. Så møt andre mennesker med gode holdninger, det gjelder ikke bare henne men alle du møter.

[AnonymBruker]

Synes det blir for dumt at du blir besatt av dette. Du har jo ingenting med det å gjøre og det har ingenting med jobben å gjøre. Prøv å være profesjonell og gjør jobben din, slik som alle andre. 

Anonymkode: e1dfd...8a6

[AnonymBruker]

Veldig lett å forstå hvem det kan være når du gir ut så mye informasjon.... 

Anonymkode: 53c27...8d9

[AnonymBruker]

Forhold deg som vanlig, selv om det er vanskelig, man er sjelden keen på å dele alt med "bare" kollegaer. Om dere kommer så godt overens at dere blir venner etterhvert vil hun muligens åpne seg litt om det da, men det tar du eventuelt når du krysser den brua. 

Anonymkode: f83d8...a80

[AnonymBruker]

De begynner å komme tilbake til livet, en skal delta på årets paradise hotel.

Anonymkode: cc6ef...06c

[AnonymBruker]

Denne personen er ikke definert av at hun er en Utøya-overlevende. Som andre skriver går livet videre, og jeg kan ikke tenke meg at hun ønsker å snakke om dette marerittet med alle hun møter. Hun har nok fått god oppfølging, og forhåpentligvis har hun et godt nettverk rundt seg. Med mindre hun ønsker å snakke om det selv tar man det ikke opp. 

Ikke se på henne som et offer. Se på henne som den personen hun er. 

Anonymkode: a0e97...190